Islam skal ikke ha innflytelse på vårt samfunn:

Mandag 14. mai 2018

støtten til moskeer må stoppes!

Som samfunn skyter vi oss selv i foten hvis vi gir de samme privilegier til islam som vi gi til Folkekirken, sier Pernille Vermund, leder for Nye Borgerlige.

Moskeer skal ikke likebehandles med folkekirken. Statens støtte til moskeer må stoppes, fastslår Pernille Vermund, leder for partiet Nye Borgerlige i Danmark.

Politikerne er naive i deres misforståede toleranse over for islam. Ideologien islam står for alt det modsatte af vestlige værdier, demokrati og ligestilling. Derfor skal islam ingen indflydelse have på vores samfund,» sier Pernille Vermund. Vermund utdyper et debattinnlegg hun har og en annen Nye Borgerlige-kandidat, Poul Højlund, hadde i avisen JyskeVestkysten mandag. (Artikkelen ligger ikke på nett)

Her i landet må man tro og tænke, som man vil. Sådan skal det være. Det skal staten ikke blande sig. Vi skal derfor ikke forbyde muslimer at tro. Tro er en privat sag. Men islam skal ingen indflydelse have på samfundet. Muslimernes religion skal forblive privat», skriver de to i artikkelen.

«På tre konkrete områder understøtter staten islam og inddrager islam i samfundslivet. Muslimer, der betaler til sharia-moskeerne, kan trække beløbet fra i skat. Imamer kan på statens vegne gøre to muslimer til lovformelige ægtefolk. Og Sharia-prædikanter fra udlandet får opholdstilladelse på særlige lempelige vilkår.»

«Som samfund skyder vi os selv i foden ved at give de samme privilegier til islam, som vi giver til Folkekirken. For islam er både en religion og en ideologi. Islam er både tro og politik. Det kan ikke skilles ad. Man skulle ellers tro, at vores politikere efterhånden havde indset, at islam er en fare for de demokratiske samfund. Islam skal ikke anerkendes, men trænges tilbage», skriver Vermund og Højlund.

Religion skader samfunnet, kronikk av ateist Håvard Pedersen

Hvorfor skal vi tolerere kvinneundertrykkelse, diskriminering og alternative fakta så lenge det er forkledd som religion?

Leder i Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, er bekymret. Han er bekymret for den nylig utvidede regjeringen sin verdiforankring, og kaller den nye regjeringsplattformen for «ytterliggående sekulær». I motsetning til Hareide mener jeg at religion ikke har noe plass i politikken, eller samfunnet for øvrig.

«Hvis du mener jeg kommer til å brenne i helvete mener jeg at du bør motsies.»

På starten av 2000-tallet oppstod en bevegelse som kalles for nyateisme. Bevegelsen bygger på en idé om at religion ikke skal tolereres, men istedenfor bekjempes og kritiseres med rasjonelle argumenter. Ikke gjennom angrep på religiøse mennesker, men på religionen selv og innholdet i den. Uttrykket blir ofte brukt som et skjellsord på ateister som oppfattes i overkant misjonerende, eller for offensiv ovenfor andres tro. Det er også det som skiller dem fra andre ateister.

Selv identifiserer jeg meg som nyateist. Jeg mener oppriktig at religion som konsept er skadelig for samfunnet. Her skal du høre hvorfor:

De fleste religioner forkynner at vantro skal sendes til helvete på dommens dag. Med en slik aktiv fordømmelse har jeg vanskelig å se hvordan man kan kreve seg selv fritatt fra fordømmelse. Hvis du mener jeg kommer til å brenne i helvete mener jeg at du bør motsies. Dine barn får med seg hva du tror om meg, og mine barn får med seg hva du tror om meg. Slike holdninger er ikke sunne.

«Jeg mener oppriktig at religion som konsept er skadelig for samfunnet.»

Menneskers behov for gruppetilhørighet er ikke en mekanisme man skal kimse av. Dette er det som danner nasjoner, holder fotballag over hele verden i gang, gir oss identitetspolitikk og holder teknologikrigen i gang mellom iPhone- og androidtilhengere. Religion spiller på de samme strengene for å gi en følelse av at de som hører til religionen er de utvalgte, mens resten er utenforstående. Dette er til direkte hinder for at menneskeheten skal kunne jobbe effektivt sammen. For hvordan kan man føle fellesskap med andre når guden din forteller deg at de er mindre verdt?

De fleste har forståelse for at en konstruert og flere tusen år gammel modell av verden vil bli motsagt av vitenskapen. Det faller ikke naturlig for religioner. Når de møter motstand, svarer de på samme måte hver gang – med bekjempelse.

«Hvordan kan man føle fellesskap med andre når guden din forteller deg at de er mindre verdt?»

En ting er hvor mange vitenskapsmenn som har vært jaktet, fengslet og i mange tilfeller drept på grunn av sine påstander. Men hvor mange potensielle vitenskapsmenn har verden gått glipp av fordi man har lært å ikke sette spørsmålstegn ved guds vilje? Hvor mange hundre år har vitenskapen blitt holdt tilbake totalt? Jeg er ganske sikker på at det i dag fortsatt finnes en stor andel mennesker som vokser opp i troen på at kvantemekanikk, evolusjon og selv elementær astronomi er vranglære eller bare ville teorier.

Denne komponenten bør strengt tatt ikke behøve en grundig forklaring. Fortsatt anses bøker som sier at alt du trenger å gjøre etter å ha voldtatt en jente er å betale faren hennes en håndfull sølvmynter for hellige.

«Det finnes knapt en religion som ikke sier at kvinner og menn har ulik verdi.»

I humanismen er selve kjernen at hvert enkelt menneske er ansvarlig for sine egne handlinger. Religion lærer oss det motsatte: Gud har forhåndsbestemt alt som skjer, onde handlinger skyldes i mange tilfeller onde demoner, og tilgivelse er en sak mellom deg og din gud. Det er gjort undersøkelser som viser at ateister er underrepresentert i fengsler. Tenk over det neste gang noen forfekter religiøs moral som høyverdig – det er flere religiøse enn ikke religiøse i fengsel. .

Etikk og moral ligger i menneskets natur. Derfor er moral stort sett felles for alle verdens kulturer, også de som ikke har religion som en fellesnevner. Men å basere sin verdensforståelse på fabler gjør åpenbart noe med det medfødte kompasset ditt, sammenlignet med ateister.

Ja, det er en oppmykning på gang i de fleste religioner, og man tolker færre og færre religiøse skrifter bokstavelig. Men hva gjør det med folk å lese disse onde holdningene i sine hellige bøker, selv om de ikke lever etter dem? Er ikke det som å si at du synes jødevitser er greit å trykke så lenge du ikke egentlig ikke står inne for budskapet?

Det påvirker oss å ha dette arvegodset i samfunnet vårt. Derfor er jeg nyateist. Fordi jeg ønsker at menneskeheten skal få best mulig vilkår, og jeg er ganske sikker på at den ikke har det med religion som en betydelig faktor.

Ytre venstre og islam forent – i Shoaib Sultan

Ytre-venstre representant Shoaib Sultan skriver usannheter på den statsstøttede bloggen til (Anti)rasistisk senter. «Ønsket villedning fra ytre høyre,» er overskriften. Det er HRS, og særlig Resett, som får gjennomgå. «Er det kanskje ikke slik at landets (England) lover skal gjelde høyreekstreme aktivister akkurat som alle andre?» spør Sultan i blogginnlegget.

Shoaib Sultan var tidligere generalsekretær i Islamsk Råd Norge. Nå har han gitt sin fulle støtte til venstresiden.

Sultan: «Reglene for å beskytte rettsprosessers integritet må regnes som en del av britisk rettskultur, og det er litt underlig å se så liten forståelse for disse hos alle som angivelig skal være så opptatt av britisk og europeisk kultur.» Hvorfor blir denne muligheten brukt, Sultan?

Svar: For å beskytte tilhengere av islam, siden det hadde blitt opptøyer om sannheten ble smurt ut daglig. De opptil 30 «monstrene», de aller fleste av dem med muslimsk tilhørighet, som voldtar på bestialsk vis, ofte mange mot et lite barn, og det for egen perverse nytelse, siden profeten (fred være med hans navn) ikke fordømmer å misbruke vantro. Ja, les Koranen, Sultan. Eller oppfordre sterkt til å forkorte den ned til åndelig innhold.

Ok, Sultan. Her er du litt sånn Faktisk.no. (Er det fremdeles en gruppevoldtekt om det bare var 5 som voldtok deg og ikke 20?) For å ta det viktigste først: Det er blitt begått gruppevoldtekter hvor gjerningsmonstrene er muslimer i Norge. Visste du ikke det? Leser du ikke HRS? Og la oss, for diskusjonens skyld, anta at det som har skjedd ikke har skjedd. Hadde den lille glippen (som ikke er en glipp) hatt synderlig mye å si når det har foregått i England, Tyskland, Nederland og Sverige?

Ja, jeg er en god nabo

Fridager. Vi skal selvfølgelig ta hensyn til hverandre på hviledager når det gjelder støyende arbeid, men vi kan heller ikke la én enkelt religion diktere livet til alle som ikke følger den.

Leder i Bærum Velforbund, Erik Sennesvik, gir i Budstikka tirsdag 29. mai en vennlig påminnelse om at vi skal ta hensyn til hverandre i denne årstiden og avstå fra støyende arbeid som gressklipping og lignende arbeid. Jeg har ikke en gressklipper, så jeg må jo være den perfekte nabo.

Jeg er enig med Erik om at vi må ta hensyn til hverandre. Jeg setter stor pris på fred og ro når jeg har en fridag og er hjemme. Erik har et godt og velment budskap i sitt innlegg, men jeg vil tilby et annet perspektiv på helligdager og loven om helligdagsfred.

Når det gjelder støy på fridager eller helligdager så mener jeg vi må være villige til å gi og ta, være fleksible og finne gode løsninger. Noen har nok behov for å gjøre arbeid som kan være støyende og ønsker å gjøre dette på sin fridag da de har mest tid og mulighet til å gjøre det, men så er det kristendommen som kan gjøre dette vanskelig.

Det finnes jo robot gressklippere som ikke lager støy, og dette kan være en god løsning. Så lenge man ikke driver med støyende arbeid tidlig på dagen eller sent på kvelden, så må det være lov. Vi skal selvfølgelig ikke forstyrre gudstjenester med støy ved deres eiendom, men gjøres arbeidet på god avstand, så må det være lovlig.

Problemet med loven om helligdager og helligdagsfred derimot er at dens opphav er basert på religion, her kristendommen, og at den får diktere livet til alle som ikke følger den. Jeg synes vi bør oppheve konseptet med offentlige helligdager og helligdagsfred, og at de erstattes med en annen løsning som er bedre tilpasset vår tid og vår befolkning.

Norge består ikke bare av kristne, men består også av mange humanister og ateister. Du kan bare tenke deg ramaskriket som kunne oppstå dersom Norge skulle ha offentlige islamske helligdager, da ville man fort se verdien i at det offentlige forholder seg religionsnøytral.

Vi bør avskaffe offentlige helligdager i Norge, og jeg legger trykk på offentlige, fordi det offentlige bør ikke favorisere én enkelt religion uansett hvordan den tidligere har preget Norges kultur, historie og tradisjoner. Kristendommen er ikke en norsk religion, den kommer fra Midtøsten, og den bør ikke diktere livet til alle oss andre som ikke følger den.

Jeg verdsetter fridager, men jeg ønsker ikke at kristendommen skal bestemme når jeg har fri eller hva jeg ikke får gjøre på min fridag. Kristendommen bør ikke diktere bedrifters åpningstid. Hver enkelt bedrift bør få styre sin drift uavhengig av religion og bruke de løsningene som passer best for dem og deres ansatte.

Jeg foreslår ikke å redusere antall fridager, men noen forslag der ute går ut på å erstatte helligdagene med en ekstra ferieuke eller en offentlig fridag på frigjøringsdagen 8. mai. Vi kan gjerne fortsatt ha fri på lørdager og søndager, men da kaller vi det heller hviledager og endrer navnet på loven til hviledagslov.

Heldigvis har vi ikke like strenge straffer for brudd på hviledagsfreden som i Bibelen. Ifølge 2. Mosebok 31:14 krever Gud dødsstraff for dem som arbeider på hviledagen og at de skal utryddes av sitt folk. Ser vi til 4. Mosebok 15:32-36, så krever Gud at en mann som samler ved på hviledagen skal steines til døde.

Vi er i Sverige kun for å spre islam

Svensk muslimsk leder: – Vi er i Sverige kun for å spre islam

Den tredje mai holdt en muslimsk leder ved navn Dominic Driman et foredrag for unge muslimer i Klippan i Sverige. Foredraget ble filmet, og budskapet kunne ikke ha vært mer tydelig: Muslimer i Sverige har et oppdrag, og det er å gjøre Sverige muslimsk.

Ifølge Driman er spredningen av islam den eneste grunnen til at mennesket finnes. Oppfordringen til de unge muslimene i Klippan var klar. De er nødt til å organisere seg, slik at de først kan gjøre Klippan muslimsk, så resten av Sverige.

Driman oppfordrer de unge til å organisere seg, og de skal bare omgås med andre “retttroende”. Driman er selv konvertitt.

– Så se til å omgi dere med personer som dyrker ham og sprer hans religion. Jobb sammen og organiser. Alle skal ha en oppgave, alle skal ha en funksjon. Det må ikke ta 20 år før Sverige er et muslimsk land. Jeg tuller ikke, Sverige kommer til å bli et muslimsk land, sier han.

Driman forteller ungdommene at muslimene en gang hadde det største imperiet på jorden, som strakk seg fra dagens Kina til dagens Spania.

Klippans unge muslimer får bidrag fra kommunen, og slik er det også andre steder i Sverige. Foredrag og prekener der det oppfordres til å islamisere landet finansieres av skattebetalerne.

Islam og kvinnen

Sett i vårt demokratiske og inkluderende samfunn vil det se slik ut for oss.

Sett i fra Islam, som er skapt på 700-tallet, er det for eksempel helt naturlig og se på kvinnen som en eiendel. For når du eier noe, kan du bestemme over det og hvordan dette skal fremtre overfor andre. Hadde ikke eierskap kommet inn, hadde man ikke samme bestemmelsesrett…. Eller hva?

Islam undertrykker alt som ikke har noe med dennes trosretning å gjøre. Men det er helt naturlig for et patriarkalsk styringssystem å gjøre noe slikt. Først ayatollaer så imamer, så mannen og hans barn, så kvinnen til sist.

Kvinnen er en nødvendig del for familiens forøkelse, og hun nyter respekt når hun er i riktig alder og er gravid. Derfor har hun mange barn, fordi hun måles etter produktivitet. Får hun mange jenter og ingen gutter, er hun mislykket som produkt.

Islam fører til terrorisme

Selvfølgelig henger islam og terror sammen. Bare vurder følgende forhold: Terroristene selv er dypt overbevist om det. De bruker Koranen og henvisninger til profeten Muhammed for å begrunne sine handlinger. De dreper i islams navn.

Selv om terroristene skulle ta feil i sin tolkning av islam, er det islam som motiverer dem. Om vi derimot peker på islam alene som den største trusselen mot vår sikkerhet, vil vi trolig øke sannsynligheten for terror – om enn marginalt.

1 4 5 6