Mine dikt

Til en kamerat

Han ser en mørk skygge på et bilde
Ubemerket har den kontrollert alt
Nå ebber dens liv ut med hans

Legens fortvilte ansikt lever som et speil
Fra intet har nå fikseringen blitt total
En smertens sorti tegnes opp i mangfold

Reisen tilbake gjøres i et stumt skrik
Andres liv har blitt til utilnærmelig lykke
Barns latter sprenger livskraften i biter

Hjemmet står alt der det har gjort
Det kjennes ikke som hans hjem lenger
Han har mistet rotfestet og blitt en fremmed

Maten er et bevis på liv og unngåes
Venners empati går samme vei
Sjelen trenges opp i et lite hjørne

Når alt er slutt innom kort vil veldig få se det
De som ville gi er alle fjernet i selvmedlidenhet
Din resignasjon gav oss alle mer smerte

Sanksjonert og fordrevet var det vi fikk føle
Livet var blitt degradert til smertens undersinn
Din slutt ble som et langt smertelig stikk

Jeg har tilgitt deg og gitt deg din fred i mitt sinn
En tid er gått nå og jeg husker en glad gutt
Tiden leger alle som vil tro på det

Hvil i fred min venn

Til meg selv etter kreften

Jeg kan høre ditt skrik fra et barnerom, men jeg finner ikke rommet
Jeg kan føle ditt hjerte banke, men jeg ser ikke din kropp
Jeg kan merke ditt nærvær, men alt jeg føler er savn

Mitt ønske var å bli kjent med deg, men nå er det for sent
Mitt ønske var å ære deg med min kjærlighet, men den ligger uforløst
Mitt ønske var å gi deg alt, men nå må jeg bruke det selv

Takk for at jeg ble skapt slik, selv om tapet er stort
Takk for kreften, som ikke drepte meg
Takk for de årene, som har leget mitt sjels sår

Du vil til all tid være mitt ideal, for leken er den største gaven
Du vil til evig tid stå uten meg, men jeg vil stå så lenge som mulig
Du vil ha en del av mitt hjerte, mitt ufødte barn

 Til pappa

Du er ikke mer, men jeg kjenner dine hjerteslag i mine
Du er fremdeles sterkt savnet, og da lever du i meg
Du er med meg, og jeg kjenner meg trygg for alle farer

Jeg er sørgmodig, men jeg er kommet over sorgen
Jeg er usikker og redd, men ditt liv gir meg ro
Jeg er sikker på et fremtidig gjensyn, men jeg har ingen hast

Døden var barmhjertig med deg og meg, jeg takker Herren for det
Døden var ikke en avslutning for deg, den er ikke det meg heller
Døden var et innsyn i evigheten og det var like kraftfullt som kjærligheten

Det er fremdeles fullbrakt

Til Kevin (en av de første døde i Irak)

Du ligger på slagmarken med banesår, og kjenner livets kraft forlate deg
Du sørger allerede over egen død, for du vet hva du ikke får oppleve
Du vil ikke se ditt barn vokse opp, i erkjennelse av din eksistens
Du får ikke kjenne en kvinnes barmhjertige og kjærlige tålmod, over din sjel

Hva var det du fikk utrettet i livet, sådde du i livet som din lære
Hva fikk deg til å elske, hate og gråte, og hvem sto sammen med deg
Hva gjorde inntrykk på deg, og hva lot du passere
Hva var det som ga deg din unike profil, og hvem var det som så dette

Hvem var det som drepte deg, og hvorfor fullførte han ikke jobben
Hvem skal se meldingen om et tragisk tap av sin eneste sønn
Hvem vil se ditt offer for et fritt Irak, for du vil jo aldri oppleve det
Hvem kan se seg selv i speilet uten tårer, over en forspilt generasjon

Et liv har gått tapt, og det finnes ingen rettferdighet
Et sjelsliv har forstummet, og det kan ikke erstattes
Et medlem av menneskeheten er tapt, og verden har mistet litt av seg selv
Et spørsmål støyer i mitt indre, når vil dette skje igjen

Hva kjærlighet kan bestå av

Frihet
….er å velge
….er å se
….er å høre
….er å lukte
….er å tro
….er å elske
….er å gi
….er å leve
for seg selv

Kjærlighet
….er å velge
….er å se
….er å høre
….er å lukte
….er å tro
….er å elske
….er å gi
….er å leve
i tillit til den annen

Livet mitt er som smidde lenker, de sitter godt sammen og har en farge som smelter sammen med mange andre

 Når en mor forlater verden

Du skal dra herfra uten noe
Din kropp skal slutte å virke
Det endelige er ikke langt unna

Dine barns hjerter verker i sann smerte
Din manns brast for lenge siden, det går nå kun på vilje
Din familie står maktesløse og famler i deres eget mørke

Du vil se alle igjen når tiden er kommet
Du vil gi alle plass i din himmel som du gjorde her
Du er sammen med oss for all tid

En mor går aldri til grunne, det er det bare kroppens skjørhet som gjør

Når en venn mistet sin kone i kreft

Meningsløsheten stikker som kniver i din sjel
Du får smake smertens uendelige sterke favntak
Du ser ned i avgrunnens mørke uten noen hjelp

Dine dager har mistet sin mening
Gjerningens mekanikk har mistet klangbunnen
Du går uten makt og du er strippet inn til beinet

Din styrke er fremdeles kjærligheten
Ditt liv har mening med dobbel virkning
Sannhetens smerte er aldri evig

Du vil leve og ditt liv er hennes bevis på at hun har levd

Til Odd Rune

Du gikk dine egne veier
Du tenkte en ting og sa noe annet
Du fortalte aldri dine innerste tanker

Vi hadde det ikke lett i 6. klasse
Vi fryktet læreren over alle lærere
Vi kunne ikke skille oss ut noen av oss

Du lot skole være skole
Du lot livet være andres liv
Du forlot denne verden så altfor tidlig

I en annen tid ville du vært en rik mann nå
I en svunnen tid ville du vært brent på bålet
I den tid du levde vil du bli husket som en god venn

Jeg har hatt deg som venn hele tiden

Til døden

Du avslutter noen som kan elske livet
Du fjerner mennesker som skulle ha levd
Du river ut hele kapitler i en bok

Hvorfor vil du omfavne sorg
Hvorfor ser du kun lidelse
Hvorfor dreper du de som skulle leve

Jeg ser deg i enden av mitt liv
Jeg frykter ikke smerte eller min skjebne
Jeg gjør slutt på deg før den tid

Din makt skal desimeres til intet
Din framtid er svart og dyster
Din rett til liv skal fjernes

For en vakker dag vinner vi kappløpet

Til en mamma

Jeg vet ikke helt hvor jeg er
Jeg ble truffet et sted, og husker ikke mer

Jeg er glad for å ha møtt deg, mamma
Men nå er jeg ikke mye tess

Jeg kan huske dine kjærtegn hver dag
Men etter år med død er mine minner uklare

Kulden som omslutter min sjel er total
Alle skrik og rop har gitt meg dype sår

Alt er forvitret i blod og livløst vev
Jeg ligger sammen med mange som ikke lever

Tatt av noen jeg ikke kjenner skal jeg nå erkjenne
Ingen vil kunne forstå mine lengsler

Min familie ser bare smerte i mitt tap
Mine arbeidskamerater som levde like så

Jeg ville bare gli inn i en nærliggende apati
Bare for å bli et håndterbart og levelig tap

Hvem jeg var og hva jeg gjorde er likegyldig
Så lenge du kan gi noen skylden

Alle som dør er noen du knapt kjenner
Kravet til empati er liten om ikke helt null

Min livsfilosofi gir meg noen enklere svar
Men tap er vondt nå og for 50 år siden

La oss alle se inn i fortiden for å minnes
Bare for en stund slik at de ikke glemmes

Dine venner som satte livet til
For å gi oss smaken av godhet, liv og takknemlighet

Nå har vi en annen virkelighet
Som jeg ikke kan føle

Til en venninde

Du ser en kant der alt står klart til et hopp
Hoppet vil endre alt og gi deg fred

Ditt hopp vil gi andre en sorg du ikke kan sanse
Sansene vil bli forandret for all tid

Dine mengder av smerte vil aldri gi slipp
Favntakets totale styrke har du i din makt

Dine utveiers mangfold begrenses av smertegrensen
Hva du tåler må andre se som din utvei

Hva du ikke skjønner vil du heller ikke vite
For dine utveier har krympet til en

Gjør du det du føler
Men vit at det finnes andre veier

Dine venn vet mer enn deg på dette
Men er ydmyk nok til å godta

Når alt annet er prøvd og ingenting gjenstår

Til barnløsheten

Til mitt barn jeg aldri fikk

Jeg får aldri kjenne på en mage som vokser
Jeg får ikke kjenne de første bevegelser
Jeg får aldri se et barn med meg som opphav
Men jeg vet at jeg ville ha elsket det

Jeg får aldri se de første melketenner
Jeg får ikke føle ditt myke barnehår
Jeg får aldri høre de første ord
Men jeg vet hva jeg ville ha hørt, et «jeg er så glad i deg pappa»

Jeg får aldri se de første karakterer
Jeg får ikke oppleve den første krangel
Jeg får aldri føle det og være en far
Men i stundens alvor vet jeg at jeg ville ha klart det

Til en psykopat

En mektig følelse forstummer i totalt mørke
Din selvforherligelse her i livet er tapt for all tid
Et brus øker til et rasende kaos i vill fart

Hvor ble det av ditt sentrum der alle var under
Hvorfor ville ingen se akkurat deg lenger
Et bunnløst kaos tordner og river deg ned

Hva er feil på alle de andre som bare du ser
Kan ingen se at det er bare du som alltid har rett
Hvorfor skal du ha smerter for dette

Derfor trykker du ned all motstand i uforstand
Da skal du ha erkjennelse over din storhet
Solen kan bli for liten for deg

Jeg ser alle dine svakheter og er din trussel
Makt er bl.a. kunnskap, visdom men også vold
Men ingen kan ifra noen en vakker sjel

Takk for at jeg ble mer vis av deg uten din hjelp
Takk for dine biske ord da de styrket mer enn såret
Takk for dine gjerninger da jeg har vunnet mer enn hva jeg har tapt