Nav-klienter må vente opp mot to år

Søndag 13 januar 2019

Advokat: – Behandlingstida i Nav-klagesaker har økt enormt

Mange drives fra gård og grunn fordi de nektes stønad mens klagesaken behandles, sier trygdeadvokat Lene Wallem.

Advokat Lene Wallem hos Osloadvokatene har jobbet mye med trygdesaker de siste fem årene. Antall Nav-saker advokatkontoret får inn har økt betydelig år for år.

– Dessverre finner vi altfor ofte at Nav har begått feil, sier Wallem.

Hun mener den store pågangen viser at systemet for behandling av trygdesaker er for dårlig.

– De siste fem årene har det gått bratt nedover i den forstand at saksbehandlingstida hos både Nav og Trygderetten har økt enormt. Det tar nå normalt 8 til 12 måneder å få behandlet klagesaken hos Nav. Skal saken behandles i Trygderetten må det legges til ytterligere 12 til 15 måneder, sier Wallem.

Dramatisk
Hun forteller at det får dramatiske konsekvenser for hennes klienter når man må påregne en samlet behandlingstid på rundt to år.

– Mange drives jo fra gård og grunn som følge av at de nektes stønad. Selv i tilfeller hvor vi som advokater er tilnærmet sikre på at det er et uriktig vedtak og at det følgelig vil bli omgjort til gunst for klient, så ender vedkommende opp uten ytelse i lang tid på grunn av den lange saksbehandlingstida. Det er ganske kritisk for enhver som har gjeld, omsorg for barn og løpende kostnader, sier Wallem.

Hun forteller at det hender de prøver å be om at en sak skal prioriteres ved å vise til at situasjonen for klienten er prekær.

– Men til ingen nytte. Vi har også klaget på lang saksbehandlingstid til Sivilombudsmannen, men de griper ikke inn. Vi får til svar at de ikke tar tak i enkeltsaker så lenge Nav oppgir ressursmangel som årsak, men at Sivilombudsmannen er oppmerksomme på problemet og følger situasjonen, sier Wallem.

Nav beklager
Det er først Nav-enheten som har gjort et vedtak som vurderer en klagesak. Hvis vedtaket ikke blir endret, sendes klagen videre til Nav Klageinstans. Forventet saksbehandlingstid i klagesaker som omhandler arbeidsavklaringspenger er på nesten 11 måneder totalt hvis saken går til Nav Klageinstans. I uføresaker er saksbehandlingstida på 8,5 måneder.

– Det har vært en økning i antall saker de senere årene. Dette har dessverre ført til lang saksbehandlingstid på mange områder. Vi forstår at det kan være vanskelig for mange å måtte vente så lenge på svar fra oss, og det beklager vi, sier Grethe Børsheim, direktør i Nav Klageinstans.

I fjor behandlet Nav 42.600 klagesaker. Børsheim sier at kapasiteten til Nav har økt fra siste halvdel av 2018 og at de har klart å behandle flere saker.

– For 2019 har vi fått en ytterligere økning i ressursene, slik at vi gjennom året skal kunne jobbe ned saksbehandlingstidene gradvis.

For klagesaker som omhandler arbeidsavklaringspenger er saksbehandlingstida hos klageinstansen nå dobbelt så lang som målkravet på 12 uker.

– Målet er at vi i løpet av 2020 vil være i mål med å nå en saksbehandlingstid på 12 uker i gjennomsnitt på alle saksområder.

Til kritikken om at Nav gjør mange feil, svarer Børsheim:

– Av dem som får avslag og klager, får under 20 prosent omgjort vedtaket. Ofte skyldes dette at vi har fått nye opplysninger inn i forbindelse med behandlingen av klagesaken.

Stor saksmengde

– Vi mener selv at saksbehandlingstida er for høy, sier Gorm Are Grammeltvedt, nestleder i Trygderetten.

I perioden 2014–2018 har saksbehandlingstida i saker som gjelder uførepensjon/uføretrygd økt fra fire til over ni måneder hos Trygderetten – en økning på 120 prosent. Saksbehandlingstida har også økt kraftig i saker som omhandler arbeidsavklaringspenger.

– En hovedforklaring på den lange saksbehandlingstida er stor saksmengde, sier Grammeltvedt.

Han viser til at Trygderetten fikk styrket sitt budsjett i 2018 og at det blir videreført i 2019. Ifølge Grammeltvedt behandlet Trygderetten flere saker i 2018 sammenlignet med foregående år.

– Det er et resultat av effektiviseringstiltak og styrking av Trygderettens budsjett, sier han og legger til:

– Det er samtidig en utfordring at vi, basert på informasjon fra Nav Klageinstans, forventer en økning i antall ankesaker. Hvorvidt vi lykkes med å redusere gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vil derfor være avhengig av hvor mange saker som blir anket til Trygderetten.

Har tatt opp problemet
Bjørn Dæhlin, kontorsjef hos Sivilombudsmannen, skriver at de følger opp alle enkeltklager og at saken er tatt opp med Nav jevnlig. De har også hatt møter med Arbeids- og velferdsdirektoratet om problemstillingen.

– Saksbehandlingstida i Nav vil være et tema også i årsmeldingen til Stortinget for 2018.

Han understreker at Ombudsmannen ikke er et tilsynsorgan og at de derfor ikke har «bevilgende myndighet».

Min kommentar til dette er :

Jeg fikk to avslag på min uføretrygdsøknad. Det tok to år. Så tok jeg advokat og sendte via ham en ny søknad. Denne gangen fikk pipa en annen lyd. Denne advokaten var kjent med systemet og så at jeg hadde så store kroniske problemer, at han satte seg inn i dette. Da tok det på nytt ett år til, men da fikk jeg trygden. Altså tre år totalt!

Du må altså nærmest trekke staten for retten, for å få noe du har krav på etter dagens lover og forskrifter. Etter at våre nye landsmenn kom inn i bildet, har det blitt mye verre å få sine rettigheter som etnisk norsk nordmann. De misbruker sine rettigheter og endrer systemet slik at nåløyet blir trangere år for år.

Vårt velferdssamfunn blir mindre og mindre!

Her skjuler nordmenn formuer i skatteparadiset

Søndag 13 januar 2019


Det islamske emiratet Dubai er et skatteparadis med omfattende hemmelighold og få utleveringsavtaler.

Nå viser en stor data-lekkasje hvordan korrupte politikere, kriminelle og smuglere fra hele verden har plassert enorme beløp i Dubais eiendomsmarked.

Dagbladet avslører hvordan nordmenn har investert millionbeløp i skjul for norske skattemyndigheter og tjener penger på det.

Dubai er Las Vegas for voksne i Midtøsten. Fantastiske restauranter, god mat og vin og nattklubber, forteller en opprømt nordmann i 60-åra, som har eid en eksklusiv leilighet rett ved strendene i flere år.

– Men jeg lurer på en ting: Hvordan fant du meg?

Innendørs skianlegg, diamant- og gullhandel, 10 000 kroners biffer, og iskremkuler belagt med 24 karats gull tiltrekker folk fra hele verden.

«Du kan betale i cash når du kjøper eiendom i Dubai.»

Folk fra hele verden med penger strømmet til skatteparadiset i ørkenen, som bød på luksuriøse eiendommer til en lav pris. En investering på 2,5 millioner sikrer i tillegg oppholdstillatelse, både for kjøperen og familien.

Dubai ble også kjent for gjestearbeidere på slavekontrakter og underbetalte hushjelper uten rettigheter. Investorer med rulleblad eller svarte penger møtte få hindringer. Boligprisene ble firedoblet på få år og hvem som eier bolig i Dubai holdes strengt hemmelig av staten.

Emiratene har ingen utleveringsavtaler med Norge, andre europeiske land eller USA. Dubai er et velkjent tilholdssted for dem som trenger vern fra politi, skatteinnkrevere eller kreditorer i hjemlandet.

Nå har en stor database med opplysninger om 129 000 kjøpere, selgere og eiere av boliger på 54 000 adresser i Dubai lekket ut av landet. Analyseselskapet C4ADS og journalistorganisasjonen OCCRP har sortert informasjonen og funnet enorme eiendomsinvesteringer fra personer tilknyttet korrupsjon, drap, smugling, hvitvasking eller underslag fra en rekke land i verden.

I Dubai-lekkasjen har Dagbladet funnet rundt 80 eiendommer tilknyttet nordmenn, bare i dette ene av de sju emiratene.

Beregninger viser at halvparten av eiendommene Dagbladet fant totalt er verdsatt til over 150 millioner kroner. Den andre halvparten er det ikke innhentet verdiberegninger på.

I Dubai-lekkasjen ligger rundt 30 norske skattebetalere ferdig sortert med «norsk statsborgerskap». Men Dagbladet har også søkt blant 950 000 registreringer av personer med «ukjent statsborgerskap».

Her lå det langt flere nordmenn, som Dagbladet har identifisert ved å søke på navn og norske telefonnumre, adresser og e-postadresser. Ikke alle har vært mulig å få kontakt med. Noen har avvist henvendelser.

Eksklusivt norsk område

I De forente arabiske emirater er tortur av fanger utbredt, ifølge Amnesty International. Loven diskriminerer homofile og kvinner, som har har blitt arrestert for å ha sex utenfor ekteskap fordi de politianmelder voldtekt.

Rundt halvparten av nordmennene Dagbladet har funnet i lekkasjen, er registrert med leiligheter i nybygde Dubai Marina. Solnedgang over Persiabukta, eksklusive restauranter, lekre klubber og motebutikker lokker folk til den kunstige øya.

Bilvask-investorene

Blant de norske e-postadressene i lekkasjen er «kontakt@ensjobilpleie.no». Ved siden av står navnet «Arshad Akhtar» og to leiligheter i boligblokkene Lago Vista og Lakeside.

Flere av selskapene der 43-åringen var daglig leder, eier eller styreleder, har gått konkurs eller er tvangsavviklet etter flere år med alvorlige revisoranmerkninger, viser informasjon fra Brønnøysundregistrene. Blant anmerkningene er ulovlig utlån til aksjonær, manglende skattetrekk, brudd på bokføringsloven, tapt aksjekapital, sene regnskaper og manglende avstemming av kassabeholdning mot regnskaper

Flere personer er kontaktet av Dagbladet, og det er helt klart at det er underslag av skatt i multi-millionklassen.