Snart slutt for «hemmelige» kontoer i Sveits

Torsdag 30 august 2018


I høst begynner Sveits å dele informasjon om bankkontoer med europeiske skattemyndigheter.

Da reformen ble introdusert i 2008 varslet banksektoren om massedød av banker, og noen kalte det en «økonomisk krig» mot bankene i Sveits.

Hemmeligholdet rundt sveitsiske banker har vært en garantist for at store selskaper, kriminelle, statsleder og andre som ikke vil la omverdenen vite om verdiene de sitter på, har valgt banker i fjellandet.

Antallet banker i Sveits har falt fra over 300 før finanskrisen, til 253 i desember 2017. Likevel mener analytikere at ting går bedre enn fryktet.

– Slutten på hemmeligholdet har vært et alvorlig slag for bankene, men det er også sant at mange ventet det skulle bli verre. Og sektoren lever fortsatt, sier Nuno Fornandes, professor ved Católica Lisbon School of Business and Economics til Bloomberg.

En lang rekke banker har inngått forlik med amerikanske myndigheter for å ha skjult informasjon – totalt har bøtene kommet opp i seks milliarder dollar, eller 50 milliarder kroner.

Forskere skremmes av sjokkfunn i Arktis

Søndag 26 august 2018

Vi har aldri sett noe som dette før

– Alle piler peker rett nedover, og det går veldig fort, advarer klimaforsker.

– Vi må finne ut av dette nå. Det haster virkelig. Dette er et av de mest eksistensielle spørsmålene i vitenskapen.

Det sa Johan Rockström, leder for forskningsinstituttet Stockholm Resilience Centre, til avisa The Guardian tidligere denne måneden.

Han viste til en fersk studie som vurderer risikoen for at naturens egne ukontrollerbare dominoeffekter vil hindre forsøkene på å bremse den globale oppvarmingen.

Han var en av flere som slo alarm. En rekke klimaforskere rykket også ut og advarte mot at klimaendringene kan komme til å skyte fart, selv om alle land i verden kutter utslippene sine. I verste fall kan mange områder på jorda bli ubeboelige.

Bakgrunnen for forskernes bekymring var de såkalte tilbakekoblingseffektene som påvirker klimaet på jorda.

Dette er effekter som er «innebygd» i naturen selv, og som i mange tilfeller forsterker virkningene av menneskeskapte utslipp av klimagasser, skriver NTB.

En av de mest kjente effektene er knyttet til sjøisen i Arktis. Når jorda blir varmere, blir det mindre is – noe som gjør at mer energi fra sola tas opp i havet slik at oppvarmingen forsterkes.

Men det finnes også en rekke andre: Oppvarming i Arktis kan øke utslippene av metan fra bakken og havbunnen, utslipp vokser fra skog som hogges, råtner eller brenner, og varmere hav kan absorbere mindre klimagasser enn de har gjort til nå.

– Denne bølgen av hendelser vil kunne tippe hele jord-systemet over i en ny tilstand, sa den tyske forskeren Hans Joachim Schellnhuber, ifølge nyhetsbyrået AFP.

– Alle piler peker rett nedover

Nye sjokkfunn fra Grønland er deprimerende lesning for dem som allerede var bekymret.

Det er den britiske avisa The Guardian som skriver om det oppsiktsvekkende funnet. Ifølge avisa har det som man i lang tid har regnet som den sterkeste av all sjøisen, som befinner seg nord for Grønland, slått sprekker og er i ferd med å bryte opp.

Det er allerede godt kjent at sjøisen i Arktis smelter. Og det i et tempo som stadig overrasker forskere verden over.

Det blir mindre og mindre sjøis i Arktis, og det er en trend som bare fortsetter og fortsetter, sier klimaforsker Bjørn Hallvard Samset ved Cicero til Dagbladet.

– Alle piler peker rett nedover, og det går veldig fort. Det er ikke nødvendigvis likt hvert år, men i snitt så går det altfor fort, sier Samset.

Men det ferske funnet fra sjøisen nord for Grønland er likevel oppsiktsvekkende nok til at det skremmer ekspertene.

– Dette området har blitt kalt «det siste isområdet», siden det har blitt sagt at den siste sjøisen i Arktis kom til å ligge her, sier Ruth Mottram ved Meteorologisk institutt i Danmark til The Guardian.

Video : Se Nordpolen smelte på 20 sekunder

Smelter lettere

– Vi har aldri sett noe som dette før. Ikke der. Man hadde regnet med at det ville være et av de siste stedene det skulle forsvinne sommeris i Arktis, stemmer Samset i.

Det er først og fremst en kraftig vind som kom over området, som førte isen ut på åpent hav.

Men hetebølgen som har ligget som et glovarmt ullteppe over den nordlige halvkule i sommer får også sin del av skylda. Varmen var med på å smelte store deler av isen, som i sin tur gjorde isen lettere. Dermed fikk vinden en enkel jobb med å ta tak i den og føre den ut i åpent farvann – der smelteprosessen kunne akselerere.

– Dette på et sted hvor vi hadde trodd at isen var omtrent så stabil som det er mulig å få det i Arktis. Det er ikke mye havstrømmer der, og det er stort sett veldig kaldt. Derfor burde det holde seg frossent, sier den norske klimaforskeren.

Sjøisen har ligget som en solid blokk – fryst året rundt. Isen var dermed mange meter tjukk.

– Nå er en stor del av isen som fryser til på vinteren fersk og ettårig. Den er tynn og smelter lettere om man får en varm sommer, forklarer Samset.

– Nok et tydelig varsel

Det er i sin tur med på å framskynde smelteprosessen og oppdelingen av isen. Samset sier han blir skremt av de nye målingene.

– Det er skummelt. Det er nok et tydelig varsel. Et varsko om at isen i Arktis sprekker opp og smelter raskt. Hvis man ser på målingene fra 1980 og fram til nå, så peker de bare en vei; rett nedover, sier han.

Forskere har i en rekke klimamodeller forsøkt å anslå når sommerisen blir helt borte fra disse områdene, dersom oppvarmingen fortsetter i det tempoet man har sett så langt.

– Det er veldig vanskelig å beregne, fordi det er snakk om en faseovergang som det er krevende å få inn i en matematisk modell. Men om man ser på de nye målingene, så ser det ut som om det er de mest pessimistiske klimamodellene som får rett. Dersom disse målingene er korrekte, så vil det ikke være overraskende om det er helt isfritt i Arktis om sommeren før 2040.

En annen som lar seg skremme av funnene er forskeren Thomas Lavergne ved Meteorologisk institutt i Norge.

«Skummelt», skriver han i en Twitter-melding der han deler et satellittbilde av isen som driver fra land.

– Jeg kan ikke si hvor lenge dette åpne havområdet vil forbli åpent, men selv om det skulle fryse til innen noen få dager, så vil skaden allerede ha skjedd. Den tjukke gamle sjøisen vil bli skjøvet bort fra kysten, til et område der isen vil smelte lettere, sier han, ifølge The Guardian.

Selv om Norge ligger langt nord, kan isen i Arktis føles langt unna for alle som bor på fastlandet. Likevel advarer Samset om alvorlige konsekvenser, også «her sør», dersom isen i Arktis forsvinner.

– Når isen forsvinner, så vil havet ta opp mer sollys. Det vil føre til mindre temperaturforskjeller mellom Europa og Arktis. Det igjen påvirker vindsystemene, antakeligvis også værsystemene. Det vil gjøre et eller annet med været i sør, sier han.

Og mer nøyaktig enn det tør han ikke å være.

– Nei, for dette har vi ikke sett før. Det er mulig å gjette, men det er vanskelig å si hva konsekvensene vil bli. Det er snakk om fronten av forskning. Det er så langt vi har kommet, sier han.
Aldri vært verre rundt Svalbard

Istjenesten ved Meteorologisk institutt, som blant annet overvåker og måler isen rundt Svalbard, kommer også med en nedslående melding, ifølge Aftenposten.

Ifølge avisa har Istjenesten aldri sett mindre is rundt Svalbard på denne tiden av året siden de startet med målinger for 51 år siden.

Tirsdag denne uka ble ismengden rundt Svalbard målt til å være mer enn 115 000 kvadratkilometer mindre enn snittet mellom 1981 og 2010.

– I fjor på denne tida var det mye mer is. Nå må man omtrent 200 kilometer nord for Svalbard før man finner isen. I fjor var det drivis helt inn til kysten, sier Frank Andreas Amdal, konsulent i istjenesten, til avisa.

Det er bare nok et eksempel på hvordan klimaet bryter med forskernes forventninger, mener Samset.

– Det er nesten gammelt nytt, for de lå på minimums-is, altså mindre enn man noen gang har sett, både i juni og juli i år. Det rimer altså godt med det vi vet om at Svalbard varmes veldig fort, og er et godt eksempel på hvordan det nye klimaet bryter med forventningene våre, mener han.

Samset mener det er lite som tyder på at det er slutt på sjokkerende oppdagelser med dette.

– Vi må forvente flere klimaoverraskelser. Vent det uventede, sier han.

Derfor var prinsesse Dianas forlovelsesring kontroversiell

Søndag 26 august 2018

I dag er prinsesse Dianas forlovelsesring en av verdens mest kjente smykker, men den skapte uro i den britiske kongefamilien på 80-tallet.

I februar 1981 fridde Prins Charles til Lady Diana Spencer, og etter et par uker offentliggjorde paret bryllupsplanene utenfor Buckingham Palace.

Da fikk hele verden blikket på ringen med blå safir på 12 karat omkranset av 14 mindre diamanter som var støpt i 18 karat hvitt gull.

Ringen var laget av det britiske kongehuset trofaste smykkeleverandør, House of Gerrard, men det holdt imidlertid ikke for flere i den britiske kongefamilie, ifølge

Kongehuset skal ha hatt to problemer med forlovelsesringen. For det første, var stenen som prydet ringen en safir fremfor en diamant som var tradisjon. For det andre hadde Diana valgt ringen fra en smykkekatalog, noe enkelte i kongehuset synes ikke var eksklusivt nok da den var tilgjengelig for offentligheten, skriver den britiske avisen.

Ifølge Vogue hadde ringen er prislapp på omtrent 500 000 kroner. Det anerkjente magasinet skriver at noen trodde Diana valgte akkurat den ringen fordi den var størst, mens andre mener hun valgte den fordi den minnet henne om morens forlovelsesring.

Diana brydde seg ikke om kongehusets meninger, og bar ringen fram til skilsmissen med Prins Charles i 1996.


ARVET: Prins William ga ringen til Kate Middleton da han fridde til henne i 2010.

Dianas to sønner, Prins William og Prins Harry, arvet morens smykker da hun døde i 1997. Forlovelsesringen fant dermed veien til Kate Middletons finger da Prins William fridde til henne for åtte år siden.

Nye russiske hackingforsøk med målrettet angrep mot konservative grupper, sier Microsoft

Tirsdag 21. august 2018

Microsoft har avdekket nye russiske hackingforsøk rettet mot amerikanske politiske grupper før midtveisvalget, rapporterte teknologigiganten tirsdag.

Dette forsøket, knyttet til en hackinggruppe tilknyttet den russiske regjeringen, spoofed et par konservative tenktanker, Hudson Institute og International Republican Institute.

Det er ikke noe tegn at hackerne lyktes med å få noen til å klikke på de falske nettstedene, rapporterte Associated Press, og begge organisasjonene sa at deres globale prodemokrati-arbeid tidligere har gjort dem til mål.

New York Times rapporterte at de siste hackingforsøkene understreker det russiske etterretningsagenturets mål om å forstyrre eventuelle politiske utfordringer til Moskva og president Vladimir Putin.

«Vi ser nå en ny uptick i angrep. Det som er spesielt i dette tilfellet er utvidelsen av typen nettsteder de går etter, «Microsofts president, Brad Smith, ble sitert i NYT. «Dette er organisasjoner som er uformelt knyttet til republikanerne, så vi ser dem utvide utover de stedene de har målrettet seg i det siste.»

Hackingforsøkene omfattet også tre andre falske steder som syntes å være tilknyttet senatet, rapporterte Washington Post.

«Dette tilsynelatende spydspissforsøk mot det internasjonale republikanske instituttet og andre organisasjoner er i samsvar med kampanjen om innblanding som Kreml har ført mot organisasjoner som støtter demokrati og menneskerettigheter,» sa IRIs president Daniel Twining til posten. «Det er klart utformet for å såre forvirring, konflikt og frykt blant dem som kritiserer Mr. Putins autoritære regime.»

Microsoft fikk retten til godkjenning i fjor, slik at den kunne gripe til visse falske domener opprettet av hacking-gruppen, som det kaller Strontium.

De falske nettsidene, som var registrert hos store webhotell selskaper, var på min-iri.org, hudsonorg-my-sharepoint.com, senate.group, adfs-senate.services, adfs-senate.email og office365-onedrive. com, ifølge Microsoft og rapportert av posten.

En lignende Microsoft-oppdagelse førte til at Missouri-demokratiske USAs senator Claire McCaskill, som kjører for gjenvalg, avslørte forrige måned at russiske hackere forsøkt mislykkes i å infiltrere hennes senatdatamennettverk.

Ny blodprøve kan avsløre nesten alle typer kreft

Fredag 17 august 2018

Danske forskere har utviklet én blodprøve som skal kunne avsløre en rekke forskjellige kreftformer.

Metoden forskere ved Københavns universitet nå har utviklet er beskrevet i tidsskriftet Nature Communications. Én enkel blodprøve skal kunne avsløre nesten alle former for kreft på et tidlig stadium.

– Bare det er tre kreftceller i en prøve så kan vi faktisk finne dem, forteller professor Ali Salanti ved Københavns Universitet til DR.dk.

Det danske universitetet kaller studien som ledet til funnet for «oppsiktsvekkende».

Les også: Forskere har utviklet en blodprøve som skal kunne oppdage føflekkreft på tidlig stadium

Protein binder seg til 95 prosent av alle kreftceller
Forskerne skal ha funnet et protein i malariaparasitter som forskerne tidligere har sett at binder seg til nærmere 95 prosent av alle kreftceller, og med dette proteinet skal de altså kunne fange kreftcellene i blodet.

– Vi har allerede ved en rekke forskjellige krefttyper påvist at der er kreftceller i blodet, skriver Salanti i en pressemelding.

Til DR.dk forteller han at metoden er forsøkt på pasienter i England som har hatt kreft i et tidlige stadier.

– Og det var faktisk ikke noen som falt gjennom: Vi fant kreftcellene i blodet hos alle pasientene, og vi fant ikke noe hos en kontrollgruppe, forteller Salanti til DR.dk.

Kan brukes i behandling

Forskerne håper metoden også kan brukes til å teste ut behandlingsmetoder, ved at man tar kreftcellene ut levende, dyrker dem i laboratorium og så se hvordan pasientens kreftceller reagerer på forskjellig behandling.

Nå ønsker forskerne å teste ut om prøven fungerer hos de som fortsatt ikke har fått noen kreftdiagnose.

– Vårt fremtidsscenario er å kunne bruke det til eksempelvis å screene risikogrupper på årlig basis. Men først skal vi teste metoden på enda flere pasienter og tidligere i deres kreftløp, sier Salanti til DR.dk.

Forskere: Fem år med ekstremvarme venter

Onsdag 15 august 2018


SER ENDRINGER: Delstaten California i USA opplever at skogbrannsesongen starter tidligere, varer lenger og er mer ødeleggende enn før, og forskerne peker på klimaendringer som en årsak. Nå kommer britiske, franske og nederlandske forskere med en ny modell som spår en uvanlig varm periode på jorda de neste fire årene.

 

En ny modell for klimaprognoser antyder at perioden 2018-2022 kan bli langt varmere enn tidligere anslått.

Forskere som har utviklet et nytt prognoseverktøy for klimaet forutsier en uvanlig varm periode de neste fire årene.

Det forskerne har utviklet er en ny metode for å forutsi global gjennomsnittlig lufttemperatur på jordens overflate og gjennomsnittlig temperatur i havoverflaten. For perioden 2018-2022 varsler denne modellen en varmere enn normal periode, noe som ventes å forsterke den langsiktige trenden med global oppvarming, heter det i en forskningsartikkel publisert i Nature Communications. I perioden det snakkes om mener forskerne det er økt sannsynlighet for ekstreme temperaturer.

Det er franske, britiske og nederlandske forskere fra Laboratoire d’Océanographie Physique et Spatiale i Brest, Ocean and Earth Science, University of Southampton, og Koninklijk Nederlands Meteorologisch Instituut i De Bilt som står bak studien.

Kafeeiere i London trakassert for å pynte maten med engelsk flagg

Onsdag 15 august 2018

En liten familiedreven kafe i London, kalt Station 164, pyntet maten de leverte sine kunder med et lite britisk flagg. Nå stenger Carol Brown og datter Candy Merrett sannsynligvis kafeen etter å ha blitt utsatt for en kampanje på sosiale medier, der det hevdes at flaggene viser at eierne er rasister, skriver Daily Mail.

De orket ikke mer hets. På Facebook skriver eieren at hun er en patriotisk og stolt brite, uten fordommer. «Enhver kunde vet at vi sender ut maten pyntet med et flagg», skriver hun, og mener at det ikke burde fornærme noen, men at det er et symbol på «stor britisk stolthet».

«Vi er en liten London-kafé, vi er britiske, engelske og londonere. Vi vil ikke skamme oss for å plassere små flagg i maten vår. Vi stopper ikke. Vi er patriotiske, ikke ‘patetiske’ som noen kalte oss forrige uke. Vi feirer vårt land.»

Senere bestemte hun seg for å stenge kafeen. Candy forteller at noen mennesker har gått inn i kafeen kun for å kaste flaggene på gulvet.

En kommentator på TripAdvisor mener at folk som ikke tåler et engelsk flagg som pynt på maten og mener at det er rasistisk, burde konsentrerer seg om å spise på et spisested i Øst-London, og «la de av oss som elsker det (flagget) i fred. Jeg vil spise her igjen og igjen og igjen». Så blir spørsmålet om det blir mulig. For selv om eiernes foreløpig siste ord er at de vil stenge kafeen, er det jo lovlig å ombestemme seg.

En av tre mener de har merket klimaendringene

Tirsdag 14 august 2018

Et stort flertall mener klimaendringene skjer, og en av tre mener de har erfart det personlig, viser en fersk undersøkelse.

Undersøkelsen er utført av Cicero – senter for klimaforskning, og en del av funnene presenteres under Arendalsuka tirsdag.

– Det ser ut som at det er en ganske liten andel i befolkningen som mener at klimaendringer ikke skjer, og også en ganske liten andel som mener at mennesket ikke påvirker klimaet, konkluderer Cicero-forsker Marianne Aasen til NTB.

31 prosent svarer at de personlig har erfart at klimanedringen pågår.

Undersøkelsen er tatt opp i juni, og Aasen mener dermed at den ikke fanger opp sommertørken og diskusjonen om “godt sommervær” versus klimakrise.
Solid

Det er bare en smakebit av undersøkelsen Aasen kan legge fram i Arendal, siden tallene er såpass ferske. Forskeren tar forbehold om at det kan være noen skjevheter, men det skal mye til for å rokke ved hovedbildet, understreker hun.

* Til sammen 77 prosent mener påstanden om at det pågår klimaendringer stemmer ganske godt eller veldig godt.

* Under 10 prosent avviser at menneskelig aktivitet påvirker klimaet, mens rundt 70 prosent mener vi bidrar til endringene.

Rundt 4.000 mennesker er spurt, og det er TNS Gallup som har foretatt datainnsamlingen.

Som røykeloven?

Med årlige undersøkelser vil forskningssenteret følge med på om folks syn på klimaendringer og klimatiltak forandrer seg. Spesielt er Aasen opptatt av å se hvordan tiltakene politikerne kommer fram til, påvirker folks holdninger og atferd.

Kan tiltak for å begrense matkasting og bilkjøring få samme effekt som røykeloven, som har bidratt til å gjøre røyking tabu i svært mange kretser?

– Vi vil se på utviklingen i normer – hva anser folk som greit og ikke greit? Det er særlig interessant nå som det er virkemidler på trappene. Øker motstanden når virkemidler innføres? er noe av det Aasen lurer på.

Over halvparten av de spurte har liten tro på at «ny teknologi vil løse klimaproblemet slik at jeg ikke trenger å endre livsstil». Men mange ser ut til å ha et visst håp om at teknologien kan redde oss. Nær 26 prosent svarer at dette utsagnet verken passer dårlig eller godt, og nesten en av ti har full tillit til at teknologien vil løse klimaproblemet.

Foretrekker gulrøtter framfor pisk

Under Arendalsuka er det en rekke arrangementer der klimaet skal diskuteres. Med Parisavtalen ligger det et press på politikere og næringsliv på å finne fram til løsninger som kutter utslippene.

Tidligere undersøkelser har vist at folk gjerne vil bidra for å løse klimaproblemet, forteller Aasen. Spørsmålet er hvor langt de er villige til å gå og hvilke tiltak de kan svelge.

– Folk ønsker heller at samfunnet skal legge til rette for å velge riktig, enn å straffe dårlige klimavalg med høye avgifter. Å gjøre vegetarmat mer tilgjengelig og gjøre det lettere å velge kollektivt er tiltak som støttes, sier Aasen.

Blant annet syns folk det er greit å la fotgjengere og syklister få mer plass på bekostning av bilisten, ifølge Cicero-forskeren.

– Når det gjelder endringer som virkelig monner, som å fly mindre og kjøre mindre bil, oppgir folk generelt mindre villighet til å gjøre noe, sier Aasen.

Frihet og demokrati under press

Tirsdag 14 august 2018

For noen av oss betyr det mye å kunne være nysgjerrige og utvide vår mentale horisont. Vi søker etter innsikter, det som kalles sannhet. Et slikt liv på søken krever eksponering for varierte tanker og erfaringer. De fleste av de intellektuelle byggeklossene kommer som akkumulert innsikt nedarvet, prøvet og feilet over hundrevis av generasjoner. Det ble spesielt mulig å stå på forfedrenes skuldre da skrivekunsten utviklet seg.

Men nye tanker river også ned. Det river ned gamle sannheter, og det utfordrer etablerte maktforhold. Derfor har det alltid funnets ønsker om og krefter som vil innføre sensur.

De etablerte og mektige har alltid hatt sine metoder. Før i tiden plukket man ut opprørske lederskikkelser og satte dem i fengsel eller det som verre var. Man kunne også forby samlinger på mer enn for eksempel fem personer. Tidligere kunne slike restriksjoner være ensbetydende med at folk ikke kunne kommunisere. Det fantes verken telefon eller internett.

Nå har vi fått nettopp internett, og sosiale plattformer på internett. På disse kan folk i teorien snakke med hvem som helst og så mange som helst. I fri form er det en gedigen meningsutveksler.

Men dermed er det også truende, for noen. Ideologier kan utfordres og rives i stykker. Folk kan eksponeres og avsløres.

Og det kan også spres løgner, propaganda, drittpakker. Ja, «hatprat».

Ny teknologi

Internett og frie sosiale medier kan i teorien revolusjonere politikk og ideologi. Ikke nødvendigvis til det bedre, men muligens. Men ikke alle ønsker ideologien (sin) ødelagt. Og noen av dem vil kjempe imot.

Og de som kjemper mot ødeleggelsen av sitt verdensbilde, sin ideologi, sin religion – som kan være også deres identitet – vil nå naturlig forsøke å begrense folks mulighet til å bli hørt og få diskutere på disse nye plattformene. Og mens brysomme mennesker tiidligere ble satt bak lås og slå (med brev og besøksforbud) eller ikke kunne komme til markedsplassen hvor folk samlet seg, blir de nå utestengt fra de nye stedene hvor sladder deles og politikk skapes. Det er Facebook, Youtube, Twitter, Apple, Google, Spotify etc.

Disse teknologigigantene er så store at de ikke kan motstås. Og sensuren kommer ikke som et ras, det starter forsiktig og øker etter hvert. En stemme utestenges her og en stemme der, men det skjer gradvis og en for en. De som ikke blir utestengt i første omgang, men som er i gråsonen, holder pusten og håper det ikke skjer dem. De kan ikke få seg til å boikotte Facebook selv om kollegaen nettopp ble utestengt. De håper det beste og at ting blir bedre. At ingen skal banke på døren hos dem.

Vi har våre hjemlige eksempler. Noen, som Thomas Knarvik, blir utestengt i ett sett. I USA nå er det større ting på gang. Der har en massiv kampanje sørget for å fjerne Alex Jones og InfoWars fra alle de store sosiale mediene.

Han blir fjernet på grunn av konspirasjonsteorier og «hatprat». Men det florerer jo av hatprat på sosiale medier. Fra venstre og fra høyre, for og imot islam. Og selv om han overdriver og definitivt lefler med usanne konspirasjonsteorier inniblant forhold som er sanne, og han slik sett har gjort seg skyldig i fake news, er han heller ikke alene på noen måte. Det er mange sprø mennesker der ute som ufortrødent holder på. Så hvorfor Alex Jones?

Det er fordi han er somebody, en trussel, en trussel mot etablissementet i USA. Millioner av mennesker vet hvem han er og lytter og leser til ham og InfoWars. Han har endog intervjuet Donald Trump, og hjalp ham utvilsomt til seier i 2016. Kanskje var til og med Alex Jones avgjørende for utfallet på marginen.

Det er derfor CNN og ulike demokrater og aktivister har lagt press på teknologigigantene for å avpublisere Jones. Han er en brysom stemme.

Det er mye «hatprat»

Man kunne sagt at Youtube, Facebook osv. burde fjerne alt muslimsk hatprat også – og det er nok å ta av. Men det synes jeg ikke de skal. Vi kan ikke være redd (vanvittige) meningers frie omløp. Tvert i mot. Vesten er nettopp et bra sted fordi det er (eller var) opplyst nok til ikke å tro på kvakksalvere, svovelpredikanter og konspirasjonsteoretikere. Vår ambisjon var – og bør være – at de kunne snakke fritt og bli avkledd i det frie, offentlige rom.

Derfor skal vi også tillate islam å bli ytret, og slå det ned med argumenter i den grad det overhodet er nødvendig. For noen ideer er så dumme gitt hva vi idag vet at de enkelt bryter ned seg selv.

Denne selvtilliten bør også etablissementet skaffe seg. Ikke frykt Alex Jones. Hvis han er så vanvittig, og snakker hat og konspirasjoner, vil vel folk i et opplyst demokrati stor sett avdekke det? Alle hans seere kjøper neppe alt han sier uansett. Eller er dere usikre på deres egne påstander? Begynner realitetene å avvike for mye fra det dere påstår om multikultur og globalisering?

For ved å sette ham, i overført betydning, bak lås og slå, har dere allerede erklært deres revolt mot det frie ord, mot demokratiet og ytringsfriheten. Dere fratar dere selv retten til å kalle dere liberale.

Å forhindre folk fra å snakke, er totalitært. Men det er dessverre i den retningen «etablissementet» nå ønsker å ta oss. Det skjer med små, men hyppige skritt. Man dekker seg bak at teknologigigantene ikke har noen plikt til å åpne opp sine kommersielle sosiale plattformer til hvem som helst. De er private og kan gjøre som de vil.

Men alle forstår effekten det har at man blir avstengt fra den moderne markedsplassen. Det betyr at man knebles, ties i hjel, mister sin demokratiske stemme.

Vi er utsatt for et alvorlig angrep på ytringsfriheten fra mektige krefter, og den kommer fra de som påstår å ta den i forsvar. De er blitt intolerante i toleransen navn.

En kamp vi må ta også i Norge

Vår statsminister har kritisert Resett, og hun prøver å tie kritikk mot islam med å kalle det «religiøs rasisme». Hennes kulturminister, Trine Skei Grande, er stadig ute med stikk til nye medier som Resett og ville nok ønsket enhver knebling fra teknologigigantene mot norske motstemmer velkommen. Med dem/oss borte hadde hennes atferd i et bryllup i 2008 fortsatt ikke vært kjent.

Og hvis vi ikke mobiliserer mot den tiltakende innsnevringen av hvem og hva som får delta på den offentlige arena som teknologigigantene nå kontrollerer, og det snart, kommer dette ikke til å gå godt. Den vestlige verden vi elsker er basert på (ambisjonen om) det frie ord, den frie tanke, den ærlige utveksling av meninger.

Sensur er roten til demokratiets død, og til frykt, frustrasjon, usikkerhet og vold. Så la oss da gjøre det rette og la ytringsfriheten overleve. Og for å få til det, må faktiske teknologigigantene spille på lag.

Lik det eller ei, men slik er det.

1 2 3 4 5 8