Trump utnevner ny dommer

Torsdag 28 juni 2018

Valget av ny, konservativ høyesterettsdommer i USA kan få stor betydning for en rekke store stridsmål.

Den amerikanske høyesterettsdommeren Anthony Kennedy varslet onsdag kveld at han går av med pensjon innen utgangen av juli. Han møtte onsdag president Donald Trump i Det hvite hus, der han informerte presidenten om sin avgjørelse.

Kennedy ble utnevnt til høyesterett av den republikanske presidenten Ronald Reagan i 1987. Nå får Trump utnevne sin andre dommer – og han kan dermed sette sitt preg på retten i lang tid fremover.

Stridssaker

Dette er noen av sakene som kan bli påvirket av dommervalget:

Abort

Under valgkampen lovet Donald Trump å utnevne abortmotstandere til høyesterett. Nå ha han mulighet til å erstatte Kennedy med en dommer som kan bidra til å gjør dramatiske endringer i USAs abortlover. Høyesterett er i dag delt på midten i dette spørsmålet, og den nye dommeren vil derfor kunne få avgjørende betydning for utfallet av nye saker, skriver nettstedet Politico.

Domstolen vil kunne avgjøre når i svangerskapet en abort kan gjennomføres, men også hvilke restriksjoner delstatene kan innføre.

Homofiles rettigheter

Kennedy har lenge vært kjent som den sterkeste forsvareren av homofiles rettigheter blant høyesterettsdommerne. Flere ganger har hans stemme vært avgjørende, blant annet da USAs høyesterett med fem mot fire stemmer i 2015 bestemte at likekjønnede ekteskap skulle tillates i alle landets 50 delstater.

Nå frykter de homofiles organisasjoner et tilbakeslag.

– Vi beklager at en dommer som har kjempet for anstendig behandling av homofile velger dette tidspunktet for å henge fra seg kappen, og dermed gi Trump-administrasjonen mulighet til å undergrave lovene som skal beskytte mot diskriminering, sier Rachel Tiven i organisasjonen Lambda Legal til Politico.

Dødsstraff

Kennedy har ikke gitt noen signaler om at han har vært beredt til å erklære dødsstraff i strid med grunnloven. Likevel har han flere ganger fremstått som den eneste republikanske dommeren som mener at grunnloven setter klare begrensninger på gjennomføring av dødsstraff. I 2005 var hans stemme avgjørende da høyesterett besluttet at personer under 18 år ikke kan dømmes til en slik straff.

Motstanderne av dødsstraff frykter at færre dødsdømte som får saken sin behandlet av høyesterett, vil få gjennomslag.

Førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole, Hilde Restad, mener utnevnelse av en ny dommer vil få stor betydning, og understreker at valget vil mobilisere velgere både på høyre- og venstresiden.

– Dersom republikanerne ikke får godkjent Kennedys erstatter før mellomvalget i november, vil begge sider ha en veldig god grunn til å møte opp i valglokalene: å kontrollere Senatet, hvor dommeren skal godkjennes. Venstresiden har jo vært klar til kamp siden november 2016, men nå vil alle de kristenkonservative på høyresiden også har et incentiv til å møte opp, sier Restad til VG.
Har en liste klar

Trump varslet onsdag kveld at arbeidet med å utnevne Kennedys etterfølger vil begynne «umiddelbart». Presidenten har allerede en liste med over 20 kandidater klar, den samme listen som ble brukt som utgangspunkt før fjorårets utnevnelse av Neil Gorsuch.

Spørsmålet er nå om Senatet vil samles for å stemme over en utnevnelse før mellomvalget i november, der det er valg på 33 av Senatets 100 seter.

Republikanernes leder i Senatet, Mitch McConnell, sier onsdag kveld at Senatet er rede til å stemme over en utnevnelse allerede i august. Demokratenes senatsleder, Chuck Schumer, sier på sin side at det hadde vært «toppen av hykleri» å stemme før mellomvalget.

Nederland innfører forbud mot burka og nikab

Onsdag 27 juni 2018

På skoler og sykehus i første omgang

Nasjonalforsamlingen i Nederland har med stort flertall vedtatt å innføre forbud mot burka, nikab og annen tildekking av ansiktet på skoler og sykehus.

Det såkalte burkaforbudet gjelder også på offentlig transport og i offentlige bygninger, der det også blir forbud mot å bruke helhjelm eller på annen måte dekke til ansiktet.

Forslaget om burkaforbud ble først fremmet for 13 år siden av ytre høyre-politikeren Geert Wilders, som har beskrevet seg selv som islam-hater.

Underhuset i den nederlandske nasjonalforsamlingen stemte for et slikt forbud i 2016, men det skulle gå ytterligere tre år før vedtaket i overhuset. Det er ventet at forbudet vil tre i kraft neste år.

Hvordan forbudet skal praktiseres, og hvem som skal håndheve det, er høyst uklart. Et av spørsmålene som er reist, er om bussjåfører skal nekte passasjerer med nikab eller burka adgang.

Jurister er kritiske til forbudet, og opposisjonen kaller det symbolpolitikk ettersom det neppe er flere enn 400 kvinner som bærer burka i Nederland.

Skrev «Det lille huset på prærien». Nå fjernes navnet hennes fra bokpris

Mandag 25 juni 2018


KLASSIKER: Bøkene i «Det lille huset på prærien»-serien er basert på Wilders egen barndom, og er filmatisert flere ganger. FOTO: Mary Evans Picture / NTB Nyhetene

Bytter navn på bokpris etter rasismedebatt.

Barnebokforfatteren Laura Ingalls Wilder er mest kjent for de klassiske barnebøkene i serien «Det lille huset på prærien». Den store barnebokprisen «Laura Ingalls Wilder Medal» er også oppkalt etter henne, og har blitt delt ut av American Library Association siden 1954.

I helgen ble det klart at årets pris er den siste som ble delt ut med dette navnet. Etter en avstemning i American Library Association, ble det klart at prisen endrer navn til «Children’s Literature Legacy Award», skriver Washington Post.

Grunnen er bekymring over hvordan Wilder, som levde fra 1867 til 1957, portretterte amerikanere med afrikansk bakgrunn, og amerikansk urbefolkning.

– Uforenlig med kjerneverdiene

Organisasjonen uttalte at Wilder «bruker uttrykk for stereotypiske holdninger som er uforenlige med ALSCs kjerneverdier». De uttalte videre at Wilders bøker fortsatt publiseres og leses, men at «arven hennes er kompleks» og «ikke universelt omfavnet».

Ifølge The Guardian inneholder bøkene en rekke fraser som er uakseptable i dag.

Wilder skal også selv ha bedt om unnskyldning «for sin tankeløshet», ifølge The Guardian, og endret en setning i en av bøkene i «Det lille huset på prærien»-serien, hvor det stod at i Kansas var det «ingen mennesker, bare indianere». Setningen ble endret til «ingen nye bosettere, bare indianere».

Wilder var den første forfatteren som mottok prisen i 1954. Årets pris gikk til forfatteren Jacqueline Woodson.

Trumps Twitter-meldinger har endret seg de siste ukene

Mandag 25 juni 2018

Donald Trump har tvitret 257 ganger så langt denne måneden. Meldingene blir mer og mer bisarre.

At Donald Trumps meldinger på Twitter vekker oppsikt, er langt ifra nytt. Helt siden han ble valgt som president, har kritikerne rettet søkelyset mot den jevne strømmen av utbrudd og kontroversielle kommentarer. Men den siste tida skal det ha skjedd en utvikling, skriver CNN.

Nyhetskanalen hevder at aktiviteten på Trumps Twitter-konto har eskalert, og blitt mer og mer merkelig. Presidenten har vist seg fra sin omdiskuterte side flere ganger tidligere, blant annet da han truet med atomkrig mot Nord-Korea.

Politisk reporter i CNN, Chris Cillizza, har fulgt mye med på Trump. Nå har han analysert de siste ukenes oppdateringer.

Rare tider

CNN-reporteren hevder nå at Trump ikke bare tvitrer mer enn tidligere, men at han også gjør det til bisarre tider av døgnet. I tillegg til at han i sine poster fokuserer mye på den pågående etterforskningen av seg selv og valget, som ledes av Robert Mueller.

Av de 22 Twitter-meldingene Trump postet på søndag, handlet åtte av dem om etterforskningen, og om hvordan FBI håndterte Hillary Clinton-etterforskningen. Seks av dem var beskyldninger rettet mot demokratene.

Trump-arkivet avslører

På nettstedet «trump Twitter archive» kan man se alle Twitter-meldingene presidenten har lagt ut siden 2009. Der føres det også statistikk over hvor mange meldinger som blir lagt ut, og hva de handler om.

Ifølge nettstedet tvitret presidenten 140 ganger i mai måned i fjor. Samme måned i 2018, tvitret han hele 237 ganger. Så langt i juni har presidenten fått ut 257 meldinger.

Sindre Beyer, rådgiver i Try reklamebyrå og tidligere informasjonssjef for Arbeiderpartiet, sier til Dagbladet at presidentens måte å kommunisere på, bryter med de fleste andre politikere.

– Han er konfronterende og det er uvant med folk som har så mye autoritet som det Trump har, og som går til personangrep slik han gjør. Ikke bare var det en opphetet valgkamp på Twitter-fronten, men det har fortsatt også etter at han gikk inn i embetet; det er litt skummelt. Verden trenger ikke et høyere konfliktnivå, men det bidrar Trump til, sier Beyer.

– En helt ny kommunikasjon

Rådgiveren mener Trump bevisst prøver å svekke mediene og undergrave deres troverdighet – noe han ifølge Beyer delvis lykkes med. Det er også tidligere statssekretær for Erna Solberg, nå konsulent i First House, Sigbjørn Aanes, enig i.

– Det vi ser er en helt ny kommunikasjon fra en leder i USA. Det er sterke ord og lite nyansert det han kommer med. Mange blir skremt av måten han er på, og den tonen han har, sier Aanes.

Suksess tross kritikk

Til tross for å være både kritisert og omdiskutert, mener han Trump har lyktes i å bidra til å styre dagsorden slik han vil, fordi mange løper etter når han uttaler seg.

– Men jeg vil likevel si at han får mindre gjennomslag politisk. Han er ikke opptatt av å bygge allianser, og får derfor mer motstand og mindre støtte samtidig som han svekker sin egen gjennomslagskraft i politiske samarbeid, sier konsulenten, som mener alle i dag må beherske sosiale medier.

– Men utfordringen når det kommer til Trump, er jo hvordan han kommuniserer og retorikken, mener Aanes.

AP: Fanger utsettes for tortur og seksuelle overgrep i fengsler drevet av Emiratene i Jemen

Søndag 24 juni 2018

De forente arabiske emirater driver flere hemmelige fengsler i Sør-Jemen der hundrevis av menn blir torturert og utsatt for seksuelle overgrep, ifølge AP.

Lørdag blir de banket opp, søndag blir de torturert, og mandag er det pause. Rekkefølgen gjentas de neste tre dagene, mens fredag er dagen for isolasjon.

Slik fortoner hverdagen seg for hundrevis av jemenittiske menn som holdes fanget uten lov og dom i fengsler drevet av De forente arabiske emirater sør i Jemen.

Nyhetsbyrået offentliggjorde denne uken tegninger som er smuglet ut av Beir Ahmed-fengslet i havnebyen Aden, og som dokumenterer ulike former for mishandling.

Seksuell vold blir gjerne brukt for å tvinge fram «tilståelser», opplyser tegneren og seks andre fanger til det amerikanske nyhetsbyrået. Ingen av dem vil stå fram med navn fordi de frykter represalier.

Bildene viser blant annet en mann som henger naken i lenker mens han blir påført elektriske støt. På en annen tegning ligger en mann på gulvet omgitt av snerrende hunder mens flere personer sparker ham. Det er også tegninger av anale voldtekter.

De hemmelige fengslene og den utstrakte bruken av tortur ble avslørt av AP i juni i fjor. Siden har nyhetsbyrået avdekket at det er etablert minst fem fengsler i Sør-Jemen der sikkerhetsstyrker bruker seksuell tortur for å bryte ned fangene.

Mange av fangene er mistenkt for å tilhøre al-Qaida eller IS, men ingen av dem er stilt for retten.

Ifølge øyenvitner blir de grove seksuelle overgrepene utført av jemenittiske fangevoktere på direkte ordre fra offiserer fra Emiratene. Kildene forteller at noen av overgrepene blir filmet, at fangene blir påført elektriske støt mot kjønnsorganene, at det blir festet stein til testiklene, og at voldtekter gjennomføres med trekøller og metallstenger.

Den eneste reaksjonen fra Emiratene kommer fra landets permanente FN-delegasjon i Genève, som hevder at landet aldri har drevet hemmelige fengsler i Sør-Jemen.

Det stemmer imidlertid dårlig overens med hva Jemens innenriksminister sier. Han framholder at han ikke har myndighet over fengslene, og at han må ha tillatelse fra Emiratene for å reise inn i Aden.

Fire av fem fengsler der det ifølge Aps kilder foregår seksuelle overgrep, ligger i Aden. Ett av dem ligger dessuten på en militærbase som fungerer som hovedkvarter for Emiratenes militære styrker i Jemen.

I dette fengselet skal det ha blitt observert amerikanske offiserer sammen med colombianske leiesoldater. Selv om amerikanere i uniform ikke har deltatt direkte i torturen, må de enten ha hørt ropene eller sett merkene, ifølge Aps kilder.

– Amerikanerne bruker Emiratene for å gjøre den skitne jobben, sier en tjenestemann ved Riyan-fengslet i Mukalla.

Lovløshet og fattigdom driver mellomamerikanere på flukt

Søndag 24 juni 2018

Tusenvis av mellomamerikanske familier flykter i desperasjon fra voldelige gjenger og fattigdom, men i USA finner de ikke lenger trygghet.

Natten nærmet seg i El Salvadors hovedstad San Salvador og Ernesto Pena sto og ventet på en buss som aldri kom.

Hele dagen hadde han levert ris og olje til gateselgere, men han måtte kom seg hjem før portforbudet de kriminelle bandene har innført i den fattige bydelen der han bor.

I årevis har han og kona spart drømt om en tryggere framtid i nord, sammen med den åtte år gamle sønnen.

Skremmende bilder

De skremmende bildene fra USA den siste uka, av barn som med tvang var tatt fra foreldrene på grensa, har fått 30-åringen til å revurdere planen.

– Vi har alltid planlagt å dra, men har ikke vært i stand til å skrape sammen nok penger, sier Pena, som ser seg nervøst rundt med vaktsomt blikk, redd for at bandemedlemmer skal se at han snakker med en journalist.

Krigssoner

Over hele Mellom-Amerika er lovløsheten i ferd med å ta overhånd, og desperate foreldre ser ingen annen utvei enn å flykte nordover med barna.

De fleste som flykter til USA, kommer fra Guatemala, Honduras og El Salvador.

Rivaliserende bander har gjort byer som San Salvador til rene krigssoner. Drapsraten i El Salvador var i 2016 høyere enn i alle land med krig, med unntak av Syria, ifølge en rapport fra Small Arms Survey.

De to største bandene – MS-13 og Barrio 18 – har tusenvis av medlemmer, som kjemper om territorium og lukrative ruter for smugling av narkotika.

Nær 300.000

Volden i El Salvador drev i fjor nesten 300.000 mennesker på flukt, viser en rapport fra Flyktninghjelpen. Også fra nabolandene var det masseflukt.

I Honduras, som er et av Latin-Amerikas fattigste og mest voldelige land, er det også kriminelle gjenger og smuglerbander som rår grunnen.

Guatemala herjes også av kriminelle bander, og landets urbefolkning er like marginalisert og fattige som før.

Flykter fra en dødsdom

– Dette dreier seg ikke lenger om migranter som jakter på den amerikanske drømmen, det dreier seg om å flykte fra en dødsdom, sier Sofia Martinez i International Crisis Group.

President Donald Trumps knallharde linje kan bidra til å forverre situasjonen i Mellom-Amerika, mener Martinez, som selv bor i Guatemala.

Tidligere i år tok Trump oppholdstillatelsen fra 257.000 honduranere og salvadoranere, selv om noen av dem hadde levd i USA i flere tiår. Deporteres de, vil de møte elendige arbeidsmarked i et hjemland som er lite forberedt på å ta imot dem.

Ble dannet i Los Angeles

De fleste av gjengene som nå herjer i Mellom-Amerika, oppsto i røffe nabolag i Los Angeles. Da titusenvis av mellomamerikanere ble deportert på 1990-tallet, var det få jobber i vente. Mange fortsatte derfor den kriminelle virksomheten.

– Til å begynne med kjempet de bare seg imellom og slo hverandre med belter. Nå har de skytevåpen og kuler, sier Carmen Siguenza (52). Hun sendte begge barna til USA da de var tenåringer, av frykt for at de skulle havne i en av gjengene i El Salvador.

Hun og mannen har vurdert å følge etter, men slik grensekontrollen nå er, frister det ikke, sier hun.

– Det er de unge bandene går etter, ikke oss eldre, forteller hun.
Deportert

Cecilia Tojin (18) og 250 andre ble denne uka brakt hjem i et chartret fly fra Arizona til Guatemala by. For henne ble drømmen om USA knust etter en to måneder lang strabasiøs tur gjennom Mexico.

Reisen kostet henne rundt 65.000 kroner, penger hun fikk låne fra foreldrene, som pantsatte huset for at hun skulle ha råd til å betale menneskesmuglere.

– Jeg er ikke redd. Jeg kommer til å prøve på nytt, forteller hun med rennende tårer.

Kvinner kjører bil for første gang i Saudi-Arabia

Søndag 24 juni 2018

Forbudet mot at kvinner får kjøre bil i Saudi-Arabia ble opphevet natt til søndag. Samtidig sitter sentrale kvinnerettsforkjempere fengslet.

– Jeg er så glad! Jeg lærte å kjøre for 18 år siden i USA, der jeg tok førerkortet. Jeg kan ikke tro at dagen jeg kan kjøre i min egen hjemby har kommet, sier Sarah Alwassia (35), til den saudiarabiske avisen Arab News.

Saudi-Arabia var frem til søndag det eneste landet i verden som forbød kvinner å kjøre bil selv. Før søndag, ville en saudiarabisk kvinne ha blitt pågrepet hvis hun satte seg bak rattet. Men landets konge utstedte i september i fjor et dekret som fjernet forbudet. Forbudet ble offisielt opphevet ved midnatt til søndag den 24 juni, klokken 01.00 norsk tid.

– Endelig kan jeg besøke familien min uten å be mannen min kjøre meg, sa 30 år gamle Wala Abu Negm ifølge NTB, da hun satte seg i førersetet i ektemannens Ford og dro av gårde gjennom Riyadhs gater.

At saudiarabiske kvinner for første gang kan få kjøre bil selv, uten å måtte bli fraktet av en mannlig slektning eller sjåfør, har blitt møtt med jubel over hele verden. Men det setter også preg på dagen at en rekke sentrale kvinnerettsaktivister har blitt arrestert den siste tiden.

Flere av de kvinnene som har blitt arrestert, har vært sentrale i kampen for at kvinner skal få kjøre bil, og regnes som ikoner i den saudiarabiske kvinnebevegelsen.

I mai ble minst ti kvinneforkjempere pågrepet for ifølge myndighetene å ha forsøkt å «undergrave kongedømmets sikkerhet og stabilitet».

Blant de arresterte er er de sentrale kvinnerettsforkjemperne Loujain al-Hathloul (32), Iman al-Nafjan (39) og Aziza al-Yousef (60). Al-Hathloul er kjent som den unge kvinnen som i 2014 ble fengslet i over 70 dager etter å ha forsøkt å kjøre fra De forente arabiske emirater til Saudi-Arabia.

Alle de tre kvinnene er ifølge The Washington Post blant kvinnerettsforkjemperne som ikke er løslatt enda. The Independent skriver at det til sammen er 17 kvinneforkjempere som har blitt arrestert, og at åtte av dem har blitt løslatt.

Mange saudiarabiske kvinner har tatt førerkort i utlandet og kan nå for første gang kjøre i hjemlandet. De fleste saudiarabiske kvinner har ikke førerkort, og det har ifølge NTB vært lange køer for å ta kjørekursene som har blitt åpnet for kvinner inne på avlukkede områder de siste tre månedene.

Kronprins Haakon skal hjelpe Norge inn i FNs sikkerhetsråd

Fredag 22 juni 2018

NEW YORK, Norge ønsker seg en plass i FNs beste selskap. Derfor har utenriksministeren tatt med kronprinsen til New York.

– For meg er det fint å kunne være med å bidra til denne kampanjen. Jeg har jobbet som goodwill-ambassadør for FNs utviklingsprogram i 14 år, og sett hvordan FN fungerer på landnivå, og sett hvilket bra arbeid som gjøres der for å få til ting som bedre utdanning, bedre helse og å bekjempe fattigdom, sier kronprins Haakon til avisen VG i rosehagen utenfor FN-bygningen på Manhattan.

Han har tatt turen over sammen med utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Fredag kveld amerikansk tid holder Norge lanseringsfest i FNs hovedkvarter for sitt kandidatur som medlem i FNs sikkerhetsråd fra 2021 til 2022. En fest kronprins Haakon altså skal kaste glans over.

Lang valgkamp

Norge konkurrerer mot Irland og Canada om en av to ledige plasser. Valgkampen pågår helt til alle FNs medlemsland skal stemme over kandidatene i 2020. Utenriksministeren mener det er viktig for Norge å få en plass i det gode selskap, for å kunne fortsette vårt arbeid innenfor felt som fred og forsoning og det norske havinitiativet.

Hun våger likevel ikke å garantere at kampanjen blir en suksess.

– Vi har formidabel motstand i Canada og Irland, og vi tenker også likt om en del spørsmål, men gjennom 70 år har vi vært en tydelig politisk og økonomisk støttespiller for FN. At vi har vært for en regelbasert verdensorden, for utvikling og for humanitær bistand er viktig for vårt kandidatur. Vi har et langt freds- og forsoningsarbeid som mange har merket seg, sier Eriksen Søreide, som også tror Norges støtte til en reformering av FN vil telle positivt.

Kronprinsen trekker frem at de tingene Norge er opptatt av internasjonalt, som fattigdomsbekjempelse og utdanning, samsvarer helt med det FN er opptatt av.

– Det er faglig forankret og veldig troverdig. Nå har også regjeringen lansert mye rundt hav, påpeker han, og legger til at han tror Norges muligheter for å bli valgt inn er gode.

For å få til det må Norge sanke stemmer fra de 193 medlemslandene. Små og store land teller likt. Eriksen Søreide trekker frem land i Afrika og små øystater når VG spør hvem som må overbevises for at Norge skal få nok stemmer.

– Vi har generelt hatt et sterkt engasjement over lang tid overfor land i Afrika. Det er naturlig fordi vi har et sterkt partnerskap med mange land der. Men vi jobber også med små øystater, som er viktige med tanke på vår havsatsing. I tillegg til europeiske land og egentlig generelt de landene der vi tenker at vår agenda er viktig.

– En del kritikk mot FNs sikkerhetsråd går på at de fem faste medlemmene med veto-rett har for mye makt og at det ofte blir et slags «råd» som ikke får utrettet stort fordi disse landene ofte er uenige. Hva tenker du om det?

– Det er en helt reell problemstilling i dag at Sikkerhetsrådet er veldig polarisert. Det er vanskelig å få til samlende løsninger med konsensus, men det vi har sett de siste årene er at det er ikke bare de fem faste medlemmene som bestemmer. Vi ser i stadig større grad at det går an å engasjere de ikke-permanente medlemmene, sier utenriksministeren.

Trump truer EU med 20 prosent toll på biler

Fredag 22 juni 2018

USAs president Donald Trump truer EU med å innføre 20 prosent toll på alle biler som importeres til USA.

I en Twitter-melding fredag viser Trump til «toll- og handelsbarrierer som EU i lang tid har påført USA og dets flotte selskaper og arbeidere».

– Dersom disse tollsatsene og barrierene ikke snart brytes ned og fjernes, kommer vi til å innføre 20 prosent toll på alle deres biler som kommer til USA. Bygg dem her! tvitrer den amerikanske presidenten.

Trump har også tidligere truet med å innføre biltoll. I mai bekreftet hans handelsminister at USA vurderer muligheten for å øke importavgiften på utenlandske biler.

EUs toll på biler fra USA ligger på 10 prosent.

Importavgiften på utenlandske personbiler i USA har til sammenligning vært på 2,5 prosent, mens den for varebiler ligger på 25 prosent.

– Det er veldig vanskelig for oss å selge biler til EU. Men EU har sine Mercedes-er og sine BMW-er, og bilene strømmer nesten uhindret inn i USA. De betaler bare en knøttliten toll, mens EU krever massevis, sa Trump til NTB da han fikk besøk av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i mai.

Frykter hevnaksjoner i Malmö: – Nå begynner helvete

Onsdag 20 juni 2018

En ung gjengleder som overlevde skyteepisoden i Malmö mandag pekes på som det egentlige målet. En hevnaksjon er svært sannsynlig, sier kilder i miljøet til svenske aviser.

Tre menn ble drept og tre andre skadet etter at det ble skutt mot en internettkafé i den svenske byen mandag rundt kl. 20.

– Personene som er involvert i hendelsen er å regne som gjengkriminelle, og driver grov organisert kriminalitet i Malmö, opplyser politisjef Stefan Sintéus. Ifølge politiet finnes det flere pågående konflikter mellom de kriminelle gjengene, som blant annet driver narkotikasalg.

Internettkafé var tilholdssted for gjengen

Ifølge kilder den svenske avisen Aftonbladet har snakket med, var målet for skyteepisoden en 21 år gammel mann som overlevde angrepet med lettere skader. Han er leder av et av byens kriminelle gjenger.

Den unge mannen har tidligere vært siktet for grov kriminalitet og drap.

– Det er mulig dette var et hevnmotiv for drapet som han tidligere har vært varetektsfengslet for, sier en kilde til avisen.

Skuddene ble avfyrt fra en mørk bil, mot internettkafeen Galaxy, som ligger bare noen hundre meter unna politihuset på Porslingsgatan i Malmö. Bilen forsvant fra stedet i høy fart.

Personer i miljøet som avisen Expressen har snakket med, mener det ikke nødvendigvis bare var 21-åringen som var målet. – Da hadde de ikke gjort en «drive by»-skyting for å skade så mange som mulig. Dette angrepet var nok en markering, sier en av dem.

Frykter reaksjon i gjengmiljøet

Flere kilder mener man nå må forberede seg på en hevnaksjon fra de overlevende.

– Dette er begynnelsen på et helvete, sier en av dem og oppfordrer folk til å holde seg innendørs de kommende månedene, sier en mann fra miljøet til Expressen.

Også politiet frykter flere skyteepisoder.

– Det er alltid en risiko for en eller annen form for gjengjeldelse, erkjenner politisjef Sinteus:

– Når man har med disse menneskene å gjøre, er det alltid en risiko for hevn. Disse personene blir veldig lett krenket av hverandre. Vi regner dessverre med at det kan bli en hevnaksjon, sier Stefan Sintéustil Sveriges Radio onsdag morgen.

Politiet har ingen mistenkte

Antallet skadede var en stund uavklart. Mandag kveld bekreftet politiet at fire personer var innlagt på sykehus med ukjent skadeomfang, men like etter økte tallet til fem. Like før midnatt meldte politiet at antallet hadde økt til seks.

Offisielt har politiet ingen mistenkte på nåværende tidspunkt, de vil heller ikke kommentere hvilket våpen som ble brukt.

– Vi kjenner til personer som er involvert i hendelser som disse, men det er vanskelig å få folk til å snakke, sier en politikilde til avisen.

Jonatan Burhoff, som bor i nærheten, forteller til Aftonbladet at han hadde vinduet åpent da han plutselig hørte høye smell.

– Det hørtes ut som minst 15–20 skudd, og det så ut som det kom fra et automatvåpen, sier han.

– Folk skrek noe jævlig. Da forsto jeg umiddelbart at noe alvorlig hadde skjedd, fortsetter han. Fra vinduet ble han blant annet vitne til at privatpersoner bar skadede personer inn i bilene sine, for å få kjørt dem til sykehus.

1 4 5 6 7 8