Feilslått og urettferdig boikott-aksjon mot MGP i Israel

Lørdag 15 september 2018

Hvor var engasjementet da Melodi Grand Prix-finalen ble avholdt i Aserbajdsjan eller i Russland?

Flere norske musikere og artister har stilt seg bak et opprop mot å avholde Eurovisjon i Israel neste år. De mener at Israel ikke bør være vertskap for Melodi Grand Prix-finalen, men at arrangør-oppgaven må flyttes til et land med bedre historie når det gjelder menneskerettigheter.

Det er flott at norske og internasjonale artister engasjerer seg i menneskerettighetsspørsmål, men denne aksjonen framstår både ensidig og urettferdig, og bruker et virkemiddel som er lite egnet til å fremme dialog og varig fred mellom palestinere og israelere.

Hvor var for eksempel engasjementet hos disse artistene da Grand Prix-finalen ble avholdt i Aserbajdsjan eller i Russland – land hvor menneskerettigheter og demokratiske rettigheter brytes hver eneste dag? Israel er det klart frieste og mest demokratiske land i Midtøsten. Israels arabiske borgere nyter flere rettigheter enn arabere noe annet sted i Midtøsten. De sitter i Knesset, har toppstillinger i rettsvesenet, utenrikstjenesten og i næringslivet. De står fritt til å kritisere Israel, og faktisk er mange av de skarpeste kritikerne av israelsk politikk å finne i israelsk media og akademia. Kvinners rettigheter, homofiles rettigheter og andre gruppers rettigheter står sterkt i Israel, sammenlignet med de fleste andre land i verden.

Hvorfor har man da pekt seg ut det eneste reelle demokratiet i Midtøsten som målskive for boikottaksjoner og fordømmelser? Dette er spørsmål som både disse artistene og den såkalte BDS-bevegelsen bør stille seg. For en slik negativ særbehandling av verdens eneste jødiske stat er dypt urettferdig, og kan i verste fall nøre opp under farlige holdninger til jøder.

VGs redaktør Hanne Skartveit kommenterer dette godt i en kommentar, 12. desember i fjor, som omhandlet handelsboikott: «Den israelsk-palestinske konflikten er ikke svart-hvitt. Begge parter har gjort feil, begge har en berettiget frykt for den andre, og begge har grunn til å tvile på den andres vilje. Men at det er Israel som blir mål for boikott, i en region der autoritære versting-regimer er normalen, er vanskelig å forstå.»

Boikott er også et lite egnet virkemiddel som ikke bidrar verken til fred, forsoning eller dialog. Det skaper ikke bedre forståelse mellom israelere og palestinere. Tvert i mot, bidrar det til økt mistro, og forsterker følelsen blant israelere om at verden ikke er villig til å lytte til deres side av saken. Når det internasjonale samfunn er unyansert, urettferdig og ensidig i sin kritikk av Israel bidrar det bare til å styrke de minst forsonlige kreftene i israelsk politikk. Det faktum at Israel kritiseres mer i FN-sammenheng enn alle andre land i verden til sammen, er en grov urettferdighet som bare styrker følelsen av isolasjon.

Det skaper neppe stor bekymring i Israel isolert sett at en og annen norsk artist skriver under på et boikottopprop, men dette er dessverre en del av en større kampanje som oppfattes svært urimelig og inkonsekvent. Dessuten er en kulturell og akademisk boikott feilslått, da det først og fremst vil skade kunstnere og akademikere – en gruppe hvor vi finner mange av de sterkeste stemmene for fred og for en slutt på okkupasjonen.

Alle gode krefter som søker fred i Midtøsten, bør ta avstand fra boikottaksjoner og BDS-bevegelsen. I stedet bør man fremme dialog, fred og forsoning og kreve at både den israelske regjeringen og den palestinske selvstyremyndigheten aksepterer en fred som bygger på kompromiss, som sikrer Israels sikkerhet og muligheten for å bygge en fredelig og demokratisk palestinsk stat. Boikott er ikke noe godt bidrag til dialog, forståelse og en fredelig utvikling i Midtøsten. Norge bør tvert i mot styrke handel, forskningssamarbeid og kulturutveksling med Israel, og bygge et nært forhold til dette viktige demokratiet i Midtøsten.

Hvite, konservative menn er de mest ansvarsbevisste og kritiske, viser analyse

Torsdag 30 august

«Forskere har funnet tette bånd mellom klima fornektere og fremmedfiendtlighet. 63 prosent av konservative, norske menn tror ikke at klimaendringene er menneskeskapt,» kunne vi lese fra journalisten Iselin Elise Fjeld på NRK tirsdag kveld.

Fjeld siterer det hun omtaler som «forskning» som er gjort av Olve Krange, ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). NRK skriver også at Krange konkluderer med at «klimafornektelse ser ut til å gå hånd i hånd med et bredere mønster av høyrenasjonalisme og fremmedfrykt.»

– Vi har ikke målt høyrenasjonalisme eller fremmedfrykt, men et spørsmål om holdninger til innvandrere lar oss observere at konservative menn, som i tillegg er skeptiske til innvandring, oftere tviler på menneskeskapte klimaendringer enn alle andre, også når vi kontrollerer for en rekke andre variabler, forklarer Krange.

Det skal også være gjort en amerikansk studie som viser det samme.

Hvite menn

«Både den norske og den amerikanske studien argumenterer for at klimafornektelse kan forstås som et forsøk på å beskytte gjeldende maktstrukturer», skriver NRK

– Det er en måte å beskytte gruppeidentitet på, og bevare en sosial struktur som gjør at hvite menn nyter fordeler fremfor andre samfunnsgrupper, forklarer forskerne i rapporten ifølge NRK.

– Høyrevridde individer har en tendens til lettere å akseptere og rettferdiggjøre eksisterende sosiale strukturer og motsette seg endringer i tradisjonell livsstil, heter det.

Nasjonal talsperson for MDG, Arild Hermstad, uttaler seg også:

– Forskningen forklarer noe vi har opplevd siden MDG gikk inn i byrådet i Oslo. Konservative middelaldrende er en høylytt gruppe som kjemper for retten til å kjøre bil overalt på bekostning av barn og syke. De lar seg provosere av kvinner med makt og utenlandsk utseende, og i tillegg fornekter de klimakunnskapen. Klimaskepsis og nasjonalisme henger sammen fordi slike grenseoverskridende utfordringer ikke lar seg løse innenfor nasjonalstaten.

Kommentar

Man vet nesten ikke hvor man skal begynne å kommentere en slik kombinasjon av «forskning» og NRKs rapportering av det. Men la oss prøve.

For det første er det bruken av ordet «klimafornektere». Bruken av dette begrepet legger opp til at det er noe som er sant, som dermed fornektes. Ville man for eksempel brukt uttrykket «UFO-fornekter»? Og også kombinasjonen «klima» og «fornekter» satt sammen, blir helt meningsløs. Det er jo ingen som fornekter at klimaet finnes, eller endog er skeptisk til klimaet. Det er i så fall klimaendringer, eller mer presist de eventuelt menneskeskapte delene av klimaendringene man er skeptisk til eller «fornekter». Enhver som bruker begrepet «klimafornekter» farer per definisjon med Fake News.

Det er åpenbart at NINA-forskeren Olve Drange for seg selv prøver å finne ut av «mysteriet» om hvordan noen kan fornekte den for ham åpenbare sannheten om at menneskenes forferdelige aktivitet ødelegger planeten ved å endre klimaet. Og da passer det bra at også andre standpunkter forskeren finner uforståelige, ja kanskje moralsk forkastelige, som skepsis til masseinnvandring(!), henger sammen.

For dermed blir det jo logisk. Forstår du ikke en spesifikk ting, er det en god mulighet for at du heller ikke forstår andre ting. Du er simpelthen dum.

Ikke dum, men maktsyk

Men vent litt. Det er ikke det Olve Drange sier. Skepsisen hvite menn uttrykker til innvandring og menneskeskapte klimaendringer («klimafornektelse» i Dranges og NRKS språkdrakt), skyldes «forsøk på å beskytte gjeldende maktstrukturer». De hvite mennene er ikke dumme. Nei, de er kyniske, maktsøkende individer, mener han. Og dette forsvaret av egne privilegier er forklaringen, ikke at de er dumme.

Drange støtter seg derfor til den amerikanske studien som inspirerte ham, og som fant at forklaringen til klimafornektelsen hos hvite menn var at det er «en måte å beskytte gruppeidentitet på, og bevare en sosial struktur som gjør at hvite menn nyter fordeler fremfor andre samfunnsgrupper».

Ansvarsfølelse og selvoppholdelsesdrift

Det må kunne anføres i denne sammenheng at selvoppholdelsesdrift er en god egenskap som nok er selektert for. At man ønsker å beskytte sin gruppe har vært helt nødvendig for menneskehetens (og alle andre planters og dyrs) overlevelse. Og så er spørsmålet om menn, eller «hvite menn», ser seg selv som en gruppe. Min påstand er at det i liten eller ingen grad stemmer.

Vi hvite menn, i likhet med arabiske menn, svarte menn, gule menn, svenske menn, danske menn, muslimske menn osv. opplever oss som del av samfunn hvor kvinner (og barn) utgjør en helt naturlig del. I den grad vi jobber for å beskytte en «identitet» eller å «bevare en sosial struktur», så er det en primær helhet som ønskes beskyttet. De primære slike helhetene historisk har vært familier, klaner, stammer, etniske grupper, nasjoner, religiøse eller ideologiske fellesskap.

Selvfølgelig finnes det også kjønnsidentiteter og også kamper om status og makt mellom kvinner og menn, men for eksempel i dagens innvandringsskepsis er kampen mellom hvite menn og hvite kvinner langt underordnet de hvite mennenes «kamp» mot fremmede menn om ressurser, samt nettopp en kamp om de egne hvite, eller de fremmede mennenes kvinner.

Man kan lett forstå hvorfor skepsis til masseinnvandring er i hvite menns interesse. Jeg skulle mene det er i hvite kvinners interesse også. Et samfunn med økt vold, voldtekter og kriminalitet, økt innslag av fiendtlige mennesker som blir fornærmet over bagateller, samt en velferdsstat som blør penger til innvandrere, er knapt i noen av de opprinnelige innbyggernes interesse.

Men det er ikke godt å si på hvilken måte en skepsis til å akseptere at menneskeskapte klimaendringer, skulle favorisere hvite menn over kvinner, og vel heller ikke hvite menn mer enn mørke menn, eller innvandrere. Så her er det en betydelig kortslutning ute og går i forskerens og NRK-journalistens hoder.

Kritisk sans

En mer sannsynlig forklaring på korrelasjonen mellom innvandringsskepsis og skepsis til å akseptere påstandene om betydningen av menneskeskapte klimaendringer, er at begge fordrer en viss grad av kritisk sans og evne til å tenke selvstendig og utenfor konsensus og det «alle» mener.

I flere tiår har den rådende ideologien i Vesten hamret inn solskinnshistorier om det multikulturelle samfunnet og dommedagsprofetier om miljø- og klima. Samtidig er det åpenbart at det er de som var skeptiske til masseinnvandringen på et tidlig tidspunkt som har hatt mest rett. Det innrømmer nå de aller fleste.

Også de dystreste klimaspådommene har blitt grundig motbevist av klimaet selv. Det har altså vist seg fornuftig å være skeptisk til så vel solskinnshistorien om det multikulturelle samfunnet som klimaalarmistene. For skulle man fulgt sistnevntes advarsler, ville en rekke dyre tiltak blitt iverksatt til ingen positiv nytte.

Jeg skal ikke henge meg på klagekoret som syter over hvor dårlig hvite, middelaldrende menn behandles i det vestlige samfunn. Etter min mening har vi fortsatt de beste kortene på hånden og er ikke så diskriminert som noen vil ha det til. Men det betyr ikke at det ikke finnes radikale miljøer som prøver å gå til «krig» mot den hvite mann og prøver å konstruere en motsetning mellom hvite menn og hvite kvinner, eller snarere mellom hvite menn og alle andre, en kunstig, konstruert polarisering som er skadelig for oss alle.

Men det samfunnet i større grad burde reflektere over, er om ikke hvite menn faktisk er verdt å lytte til i mange sammenhenger. Ja, slik de har blitt lyttet til i spørsmål om politikk, styring, krig og fred i tusenvis av år. Er det slik at kvinner tenderer å være en smule mer konsensusorientert enn menn? Kan det derfor være at menn lettere tør å påpeke at keiseren ingen klær har og at en slik påpekning av og til er akkurat det samfunnet trenger for å justere kurs?

Et av problemene vi har i dag er at det intellektuelle etablissementet i samfunnsvitenskapene tror at de har funnet den endelige Sannheten om det gode samfunn og at alt dermed handler om å forsvare denne sannheten mot kjetterne. Og flest kjettere er det blant hvite, middelaldrende menn. Etablissementet gjør dermed også fornuft til et spørsmål om moral. Og de forsvarer sine dogmer like iherdig som kirken i sin tid.

NRK skuffer

Reportasjen til NRK er slett håndverk, om ikke også Fake News i noen aspekter. Effekten for de som ikke er så kritiske (som hvite, konservative menn) av å lese denne NRK-artikkelen vil være å tenke at klimaskepsis er like fy som innvandringsskepsis. Og det er noe alle andre enn hvite, konservative menn bør holde seg unna å mene.

Men sannheten er snarer at folk burde sette seg mer inn i klimasaken på egenhånd. Søk opp alternative synspunkter, se om det gir mening. Tenk etter om mennesket kanskje er litt mindre innflytelsesrik sammenliknet med endringer i sola, jordbanen, helninger og andre forhold som påvirker klimaet enn det Miljøpartiet de Grønne og NRK vil ha deg til å tro.

Det skader ikke å undersøke klimasaken litt nærmere på egen hånd. Og om du ikke orker selv, hør med en hvit mann med selvoppholdelsesdrift og litt individualitet. Hva mener han om hva som påvirker klimaet?

Snart slutt for «hemmelige» kontoer i Sveits

Torsdag 30 august 2018


I høst begynner Sveits å dele informasjon om bankkontoer med europeiske skattemyndigheter.

Da reformen ble introdusert i 2008 varslet banksektoren om massedød av banker, og noen kalte det en «økonomisk krig» mot bankene i Sveits.

Hemmeligholdet rundt sveitsiske banker har vært en garantist for at store selskaper, kriminelle, statsleder og andre som ikke vil la omverdenen vite om verdiene de sitter på, har valgt banker i fjellandet.

Antallet banker i Sveits har falt fra over 300 før finanskrisen, til 253 i desember 2017. Likevel mener analytikere at ting går bedre enn fryktet.

– Slutten på hemmeligholdet har vært et alvorlig slag for bankene, men det er også sant at mange ventet det skulle bli verre. Og sektoren lever fortsatt, sier Nuno Fornandes, professor ved Católica Lisbon School of Business and Economics til Bloomberg.

En lang rekke banker har inngått forlik med amerikanske myndigheter for å ha skjult informasjon – totalt har bøtene kommet opp i seks milliarder dollar, eller 50 milliarder kroner.

Forskere skremmes av sjokkfunn i Arktis

Søndag 26 august 2018

Vi har aldri sett noe som dette før

– Alle piler peker rett nedover, og det går veldig fort, advarer klimaforsker.

– Vi må finne ut av dette nå. Det haster virkelig. Dette er et av de mest eksistensielle spørsmålene i vitenskapen.

Det sa Johan Rockström, leder for forskningsinstituttet Stockholm Resilience Centre, til avisa The Guardian tidligere denne måneden.

Han viste til en fersk studie som vurderer risikoen for at naturens egne ukontrollerbare dominoeffekter vil hindre forsøkene på å bremse den globale oppvarmingen.

Han var en av flere som slo alarm. En rekke klimaforskere rykket også ut og advarte mot at klimaendringene kan komme til å skyte fart, selv om alle land i verden kutter utslippene sine. I verste fall kan mange områder på jorda bli ubeboelige.

Bakgrunnen for forskernes bekymring var de såkalte tilbakekoblingseffektene som påvirker klimaet på jorda.

Dette er effekter som er «innebygd» i naturen selv, og som i mange tilfeller forsterker virkningene av menneskeskapte utslipp av klimagasser, skriver NTB.

En av de mest kjente effektene er knyttet til sjøisen i Arktis. Når jorda blir varmere, blir det mindre is – noe som gjør at mer energi fra sola tas opp i havet slik at oppvarmingen forsterkes.

Men det finnes også en rekke andre: Oppvarming i Arktis kan øke utslippene av metan fra bakken og havbunnen, utslipp vokser fra skog som hogges, råtner eller brenner, og varmere hav kan absorbere mindre klimagasser enn de har gjort til nå.

– Denne bølgen av hendelser vil kunne tippe hele jord-systemet over i en ny tilstand, sa den tyske forskeren Hans Joachim Schellnhuber, ifølge nyhetsbyrået AFP.

– Alle piler peker rett nedover

Nye sjokkfunn fra Grønland er deprimerende lesning for dem som allerede var bekymret.

Det er den britiske avisa The Guardian som skriver om det oppsiktsvekkende funnet. Ifølge avisa har det som man i lang tid har regnet som den sterkeste av all sjøisen, som befinner seg nord for Grønland, slått sprekker og er i ferd med å bryte opp.

Det er allerede godt kjent at sjøisen i Arktis smelter. Og det i et tempo som stadig overrasker forskere verden over.

Det blir mindre og mindre sjøis i Arktis, og det er en trend som bare fortsetter og fortsetter, sier klimaforsker Bjørn Hallvard Samset ved Cicero til Dagbladet.

– Alle piler peker rett nedover, og det går veldig fort. Det er ikke nødvendigvis likt hvert år, men i snitt så går det altfor fort, sier Samset.

Men det ferske funnet fra sjøisen nord for Grønland er likevel oppsiktsvekkende nok til at det skremmer ekspertene.

– Dette området har blitt kalt «det siste isområdet», siden det har blitt sagt at den siste sjøisen i Arktis kom til å ligge her, sier Ruth Mottram ved Meteorologisk institutt i Danmark til The Guardian.

Video : Se Nordpolen smelte på 20 sekunder

Smelter lettere

– Vi har aldri sett noe som dette før. Ikke der. Man hadde regnet med at det ville være et av de siste stedene det skulle forsvinne sommeris i Arktis, stemmer Samset i.

Det er først og fremst en kraftig vind som kom over området, som førte isen ut på åpent hav.

Men hetebølgen som har ligget som et glovarmt ullteppe over den nordlige halvkule i sommer får også sin del av skylda. Varmen var med på å smelte store deler av isen, som i sin tur gjorde isen lettere. Dermed fikk vinden en enkel jobb med å ta tak i den og føre den ut i åpent farvann – der smelteprosessen kunne akselerere.

– Dette på et sted hvor vi hadde trodd at isen var omtrent så stabil som det er mulig å få det i Arktis. Det er ikke mye havstrømmer der, og det er stort sett veldig kaldt. Derfor burde det holde seg frossent, sier den norske klimaforskeren.

Sjøisen har ligget som en solid blokk – fryst året rundt. Isen var dermed mange meter tjukk.

– Nå er en stor del av isen som fryser til på vinteren fersk og ettårig. Den er tynn og smelter lettere om man får en varm sommer, forklarer Samset.

– Nok et tydelig varsel

Det er i sin tur med på å framskynde smelteprosessen og oppdelingen av isen. Samset sier han blir skremt av de nye målingene.

– Det er skummelt. Det er nok et tydelig varsel. Et varsko om at isen i Arktis sprekker opp og smelter raskt. Hvis man ser på målingene fra 1980 og fram til nå, så peker de bare en vei; rett nedover, sier han.

Forskere har i en rekke klimamodeller forsøkt å anslå når sommerisen blir helt borte fra disse områdene, dersom oppvarmingen fortsetter i det tempoet man har sett så langt.

– Det er veldig vanskelig å beregne, fordi det er snakk om en faseovergang som det er krevende å få inn i en matematisk modell. Men om man ser på de nye målingene, så ser det ut som om det er de mest pessimistiske klimamodellene som får rett. Dersom disse målingene er korrekte, så vil det ikke være overraskende om det er helt isfritt i Arktis om sommeren før 2040.

En annen som lar seg skremme av funnene er forskeren Thomas Lavergne ved Meteorologisk institutt i Norge.

«Skummelt», skriver han i en Twitter-melding der han deler et satellittbilde av isen som driver fra land.

– Jeg kan ikke si hvor lenge dette åpne havområdet vil forbli åpent, men selv om det skulle fryse til innen noen få dager, så vil skaden allerede ha skjedd. Den tjukke gamle sjøisen vil bli skjøvet bort fra kysten, til et område der isen vil smelte lettere, sier han, ifølge The Guardian.

Selv om Norge ligger langt nord, kan isen i Arktis føles langt unna for alle som bor på fastlandet. Likevel advarer Samset om alvorlige konsekvenser, også «her sør», dersom isen i Arktis forsvinner.

– Når isen forsvinner, så vil havet ta opp mer sollys. Det vil føre til mindre temperaturforskjeller mellom Europa og Arktis. Det igjen påvirker vindsystemene, antakeligvis også værsystemene. Det vil gjøre et eller annet med været i sør, sier han.

Og mer nøyaktig enn det tør han ikke å være.

– Nei, for dette har vi ikke sett før. Det er mulig å gjette, men det er vanskelig å si hva konsekvensene vil bli. Det er snakk om fronten av forskning. Det er så langt vi har kommet, sier han.
Aldri vært verre rundt Svalbard

Istjenesten ved Meteorologisk institutt, som blant annet overvåker og måler isen rundt Svalbard, kommer også med en nedslående melding, ifølge Aftenposten.

Ifølge avisa har Istjenesten aldri sett mindre is rundt Svalbard på denne tiden av året siden de startet med målinger for 51 år siden.

Tirsdag denne uka ble ismengden rundt Svalbard målt til å være mer enn 115 000 kvadratkilometer mindre enn snittet mellom 1981 og 2010.

– I fjor på denne tida var det mye mer is. Nå må man omtrent 200 kilometer nord for Svalbard før man finner isen. I fjor var det drivis helt inn til kysten, sier Frank Andreas Amdal, konsulent i istjenesten, til avisa.

Det er bare nok et eksempel på hvordan klimaet bryter med forskernes forventninger, mener Samset.

– Det er nesten gammelt nytt, for de lå på minimums-is, altså mindre enn man noen gang har sett, både i juni og juli i år. Det rimer altså godt med det vi vet om at Svalbard varmes veldig fort, og er et godt eksempel på hvordan det nye klimaet bryter med forventningene våre, mener han.

Samset mener det er lite som tyder på at det er slutt på sjokkerende oppdagelser med dette.

– Vi må forvente flere klimaoverraskelser. Vent det uventede, sier han.

Derfor var prinsesse Dianas forlovelsesring kontroversiell

Søndag 26 august 2018

I dag er prinsesse Dianas forlovelsesring en av verdens mest kjente smykker, men den skapte uro i den britiske kongefamilien på 80-tallet.

I februar 1981 fridde Prins Charles til Lady Diana Spencer, og etter et par uker offentliggjorde paret bryllupsplanene utenfor Buckingham Palace.

Da fikk hele verden blikket på ringen med blå safir på 12 karat omkranset av 14 mindre diamanter som var støpt i 18 karat hvitt gull.

Ringen var laget av det britiske kongehuset trofaste smykkeleverandør, House of Gerrard, men det holdt imidlertid ikke for flere i den britiske kongefamilie, ifølge

Kongehuset skal ha hatt to problemer med forlovelsesringen. For det første, var stenen som prydet ringen en safir fremfor en diamant som var tradisjon. For det andre hadde Diana valgt ringen fra en smykkekatalog, noe enkelte i kongehuset synes ikke var eksklusivt nok da den var tilgjengelig for offentligheten, skriver den britiske avisen.

Ifølge Vogue hadde ringen er prislapp på omtrent 500 000 kroner. Det anerkjente magasinet skriver at noen trodde Diana valgte akkurat den ringen fordi den var størst, mens andre mener hun valgte den fordi den minnet henne om morens forlovelsesring.

Diana brydde seg ikke om kongehusets meninger, og bar ringen fram til skilsmissen med Prins Charles i 1996.


ARVET: Prins William ga ringen til Kate Middleton da han fridde til henne i 2010.

Dianas to sønner, Prins William og Prins Harry, arvet morens smykker da hun døde i 1997. Forlovelsesringen fant dermed veien til Kate Middletons finger da Prins William fridde til henne for åtte år siden.

Nye russiske hackingforsøk med målrettet angrep mot konservative grupper, sier Microsoft

Tirsdag 21. august 2018

Microsoft har avdekket nye russiske hackingforsøk rettet mot amerikanske politiske grupper før midtveisvalget, rapporterte teknologigiganten tirsdag.

Dette forsøket, knyttet til en hackinggruppe tilknyttet den russiske regjeringen, spoofed et par konservative tenktanker, Hudson Institute og International Republican Institute.

Det er ikke noe tegn at hackerne lyktes med å få noen til å klikke på de falske nettstedene, rapporterte Associated Press, og begge organisasjonene sa at deres globale prodemokrati-arbeid tidligere har gjort dem til mål.

New York Times rapporterte at de siste hackingforsøkene understreker det russiske etterretningsagenturets mål om å forstyrre eventuelle politiske utfordringer til Moskva og president Vladimir Putin.

«Vi ser nå en ny uptick i angrep. Det som er spesielt i dette tilfellet er utvidelsen av typen nettsteder de går etter, «Microsofts president, Brad Smith, ble sitert i NYT. «Dette er organisasjoner som er uformelt knyttet til republikanerne, så vi ser dem utvide utover de stedene de har målrettet seg i det siste.»

Hackingforsøkene omfattet også tre andre falske steder som syntes å være tilknyttet senatet, rapporterte Washington Post.

«Dette tilsynelatende spydspissforsøk mot det internasjonale republikanske instituttet og andre organisasjoner er i samsvar med kampanjen om innblanding som Kreml har ført mot organisasjoner som støtter demokrati og menneskerettigheter,» sa IRIs president Daniel Twining til posten. «Det er klart utformet for å såre forvirring, konflikt og frykt blant dem som kritiserer Mr. Putins autoritære regime.»

Microsoft fikk retten til godkjenning i fjor, slik at den kunne gripe til visse falske domener opprettet av hacking-gruppen, som det kaller Strontium.

De falske nettsidene, som var registrert hos store webhotell selskaper, var på min-iri.org, hudsonorg-my-sharepoint.com, senate.group, adfs-senate.services, adfs-senate.email og office365-onedrive. com, ifølge Microsoft og rapportert av posten.

En lignende Microsoft-oppdagelse førte til at Missouri-demokratiske USAs senator Claire McCaskill, som kjører for gjenvalg, avslørte forrige måned at russiske hackere forsøkt mislykkes i å infiltrere hennes senatdatamennettverk.

Ny blodprøve kan avsløre nesten alle typer kreft

Fredag 17 august 2018

Danske forskere har utviklet én blodprøve som skal kunne avsløre en rekke forskjellige kreftformer.

Metoden forskere ved Københavns universitet nå har utviklet er beskrevet i tidsskriftet Nature Communications. Én enkel blodprøve skal kunne avsløre nesten alle former for kreft på et tidlig stadium.

– Bare det er tre kreftceller i en prøve så kan vi faktisk finne dem, forteller professor Ali Salanti ved Københavns Universitet til DR.dk.

Det danske universitetet kaller studien som ledet til funnet for «oppsiktsvekkende».

Les også: Forskere har utviklet en blodprøve som skal kunne oppdage føflekkreft på tidlig stadium

Protein binder seg til 95 prosent av alle kreftceller
Forskerne skal ha funnet et protein i malariaparasitter som forskerne tidligere har sett at binder seg til nærmere 95 prosent av alle kreftceller, og med dette proteinet skal de altså kunne fange kreftcellene i blodet.

– Vi har allerede ved en rekke forskjellige krefttyper påvist at der er kreftceller i blodet, skriver Salanti i en pressemelding.

Til DR.dk forteller han at metoden er forsøkt på pasienter i England som har hatt kreft i et tidlige stadier.

– Og det var faktisk ikke noen som falt gjennom: Vi fant kreftcellene i blodet hos alle pasientene, og vi fant ikke noe hos en kontrollgruppe, forteller Salanti til DR.dk.

Kan brukes i behandling

Forskerne håper metoden også kan brukes til å teste ut behandlingsmetoder, ved at man tar kreftcellene ut levende, dyrker dem i laboratorium og så se hvordan pasientens kreftceller reagerer på forskjellig behandling.

Nå ønsker forskerne å teste ut om prøven fungerer hos de som fortsatt ikke har fått noen kreftdiagnose.

– Vårt fremtidsscenario er å kunne bruke det til eksempelvis å screene risikogrupper på årlig basis. Men først skal vi teste metoden på enda flere pasienter og tidligere i deres kreftløp, sier Salanti til DR.dk.

Forskere: Fem år med ekstremvarme venter

Onsdag 15 august 2018


SER ENDRINGER: Delstaten California i USA opplever at skogbrannsesongen starter tidligere, varer lenger og er mer ødeleggende enn før, og forskerne peker på klimaendringer som en årsak. Nå kommer britiske, franske og nederlandske forskere med en ny modell som spår en uvanlig varm periode på jorda de neste fire årene.

 

En ny modell for klimaprognoser antyder at perioden 2018-2022 kan bli langt varmere enn tidligere anslått.

Forskere som har utviklet et nytt prognoseverktøy for klimaet forutsier en uvanlig varm periode de neste fire årene.

Det forskerne har utviklet er en ny metode for å forutsi global gjennomsnittlig lufttemperatur på jordens overflate og gjennomsnittlig temperatur i havoverflaten. For perioden 2018-2022 varsler denne modellen en varmere enn normal periode, noe som ventes å forsterke den langsiktige trenden med global oppvarming, heter det i en forskningsartikkel publisert i Nature Communications. I perioden det snakkes om mener forskerne det er økt sannsynlighet for ekstreme temperaturer.

Det er franske, britiske og nederlandske forskere fra Laboratoire d’Océanographie Physique et Spatiale i Brest, Ocean and Earth Science, University of Southampton, og Koninklijk Nederlands Meteorologisch Instituut i De Bilt som står bak studien.

1 2 3 4 7