Syke med dårlig råd rammes hardt

Tirsdag 23 oktober 2018

Kritisk til inkassobyrå: Legeregningen din på 200 kroner kan vokse til 5000

Ett selskap styrer nå stadig flere av landets legers pasientjournaler, betaling, fakturering og inkassovirksomhet. – Problematisk at ett selskap har så mye makt over alle sidene i primærhelsetjenesten, sier leder i rådet for legeetikk.

I 2009 fikk lege Jesper Melin en idé om hvordan han kunne redusere sin egen arbeidsbelastning og få mer tid til pasientene sine. Ideen ble til en bedrift, som igjen ble til et konsern.

I dag benytter mer enn 75 prosent av Norges allmennleger og legevakter Melin Medicals selvbetjeningsløsninger for pasientadministrasjon og betaling.

Og Jesper Melins selskaper drar inn hundrevis av millioner.

Det hele startet da den danske fastlegevikaren og gründeren i Sandane i 2010 etablerte sitt første selskap i Norge. Forretningsideen bak Melin Medical var å tilby fastleger, privatpraktiserende leger og klinikker betalingstjenester, som på en enkel måte sørger for at legene får pengene de har krav på fra pasientene.

For legene løste Melin Medical oppgaver de brukte mye tid på. Nå kunne legene fokusere på pasientene og overlate til Melin å holde orden på egenbetaling og innkreving av ubetalte regninger når pasientene ikke betalte for seg.

Styrer i alle ledd

​På denne måten får fastlegene egenbetalingene sine, mens alle gebyrer for andre betalingsmåter enn direktebetaling i automatene og inkassogebyr uavkortet går direkte til Melin Medical eller Melin Collectors.

Pasientene kan enten betale i automaten rett etter behandling, alternativt genererer automaten en faktura til pasienten.

Melin Collectors, som er Norges ledende inkassoselskap for håndtering og oppfølging av utestående fordringer i helsesektoren, tar seg av inndrivelsen av kravene som oppstår via automatene. Dette innebærer at Melin Collectors AS forestår hele innfordringsprosessen – fra og med utsendelsen av fakturaen og eventuell videre inkassooppfølging av misligholdt fakturaer.

Problemet, som enkelte fastleger nå trekker fram, er at Melin styrer stadig flere legers pasientjournaler, kommunikasjon med pasientene, betaling, fakturering og inkassovirksomhet.

Hver dag assisterer nå Melin Medical mer enn 50.000 pasienter gjennom sine system.

Det var Dagens Medisin som først omtale saken.

– Etisk problematisk

Fastlege, og leder Svein Aarseth i rådet for legeetikk i Legeforeningen mener situasjonen er uheldig.

– Jeg synes det er problematisk at en person, gjennom sine selskaper, nærmest har monopolsituasjon og har så mye makt over alle sidene i primærhelsetjenesten. Melin har vært flinke og kommet seg oppover med et system som legebransjen har behov for, men det er ikke bra når det ender med at pasientene blir påført høye kostnader, sier Aarseth til TV 2.

Norske MS-pasienter får ikke ny medisin

Tirsdag 23 oktober 2018

Den nye MS-medisinen Okrelizumab (Ocrevus) vil koste 200 millioner kroner å innføre og blir for dyr for Norge, som sier nei. Trist, mener MS-forbundet.

– Vi sier nei til Okrelizumab ut fra den totale kostnaden dette ville medføre for spesialisthelsetjenesten, det er snakk om økte kostnader på om lag 200 millioner kroner, sier Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Nord og leder av Beslutningsforum, til Dagens Medisin.

Okrelizumab omtales som en videreutvikling fra medisinen Rituksimab, som er en gammel kreftmedisin som er mye billigere. Beslutningsforumet mener at det ikke er stor forskjell på virkningene av behandling med de to medisinene.

Vil ha metodevurdering

– Derfor har vi bestilt en fullstendig metodevurdering fra Folkehelseinstituttet som forventes ferdig i mars 2019, sier Slørdahl.

Medisinen som blant annet MS-forbundet og en rekke leger ønsker godkjent, er for behandling av de dårligste pasientene med multippel sklerose, såkalt primær progressiv multippel sklerose (PPMS).

– Trist dag

– Dette er en svært trist dag for norske MS-pasienter. Ocrevus er den første godkjente medisinen som i betydelig grad bremser utviklingen av sykdommen både innen attakkvis og primær progressiv MS, sier administrerende direktør Rajji Mehdwan i Roche Norge i en kommentar. Det er Roche som er produsent av medisinen.

Mehswan peker på at Statens legemiddelverk allerede i mai konkluderte med at medisinen sannsynligvis er kostnadseffektivt innen begge indikasjoner av MS.

Pleie av døende må få nytt fokus. Så alle kan dø i trygghet

Tirsdag 23 oktober 2018

Det er simpelt, uverdig og egoistisk at helse Norge ikke tar inn «fastvakt» på døende pasienter, skriver Hilde Lende Aune og Emmeli Sturtzel.

Tenk deg at du ligger på dødsleiet. At du ikke har kontroll på kroppen og sansene dine. Alt du kjenner er smerte og redsel.
En pleier kommer inn til deg, og du får ikke formidlet hvordan du har det, så du bruker lyder på å fortelle at du har vondt når du må bytte sengeleie. Ansiktet ditt forteller at du er redd, men du får ikke sagt hva du er redd for. Døden, eller smertene.

Du føler kanskje at du ser på pleieren, men det eneste pleieren ser er to øyer som er tåkete, og ser ut intet

Tenk deg så at du er pleieren. Du har ikke lyst å bytte sideleie på pasienten. Pasienten lager smertefulle lyder av den minste berøring, kaster seg tydelig etter mer luft og sperrer opp øynene.
Øynene er oppleves som fulle av redsel. Pasienten ser redd ut. Du gjør det du må. Veter munnhulen, skifter innlegg og holder pasienten i hånden mens det blir satt morfin i en Butterfly på magen.
Pasienten blir etterhvert roligere, virker mindre smertepåvirket og ser på deg. Mens ordene som ikke kunne vært klarere kommer:

Ikke gå fra meg!

Vi bor i Norge, i et av verdens lykkeligste land. Likevel dør så mange alene. Helt alene. Fulle av redsel og angst.
Det er uverdig at det ligger pasienter på sykehjem, sykehus, hjemme i egen bolig og i bofelleskap som ikke har noen til å våke over seg.
Det er simpelt, uverdig og egoistisk at helse Norge ikke tar inn «fastvakt» på døende pasienter.
Døende mennesker, for de er fremdeles mennesker.
Når vi leter etter informasjon på internett finner vi mye frustrasjon blant pårørende og helsepersonell.
Vi kan leie inn fastvakt etter observasjoner på den døende, men ofte blir det ikke sånn.
Det står i FNs erklæring at den døende skal slippe å dø alene.
Mange har en stor angst for å dø alene.

Vi har angst for å dø alene.

Hvorfor får da så mange nei når det blir spurt om man kan få fastvakt hos pasienten?

Vi er klar over at det er forskjellig praksis i landet. Men det er ikke godt nok at noen gjør det og andre ikke.
Hvorfor skal helse Norge spare penger i et slikt tilfelle. Uansett hvor du bor, og om du ønsker det. Så skal du få slippe å dø aleine om du er redd for det. FN har bestemt det.

Vi skjemmes over at vi ikke kan få sitte hos den uten familie, hos den som er livredd for å dø alene. Hos den som ikke klarer å sitte alene hos sitt døende familiemedlem og ønsker å ha pleier til stede.

Pleie av døende må få et nytt fokus. Så alle kan få dø i trygghet, med verdighet og med omsorg rundt seg.

Stemmer å lytte til og ei hand å holde i.

Vi trenger lovfestet rett til fastvakt når vi er døende.

Norge faller på liste over best pensjonsordning

Tirsdag 23 oktober 2018

En gjennomsnittlig norsk arbeidstaker kan vente seg en pensjon på kun halvparten av lønnen, ifølge en fersk rapport fra Mercer.

Ifølge rapporten fra Melbourne Mercer Global Pension Index, som Dagens Næringsliv siterer, kan en gjennomsnittlig norsk arbeidstaker vente seg en pensjon på 48,8 prosent av lønnen.

– Jeg tror dette er noe folk flest ikke har fått med seg, og jeg tror det er en utfordring at det heller ikke er så mange som er interessert i å få det med seg, sier administrerende direktør Per Myklestu i Mercer Norge.

Tor Sydnes i pensjonsforvalter- og rådgivningsselskapet Gabler understreker at dette gjelder privat sektor, ikke offentlig sektor.

– Tallet som de viser til, nemlig at en gjennomsnittsnordmann kan vente seg litt rundt 49 prosent av lønnen sin i pensjon, virker rimelig, sier Sydnes.

Det er ordningen med tjenestepensjon gjennom arbeidsgiver, som ikke er forpliktet til å sette av mer enn to prosent av lønnen til pensjon, som utgjør at norske pensjonister kommer dårligere ut enn i andre land, skriver avisen Dagens Næringsliv.

Undersøkelsen rangerer pensjonsordningen i 34 land ut fra mer enn 40 kriterier. Norge faller i 2018 fra fjerdeplass til sjetteplass, bak Danmark, Sverige og Finland.

Mari (32): – De ville observere meg og kjæresten min på natta

Torsdag 6 september 2018


Mari Storstein (32) jobber som dokumentarfilmregissør.

Hun har jobb, en kjæreste å komme hjem til og en familie hun er glad i. En liten detalj skiller Mari fra resten av befolkningen. Hun sitter i rullestol.

Men denne lille forskjellen har for Mari vært med på å skape mange utfordringer.

Mari lider av spinal muskelatrofi og har hatt hjelp fra det offentlige så lenge hun kan huske.

Da hun ble 18 år fikk hun innvilget brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for første gang. En ordning som gjør at Mari selv kan organisere og styre assistentene sine, noe hun er godt fornøyd med.

Kamp for å få hjelp

Da Mari var 26 år flyttet hun til Lillehammer for å ta videre utdanning. Hun begynte på dokumentarfilmregi, og etter fullførte studier bestemte hun seg for å flytte hjem til St. Hanshaugen i Oslo, bydelen hun har vokst opp i og er kjent med. Men velkomsten hjem var ikke helt slik som hun hadde håpet.

I nærmere ett år måtte hun kjempe for å få tilbake den hjelpen hun er helt avhengig av. Mari trenger assistanse døgnet rundt, og bydelen ønsket å redusere timeantallet hennes på natten. De ønsket å kontrollere om behovet var det samme, noe Mari syns er rart ettersom hun har hatt det samme behovet gjennom hele livet.

Dette er BPA

BPA står for brukerstyrt personlig assistanse.
Ordningen innebærer at brukeren selv skal være arbeidsleder for sine personlige assistenter og avgjøre hva vedkommende trenger hjelp til og når den skal gis.
Kommunen lønner assistentene.
I 2015 ble rettigheten til BPA lovfestet. I lovteksten heter det at kommunene skal sikre «nødvendige helse- og omsorgstjenester».

Kilder: Norges Handikapforbund, Helse- og omsorgsdepartementet.

Men det var måten de ville kontrollere behovet på, som fikk Mari til å rase.

– De ville komme hjem til meg og observere meg og kjæresten gjentatte ganger over en periode på to uker. De ville se hvor mye hjelp jeg trengte, forteller Mari til TV 2.

Argumentet til bydelen var at Mari hadde fått seg kjæreste. Bydelen mente, ifølge Mari, at han ville være en trygghet. Men Mari vil ikke være avhengig av kjæresten.

Hun forteller at hun følte på et press, og at bydelen truet med å fjerne timene hennes dersom hun nektet besøket.

Hun bestemte seg for å kjempe mot bydelen. 32-åringen var i en rekke møter, og kunne dokumentere assistentbehovet med legeerklæring og dokumentasjon fra Ullevål sykehus, fysioterapeut og arbeidsgiver. Og ikke minst – få frem hvordan hun selv opplever hverdagen.

– Det burde telle høyt. Hvem kjenner vel livet sitt bedre enn seg selv? En observasjon i en dag eller en uke vil ikke gi et fullstendig bildet av livet mitt og behovet mitt. Ingen dager er jo like, forteller hun.
Følte seg krenket

Mari følte seg mistrodd og krenket etter kravet om soveromsbesøket.

– Jeg vet ikke om noen andre ville ha godtatt det. Det virker som at vi som sitter i rollestol skal kreve mindre og forvente mindre enn andre. At vi har en lavere verdi. Det er ikke ønsket og forventet i 2018, sier hun.

Vi sitter ikke stille, mens de truer våre frihetsidealer

Onsdag 5 september 2018

I slutten av august ble en karikaturkonkurranse i Nederland avlyst på grunn av trusler fra radikale muslimer. Politiet har også arrestert flere personer med konkrete drapsplaner. Under valgkampen i Pakistan tok også flere kandidater til orde for å sende atombomber mot Nederland dersom konkurransen ikke ble avlyst.

Dette er effektive midler mange muslimer bruker for å stagge islamkritikk. Karikatur av Mohammed har tidligere ført til massakrering av satiremagasinet Charlie Hebdos redaksjon. Den gang ble det sendt ut kraftige signaler om blodig oppgjør mellom europeiske verdier og islamistisk ideologi. Det ser dessverre ut til at sistnevnte er en suveren vinner når redaksjonelle valg om karikaturer tas.

Det frie ord i Europa begynner å bli litt av en vits. Det er ikke fritt på våre premisser, men ekstremistenes. Og ikke bare ekstremistene, men også millioner som anser seg selv som «gode» muslimer. Nå har vi andre- og tredjegenerasjons muslimske ungdommer som massemobiliserer og ønsker å demonstrere mot ytringsfriheten. De demonstrerer mot den samme friheten som sørget for deres suverene rett till å ytre seg og demonstrere mot det de anser som krenkelse mot deres profet.

Sekulær Allianse og Ex-muslims of Norway ønsker å samle så mange som mulig til en markering for det frie ord, og for retten til å utfordre, kritisere og latterliggjøre enhver tanke og idé som er i strid mot de frie idealene vi verdsetter. I våre organisasjoner har vi mange som har flyktet fra islamsk regime og religiøse dogmer. Derfor er det desto viktigere at vi kjemper mot de samme kreftene som tok fra oss vår frihet i våre tidligere hjemland.

Realiteten i dag er at vår ytringsfrihet er under sterkt press, vårt frie ord er under sterkt press, våre frie idealer er under massivt angrep. Vi har uskrevne blasfemilover i hele Europa, som gjør at ingen redaktører tør publisere karikaturer av muslimenes profet.

Vi anser ytringsfriheten som vår største skatt, selve motoren som driver utviklingen vår i riktig retning. Nød, stagnasjon og ufrihet er typiske kjennetegn på samfunn som ikke implementerer denne friheten. Ethvert kompromiss på bekostning av ytringsfriheten vil medføre et dårligere samfunn.

Vi kan ikke lenger forbli passive mens vår personlige frihet blir innskrenket mer og mer. Vår frihet ble kjempet hardt for av tidligere generasjoner. Vi kan ikke lenger ta den for gitt. Og vi skal ikke sitte stille mens den blir forsøkt utslettet på vår vakt.

Vi håper å se så mange som mulig foran Stortinget 7. september kl. 17:00.

Apellanter:
• Farjam Movafagh, leder Sekulær Allianse
• Cemal Knudsen Yucel, leder Ex-Muslims Of Norway
• Shurika Hansen, nestleder og talsperson Sekulær Allianse

HRS: Oslo-kafé har satt opp skilt, ønsker ikke å betjene Sverigedemokrater

Onsdag 5 september 2018

I hovedstaden både bor og jobber det mange svensker, og om bare noen dager er det mange svenske velgere som skal gå til den svenske ambassaden i Oslo og avgi sin stemme i det svenske riksdagsvalget.

HRS rapporterer at en kafé i Bogstadveien på Majorstuen ikke ønsker å ha SD-velgere på besøk. Utenfor kaféen er det satt opp et lite skilt med følgende tekst:

«Svensk? Tenkt å stemme SD? Keep walking. The Broker loves all.»

Teksten akkompagneres med et hjerte.

HRS har tatt kontakt med daglig leder ved the Broker, Kristin Dahle. Hun presiserer at nordmenn, som kanskje ikke vet hva SD er, nok ikke forstår budskapet. Hun bekrefter imidlertid at Sverigedemokrater ikke er ønskede som gjester ved bevertningen. På spørsmål fra HRS om de mener at de som har tenkt å stemme på SD ikke skal sette seg ned hos dem og ta en kaffe, svarer Dahle følgende:

– Ja, vi mener vel noe sånt. Vi er jo en privat bedrift og kan gjøre som vi vil. Kom gjerne innom og ta en prat, jeg har ikke tid til å snakke lenger.

LIM raser mot hijab-modeller i Norge: – Dette er ukultur

Mandag 3 september 2018

NRKs reportasje om den første hijab-modellen i Norge skaper ikke begeistring for de som jobber med integrering i organisasjon LIM. De kaller det en ukultur som gjør det vanskeligere for kvinner i muslimske land å frigjøre seg mot hodeplagget.

Dana Manouchehri i organisasjonen LIM, som jobber for å fremme innvandrerens deltakelse i samfunnet, mener at motebransjen har etisk ansvar som de glemmer og gjemmer bak begrepet mangfold.

– Dette handler mer om at motebransjen skjønner at de kan utvide kundebasen sin og tjene penger på et nytt marked. Jeg synes dette er en villedning av den vestlige verden om hva som er midtøstkultur. Dette er en ukultur. Det gjør det kanskje lettere for et fåtalls jenter i vesten, men det gjør kampen mye vanskeligere for millioner av kvinner i den muslimske verden som ikke har valgt å gå med tildekning, sier hun til NRK.

Reportasjen handler om 15 år gamle Seinab Sharrawe som er blitt norges første hijab-modell da hun fikk delta på Oslo Runway. NRK har intervjuet flere personer som er glade for at hijab-jenter inntar modellyrket.

– Jeg så en veldig sterk jente, med en veldig sterk gange. Og med tanke på hvordan media fremstiller visse type grupper, var det å se en så flott og sterk personlighet med hijab, sier Ruud, sier Øyvind Ruud til NRK som driver designkontoret OFC som brukte Seinab som modell under Oslo Runway i år.

Satskanalen har også intervjuet Rawdah Mahamad, en muslimsk kvinne som bærer hijab som var på moteshowet der Sharrawe fikk sin debut.

Hun forteller NRK at da hun var yngre så nektet hun å kjøpe moteblad fordi de kun var «hvite, høye kvinner» som ble avbildet.

– Det fantes ingen influencere med hijab. Det hadde betydd mye for meg å ha det i oppveksten. Da hadde jeg nok unngått et par motekriser for å si det sånn, sier hun.

Den 15 år gamle Seinab Sharrawe avslutter reportasjen ved å si til NRK at hun har fått mange henvendelser fra yngre jenter som har henne som forbilde fordi hun er den første modellen i Norge med hijab.

Er nazister ok, men ikke nazisme? En parallell til islam

Mandag 3 september 2018

Vi hører ofte at man må skille mellom islamkritikk, som selv det meste av venstresiden noe motvillig må gå med på er legitimt, og kritikk av muslimer, som ikke er anstendig. Men har noen sagt det samme om kritikk av nazister? Altså at det å være nazist kan atskilles fra den ideologien som gir navn til det man «er» – altså fra nazismen?

Nei, det har vi til gode å høre.

Det er vanlig for etablissementet å ta islam i forsvar. Å kalle det «fredens religion» er det kanskje ikke så mange som våger seg på som det var før IS etablerte seg i 2013 og en bølge av terror rammet Europa, men folk rynker fortsatt på nesen når man kaller det en politisk-, for ikke å si totalitær ideologi. Men forsvaret av islams tilhengere/troende er enda mer absolutt enn forsvaret av islam.

Å kritisere muslimer, er ikke «lov». Det er muligens ikke engang juridisk lov, men rammes av straffeloven § 185. Hatefulle ytringer. Der man ikke kan vise ringeakt for noen på grunn av deres tro.

Muslimer er de som bekjenner seg til islam. Det er altså en forbindelse mellom muslimer og islam som vi må ta innover oss. Mohammad Mostafei, en flyktning fra Iran, skrev nylig om sin forferdelse over nybyggingen av moskeer i Norge.

– Personlig blir jeg skremt når jeg ser at det bygges moskeer i Norge. Det får meg til å tenke på de groteske og urettferdige straffene muslimer i andre land blir utsatt for, skrev han og viste til den nye stormoskeen som snart er ferdig i Drammen.

Mostafei hevder at enkelte imamer «hjernevasker barn og unge» og skremmer de til å tro at de ikke kommer til paradis hvis de ikke bruker hijab.

Mostafei er ikke alene om sitt syn. Jeg har selv bodd i islamske land og reist i enda flere. Ideologien ligger som en klam hånd over alle disse samfunnene. Vold og trusler ligger latent mot alle som prøver seg på en modernisering og reform av troens dogmer. Og dogmene er skapt i en tid som ligger langt tilbake for det demokrati og den frihet vi i Vesten har oppnådd.

Profeten Muhammed var en krigsherre, arkitekten bak massakrer, han tok slaver og giftet seg med et barn på 9 år. Imamer og mullaer er regelrette mørkemenn som aldri burde slippes til på norske barn. Antisemittismen er eksplisitt i islamske tekster, slik den også var og er i nazismen.

Hvis islam er en totalitær ideologi, noe som burde være åpenbart for enhver som kan noe som helst om islam og vet hva totalitært betyr, så er de som bekjenner seg til islam også et «problem», slik også nazister er et problem. For det er fra deres tro på nasjonalsosialisme (nazisme) at nazister er farlige og med rette uønskede elementer i et samfunn som vårt.

Nå vil «anstendige» nordmenn reagere. De har lært fra KRLE at islam er en av de «store» religionene. Et hvert negativt aspekt feies under teppet, og det stadig mer. Og det er menneskelig, for nå er det muslimske elever i nesten enhver norsk skoleklasse, og de kan jo bli støtt. Nordmenn lærer således ingenting realistisk om islam. De tror Muhammed er en likesinnet av Jesus. Det er det som står i læreplanen.

Så hvordan kan man påstå noe slikt som Mostafei gjør om en religion! Og nå Resett. Skulle islam kunne sammenliknes med nazisme!?

Ja, det kan den. Islam kjenner ingen grenser og har ambisjon om å utbre seg til hele verden. Den setter folkeslag i hierarki, med seg selv på toppen. Den foreskriver bestialske straffer, underordner kvinner for menn. Islam har utallige påbud om å drepe og straffe vantro og frafalne.

Muhammed startet i oasen Medina, men trengte Lebensraum. De første muslimene, som Muhammeds følgere ble kalt, slaktet og massakrerte, plyndret og gikk til krig. Muhammed og hans følgere lyktes imidlertid bedre enn Hitler. De vant. Derfor er det 1,8 milliarder muslimer i verden, men bare noen tusen (ny)nazister.

Heldigvis er det ganske mange av de 1,8 mrd som bare er muslimer «i navnet». Men de burde erkjenne hva de låner sitt navn ut til, og ta avstand fra det, slik Ex-Muslims of Norway har gjort. Islam i sin nåværende ureformerte versjon er en ideologi som ikke hører hjemme i Europa det 21. århundret.

Islam burde, rent intellektuelt, gi oss nesten de samme dårlige assosiasjoner som nazisme, og ikke bli tatt i forsvar av politisk korrekte og uvitende norske etablissementspersoner, med Erna Solberg i spissen.

Læreplanen i norsk skole må også oppdateres når det gjelder islam.

Leder i Arbeidsdirektoratet tiltalt for snoking

Mandag 3 september 2018

En kvinnelig leder i Arbeids- og velferdsdirektoratet er tiltalt for å ha gjort flere hundre søk på naboer, kollegaer og familiemedlemmer i NAVs systemer.

Kvinnen i begynnelsen av 50-årene må mandag møte i Oslo tingrett og svare for søkene i NAVs elektroniske fagsystemer, som skal ha blitt gjort mellom august 2014 og februar 2016.

Ifølge tiltalen har hun gjort flere hundre søk på «naboer og andre i sitt nærmiljø, familiemedlemmer, kollegaer og deres familiemedlemmer, samt andre navngitte personer, uten å ha tjenstlig behov for å foreta søkene».

Det er satt av to dager til hovedforhandlingen i Oslo tingrett. Kvinnen forsvares av advokat Helene Elness.

1 2 3 4 5 11