Denne jenten beskriver ADHD på en unik måte – Alle burde lese dette!

Tirsdag 21 august 2018

Jeg er helt lik som deg, men helt annerledes.

Jeg får de samme følelsene som deg, opplever de samme tingene. Jeg får bare litt mer av alt. Når jeg er glad er jeg overlykkelig. Når jeg er sint er jeg virkelig forbannet. Når jeg er trist er jeg bunnløst fortvilet. Dersom jeg blir såret av noen, føles det som om hele verden går under. Men om jeg får en klem blir alt bra igjen, uansett hvor gale det akkurat var.

Til tider tar jeg alt personlig. Jeg kan føle at alt som skjer rundt meg er rettet mot nettopp meg. Jeg mangler nok en ventil i hjernen, noe som gjør at alt komme ut på en aller annen måte, og da oftest gjennom munnen. Kanskje tenker du at jeg overdriver. Men jeg har ikke den ventilen som du har, ting blir veldig stort for meg. Jeg har ikke blitt gitt muligheten til å kunne stoppe opp for å sortere tanker.

Aldri stille

Jeg er ikke dårlig til å lytte. Men jeg kan ha store problemer med å konsentrere meg. Det kan være drypping fra kranen, en forbipasserende bil, noen som sitter på en benk; alle dagligdagse ting som du sorterer bort med ventilen din, blir sittende igjen i hodet mitt.

Jeg kan se at leppene dine beveger seg. Men dersom jeg er lei så klarer jeg ikke å få med meg hva du sier, selv om jeg virkelig prøver. Det er ikke for å overse deg, det er bare fordi hodet mitt er fult. Og i hodet mitt, der er det aldri stille.

Du blir kanskje lei av at jeg spør deg om igjen om ting du akkurat har fortalt til meg. Det har ikke noe å gjøre med at jeg er dum, treg eller teit. Det er bare det at det du sa til meg har druknet i alle de andre tankene jeg har i hodet mitt. Og da må jeg spørre deg igjen. Kanskje spør jeg enda en gang, bare slik at jeg skal huske det.

Jeg trenger pauser

Det fungerer ikke særlig godt for meg å ligge en hel kveld på sofaen å se på film. Etter en liten stund begynner kriblingen i kroppen. Jeg klarer ikke å konsentrere meg om det som skjer på skjermen. Kroppen min gir beskjed om at jeg trenger variasjon.

Uansett hvor bra filmen er, tålmodigheten min tar slutt. Men om hjernen min får en pause på ti minutter, så kan vi kanskje fortsette å se. Hodet mitt har ikke samme kapasitet til å bearbeide inntrykk som din har.

Kanskje blir du gal av å se på at jeg konstant fikler med telefoner, sengetøy, klær eller hva enn jeg har mellom fingrene? Det er bare min måte å få brukt litt energi, slik at jeg skal klare å holde fokus på deg.

For deg kan det gjerne føles som om jeg ikke forstår deg eller dine følelser. Men jeg forstår mye mer enn hva jeg klarer å sette ord på. Når det er sterke følelser i sving, blir hjernen min styrt av følelsene og jeg klarer ikke å få ord ut av leppene mine. Jeg er fult opptatt med å holde kontroll på kroppen slik at den ikke skal gjøre uventede handlinger mot meg selv eller andre.

Kaos

Blir du oppgitt over at jeg kaster ting overalt? Kaos er min måte å holde orden. Når det er kaos i hodet mitt, da føler jeg meg trygg. Da har jeg kontroll.

Du blir sikker overrasket over mitt skiftende humør. Ikke bli det. Humøret mitt styres helt av de følelsene som får tak. Og dette kan endres fort. Hjernen min er stadig i opprør. Det er ikke alltid jeg rekker å henge med.

Slenger jeg ting overalt? Kaos er min måte å holde ordning. Ettersom det er kaos i hodet på meg jevnt så er det da jeg føler meg trygg. Det er da jeg føler at jeg har kontroll.

Jeg havner ofte i konflikt med andre. Det er fordi jeg hater urettferdighet og nekter å se på mens andre mennesker havner i trøbbel.

Det å blande seg inn er noe jeg er spesialist på. Det er ikke for å være plagsom, men jeg mangler den feige sperren som mange mennesker har. Jeg har ikke konsekvenstanker og
setter meg ofte i farlige situasjoner for å redde mennesker jeg liker eller har medlidenhet for.

Synes du jeg er ekspert på å skjemme meg ut? Det er slik at jeg ser ikke på det å være høylytt, hoppe i vannpytter eller le høyt som pinlig. Jeg gjør akkurat det som faller meg inn. Det jeg føler for der og da. Jeg har ikke tid til å tenke på hva andre mennesker mener om meg.

Mye av alt

Vi som har ADHD/ADD er intensive. Vi føler mer. Vi hater mer. Vi sørger mer. Men vi elsker også mer. For når vi elsker noen så gjør vi det ikke bare med hjertet men med hele kroppen.

Dersom du kjenner at når klarer du ikke å være forståelsesfull lenger, så gå bort. Ta deg en pause. Få deg et avbrekk fra oss, for vi kan være slitsomme. Når vi er med, så skjer det alltid noe. Vi er i konstant bevegelse. Men vi er ikke bare intensiv og hyperaktiv. Vi er også intelligente og kreative. Vi tenker bare på en annen måte, vi mangler jo den der ventilen. For å overleve har vi skapt vår egen måte å være og reagere på.

Det må du la oss få lov til.

Gir du oss den muligheten, muligheten til å få være den vi er, så kommer du til å se hvor mye vi har å gi deg. For handikappet vårt har også mye positivt med seg. Du vil forstå. Vær stolt av at du får være med på vår reise og oppdage verden slik vi ser den.

Min kommentar til dette er :

Ja, jeg hadde det slik før Jesus brøt inn i livet mitt en februardag i 2014. Da stilnet stormen for alltid. Før det var hver dag en prøvelse ettersom det tappet meg stadig for livsmotet. Jeg har tre selvmordsforsøk bak meg. Men Jesus sa nei! Jeg overlevde alle og fikk sånn gradvis orden på livet i 2013. I 2014 var det tid for å få ro fra Mesteren. En varme gikk gjennom hele kroppen og jeg følte en kosmisk ro og en kjærlighet jeg aldri kunne ha etablert selv.

Etter dette søkte jeg opp menigheter og fant ut etterhvert at jeg måtte til karismatiske menigheter for å finne den samme kjærligheten til Jesus og Gud. Stillheten har gjort at jeg har fått igjen livet med kraftfull konsentrasjon til å lese alt jeg kommer over.

Det tordner i livet med Gud. Den brølende løve gir meg en kraft jeg ikke hadde før dette inntraff. Min kjærlighet blir gjengjeldt og er to-veis. Mange ganger føler jeg at jeg svever over asfalten, i hans nåde.

Så Jesus finner deg sikkert hvis du ber om det og forsaker dine synder til Ham. Da finner du roen.

Aftenpostens nye satiriker vil ikke tegne profeten Muhammed

Tirsdag 14 august 2018

For noen dager siden presenterte Aftenposten sin nye avis tegner Marvin Halleraker. Han sier til egen avis at det er «lett å finne materiale for en satirisk tegner nå for tiden. Det er mye ufrivillig komikk i verden.» Men tegneren har som et utgangspunkt klare begrensinger på hva han vil kommentere på. Profeten Muhammed er ikke en av disse.

– Om du spør om jeg ville tegnet Muhammed, er svaret nei. Omkostningene er for store, sier han.

Spørsmålet ble brennhett rundt publiseringen av Muhammed-karikaturene til Kurt Westergaard i Jyllandsposten i 2005. Tegneren Lars Vilks er en annen som har karikert islam og som har blitt forsøkt drept og lever med konstant politibeskyttelse. I 2015 med satiremagasinet Charlie Hebdos lokaler i Paris angrepet og store deler av staben drept i et jihadistisk terrorangrep.

– Det er klart jeg ble skremt etter angrepet på Charlie Hebdo. Man vet ikke hva enkeltpersoner kan finne på, og det er ubehagelig. Likevel kan man få behov for å bevege seg videre, sier Halleraker.

På tross av dette påstår Halleraker at: «jeg føler meg fri».

– Jeg gjør min greie, punktum, sier han.

Hans greie er imidlertid ikke å utfordre islams fremvekst i Europa. Frykten rår.

Red.anm.: Denne artikkelen er ingen kritikk av Halleraker. Resett legger selv begrensninger på seg hva gjelder publisering av satire mot islam. Det skjer av hensyn til personellets sikkerhet.

Min kommentar til dette er:

Vi har kommet nå så langt i multikulturens sanne ansikt, muslimene begrenser pressefriheten allerede. Hvor lenge skal det gå før politikerne gjør noe. De sitter jo bare der og lar det spille ut. Jeg er sint på politikerne som ikke gjøre noen mot Satans ideologi!

Muslimsk vikar fikk ikke fortsette etter å ha nektet å håndhilse på kvinnelige kolleger

Onsdag 8 august 2018

En muslimsk vikar ved en barneskole i Oslo fikk avslag på å fortsette etter han nektet å hilse på kvinner. Byrådsleder Raymond Johansen støtter beslutningen.

Den religiøse mannen i 40-årene har klaget skolen og Nav inn for Diskrimineringsnemnda etter at han ikke fikk fortsette som ventet i et vikariat som lærer og assistent på aktivitetsskolen, skriver Dagsavisen. Tidligere rektor, Bente Alfheim, ved Ekeberg barneskole husker saken godt og sier temaet var oppe flere ganger.

– Vi sa hele tiden at det var et problem, vi sa aldri at vi aksepterte det. Vi var likevel åpne for inkludering og ville gi ham en mulighet, forklarer hun.

Hun sier det kom klager fra kvinnelige lærerkolleger som følte seg krenket over at han ikke ville ta dem i hånden. Den tidligere rektoren kan ikke se hvordan hun kunne forsvare at en ansatt på skolen ikke vil hilse på kvinner.

Støtter

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) støtter skolens avgjørelse om ikke å forlenge vikariatet. Han mener at det å ikke ville håndhilse av religiøse årsaker ikke skal være en praksis Oslo kommune skal støtte.

– Man skal ikke kunne unngå å ta på et annet menneske fordi man av religiøse grunner finner det uakseptabelt, sier byrådslederen til NRK.

Klagebehandling

Diskrimineringsnemnda opplyser til Dagsavisen at klagene trolig vil bli behandlet i oktober og at en avgjørelse kan ventes i november.

Saken er ikke unik. I april slo den øverste ankedomstolen i Frankrike fast at en muslimsk kvinne likevel ikke skulle innvilges fransk statsborgerskap etter at hun nektet å håndhilse på to framstående representanter for fransk offentlighet under en statsborgerskapsseremoni.

Myndighetene mener dette var bevis for at hun «ikke var blitt assimilert inn i det franske samfunnet». Dette er en begrunnelse som myndighetene etter lovverket kan bruke for å avvise statsborgerskap til ektefellen av en fransk statsborger.

Min kommentar til dette er :

Muslimer som ikke innretter seg etter norske tradisjoner og statutter, kan reise hjem! Vi i Norge skal ha våre tradisjoner.. I alle vestlige land er vanlig å hilse. Så Satans ideologi kan dra hjem, vi vil ikke ha dem her.

Hvorfor drepte Stephen Paddock 58 mennesker?

Lørdag 4 august 2018

Etterforskningen etter massakren i Las Vegas i fjor er avsluttet. Men fortsatt er det en gåte hva som drev Stephen Paddock til å myrde 58 mennesker med kaldt blod.

Det er blitt kalt «USAs Breivik-sak». Den 1. oktober i fjor begynte den 64 år gamle Stephen Paddock å skyte fra sitt hotellrom i 32. etasje i hotell Mandalay Bay i Las Vegas.

Målet var lett å treffe: Foran seg hadde drapsmannen et publikum på 22.000 mennesker, som opplevde en konsert under countryfestivalen Route-91.

Og 64-åringen var tungt bevæpnet: Inne på hotellrommet hadde han et helt våpenlager – mer enn 20 tunge våpen og tusenvis av kuler.

Da Stephen Paddock en time senere tok sitt eget liv, hadde han myrdet 58 mennesker.

Hvorfor drepte han?

Fredag ble etterforskningen avsluttet. Den har pågått i 10 måneder, hundrevis av personer er avhørt og det er lagt ned flere tusen arbeidstimer.

Men fortsatt står politiet uten svar på det viktigste spørsmålet: Hva var motivet for Stephen Paddock ufattelige ugjerning?

Det opplyser sheriff Joe Lombardo, som har ledet etterforskningen.

Men Lombardo slår fast at det ikke finnes bevis for at andre enn massemorderen var innblandet i massakren i Las Vegas.

Aktiv gambler

En viktig del av etterforskningen har dreid seg om Stephen Paddocks økonomi og hans liv som en notorisk gambler.

Folk i casino-miljøet i Las Vegas beskriver den senere massemorderen som en dyktig spiller med video-poker som spesialitet. Ifølge etterforskerne hadde han på to år en omsetning på drøyt 12 millioner kroner på kasinoer.

Men ifølge etterforskerne hadde Paddock en betydelig spillegjeld, og han skal ha slitt med psykiske problemer i tiden før han begikk ugjerningen.

Ikke terrorisme

Amerikanske myndigheter har slått fast at massakren i Las Vegas ikke har noe forbindelse til internasjonal terrorisme.

Men selskapet MGM Resorts International, som eier hotellet der drapsmannen bodde, forsøker å få en føderal domstol til å forklare ugjerningen som terror.

Med en slik klassifisering vil selskapet slippe forsikringsansvar overfor overlevende og etterlatte.

Min kommentar til det er:

Vi har alle indre demoner vi må handles med hver dag. De aller fleste greier dette greit. Men så har du høy selvmordsrate blant dem som sliter psykisk. Noen vil faktisk ta med seg så mange som mulig når de forlater denne verden.

De menneskene har sluttet å tro på Gud for lenge siden. De tror at rikdom, kjærlighet success er alt som betyr noe. Når dette brister for dem og de ikke lenger klarer å holde en front med disse entitetene, er veien ned til dypet og helvete veldig kort.

Det er en spiral av ondskap som dreper. Satan styrer disse menneskene inn i mord og selvmord. De vet det ikke at det er inngitt en kontrakt på disse sjelenes utryddelse. Hver gang det lykkes, er en hyllest til Satan.

Alle ikke-troende tror dette bare bullshit, men det er mer i verden enn de tror. De kan velge å se det, eller bare passere historien som ett punktum.

Nå nylig godkjente en av verdens mest kjente fysiker at Gud eksisterer. Han sier at verdensrommet er skapt av en høyere intelligens. Og med at Einsteins lover nå er også testet og godkjent, kan vi endelig bli ferdig med spørsmålet om Guds eksistens.

Jeg tror at vi vil få en økning av desperate mennesker som vil avslutte sitt liv i en stor finale. Det vil ikke finnes spor av deres motiv, for motivet er ødeleggelse og det forsvinner med gjerningsmannens død.

Vår mentale helse er på anbud og hjelpen er på det aller nødvendigste. Personer som trenger hjelp i tidlig fase, får ingen hjelp da apparatet som skulle fange dem opp ikke eksisterer ennå. Tror ikke at dette kommer, vi er opptatt av at alle skal det som oss. Er du ikke en av oss, vil vi gi deg ett minimum av hjelp og penger.

Samfunnet er blit elitisk og du skal være en forkjemper på å lykkes i livet. Da får du ta del i dag er å bli en gjeldsslave fra første kjøpte bolig (Norge), billån på huset og du er gjeldfri når du går av med pensjon.

Ungdom i dag har bare gjeld å se frem til, og de som er eldre har en alderdom som er tom uten Gud. Et liv uten Gud er nesten dømt til å mislykkes, vi kan se på skillsmissestatestikken, de homofile og pedofile prester. Prosjektet human-etiker feiler på alle områder.

Bare Gud kan hjelpe disse menneskene, i troen på en Frelser.

Hvordan skal kristne forholde seg til sine nye landsmenn?

Torsdag 2 august 2018

Hvordan skal vi som kristne forholde oss til det økende tallet innvandrere som ankommer Norge? Leder for Laget Interact Daniel Overskott og regnskapsfører Helga Røyland holdt et gnistrende seminar som oppfordret tilhørerne til å engasjere seg i arbeidet med å ta åpent imot de som kommer, og inkludere dem i våre menigheter.

Alle skal få høre evangeliet

Daniel oppfordrer norske menigheter til å være bevisste på sitt kall til å nå alle mennesker med evangeliet.

-Vi ser at mange innvandrere som kommer til Norge ikke har et fellesskap de er en del av. Vi har mer enn nok kristne i Norge til å ta oss av alle som kommer. Kirken har en viktig rolle å spille i inkluderingen av våre nye landsmenn, også i å inkludere dem inn i våre menigheter.

Frykt hindrer kontakt

Helga tror mange holdninger er i ferd med å snu når det gjelder å nå våre nye landsmenn i nærmiljøet.

-Jeg tror mange kristne har verdsatt arbeidet som har blitt gjort i utenlandstjenester på andre kontinenter mer enn arbeid blant våre nye landsmenn i Norge. Jeg opplever likevel at at folk blir mer bevisst på å nå mennesker som bor i nærmiljøet. Jeg tror frykt er en faktor som hindrer mange i kontakt med våre nye landsmenn. Den beste måten å håndtere denne frykten på er å gå til Bibelen og lese om Jesu kjærlighet i møte med mennesker.

Mye bra arbeid i Norge

-Har du et tips til dem som ønsker å møte innvandrere?

-Jeg tror du skal be Jesus om at han skal vise deg hvor du skal gå. Og ikke vær redd, svarer han.

Daniel peker på at det finnes masse bra arbeid i Norge rettet mot innvandrere som folk kan engasjere seg i.

-Jeg vil si: sleng deg på eller la andre slenge seg på deg. Det finnes allerede mye bra arbeid rettet mot innvandrere i Norge. Organisasjoner som KIA og Laget Interact har masse bra arbeid rundt i hele landet. Akkurat nå lanserer vi en ny nettside som vi har kalt Immimeets (immimeets.no) som kan hjelpe innvandrere og nordmenn å forenes. Vi er opptatt av at våre nye landmenn skal bli klar over hvilket flerkulturelt arbeid som finnes, og at nordmenn kan se hvor de kan melde seg som frivillige. Vi ønsker å bli et finn.no for alt flerkulturelt kristent arbeid i Norge.

Vennskap betyr alt

– Kan man bety en reell forskjell selv om man har liten tid til å skape nye relasjoner?

Absolutt! Jeg var en tid tilbake sammen med en venn som kom fra et annet land. Han fortalte meg at vårt vennskap betydde så mye for han. Men det eneste jeg hadde gjort var å spise maten hans, og spurt han om hjelp til overnatting. Vi hadde bare brukt tid sammen. Det er ofte ikke mer som skal til. Folk som kommer til Norge ønsker seg først og fremst en relasjon til nordmenn, sier Daniel. Helga sier seg enig.

– Du kan ikke nå alle, men for en person kan du bety veldig mye. Det disse menneskene trenger er en venn, en relasjon. Du trenger ikke være en psykolog for de som har opplevd mye vondt. Det eneste man kan gjøre er å gå sammen med dem og være en venn. Det kan ha så mye å si.

Min kommentar til dette er :

Vi skal selvfølgelig ønske de fleste velkommen. Men muslimer er en sekt vi alle bør frykte. De vil drepe oss vantro og vil ikke ha oss som veldig gode venner. De er opptatt av å belyse Islam som en fredselskende religion. I sannhet er det en voldelig ideologi som er verre enn nazismen.

Vestlige politikere vil ikke se hva slags ideologi Islam er, de tror alle skal med i demokratienes verdisyn. Men muslimene vil ikke ha demokrati, de vil ha shariastyrte land. De venter bare til de er i flertall og det gjør de med mye høyere fødselstall. Derfor må vi frykte dette og gjøre noe med det fort.

NBA-unggutter får milliardlønn

Lørdag 21 juli 2018

Devin Booker (21) og Nikola Jokic (23) er to spillere svært få har hørt om. Likevel har de, sammen med en rekke andre unge spillere, fått en massiv lønnsøkning i sommer.

For selv om det er LeBron James som har inngått den største kontrakten i sommer (153,3 millioner dollar, eller 1,23 milliarder kroner, over fire år), er det flere unggutter som virkelig har til salt i grøten og vel så det fremover.

21 år gamle Devin Booker ble draftet som nummer 13 av Phoenix Suns i 2015-draften, og snittet på brukbare 24,9 poeng per kamp i 2017/18-sesongen for et svakt Suns-lag. Poengsnittet var det tiende beste i ligaen.

På de fire første sesongene (de tre første pluss den som kommer nå) har han «bare» tjent 10 millioner dollar til sammen, eller rundt 80 millioner kroner.

Så tilbød Phoenix Suns han en femårsavtale verdt 158 (!) millioner dollar, eller i overkant av 1,2 milliarder kroner, med start fra neste sommer.

Den samme visen går for 95-modellene Zach LaVine, Aaron Gordon og Nikola Jokic. LaVine røk korsbåndet i hans venstre kne i februar 2017, og var ute i over elleve måneder. Jokic ble valgt som nummer 41 i den andre runden av draften i 2014, og har på det meste snittet på 18.9 poeng per kamp, mens Gordon ikke har klart å nå sitt potensial etter fire år i ligaen (snittet på 17,6 poeng per kamp denne sesongen).

Slik fungerer pengesystemet i NBA

Likevel fikk disse tre godt betalt i sommer: LaVine og Gordon har signert for fire nye kontrakter med hhv. Chicago Bulls og Orlando Magic med en verdi på nesten 650 millioner kroner hver, mens Jokic godtok et tilbud fra Denver Nuggets på 1,2 milliarder kroner over fem år.

* Hele elleve spillere kommer til å tjene 30 millioner dollar eller mer den kommende sesongen. Bare to ganger før årets sesong har en spiller tjent 30 millioner dollar eller mer i en sesong: Michael Jordan i 1997/98 og Kobe Bryant i 2013/14.

Min kommentar til dette er :

Ingen person er verdt slike summer i sport. De gjør ingenting som bidrar i samfunnet til en bedre hverdag. Jeg får en sum i året fra staten som de tjener på få timer. Dette er en dypt urettferdig del av samfunnet som det blir mer av fremover. Friske og over gjennomsnittet fysikk blir en ny adel. Vi som har dårlig helse pga. faktorer vi ikke rådde over, er taperne og blir straffet deretter av samfunnet. Vi går mot ett elitesamfunnet der du skal lykkes i det meste.

Homofile: Vi skal ikke skamme oss

Fredag 20 juli 2018

Hatkriminalitet mot homofile, lesbiske bifile og trans-personer må og skal tas på alvor. Vi har fortsatt en vei å gå.

Du holder hender med kjæresten. Dere blir kalt vemmelig og får høre at dere bør bli skutt. Du kysser en date god natt. Du må løpe fra menn som til slutt slår deg ned på åpen gate og du blør. Du forteller omverden at du har funnet en du elsker. Du blir drapstruet og må gå med voldsalarm.

Alle tre hendelser over har skjedd i Oslo i løpet av året. Vi er mektig lei av at hatet mot kjærligheten fortsatt er så sterkt hos mange. Vi har alle opplevd den fantastiske følelsen som kjærlighet er. Da skal man ikke oppleve hat og utrygghet for seg selv og den man er glad i.

I fjor mottok Politiet 83 anmeldelser av hatkriminalitet mot LHBT-personer. I tillegg vet vi fra innbyggerundersøkelsen at kun én av tre anmelder. Ofte er gjerningspersonen ukjent.

I fra Anmeldt hatkriminalitet i Oslo 2017 kan man lese at halvparten av alle som blir utsatt for hatkriminalitet er under 30 år. Det er flest homofile menn som anmelder hatkriminalitet, men det anmeldes også hatkriminalitet fra lesbiske og trans-personer.

Det er en økning av anmeldelser innen hatkriminalitet fra 41 tilfeller i 2016 til 46 tilfeller i fjor i Oslo. Likevel gir ikke dette grunnlag nok til å si at vi beveger oss i feil retning. Det er positivt om færre vegrer seg fra å anmelde enn tidligere og Politiet blir stadig flinkere til å avdekke og følge opp hatkriminalitet.

Regjeringens handlingsplan for LHBTI-feltet, «Trygghet, mangfold, åpenhet», legger opp til at man skal lage en felles veileder for registrering av hatkriminalitet, felles definisjoner for hatkriminalitet i hele landet og ha større fagmiljø innen feltet nettopp for å bekjempe hatkriminalitet. Det er et helt nødvendig arbeid for å sikre oppfølgning over hele landet, ikke bare i Oslo der man har en egen hatkrimgruppe.

Et viktig og riktig signal ble sendt i våres, da et enstemmig Storting innlemmet trans-personer i hatvolddefinisjonen. Hatet florer på nett også, men i motsetning til mange andre menn som hater er de ikke bare kjellerrebeller. Våre hatere har ikke problemer med å si det til oss rett frem mens vi går på gaten.

Noen av oss vegrer oss for å gå hånd i hånd sent om kvelden. Noen unngår deler av Oslo. Vi har begge to opplevd det selv. Ikke fordi vi skammer oss, men fordi statistikken sier at det kan være en risiko å ta. Slik skal vi ikke ha det i Oslo.

Hver Pride så leser man debatter rundt glitter og glam, men å få lov til å være seg selv og til å elske den man vil, er det Pride handler om. Det var derfor 40 000 gikk i Oslos gater for litt siden. Det var derfor 250 000 så på. De hyllet kjærligheten slik den er og mangfoldet Oslo er kjent for.

Vi har fortsatt en vei for at den anerkjennelsen vi ser under Pride skal bli hverdagsanerkjennelse, hele året i hele landet. Derfor er åpenhet og synlighet viktig utenom Pride, og derfor er holdnings- og informasjonsarbeid viktig i alle lag av samfunnet – ingen skal skamme seg over den de er.

Min kommentar til dette er :

Homofile skal ikke bli diskriminert eller mobbet. Men homofili er synd ifølge Bibelen, men det er opptil Gud å straffe dem. De skal ikke ha spesielle rettigheter bare fordi de er homofile. Kirken bør ikke vie dem og Rådhuset skulle heller ikke det.

Var 25 år før han turte å legge på svøm i Oslofjorden

Fredag 20 juli 2018

Frykten skyldes ene og alene én film, «Haisommer», som er kandidat nummer to på lista over tidenes skumleste skrekkfilmer.

Det er en varm sommerkveld. Du kaster deg ut i det friske vannet og svømmer ut fra land. Plutselig biter noe deg hardt i beinet og drar deg under vann. Du hyler av smerte og sjokk. Hjelpeløst kastes du brutalt rundt, som en katteluktende tøydokke i en rottweilers munn. Du gisper febrilsk etter luft. Vannet rundt deg fylles med blod. Det slipper taket. Du svømmer til en bøye og klamrer deg fast. Men til ingen nytte. Du dras tilbake med enda større kraft. Ribbeina knekkes, beina slites nær av. Du vet dette er slutten. Og du dras under vann for siste gang.

Slik starter «Haisommer». Det brutale monsteret er introdusert. Frykten er satt. Panikken står på stand by. La moroa begynne.

Haiskrekk på sommeren

Undertegnede var nærmere 25 år før han turte å legge på svøm i Oslofjorden. Og denne frykten skyldes ene og alene en film, nemlig «Haisommer». Steven Spielbergs mesterverk fra 1975. Et popkulturelt fenomen og referansepunkt innen skrekk- og thrillersjangeren.

En meget aggressiv og sulten hai terroriserer farvannet rundt en liten og døsig amerikansk strandby. Myndighetene, motivert av pengene turistene legger igjen, bestemmer seg først for å dysse det hele ned. Deretter hevder de å ha tatt livet av den skyldige haien. Før de innser at det er bare en løsning; en god gammeldags haijakt.

Den lokale sheriffen tar, sammen med en marinbiolog og en dreven haijeger, opp kampen mot dette enorme beistet. For denne haien er ingen smågutt.

Haien kommer ikke godt ut av dette. Den framstår som hevngjerrig, utspekulert og mannevond. Den får Moby Dick til å framstå som et mildt og tilgivelig lite kjæledyr.

Det du ser, er ikke det skumleste

Dyr blir ofte benyttet i filmer for å skremme livskiten av oss. Det blir kanskje ekstra skummelt ettersom disse dyrene faktisk eksisterer. I motsetning til en vampyr eller zombie. Og vi kan nok trygt legge til grunn at det er mindretall av zoologer som har skrevet disse filmmanusene.

Dyrene blir stigmatisert og demonisert en etter en. Men ikke noe annet dyr i så stor grad som haien. Og aldri med mer overbevisning enn i «Haisommer».

Filmen er basert på Peter Benchley’s roman fra 1974 med samme navn. Han har seinere uttalt at dersom han faktisk hadde besittet noe som helst kunnskap om haien så ville han aldri ha skrevet en slik bok. Nå ja, litt seint å komme med, etter å ha gitt haiens omdømme en nær uopprettelig ripe i lakken.

Filmen ble en giga-suksess, og den første filmen som tjente inn over 100 millioner dollar på amerikanske kinoer. Det er interessant å merke seg at vi faktisk ikke ser haien før etter drøye 80 minutter. Og her ligger også noe av oppskriften til filmens suksess. Å holde predatoren skjult pirrer vår fantasi og øker spenningen. Det er det som ligger skjult som virkelig skremmer. Og en ting er sikkert; det blir ikke stort mer spennende og skummelt enn dette.

Klassisk filmmusikk

Filmmusikken er et kapittel for seg selv. Du får nesten frysninger på ryggen bare av å nynne daa dun… Daa dun… Daa dun…

Vi stiger opp fra det kalde, dype og mørke vannet, og skimter den lille menneskekroppen der den svømmer alene med bare himmelen som bakgrunn. Vi nærmer oss sakte under ifra. Daa dun… Dah dun… Daa dun… De små beina beveger seg keitete i vannet. Vi beveger oss hurtigere. Vi er nesten fremme. Daa dun… Daa dun… Daa dun… Glefs!

Og filmen, eller mer presist kompositør John Williams, mottok også Oscar for beste låt. Meget fortjent.

Morsomt at Spielberg visstnok reagerte med latter første gang han hørte tittelsporet. Han trodde det var en spøk og spurte Williams hvilken låt han faktisk hadde sett for seg til filmen. Nok et bevis for at man som oftest bør stole på fagpersoner.

– Du vil trenge en større båt

Mange har argumentert for at filmen egentlig ikke handlet om en hai, men at det er en metafor for noe annet, la det være utroskap, maskulinitet, Watergate eller marxismen. Spielberg har imidlertid blitt spurt om dette og svarte da; «No. It´s a film about a shark». Greit nok.

Filmen har en eksepsjonell nerve og intensitet. Fantastisk foto, kreativ kameraføring og smart klipp gir filmen både visuell nytelse og sitrende spenning.

Spielberg er en mesterlig historieforteller og stemningsskaper. Han har full kontroll på sitt univers og gir oss, takket være et bunnsolid manus, en rekke knallsterke og nær ikoniske scener og replikker. Framført av karakterer vi faktisk bryr oss om.

Åpningsscenen alene, den stakkars jenta som tar seg et uskyldig kveldsbad, intetanende om hvilket monster som venter i dypet, gir mer uhygge og frykt enn de fleste moderne skrekkfilmer klarer å framkalle under hele sin spilletid.

Og monologen til Robert Shaw, som spiller haijegeren, Quint, om forliset til krigsskipet Indianapolis, som nettopp hadde levert Hiroshima-bomben, og hvordan nær alle ble angrepet og drept av sultne haier. Så fantastisk framført at den gir oss gåsehud fortsatt.

Vent til etter badesesongen

Selv over 40 år seinere skremmer den fortsatt vannet av publikum. Vi er stumme av beundring over hvor skremmende effektiv denne filmen var (og fortsatt er), samtidig som vi er en smule forbanna over at den fratok oss så mange gode badeår.

Originalen fikk tre oppfølgere, og har inspirert en armada av filmer som casher inn på vår frykt for hva som beveger seg rundt i det store mørke havet. Men ingen av disse når «Haisommer» til anklene.

En klassiker og ubestridt mesterverk. Men vent med å se den til badesesongen er over. Daa dun… Daa dun… Daa dun…

Min kommentar til dette er :

Jeg ble skremt i flere år, kunne ikke bade på tre år. Jeg var 16 år, satt på femte rad i kinoen på storskjerm. Haien var enorm og fryktinngytende. Hadde mareritt i flere år om haien som spiste meg.

Pluss artikler i avisene du må betale for øker i omfang

Onsdag 18 juli 2016

Jeg ser at pluss-artiklene øker i omfang. Du må abonnere på dette månentlig. Det er ikke alle inkludert meg som ikke har råd til å betale alle avisenes deres pluss-abonnement. Det koster for mye i året.

Nyheter og artikler om historiske hendelser skal være gratis. Avisene har ingen rett til å gi dette bak betalingsmur. VG, Dagbladet og nå Nettavisen etter oppkjøpet, har alle betalingsmur som velger artikler det er en offentlig interesse for.

Jeg mener det er ulovlig å fjerne slikt innhold fra publikum.

Telia kjøper Get

Tirsdag 17 juli 2018

Telekomselskapet kjøper Get og TDC Norge i en avtale verdt 21 milliarder norske kroner.

TDC Norge, som inkluderer kabelselskapet Get, blir kjøpt av svenske Telia for i en avtale som priser selskapet til 21 milliarder kroner.

Det opplyser Telia i en børsmelding tirsdag.

Get ble kjøpt av danske TDC for 14 milliarder kroner i 2014. De selges altså sin norske virksomhet.

Get leverer bredbånd og TV til 518.000 norske husholdninger og selskaper, og har over en million kunder.

Min kommentar til dette er :

Da blir det vel dyrere å ha GET på sikt. Slike storfusjoner er aldri bra bra for kundene. Det resulterer i dårligere tjenester og håpløs kundeservice. Det er storkapitalen som snakker og det blir mange arbeidsledige med såkalte dobbelte stabsfunksjoner i det nye selskapet. Opplevde dette selv i 1994 å bli sparket etter oppkjøp. Så nå går vi inn i en dårligere TV-tilværelse.

1 2 3 4 5 6