Passord til 773 mill. e-postadresser lekket

Fredag 18 januar 2019


Det kan være på tide å bytte passord på e-postkontoen din.

Sikkerhetsekspert advarer om at en massiv lekkasje som inneholder over 700 millioner e-postadresser og tilhørende passord er blitt oppdaget. Teknologimagasinet Wired omtaler det som den største enkeltlekkasjen i internettets historie.

Den massive databasen, kjent som «Collection #1», har sirkulert åpent på nettet siden den først ble observert på fildelingstjenesten MEGA forrige uke. Databasen er 87 gigabyte stor, ifølge Wired.

Den er nå blitt fjernet fra MEGA, men sirkulerer fortsatt på forum som ofte brukes av hackere.

Over 700 mill.

Databasen inneholder hele 773 millioner e-postadresser og 21 millioner passord. Grunnen til at det er færre passord en antall e-postadresser, er at mennesker generelt sett velger passord med dårlig sikkerhet.

Mange mennesker benytter seg av de samme passordene, hvorav «123456», «password» og «123456789» er de mest brukte passordene i verden.

Troy Hunt står blant annet bak nettsida Have I Been Pwned? – en database som enkelt kan fortelle deg om passordet ditt har blitt lekket i den nye lekkasjen, eller tidligere lekkasjer.

På sin egen hjemmeside forteller Hunt at 140 millioner av de lekkede e-postadressene ikke har forekommet i hans database tidligere. Det betyr at selv om du ikke har blitt rammet av en lekkasje før, så kan du ha blitt det nå.

Lekkasjen kan også ha rammet personer som tidligere har fått e-postadressen og passordet sitt lekket, og seinere har byttet passord.

Rammet norske samfunnstopper

I oktober i fjor omtalte Dagbladet en lekkasje av 1,4 milliarder passord, som rammet en rekke norske samfunnstopper. Samlingen ble publisert på nettstedet Reddit i desember 2017, og Dagbladets gjennomgang viste at minst 573 000 norske e-postkontoer var berørt.

Undersøkelsene viste også at det var lekket passord til 166 e-postadresser tilknyttet Stortinget. I tillegg var samme informasjon lekket om 739 forskjellige e-postadresser fra departementene og 342 fra politiet.

Det var Aftenposten som først omtalte at flere norske samfunnstopper var blitt rammet av lekkasjen.

De kunne stadfeste at passord brukt av statsminister Erna Solberg, Telenor-sjef Sigve Brekke, DnB-sjef Rune Bjerke og utviklingsminister Nikolai Astrup, var blitt lagt ut åpent på nettet.

Nye og gamle lekkasjer

Avisa skrev at stikkprøver viste at norske toppolitikere og næringslivsledere tyr til svært åpenbare fraser når de skal lage sine passord. De hevdet at i mange tilfeller brukes navnet til kona, barn eller hunder, i kombinasjon med fødselsår eller andre tall.

Noen av passordlekkasjene fant sted for flere år siden, og har sirkulert på nettet en stund. Det gjør ikke informasjonen mindre nyttig for kriminelle, skriver Forbes.

For folk har for vane å resirkulere egne passord, eller bruke liknende versjoner av passordet seinere. Det er også mange som ikke reagerer raskt nok på passordlekkasjer, noe som kan føre til at flere av disse passordene fortsatt er i bruk.

Bodde i Danmark i 15 år, måtte ha tolk i retten

Mandag 14 januar 2019

En 53 år gammel mann er varetektsfengslet i den danske byen Vollsmose, mistenkt for drapsforsøk mot sin datter. Han har bodd i den danske byen i 15 år, men måtte bruke tolk i forhørsretten.

Mannen skal ifølge politiet ha bragt sin 21 år gamle datter i livsfare ved å knivstikke henne i magen, lysken og ryggen. Det skriver det danske telegrambyrået Ritzau, og det gjengis av Fyns amt Avis.

Datteren er ikke lenger i livsfare, men hennes tilstand er beskrevet som kritisk, og hun ble koblet til respirator etter å ha mistet mye blod. Den arabiske mannen har tre andre barn. Det fortalte han i forhørsretten, ved hjelp av tolk.

Mannen nekter straffeskyld, men både hans kone og hans datter sier at det er han som er gjerningmannen. Under rettsmøtet leste aktor høyt fra referatet fra det første politiavhøret.

Under det aktuelle avhøret forklarte 53-åringen, at da han kom til seg selv om ettermiddagen, etter at drapsforsøket fant sted, oppdaget han en kniv i hånden sin og så datteren ligge foran seg. Han kastet kniven da han gikk ut, og kunne ikke huske om det var blod på den.

Her skjuler nordmenn formuer i skatteparadiset

Søndag 13 januar 2019


Det islamske emiratet Dubai er et skatteparadis med omfattende hemmelighold og få utleveringsavtaler.

Nå viser en stor data-lekkasje hvordan korrupte politikere, kriminelle og smuglere fra hele verden har plassert enorme beløp i Dubais eiendomsmarked.

Dagbladet avslører hvordan nordmenn har investert millionbeløp i skjul for norske skattemyndigheter og tjener penger på det.

Dubai er Las Vegas for voksne i Midtøsten. Fantastiske restauranter, god mat og vin og nattklubber, forteller en opprømt nordmann i 60-åra, som har eid en eksklusiv leilighet rett ved strendene i flere år.

– Men jeg lurer på en ting: Hvordan fant du meg?

Innendørs skianlegg, diamant- og gullhandel, 10 000 kroners biffer, og iskremkuler belagt med 24 karats gull tiltrekker folk fra hele verden.

«Du kan betale i cash når du kjøper eiendom i Dubai.»

Folk fra hele verden med penger strømmet til skatteparadiset i ørkenen, som bød på luksuriøse eiendommer til en lav pris. En investering på 2,5 millioner sikrer i tillegg oppholdstillatelse, både for kjøperen og familien.

Dubai ble også kjent for gjestearbeidere på slavekontrakter og underbetalte hushjelper uten rettigheter. Investorer med rulleblad eller svarte penger møtte få hindringer. Boligprisene ble firedoblet på få år og hvem som eier bolig i Dubai holdes strengt hemmelig av staten.

Emiratene har ingen utleveringsavtaler med Norge, andre europeiske land eller USA. Dubai er et velkjent tilholdssted for dem som trenger vern fra politi, skatteinnkrevere eller kreditorer i hjemlandet.

Nå har en stor database med opplysninger om 129 000 kjøpere, selgere og eiere av boliger på 54 000 adresser i Dubai lekket ut av landet. Analyseselskapet C4ADS og journalistorganisasjonen OCCRP har sortert informasjonen og funnet enorme eiendomsinvesteringer fra personer tilknyttet korrupsjon, drap, smugling, hvitvasking eller underslag fra en rekke land i verden.

I Dubai-lekkasjen har Dagbladet funnet rundt 80 eiendommer tilknyttet nordmenn, bare i dette ene av de sju emiratene.

Beregninger viser at halvparten av eiendommene Dagbladet fant totalt er verdsatt til over 150 millioner kroner. Den andre halvparten er det ikke innhentet verdiberegninger på.

I Dubai-lekkasjen ligger rundt 30 norske skattebetalere ferdig sortert med «norsk statsborgerskap». Men Dagbladet har også søkt blant 950 000 registreringer av personer med «ukjent statsborgerskap».

Her lå det langt flere nordmenn, som Dagbladet har identifisert ved å søke på navn og norske telefonnumre, adresser og e-postadresser. Ikke alle har vært mulig å få kontakt med. Noen har avvist henvendelser.

Eksklusivt norsk område

I De forente arabiske emirater er tortur av fanger utbredt, ifølge Amnesty International. Loven diskriminerer homofile og kvinner, som har har blitt arrestert for å ha sex utenfor ekteskap fordi de politianmelder voldtekt.

Rundt halvparten av nordmennene Dagbladet har funnet i lekkasjen, er registrert med leiligheter i nybygde Dubai Marina. Solnedgang over Persiabukta, eksklusive restauranter, lekre klubber og motebutikker lokker folk til den kunstige øya.

Bilvask-investorene

Blant de norske e-postadressene i lekkasjen er «kontakt@ensjobilpleie.no». Ved siden av står navnet «Arshad Akhtar» og to leiligheter i boligblokkene Lago Vista og Lakeside.

Flere av selskapene der 43-åringen var daglig leder, eier eller styreleder, har gått konkurs eller er tvangsavviklet etter flere år med alvorlige revisoranmerkninger, viser informasjon fra Brønnøysundregistrene. Blant anmerkningene er ulovlig utlån til aksjonær, manglende skattetrekk, brudd på bokføringsloven, tapt aksjekapital, sene regnskaper og manglende avstemming av kassabeholdning mot regnskaper

Flere personer er kontaktet av Dagbladet, og det er helt klart at det er underslag av skatt i multi-millionklassen.

USS Pennsylvania kan utslette hele kontinent

Torsdag 10 januar 2019

USS Pennsylvania er lydløs og usynlig. Under skroget skjuler noen av USAs største militærhemmeligheter seg – og en ufattelig mengde sprengkraft.

Du kan ikke se henne. Hun kan gå til dybder på 250 meter og holde seg under vann i seks måneder. Du kan ikke høre henne, og hun kan holde det gående i 20 år uten å fylle drivstoff.

Hun er det mest effektive drapsvåpenet noensinne designet, en apokalypse-maskin i stand til å utslette hele kontinent.

Nei, vi snakker ikke om et forskrudd nazivåpen for å ta over verden, men atomubåten USS Pennsylvania. Hun er én av 14 fartøy i Ohio-klassen og den største ubåten i USAs sjøforsvar.

Mannskapet på 165 mann er håndplukket, og må tilfredsstille høye fysiske og ikke minst psykiske krav.

– Sjømenn på mitt skip må takle å være innelåst under hele tokt, som kan vare i ti uker i strekk, sier Bradford S. Neff. Neff var tidligere kaptein for Pennsylvanias «blå» lag.

Atomreaktoren i USS Pennsylvania er en av de mest hemmeligholdte, militære teknologiene i USA, og er svært mye mer avansert enn prototypen som satt i Nautilus.

Uranbrensel på størrelse med en knyttneve er alt som skal til for å drive det 1700 tonn tunge skipet som kan holde en fart på 45 km/t under vann.

– Pennsylvania gikk i tjeneste i 1989, og er ennå ikke etterfylt med drivstoff. Det eneste som begrenser hvor lenge vi kan være til sjøs er tilgang på mat, sier Bradford S. Neff.

Skipet har forsyninger for tre måneder.

Med en lengde på 171 meter er USS Pennsylvania fremdeles den største ubåten på den vestlige halvkulen. Hun er et av 14 tilsvarende skip i Ohio-klassen.

Ubåten er så godt som umulig å oppdage, og under skroget skjuler det seg 24 Trident-missiler som hver har mer sprengkraft enn alle bomber sluppet under begge verdenskrigene til sammen.

ATOMVÅPEN: Her avfyres et Trident-missil fra under vann. Ubåten USS Pennsylvania er utstyrt med 24 slike atomstridshoder, som hver har mer sprengkraft enn alle bomber detonert under 1. og 2. verdenskrig til sammen. (Wikipedia)

Økonomiske konsekvenser av en globalistisk politikk

Søndag 25 november 2018

Det står mye om økonomi i norsk hovedstrøms media, men en viktig indikator blir dere ikke fortalt om. Kjøpekraftjustert BNP per innbygger viser hvor mye i reelle verdier som blir produsert for hver nordmann. Dere vil kanskje bli overasket når jeg forteller at denne er den samme i dag som i 2007. Om vi tar med det faktum at den rikere delen av befolkningen har fått en større del av kaka de seneste årene, betyr det at nordmenn flest har det dårligere nå enn for ti år siden.

Hovedstrømsmediene har i hovedsak fortalt at den norske økonomien har gått bra de siste årene. Det stemmer til dels, men om vi medregner den enorme økningen i befolkningen gjennom innvandring, har vi på det like dårlig i dag som for ti år siden. Vi har hatt et tapt tiår.

Enkel økonomisk teori kan sannsynliggjør at innvandringen er årsaken til den økende skjevfordelingen av ressurser. Som i alle transaksjoner blir prisen bestemt av tilbud og etterspørsel. Når det kommer flere arbeider og ikke etterspørselen øker i takt med denne, vil prisen på arbeidskraft bli redusert. Særlig i de sektorene innvandrerne har kompetanse til å arbeide i eller greier å tilegne seg kompetanse for, vil oppleve økt konkurranse og derav reduserte lønninger.

Det må bli presisert når det kommer til Norge, at ikke markedet alene bestemmer lønninger. Her blir lønninger satt for hver sektor etter forhandlinger mellom fagforeninger. Lønnen her i Norge vil altså ikke nødvendigvis følge markedet. Innen økonomisk teori er det kjent at dersom lønn blir sett over det markedet naturlig bestemmer (likevekt), vil det bli tilbydd færre stillinger.

Det siste tiåret har andelen i arbeid blitt drastisk redusert. Når ikke arbeiderne kan underprise hverandre, fører det med seg at færre kan få et arbeid. Istedenfor å tilsette to til en mindre lønn, må de ansette en for en høyere lønn. Økningen i tilbudet av arbeidskraft fører altså med seg en reduksjon i andelen sysselsette. Det som skjer er at de svakeste blir selektert ut av arbeidslivet. Det er klart at en arbeidsgiver vil ha preferanse for en frisk og erfaren utenlandsk arbeider, enn en syk norsk arbeider. Utenforskapen øker i takt med konkurransen.

Frihandel er en annen kjepphest for den globalistiske eliten. De ønsker at hele verden skal kunne handle uten restriksjoner, noe de forteller vil føre med seg en bedre økonomi. Det er en sannhet i det, vi har fått tilgang til billigere produkter enn noen gang, men en negativ konsekvens er at innenlandsk produksjon bli flyttet utenlands. Det er særs usikkert om billigere produkt rettferdiggjør de store tapene av arbeidsplasser og resulterende sosial degenerasjon. Det følger videre av økonomisk teori at frihandel vil føre til en konvergering av lønner mellom rike og fattige land. Fordi arbeiderne i rikere land vil redusere sine krav for å få arbeid. De rikeste er de som vil nyte best av dette, siden de kan ta mer av overskuddet av produksjonen. Det har vært en enorm økning av milliardærer de siste 10 årene og de får mer og mer av verdens ressurser.

Den globalistiske politikken fører oppsummert til en reduksjon i levestandard for den dårligst stilte delen av befolkningen. Det er en politikk som overfører fra de fattige i den vestlige verden til den rike. Om det er meningen å gjøre dette, vet jeg ikke, men konsekvensene er klare.

Innvandrere grovt overrepresenterte blant gjengvoldtektsmenn i Tyskland

Tirsdag 13 november 2018


Gjengvoldtekten av en ung, tysk jente i Freiburg i oktober har medført at debatten om importert kriminalitet og voldtekt har blusset opp igjen i Tyskland. Jenta ble voldtatt av ti forskjellige menn, de fleste av dem fra Syria.

En sikkerhetsekspert i landet har sagt at Tyskland har importert gjengvoldtektene, og at de fleste gjengvoldtektsmennene kommer fra arabiske land. Denne påstanden er langt på vei blitt bekreftet av en statlig faktasjekker. Det er konstatert at 67,1 prosent av alle gjerningsmenn i denne typen kriminelle handlinger var innvandrere i 2017.

Disse tallene gjelder for gjengvoldtekter ved overfall, altså ikke planlagte overgrep, men også når man ser på gjengvoldtekter generelt er innvandrere voldsomt overrepresenterte, 53,6 prosent av alle bekreftede gjengvoldtektsmenn i 2016 var innvandrere.

Det er særlig andelen syrere, afghanere og irakere som øker dramatisk, noe som har sammenheng med migrantkrisen i 2015.

Ifølge Voice of Europe skjønnmaler den statlige faktasjekkere likevel tallene, blant annet fordi de viser til såkalte sosioøkonomiske faktorer.

Norsk stabssjef i Kongressen

Mandag 5 november 2018

Nordmenn skjønner ikke hvor dårlig Washington fungerer
Folk stemmer Trump fordi de vil ha en gærning som kan sparke ned alle søppelkassene i Washington.

WASHINGTON (Nettavisen): Hans Høeg (47) fra Drammen er første og eneste nordmann med tittel stabssjef i Kongressen. Han har jobbet over fem år for sin nære venn republikaneren Thomas Massie i Representantenes hus, og vet derfor mye om det mange av oss nordmenn ikke helt skjønner:

Hvorfor så mange amerikanere ønsker Donald Trump.

Folk hjemme i Norge skjønner ikke helt at USA er en føderasjon av 50 stater, der den sentrale regjeringen etter Grunnloven egentlig ikke skulle ha så mye å si, sier han.

Etter hvert har «Washington» tatt mer og mer makt over de 320 millioner innbyggerne i de ulike statene, mener Høeg, samtidig som lobbyistene har overtatt politikken i et enormt og ineffektivt styringssystem.

– Nordmenn skjønner rett og slett ikke hvor dårlig Washington virker. USA har ikke et fungerende demokrati, sier Høeg.

Sparke ned søppelkassene

– Det kommer folk fra Washington og forteller hvorfor du ikke kan regulere bekken over tomten din. Folk er så forbanna. Derfor vil de ha en gærning som kan sparke ned alle søppelkassene i Washington.

– Du var jo selv med på å få Donald Trump valgt for to år siden?

– Systemet er slik at de ulike representantene jobber mest på vegne av seg selv, så vår primæroppgave var å få Thomas gjenvalgt i Kentucky. Men han er jo republikaner, så du kan vel kanskje si det.

Opprinnelig var Thomas Massie fra Kentucky og Hans Høeg fra Drammen gamle studiekamerater fra MIT, Massachusetts Institute of Technology.

Nektet å være med

Da Massie ble valgt inn i Kongressen i 2012, ville han ha med seg den norske kompisen som sjef for staben på 20 personer i Representantenes hus.

– Jeg nektet selvfølgelig. Jeg kunne ikke noe om politikk. Men Thomas overtalte meg, det var jo derfor han ville ha meg, sa han.

Etter fem år i maktens sentrum har Høeg nå sagt fra seg jobben som stabssjef, men er fortsatt rådgiver for staben. Samtidig skriver han bok, på norsk, med arbeidstittelen «A Norwegian in the House».

Her vil han fortelle hvordan lobbyistene og den evige kampen om penger for å finansiere neste kampanje styrer det meste av politikken i verdens mektigste land.

House of Cards

– Livet på Capitol Hill er virkelig ganske likt for eksempel House of Cards. En kollega av meg sa at eneste forskjellen er at i House of Cards «there is actually a guy with a plan».

Og det er dette amerikanerne har blitt mer og mer rasende over, mener Høeg. Han peker på at vi i Norge stort sett har tillit til politikerne. Vi kan være uenige, men stort sett ser vi at de gjør sitt beste for land og folk.

– Slik er det ikke i USA. I Kentucky treffer du de som kommer til politiske møter bokstavelig talt med høygafler. Politikerforakten har bygd seg opp gjennom mange år. Mange mener faktisk at «government is evil», at regjeringen er ond, sier Høeg.

Og med et slikt utgangspunkt er det lett å tenke at også Obamacare, for eksempel, egentlig er konstruert for forsikringsbransjen, og at politikerne bare er ute etter å mele sin egen kake.

Forakten for Hillary

Hans Høeg har amerikansk mor og norsk far, og var selv hjemme i Norge sommeren før valget i 2016. Da sa han at Trump kom til å vinne. Ikke fordi folk likte Trump, men fordi forakten for Hillary Clinton – som symboliserte «Washington» – stakk så dypt, og gjaldt så mange.

Og han så hvordan meningsmålingene i New York Times og liknende egentlig ikke fanget opp de spørsmålene folk på «bygda» var opptatt av.

– Men nå da, etterhvert som Trump stadig blir tatt i løgn?

– Ja. Jeg har selv problemer med å skjønne hvordan den konservative, kristne høyresiden og Trump har funnet hverandre. Han lever jo ikke etter de ti bud, akkurat. Likevel ser de på ham som en slags utsending, jeg har selv hørt folk si at Gud ikke ville tillate at Hillary skulle vinne.

Oppvokst på Soprano-vis

Hans Høeg peker også på at Trump faktisk har fått gjennomført en del ting som republikanerne har vært opptatt av, for eksempel lavere skatter.

– Men når Trump sitter om natta og twitrer i vei, er det en bevisst strategi?

Akkurat «Twitter-Trump» er det vel få som vil si så mye positivt om. Men husk, han vokste jo opp i New York på et slags Tony Soprano-vis. Om noen fornærmet deg, så måtte du gjøre alt for å fornærme tilbake. Og han er nok mer beregnende strategisk enn mange tror.

Akkurat hvem som vinner på tirsdag, vil ikke Høeg mene så mye om. Han tror heller ikke det betyr så veldig mye. Grepet til lobbyistene blir ikke mindre uansett.
– En gærning i Det hvite hus

Selv har Hans Høeg aldri stemt på republikanerne. Mens representanten og studiekameraten Thomas Massie tilhører en gruppe som gjerne kalles «libertarian conservatives» – som vil ha så lite stat som mulig.

– Og opprinnelig var det jo meningen at delstatene skulle ta seg av det mest nødvendige. Så da ville det ikke spilt noen rolle om det satt en gærning i Det hvite hus, sier han og ler.

Legemiddelfirmaene har stor innflytelse over studiene de betaler for

Mandag 8 oktober 2018

En undersøkelse av industrisponsede medisinske studier viser at legemiddelfirmaene hadde innflytelse på alle deler av forskningen.

Mye medisinsk forskning foregår i rent akademiske miljøer, altså på universiteter eller andre uavhengige forskningsinstitusjoner.

Men når lovende stoffer skal utvikles til ferdige vaksiner eller medisiner og testes på mennesker, er det nesten alltid et legemiddelfirma som står bak.

Nå inngår industrien og uavhengige forskere et samarbeid: Legemiddelfirmaet finansierer studien og leverer medisinene, mens leger og forskere utfører forskningen på sine pasienter. Dette er et samarbeid som begge tjener på.

Får troverdighet av uavhengige forskere

Sykehusene får økt kompetanse, prestisje, gratis tilgang til nye og bedre medisiner, større mulighet til å følge opp pasienter og midler til flere ansatte.

Industrien får tilgang til sykehusenes pasienter og legenes behandlingskompetanse. Og ikke minst, til troverdigheten til uavhengige forskere. Den blir en garanti for at forskningsresultatene er pålitelige og ikke styrt av industriens økonomiske interesser.

Men nå antyder en ny undersøkelse at denne garantien er mindre verdt enn vi har antatt.

Resultatene viste at industrien ofte var dypt involvert i alle deler av studiene. I mange tilfeller var det forskere fra legemiddelfirmaene som alene analyserte dataene. De var også ofte med på å skrive forskningsartiklene, uten at navnene deres dukket opp i forfatterlistene.

Legemiddelfirmaene hadde stor innflytelse

Det er Kristine Rasmussen ved Nordic Cochrane Center ved Rigshospitalet i København og kollegaene hennes som har gjort undersøkelsen. De tok for seg de 200 nyeste industrifinansierte studiene av medisiner, vaksiner og medisinsk utstyr, publisert i sju svært prestisjetunge medisinske tidsskrifter.

Rasmussen og co. sendte også ut en spørreundersøkelse til hovedforfatterne for de 200 studiene.

Resultatene viste at ansatte fra legemiddelfirmaene var med å skrive 87 prosent av artiklene. Og i hele 92 prosent av tilfellene hadde industripartneren hatt innflytelse på utformingen av studien. I mange tilfeller kan dette studiedesignet ha mye å si for hvilke resultater undersøkelsen kan gi.

Bare fire prosent av studiene var helt uavhengige, altså fullstendig planlagt, utført og rapportert av forskere fra akademiske institusjoner.

Når det gjaldt analyser av dataene, var industriansatte med i 73 prosent av studiene, mens de uavhengige forskerne bare deltok i analysene i 40 prosent av tilfellene.

Dette betyr at ansatte i legemiddelfirmaene ikke bare hadde innflytelse på hvordan dataene fra studien ble tolket. I mange tilfeller hadde de den fulle kontrollen. Men informasjonen i artiklene om hvem som stod for analysene var ofte tvetydig.

Dette resultatet stemmer overens med konklusjonene i tidligere studier.

Det var også ofte uklart om de uavhengige forskerne selv hadde tilgang til dataene. Dette stemmer med tidligere forskning, skriver Rasmussen og kollegaene. En studie fra 2012 viste at industripartnerne ofte hadde kontrollen over dataene.

Forskning.no har også skrevet om lignende problemer. En undersøkelse vi gjorde i 2017 viste at forskere ofte ikke har noen innflytelse på hva som skjer med dataene fra studier på norske pasienter.

I spørreundersøkelsen til Rasmussen og kollegaene kommer det fram at de fleste akademikerne så på samarbeidet med industrien som nyttig.

Men enkelte rapporterte om problemer, for eksempel fordi legemiddelfirmaet utsatte publiseringen av resultatene, eller at de to partene var uenige om hvordan studien skulle utformes eller rapporteres.

I en undersøkelse forskning.no gjorde i 2015 kom det fram at også norske forskere har opplevd slike episoder.

– Bør avslå samarbeid

I en kommentar om forskningen, skriver Rasmussen at hun og kollegaene startet undersøkelsen fordi de visste om forskere som hadde opplevd å få den akademiske friheten sin begrenset av industripartneren.

Og fordi de visste om forskere som stort sett bare var opptatt av hvilke fordeler de kunne få ut av et industrisamarbeid.

Dermed var det altså interessant å finne ut hvor utbredt dette var. For resultatene fra industrisponsede kliniske studier er viktige. De har mye å si når fagfolk og helsemyndigheter avgjør hva slags behandling pasientene skal få.

Gode beslutninger er avhengig av at de kliniske studiene som ligger til grunn er pålitelige og ivaretar pasientens interesser, uten kommersielle hensyn, skriver Rasmussen, og slår et slag for mer uavhengighet i framtidige studier.

– Det akademiske miljøet bør avslå samarbeid når industrien krever kontroll over utforming, gjennomføring, data, statistiske analyser eller rapportering.

Rapport: Vindturbiner fører til oppvarming

Søndag 7 oktober 2018


Overgang til vindkraft er i løpet av det første århundret verre enn kull og gass, viser en ny amerikansk forskningsrapport.

Rapporten, utført av forskere fra Harvard-universitetet, viser at dersom USA fikk all elektrisitet fra vindturbiner, ville temperaturen i landet har økt med + 0.24 grader Celsius, med opp til + 1.5 grader om natten. + 0.54 Celsius rundt vindparkene.

Dette ville ha mer enn spist opp fordelene av å dekarbonisere landets kraftsektor, som er beregnet til å gi en gevinst på – 0.1 Celsius.

Enkelte steder på østkysten vil derimot oppleve lavere temperaturer.

I tillegg vil vindparkene legge beslag på fem til 20 ganger mer areal enn tidligere antatt, noe som vil legge beslag på rundt en tredjedel av USA.

Vil ta 100 år å oppnå miljøgevinst

Det vil ta rundt 100 år med vindkraft før fordelene begynner å veie opp for ulempene, konkluderer forskerne, uansett hvor mye av energimiksen vindkraft tar.

– Årsaken er at klimakonsekvensene av vindkraft slår inn øyeblikkelig, mens fordelene av reduserte utslipp akkumulerer sakte, sier fysikkprofessor David W. Keith til The Harvard Gazette, og legger til at «det er ikke noe som heter en gratis lunsj».

– Hvis perspektivet er ti år, så har vindkraft i noen aspekter mer innvirkning på klimaet enn kull og gass, sier han.

– Dersom perspektivet er tusen år, er vindkraft enormt mye renere, sier Keith.

– Påvirker klimaet

Keith forklarer videre i en artikkel i magasinet Joule at vindturbiner, i tillegg til å lage strøm, endrer også luftbevegelsene i atmosfæren.

Turbinene mikser luftlagene nært bakken med de litt høyere i atmosfæren, samtidig som at de trekker ut energi fra vinden. Normalt ligger lufta mer stille om natten der kald luft ligger nært bakken, mens lufta er varmere høyere opp. Derfor er effekten spesielt merkbar om natten.

Turbinene flytter mer av den varme lufta ned til bakken. I tillegg lager de en «vindskygge» bak seg, der vinden er svakere, og konsekvensene av dette er ikke fullt ut undersøkt. I alle fall fører det til at vindparkene blir mindre effektive jo større de blir.

Rundt enkeltstående vindturbiner er effekten neglisjerbar, men saken blir en helt annen når det er tusenvis av dem.

Fra før viser studien til ti andre tilfeller der det er registrert høyere temperaturer lokalt rundt vindparkene.
– Redistribuerer varme i atmosfæren

– Vindturbinene redistribuerer varme og fuktighet i atmosfæren, noe som påvirker klimaet. Vi har forsøkt å lage modeller for dette på en kontinental skala, sier Keith.

Jo flere vindturbiner som plasseres på samme sted, jo mindre effektive blir de, spesielt hvis vindparkene spenner over flere kilometer. Dessuten vil flere av dem måtte plasseres på mer vindfattige steder når de mest attraktive områdene blir fylt opp.

Dette er noe som så langt ikke har blitt tatt nok hensyn til i tidligere studier, mener Keith og hans forskerkollega Lee Miller.

Nekter for klima-påvirkning

Kritikere av rapporten mener at det Keith og Miller egentlig snakker om er lokal temperatur snarere enn global oppvarming. Spesielt går Den amerikanske vindenergiforeningen AWEA i strupen på rapporten, som mener at det ikke er snakk om klimaendringer i det hele tatt, kun bakketemperaturer.

– Keith og Miller sin analyse utforsker et overdrevent høyt nivå av utplasseringen av vindturbiner og effekten det kan ha på høyere lokale temperaturer. Imidlertid har de ikke kommet fram til at vindkraft fører til global oppvarming, ei heller til den kaskaden av bivirkninger og selvforsterkende effekter som vi får fra karbonforurensning, skriver kommunikasjonsrådgiver Greg Alvarez.

Keith understreker at rapporten er ikke ment å være en fundamental kritikk av vindkraft.

– Arbeidet burde heller bli sett på som første steg i å se mer seriøst på konsekvensene av økt bruk av de fornybare energikildene, sier han.

Til magasinet Technology Review, som drives av MIT, mener han at verden burde kanskje støtte mer opp mot solcelleteknologi og satse mindre på vindkraft.

STASI-agentene blant oss

Lørdag 15 september 2018

Da Berlinmuren – «Skammens mur» – falt 9. november 1989 falt også dens symbolske betydning. Kald krig, politisk og militær deling av Europa, spionvirksomhet mot alt og alle. Dette var også slutten for det beryktede og supereffektive hemmelige statspolitiet Stasi, med sine 100.000 fast ansatte og 500.000 angivere. Sannsynligvis det mest effektive overvåkingssystem i historien.

Forbundsdagen vedtok en egen lov om Stasi-arkivet slik at tyske borgere kunne få adgang til dokumentene. De høysensitive arkivmappene skulle endelig bli frigitt. Mange historikere så også frem til dette. 180 reolkilometer med viktige dokumentasjoner kunne fortelle mye om den kalde krigen.

Mange tyskere fant sine egne mapper og var sjokkert over angiveri fra naboer, venner og familie. Når det kommer til informanter og agenter som var aktive i Stasis tjeneste utenfor DDR, har det ikke vært like enkelt. Noen har åpenbart ønsket å hindre innsyn gjennom alle disse årene.

På et eller annet tidspunkt under kommunismens oppløsning greide CIA å sikre seg Stasi-arkivet med navnene på alle agenter og informanter utenfor Øst-Tyskland. Eksakt hvordan dette skjedde vet man ikke.Men bakteppet er forvirringen og kaoset da Sovjetunionen kollapset i 1992.

Denne delen av arkivet som består av mikrofilmet kartotekkort blir kalt Rosenholz-filene og befinner seg altså hos den amerikanske etterretningstjenesten CIA. Av en eller annen grunn er det sperret for innsyn.

Høyre-politiker og tidligere stortingsrepresentant Anders B. Werp har vært pådriver i Stortinget for å få åpnet materialet for forskere, presse og allmenhet. Han er fortsatt interessert i dette sier han, men i dag er han statssekretær og kan derfor ikke gjøre noe mer med saken.

Justisministrene Grete Faremo, Knut Storberget og Anders Anundsen ble alle anmodet om å få arkivet som omhandler Norge sendt over fra CIA til norske myndigheter. Kanskje ble det jobbet med saken. Men ikke noe skjedde.

Justisminister Anders Anundsen uttalte seg optimistisk i en artikkel i A-Magasinet 16. juni 2014: – Det er vanskelig å vite hvor lang tid det kommer til å ta å få materialet til Norge. – Men vi skal ha en nær og tett dialog med CIA.

Journalist i Aftenposten, Ingrid Brekke, har også vært en aktiv pådriver, og skrev en artikkel i A-magasinet 15. juni 2014 om Rosenholz-filene med denne overskriften: «Nå kan vi få vite hvem de norske Stasi-agentene var. 30 nordmenn spionerte for DDR. Nøkkelen til gåten ligger hos den amerikanske etterretningstjenesten CIA.»

Ingrid Brekke skriver i en mail 17/8 at situasjonen fortsatt er uløst: «Det er CIA som sitter på nøkkelen til Norges tilgang på denne informasjonen. Den norske regjeringen (v. Justisministeren) ba om innsyn og fikk avslag. Det skrev vi om da det skjedde. Grunnen til at vi ikke har skrevet mer, er at  jeg ikke ser hvordan det går an å gå videre, det er ingen endringer i situasjonen. Det er frustrerende at det er sånn, og det kan jo hende CIA endrer linje om noen år.»

Norge er undervurdert i Stasi-sammenheng forteller den tyske statsviter og Stasi-ekspert Helmut Müller-Enbergs. Han har selv avdekket betydelig østtysk aktivitet i Norge. Overraskende mye informasjon om norske militære og politiske forhold fant veien fra Norge til DDR.Rosenholz-papirene navngir nordmenn som jobbet for DDRs hemmelige politi. Dokumentasjonen vil gi oss kunnskap som gjør at historien må skrives om, tror Stasi-eksperten.

Hvorfor er det så stille om arkivene i dag, så mange år etter Berlinmurens fall? Jeg tror forklaringen er enkel og slik historikeren Nikolai Brandal forteller til Aftenposten 27. september 2011: Man ønsker ikke å avsløre sine venner. Tidligere Stasi-informanter i Norge er fortsatt synlige aktører i det norske samfunnsliv. SV-ere, Ap-folk, akademikere og journalister antas å være blant de skjulte Stasi-informantene. Strafferettslig vil sakene etter så mange år trolig være foreldet, men av hensyn til å kunne forstå den kalde krigens metoder, strategi og kynisme må vi få dokumentene til Norge.

Kanskje justisminister Tor Mikkel Wara er handlingens mann for å finne en løsning i den fastlåste saken? Et eller annet sted i departementet kan han finne tilbake til en eller flere tråder som forgjengerne har sluppet, og  som leder til nøkkelen – hos CIA.

1 2 3 7