Kafeeiere i London trakassert for å pynte maten med engelsk flagg

Onsdag 15 august 2018

En liten familiedreven kafe i London, kalt Station 164, pyntet maten de leverte sine kunder med et lite britisk flagg. Nå stenger Carol Brown og datter Candy Merrett sannsynligvis kafeen etter å ha blitt utsatt for en kampanje på sosiale medier, der det hevdes at flaggene viser at eierne er rasister, skriver Daily Mail.

De orket ikke mer hets. På Facebook skriver eieren at hun er en patriotisk og stolt brite, uten fordommer. «Enhver kunde vet at vi sender ut maten pyntet med et flagg», skriver hun, og mener at det ikke burde fornærme noen, men at det er et symbol på «stor britisk stolthet».

«Vi er en liten London-kafé, vi er britiske, engelske og londonere. Vi vil ikke skamme oss for å plassere små flagg i maten vår. Vi stopper ikke. Vi er patriotiske, ikke ‘patetiske’ som noen kalte oss forrige uke. Vi feirer vårt land.»

Senere bestemte hun seg for å stenge kafeen. Candy forteller at noen mennesker har gått inn i kafeen kun for å kaste flaggene på gulvet.

En kommentator på TripAdvisor mener at folk som ikke tåler et engelsk flagg som pynt på maten og mener at det er rasistisk, burde konsentrerer seg om å spise på et spisested i Øst-London, og «la de av oss som elsker det (flagget) i fred. Jeg vil spise her igjen og igjen og igjen». Så blir spørsmålet om det blir mulig. For selv om eiernes foreløpig siste ord er at de vil stenge kafeen, er det jo lovlig å ombestemme seg.

En av tre mener de har merket klimaendringene

Tirsdag 14 august 2018

Et stort flertall mener klimaendringene skjer, og en av tre mener de har erfart det personlig, viser en fersk undersøkelse.

Undersøkelsen er utført av Cicero – senter for klimaforskning, og en del av funnene presenteres under Arendalsuka tirsdag.

– Det ser ut som at det er en ganske liten andel i befolkningen som mener at klimaendringer ikke skjer, og også en ganske liten andel som mener at mennesket ikke påvirker klimaet, konkluderer Cicero-forsker Marianne Aasen til NTB.

31 prosent svarer at de personlig har erfart at klimanedringen pågår.

Undersøkelsen er tatt opp i juni, og Aasen mener dermed at den ikke fanger opp sommertørken og diskusjonen om “godt sommervær” versus klimakrise.
Solid

Det er bare en smakebit av undersøkelsen Aasen kan legge fram i Arendal, siden tallene er såpass ferske. Forskeren tar forbehold om at det kan være noen skjevheter, men det skal mye til for å rokke ved hovedbildet, understreker hun.

* Til sammen 77 prosent mener påstanden om at det pågår klimaendringer stemmer ganske godt eller veldig godt.

* Under 10 prosent avviser at menneskelig aktivitet påvirker klimaet, mens rundt 70 prosent mener vi bidrar til endringene.

Rundt 4.000 mennesker er spurt, og det er TNS Gallup som har foretatt datainnsamlingen.

Som røykeloven?

Med årlige undersøkelser vil forskningssenteret følge med på om folks syn på klimaendringer og klimatiltak forandrer seg. Spesielt er Aasen opptatt av å se hvordan tiltakene politikerne kommer fram til, påvirker folks holdninger og atferd.

Kan tiltak for å begrense matkasting og bilkjøring få samme effekt som røykeloven, som har bidratt til å gjøre røyking tabu i svært mange kretser?

– Vi vil se på utviklingen i normer – hva anser folk som greit og ikke greit? Det er særlig interessant nå som det er virkemidler på trappene. Øker motstanden når virkemidler innføres? er noe av det Aasen lurer på.

Over halvparten av de spurte har liten tro på at «ny teknologi vil løse klimaproblemet slik at jeg ikke trenger å endre livsstil». Men mange ser ut til å ha et visst håp om at teknologien kan redde oss. Nær 26 prosent svarer at dette utsagnet verken passer dårlig eller godt, og nesten en av ti har full tillit til at teknologien vil løse klimaproblemet.

Foretrekker gulrøtter framfor pisk

Under Arendalsuka er det en rekke arrangementer der klimaet skal diskuteres. Med Parisavtalen ligger det et press på politikere og næringsliv på å finne fram til løsninger som kutter utslippene.

Tidligere undersøkelser har vist at folk gjerne vil bidra for å løse klimaproblemet, forteller Aasen. Spørsmålet er hvor langt de er villige til å gå og hvilke tiltak de kan svelge.

– Folk ønsker heller at samfunnet skal legge til rette for å velge riktig, enn å straffe dårlige klimavalg med høye avgifter. Å gjøre vegetarmat mer tilgjengelig og gjøre det lettere å velge kollektivt er tiltak som støttes, sier Aasen.

Blant annet syns folk det er greit å la fotgjengere og syklister få mer plass på bekostning av bilisten, ifølge Cicero-forskeren.

– Når det gjelder endringer som virkelig monner, som å fly mindre og kjøre mindre bil, oppgir folk generelt mindre villighet til å gjøre noe, sier Aasen.

Frihet og demokrati under press

Tirsdag 14 august 2018

For noen av oss betyr det mye å kunne være nysgjerrige og utvide vår mentale horisont. Vi søker etter innsikter, det som kalles sannhet. Et slikt liv på søken krever eksponering for varierte tanker og erfaringer. De fleste av de intellektuelle byggeklossene kommer som akkumulert innsikt nedarvet, prøvet og feilet over hundrevis av generasjoner. Det ble spesielt mulig å stå på forfedrenes skuldre da skrivekunsten utviklet seg.

Men nye tanker river også ned. Det river ned gamle sannheter, og det utfordrer etablerte maktforhold. Derfor har det alltid funnets ønsker om og krefter som vil innføre sensur.

De etablerte og mektige har alltid hatt sine metoder. Før i tiden plukket man ut opprørske lederskikkelser og satte dem i fengsel eller det som verre var. Man kunne også forby samlinger på mer enn for eksempel fem personer. Tidligere kunne slike restriksjoner være ensbetydende med at folk ikke kunne kommunisere. Det fantes verken telefon eller internett.

Nå har vi fått nettopp internett, og sosiale plattformer på internett. På disse kan folk i teorien snakke med hvem som helst og så mange som helst. I fri form er det en gedigen meningsutveksler.

Men dermed er det også truende, for noen. Ideologier kan utfordres og rives i stykker. Folk kan eksponeres og avsløres.

Og det kan også spres løgner, propaganda, drittpakker. Ja, «hatprat».

Ny teknologi

Internett og frie sosiale medier kan i teorien revolusjonere politikk og ideologi. Ikke nødvendigvis til det bedre, men muligens. Men ikke alle ønsker ideologien (sin) ødelagt. Og noen av dem vil kjempe imot.

Og de som kjemper mot ødeleggelsen av sitt verdensbilde, sin ideologi, sin religion – som kan være også deres identitet – vil nå naturlig forsøke å begrense folks mulighet til å bli hørt og få diskutere på disse nye plattformene. Og mens brysomme mennesker tiidligere ble satt bak lås og slå (med brev og besøksforbud) eller ikke kunne komme til markedsplassen hvor folk samlet seg, blir de nå utestengt fra de nye stedene hvor sladder deles og politikk skapes. Det er Facebook, Youtube, Twitter, Apple, Google, Spotify etc.

Disse teknologigigantene er så store at de ikke kan motstås. Og sensuren kommer ikke som et ras, det starter forsiktig og øker etter hvert. En stemme utestenges her og en stemme der, men det skjer gradvis og en for en. De som ikke blir utestengt i første omgang, men som er i gråsonen, holder pusten og håper det ikke skjer dem. De kan ikke få seg til å boikotte Facebook selv om kollegaen nettopp ble utestengt. De håper det beste og at ting blir bedre. At ingen skal banke på døren hos dem.

Vi har våre hjemlige eksempler. Noen, som Thomas Knarvik, blir utestengt i ett sett. I USA nå er det større ting på gang. Der har en massiv kampanje sørget for å fjerne Alex Jones og InfoWars fra alle de store sosiale mediene.

Han blir fjernet på grunn av konspirasjonsteorier og «hatprat». Men det florerer jo av hatprat på sosiale medier. Fra venstre og fra høyre, for og imot islam. Og selv om han overdriver og definitivt lefler med usanne konspirasjonsteorier inniblant forhold som er sanne, og han slik sett har gjort seg skyldig i fake news, er han heller ikke alene på noen måte. Det er mange sprø mennesker der ute som ufortrødent holder på. Så hvorfor Alex Jones?

Det er fordi han er somebody, en trussel, en trussel mot etablissementet i USA. Millioner av mennesker vet hvem han er og lytter og leser til ham og InfoWars. Han har endog intervjuet Donald Trump, og hjalp ham utvilsomt til seier i 2016. Kanskje var til og med Alex Jones avgjørende for utfallet på marginen.

Det er derfor CNN og ulike demokrater og aktivister har lagt press på teknologigigantene for å avpublisere Jones. Han er en brysom stemme.

Det er mye «hatprat»

Man kunne sagt at Youtube, Facebook osv. burde fjerne alt muslimsk hatprat også – og det er nok å ta av. Men det synes jeg ikke de skal. Vi kan ikke være redd (vanvittige) meningers frie omløp. Tvert i mot. Vesten er nettopp et bra sted fordi det er (eller var) opplyst nok til ikke å tro på kvakksalvere, svovelpredikanter og konspirasjonsteoretikere. Vår ambisjon var – og bør være – at de kunne snakke fritt og bli avkledd i det frie, offentlige rom.

Derfor skal vi også tillate islam å bli ytret, og slå det ned med argumenter i den grad det overhodet er nødvendig. For noen ideer er så dumme gitt hva vi idag vet at de enkelt bryter ned seg selv.

Denne selvtilliten bør også etablissementet skaffe seg. Ikke frykt Alex Jones. Hvis han er så vanvittig, og snakker hat og konspirasjoner, vil vel folk i et opplyst demokrati stor sett avdekke det? Alle hans seere kjøper neppe alt han sier uansett. Eller er dere usikre på deres egne påstander? Begynner realitetene å avvike for mye fra det dere påstår om multikultur og globalisering?

For ved å sette ham, i overført betydning, bak lås og slå, har dere allerede erklært deres revolt mot det frie ord, mot demokratiet og ytringsfriheten. Dere fratar dere selv retten til å kalle dere liberale.

Å forhindre folk fra å snakke, er totalitært. Men det er dessverre i den retningen «etablissementet» nå ønsker å ta oss. Det skjer med små, men hyppige skritt. Man dekker seg bak at teknologigigantene ikke har noen plikt til å åpne opp sine kommersielle sosiale plattformer til hvem som helst. De er private og kan gjøre som de vil.

Men alle forstår effekten det har at man blir avstengt fra den moderne markedsplassen. Det betyr at man knebles, ties i hjel, mister sin demokratiske stemme.

Vi er utsatt for et alvorlig angrep på ytringsfriheten fra mektige krefter, og den kommer fra de som påstår å ta den i forsvar. De er blitt intolerante i toleransen navn.

En kamp vi må ta også i Norge

Vår statsminister har kritisert Resett, og hun prøver å tie kritikk mot islam med å kalle det «religiøs rasisme». Hennes kulturminister, Trine Skei Grande, er stadig ute med stikk til nye medier som Resett og ville nok ønsket enhver knebling fra teknologigigantene mot norske motstemmer velkommen. Med dem/oss borte hadde hennes atferd i et bryllup i 2008 fortsatt ikke vært kjent.

Og hvis vi ikke mobiliserer mot den tiltakende innsnevringen av hvem og hva som får delta på den offentlige arena som teknologigigantene nå kontrollerer, og det snart, kommer dette ikke til å gå godt. Den vestlige verden vi elsker er basert på (ambisjonen om) det frie ord, den frie tanke, den ærlige utveksling av meninger.

Sensur er roten til demokratiets død, og til frykt, frustrasjon, usikkerhet og vold. Så la oss da gjøre det rette og la ytringsfriheten overleve. Og for å få til det, må faktiske teknologigigantene spille på lag.

Lik det eller ei, men slik er det.

Sensur i det moderne vesten

Tirsdag 14 august 2018

Vi er vant med å høre om sensur og undertrykking av meninger i land som Kina. De nekter sine innbyggere fri tilgang til internett i frykt for at de skal bli opposisjonelle og kreve endringer i samfunnet. Politikere i Vesten har i lang tid kritisert Kina og andre land som operer på lignende måter. Nå viser det seg at mange av dem er hyklere.

Etter valget av Trump ble venstreside, uten en bedre beskrivelse, helt hysteriske. Politikere og deres venner i media begynte momentant å skrike om «falske nyheter» som forklaring på hvorfor Trump ble valgt. De krevde at selskaper som Google, som eier Youtube, og Facebook skal fjerne det de betegner som «falske nyheter».

Denne taktikken bruker de ofte. De lager et «onde» og skal bestemme hva som er definisjonen på dette «ondet». Det samme gjorde de med begrepet «rasisme». Fra å ha en uskyldig start som en beskrivelse av «ideer om rasemessig overlegenhet», gikk det til å være et vidt begrep. Som til og med omfattet kritikk av innvandring og multikultur. De laget lover mot «rasisme» og innprenterer ideene i skolebarn. Plutselig er vi i dagens situasjon, med en befolkning som aksepterer en total omvandling av eget samfunn.

Venstresiden har fått definere «falske nyheter» og selskaper som Facebook og Google har endret sine plattformer etter deres ønsker. Det er svært sannsynlig at denne kampanjen har ført med seg bias mot høyreorienterte nyhetsmedier. Trafikken til høyreorienterte nyhetsformidlere har blitt redusert fra sosiale medier.

De var ikke ferdig der, etterpå spisset de seg inn mot Youtube. De startet en kampanje for å få fjernet reklame på videoer som bryter med det de mener er passende. For å få til dette viste de til videoer som forherliget vold, men også «rasistiske» videoer. Dette førte til det youtube-skapere navngav adpocalypse, Google fjernet reklame på en stor andel av videoer. Noen ganger helt uforklarlig. Etter dette har det vært vanskelig for politiske kanaler, for det meste på høyresiden, å få inntekter fra videoene sine. Jeg har også lagt merke til at kanalene har helt sluttet å vokse.

For ikke lenge siden startet de en kampanje for at internettselskapene skal bli strengere mot «hat», som selvsagt venstresiden definerer. Resultatet er utestengelse av individer som Alex Jones, ikke bare på en plattform, men på absolutt alle. Helt uten en skikkelig forklaring. Uten å vise til spesifikke klipp.

Alt dette danner et klart bilde; målet er å hindre folk med feil meninger å få et publikum. I den moderne verden skjer offentlig diskusjon og informasjonsformidling på internett, særlig sosiale media. Ved å utestenge folk fra disse plattformene, kan du også sensurere enkelte meninger. Venstresiden har som mål å fjerne enkelte meninger fra den offentlige diskusjon og fjerne den demokratiserende effekten av sosiale media. For å få mer kontroll over befolkningen og deres meninger.

Det er usikkert hvordan de i første omgang fikk så god kontroll over de gamle mediene. Alle norske aviser og TV-kanaler er helt like, de bøyer seg etter venstresidens fløyte. De fleste amerikanske gjør det samme.

Nå går de etter internett og metodene deres får Kina til å rødme.

Twitter bannlyser den konservative kommentatoren Gavin McInnes

Tirsdag 14 august 2018

Fredag ble Twitter-kontoen til kommentatoren Gavin McInnes, som blant annet har jobbet i Rebel Media, permanent sperret uten forvarsel. Den offisielle kontoen til Proud Boys, en konservativ-liberalistisk aktivistgruppe McInnes har grunnlagt, ble også sperret.

En talskvinne for Twitter hevder at kontoene er blitt sperrede fordi de bryter med den sosiale plattformens retningslinjer gjeldende «voldelige ekstremistgrupper».

Beslutningen om å utestenge McInnes kommer etter at Twitters direktør Jack Dorsey lovet at brudd på det sosiale mediets retningslinjer skulle håndteres «med advarsler, med notiser og med midlertidig sperring av konto», før eventuell permanent utestengelse. Dette sa Dorsey da han gjestet Sean Hannitys radioprogram nylig.

Dorsey ble umiddelbart etter intervjuet med Hannity hardt presset av venstrevridde ansatte i Twitter, noe som i ledet til raske endringer av selskapets regler gjeldende såkalte hatytringer.

Torsdag publiserte New York Times en artikkel der de trivialiserte frykten for omfattende sensur av konservative debattanter, og kalte bekymringene «overdrevne». Twitters beslutning om å bannlyse Gavin McInnes kom kort tid etter at InfoWars-verten Alex Jones ble utestengt fra en rekke plattformer.

Ved et annet tilfelle ble den populære, politisk uavhengige podcasten h3h3 umiddelbart stengt midtveis under en livesending på YouTube, etter at verten begynte å drøfte sensuren av Alex Jones.

Kun en drøy time senere ble Gavin McInnes personlige Twitter-konto, samt kontoen tilhørende hans aktivistgruppe, sperret.

Mark Zuckerberg tok personlig beslutningen om å stenge Infowars

Tirsdag 14 august 2018

Resett.no har skrevet flere artikler om sensuren av det kjente høyreorienterte, men til dels konspiratoriske, nettsiden Infowars, styrt av Alex Jones, som er kastet ut av flere sosiale medier. The New York Times har kommet på innside av beslutningsprosessen til Facebook, og kan avsløre at avgjørelsen ikke ble tatt av underordnede byråkrater, men av Facebook-eieren, Mark Zuckerberg, personlig. Sent søndag, etter å ha kommet tilbake til hotellrommet på en tur hjemmefra, tok Mark Zuckerberg en beslutning han hadde håpet å unngå, skriver den amerikanske avisen..

I flere uker hadde Facebooks konsernsjef og hans kolleger diskutert hva de skulle gjøre med Infowars, skriver The New York Times. Presset på Facebook for å gjøre noe med ham hadde intensivert etter at ledere ga en rekke vage og forvirrende svar til politikere og journalister om selskapets retningslinjer. Feilinformasjon fikk lov til å holde seg på plattformen, sa de, men hatefulle ytringer godtas ikke. Så noen brukere gravde opp og rapporterte gamle Infowars innlegg, og ba om å få dem fjernet med den begrunnelsen at de forherliget vold og inneholdt dehumaniserende språk mot muslimer, innvandrere og transseksuelle mennesker.

Men Alex Jones gir seg ikke så lett. Ifølge avisen har han millioner av tilhengere, et populært videoprogram, og president Trumps ører. Trump skal en gang ha fortalt Alex Jones personlig at hans rykte var “fantastisk”. Forbud mot en slik fremtredende aktivist ville føre til politisk tilbakeslag, uansett hvor begrunnet handlingen var, fryktet Facebook-ledelsen. Derfor var situasjon ifølge The New York Times flyktig nok til at Zuckerberg engasjerte seg, ifølge avisens kilder. Alex Jones har tidligere kalt Facebook-gründeren for “genetisk manipulert psykopat», så sympatien var trolig ikke spesielt sterk i utgangspunktet.

Ifølge The New York Times har Zuckerberg alltid foretrukket smale prosessbeslutninger. Hans vurdering av Infowars tok form av en rekke tekniske politiske spørsmål. De inkluderte masserapportering av Infowars innlegg i form av en koordinert aksjon, en taktikk som er vanlig i online-trakasseringskampanjer. Ledere diskuterte også om Alex Jones Facebook-sider burde fjernes helt eller om man heller burde fjerne uakseptable innlegg etter hvert som de dukket opp.

Det var Apple som var først ute med utestengning av Infowar og Alex Jones. Infowars podcasts ble fjernet fra iTunes. Etter å ha sett denne nyheten søndagen sendte Zuckerberg ifølge New York Times et notat til sitt lag som bekreftet hans egen beslutning: Sidene ville bli tatt ned. I dagene som fulgte opplyste også andre plattformer – YouTube, Pinterest, MailChimp, og flere – at de forbød Infowars. Unntaket var Twitter, som bestemte seg for ikke å forby nettstedet eller Alex

Regjeringen satser på kontanthjelp til verdens fattige

Mandag 13 august 2018

Mennesker i nød bør heller få penger å handle for enn en sekk med ris, mener regjeringen. Kontanthjelp er en av satsingene i regjeringens humanitære strategi.

Kontanter, kontantkort og mobilbetaling har fått et eget lite kapittel i strategien som utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) legger fram i Arendal mandag. Kontanter er mer kostnadseffektivt og reduserer risikoen for korrupsjon og mislighold, ifølge strategien.

– Økt bruk av kontanter bidrar dessuten til å gi kriserammede mennesker tilbake verdigheten ved å styrke deres økonomi og sette dem i stand til å prioritere egne behov, skriver regjeringen.

Der utdeling av mat er blitt kritisert for å ødelegge lokale markeder, kan pengeoverføringer bidra til å støtte opp om den lokale økonomien.

– En betydelig reform

Flere hjelpeorganisasjoner har for lengst begynt å gi folk i krise penger i en eller annen form, slik at de selv kan handle det de trenger på markedet eller i lokale butikker.

– Kontantbasert bistand er en av de mest betydelige reformene de siste årene, skriver Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland i forordet til en rapport om kontantstøtte som ble lagt fram i februar i år.

Her går det fram at kontantstøtte utgjorde 10 prosent av nødhjelpen i 2016, en økning på 2,5 prosent fra året før. Men det påpekes også at det er en utfordring for organisasjonene, som må endre måten de jobber på.

Regjeringen vil være en pådriver for fremme økt bruk og bedre koordinering av kontantbasert bistand, heter det i strategien. Utenriksdepartementet vil nå stille krav til organisasjonene de samarbeider med om at de må bruke kontanter der det er mest hensiktsmessig.

Rask og effektiv hjelp

Den humanitære strategien peker ut hvilke områder regjeringen vil prioritere i perioden 2019–2023.

– Norge skal være en pådriver for rask og effektiv humanitær innsats. I Syria, Jemen, Sør-Sudan og mange andre konfliktrammede land utsettes mennesker i nød for vold og overgrep, og hjelpearbeidere nektes tilgang. Regjeringen vil særlig prioritere beskyttelse av barn og unge, bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold og beskyttelse av sivile mot miner og andre eksplosiver, sier Søreide.

I strategien påpekes det at Norge jobber for å få presidentskapet for minekonvensjonen i 2019.

Utenriksdepartementet varsler også at den vil samarbeide med Innovasjon Norge om å få på plass et humanitært innovasjonsprogram. Dessuten vil departementet inngå flere partnerskap med norske organisasjoner og kanskje også flerårige avtaler med internasjonale organisasjoner som vil få frie midler.

Fra og med i år har regjeringen inngått en avtale med FNs nødhjelpsfond, som vil få 420 millioner kroner årlig over fire år. Hensikten med slike avtaler er å gi organisasjonene større forutsigbarhet og bidra til at organisasjonene kan reagere raskt når det oppstår kriser.

Kastet ut fra YouTube etter hatprat, men her ønskes programverten velkommen

Fredag 10 august

Han er kastet ut av YouTube, Apple og Facebook. Men nå er det en ny videoplattform som ønsker programverten Alex Jones velkommen.

Når YouTube kastet ut kanalene til Infowars-verten og konspirasjonsteoretikeren Alex Jones på mandag, stod Mike Adams klar og ventet.

Adams er grunnleggeren av Real.Video, en plattform han lanserte i mars etter at han også ble sparket av YouTube for hva som skal være brudd på fellesskapsretningslinjer. Hans nettsted markerer seg som «løsningen på YouTube-censur og anti-frihet autoritarianisme, skriver NBC News.

Han er en del av en liten gruppe av nye teknologiske plattformer for brukere som er for ekstreme eller kontroversielle for Facebook, Google og Apple, som alle fjernet Jones’ innhold fra plattformene denne uken.

Amerikaneren Alex Jones er kjent for sine konspirasjonsteorier og påstander av typen; «vannet gjør dem homo».

Les også: Nå vil USA flytte forsvaret til verdensrommet: – Vi må ha amerikansk dominans
Oppsving

Med Jones’ inntog på Real Video har det samtidig blitt en oppsving av nye brukere. Tirsdag annonserte Jones at han ville legge ut 1.000 av hans mest sett anti-regjerings- og konspirasjonsvideoer på Adams nettsted. Det er opprettet hele 350 nye kanaler hos Real. Video de siste dagene.

Mandag gjenstod kun et program av de i alt seks podkastene fra Jones’ «Infowars»-plattform som Apple tidligere har tilbudt, nemlig «RealNews» med programlederen David Knight, skriver Buzzfeed.

Både «The Alex Jones Show» og «War Room» er kastet ut av Apple, i det som Washington Post beskriver som «en av de mest aggressive tiltakene fra teknologiselskap og strømmetjenester» mot konspirasjonsteoretikeren, melder NTB.

Hat prat

Wall Street Journal fastslår at Apple ikke har spesifisert hva det er man har reagert mot. I en uttalelse fra Apple heter det at selskapet «ikke tolererer hatprat», og at man fjerner podkaster som begår overtramp mot de klare retningslinjene som skal skape «et trygt miljø for alle våre brukere».

– Vi tror på å vise et bredt spekter av synspunkter, så lenge folk er respektfulle mot dem med annerledes meninger, heter det videre i uttalelsen.

Mandag morgen fulgte også Spotify opp med å fjerne alle episoder som gjenstod av «The Alex Jones Show», etter at man plukket vekk et knippe enkeltepisoder i forrige uke.

Mandag formiddag skriver The Verge at Facebook har gjort alle de fire sidene til Alex Jones utilgjengelige: Både hans hovedside, kanalside og begge de amerikanske Infowars-sidene. I sin forklaring skriver Facebook at dette ikke skyldes kampen mot falske nyheter, men at det er resultat av gjentatte overtramp mot selskapets standard.

Professor: – Klimaendringene utspiller seg foran øynene våre

Mandag 6 august 2018

Mye av ekstremvarmen i verden i sommer knyttes til unormale vinder i atomsfæren – og til menneskeskapt global oppvarming.

I Norge kom den eksepsjonelt hete sommeren nesten umiddelbart etter den enda mer unormale måneden mai, da den nasjonale varmerekorden ble regelrett knust.

Situasjonen i Norge, Sverige og Finland har vært én av mange ekstreme værhendelser på den nordlige halvkule. Canada, USA, Nord-Europa, deler av Midtøsten, Kaukasus og Japan har opplevd ekstrem hete eller tørke.

Mange klimaforskere mener det knapt kan være tvil om at menneskeskapt global oppvarming har gjort bølgen av hetebølger verre enn den ellers ville vært.

– Alvorlige klimaendringer utspiller seg foran øynene våre, sier professoren Rowan Sutton til avisa The Guardian.

– Ingen tvil

Bjørn Hallvard Samset ved forskningssenteret CICERO bruker noe mindre dramatiske ord, men er i hovedtrekk enig.

– Global oppvarming har gjort dette verre, det er ingen tvil om det, sier han til NTB.

Gjennomsnittstemperaturen på kloden har beveget seg oppover, i takt med utslipp av klimagasser fra kull, olje, transport, industri, avskoging og landbruk. Når hetebølger oppstår, vil de derfor typisk være noe varmere enn de var før.

Stadig nye varmerekorder er dermed helt i tråd med det vi kan forvente. I løpet av de siste månedene er det satt nye rekorder i flere enn 15 forskjellige land.

– Dette er ikke et framtidsscenario. Det skjer nå, understreker hun.

Jetstrømmen

Gradvis oppvarming av kloden er likevel ikke den eneste tendensen som påvirker hetebølgene.

Været vil alltid være påvirket av en mengde tilfeldigheter. Og klimaendringene kan spille inn også på mer indirekte måter.

Ett eksempel er at klimaendringene mange steder fører til mer alvorlige tørkeperioder. Kommer tørken samtidig med en hetebølge, kan den uttørkede jorda forsterke varmen.

I tillegg er det mulig at den globale oppvarmingen påvirker polarfronten og et belte med kraftig vind høyt oppe i atomsfæren. Beltet, en såkalt jetstrøm, strekker seg rundt den nordlige halvkule, over polarfronten.

Jetstrømmen har stor betydning for været i Norge og andre land på våre breddegrader. Noen forskere mener vindsystemet nå oppfører seg annerledes enn før – og at høytrykk derfor oftere blir liggende i ro.

– En nøkkelspiller

Uvanlige bevegelser i jetstrømmen er trukket fram som en forklaring på stabile høytrykk og ekstremvarme både i Skandinavia, Canada , USA og Japan i sommer.

– Jetstrømmen har vært en nøkkelspiller i den oppsiktsvekkende hetebølgen over Storbritannia og Skandinavia, sier den amerikanske forskeren Jennifer Francis til magasinet New Scientist.

Sammenhengen mellom jetstrømmen og klimaendringene er likevel usikker. Teorien frontes av blant andre Francis, mens andre forskere er skeptiske.

Mens forskerne jobber videre med å forstå klimaendringenes konsekvenser, har følgene av sommerens hetebølger vært svært konkrete og i noen tilfeller tragiske.

I Japan omkom over hundre mennesker, kort etter at over to hundre døde i flom. Rundt 70 mistet livet i varmen i Canada. Greske myndigheter mener klimaendringene bidro til brannene nær Aten, hvor over 90 omkom.

Mange nordmenn har i stedet gledet seg over deilig sommervær – men ikke bøndene, som har sett avlinger visne bort på åkrene.

Hvorfor kollapset Maya-sivilisasjonen?

Mandag 6 august 2018

Svaret på det langvarige mysteriet kan være tørke.

Restene etter Maya-sivilisasjonen i Mellom-Amerika er imponerende nok som de står i dag. De hadde kapasitet til å bygge digre pyramider, tempelkomplekser og byer som Chichen Itza i Mexico.

Her kan det ha bodd titusenvis av mennesker da mayaene var på sitt mektigste, mellom 600-800 e.Kr.

Men dette var på slutten av det vi kaller Maya-sivilisasjonen. Mayaene bygde store byer og templer allerede flere hundre år f. Kr., og vokste etterhvert til et nettverk av bystater med en lang historie og komplisert kultur. De utviklet det mest avanserte skriftspråket i Mellom-Amerika ifølge Store Norske leksikon , og de hadde en kalender basert på astronomi.

Noen vil hevde at Maya-kalenderen sa at verden skulle gå under i 2012, men det ble forbigått i trygghet, om ikke i stillhet.

Kollaps og forlatte byer

Men mayaenes verden fikk en stygg knekk fra rundt 800 til 900 e.Kr. Dette var ikke slutten på mayaene, men i denne perioden skjedde det en kollaps i befolkningen, og store tempelbyer ble forlatt for aldri å bli brukt igjen, før de ble turistmål i moderne tid.

Ingen vet hva som egentlig skjedde i løpet av denne traumatiske tiden, men mange forklaringer har dukket opp. En av disse går ut på at det sårbare Maya-jordbruket ble rammet av spesielt kraftige og langvarige tørkeperioder rundt denne tiden, og sivilisasjonen klarte rett og slett ikke å produsere nok mat til befolkningen.

Denne teorien er omdiskutert, men en stor kunnskapssammenfatning fra 2016 hevder at dette er en sannsynlig teori om hvorfor disse mektige byene falt.

En ny artikkel i Science støtter opp om denne teorien. En amerikansk-britisk forskergruppe har undersøkt bunnslam fra Chichancanab-innsjøen i Mexico for å se om de kan finne spor etter denne dramatiske tørken, som må ha vært katastrofal og voldsom.

Det er nettopp det de hevder å se

Fangede vannmolekyler

På bunn av innsjøen ligger det ting som kan fortelle om innsjøens historie. Forskerne har tatt sedimentprøver, og finner gipslag med fangede vannmolekyler. Disse gipslagene dannes når innsjøen synker mye på grunn av tørke og fordamping.

Når vannet fordamper, blir det mer av visse isotoper av oksygen og hydrogen i vannmolekylene, så forskerne kan se på disse gipslagene og anslå hvor alvorlige tørkeperiodene faktisk var. De prøver å rekonstruere innsjøens historie.

Lagene som stammer fra kollaps-perioden i Mayarikets historie viser tydelig tegn på å ekstrem tørke, ifølge forskerne.

I denne perioden anslår forskerne at det bare var halvparten så mye regn som vanlig, og i de verste periodene var det helt opp til 70 prosent mindre regn. De anslår også at luffuktigheten ville vært en del lavere enn vanlig.

Dette er hvert fall et tegn på at årene rundt Maya-kollapsen var spesielt tørre, men disse målingene forteller om området rundt denne innsjøen, som ligger i nærheten av Chichen Itza.

Selv om Maya-sivilisasjonen fikk en knekk, forsvant den ikke. Det var fortsatt byer, og etterhvert ble det nye maktsentre, selv om det var i redusert omfang sammenlignet med før.

1 2 3 4 5 7