All diskriminering av nordmenn må ta slutt

Tirsdag 13 november 2018

av Vidar Kleppe
Tidligere stortingsrepresentant og politisk nestleder for Demokratene i Norge

I Norge kan faktisk personer få flyktningstipend både i grunnskolen og den videregående skole etter Opplæringsloven § 4A-1 – om du er utenlandsk statsborger som har fått asyl i Norge, og setter deg på den norske skolebenken. Jo tidligere en begynner å utdanne seg etter at du kom til Norge, desto lengre kan en motta og få i flyktningstipend – som på folkemunne med rette blir omtalt som gull-stipendet med en verdi på over 100 tusen kroner i året.

Om en flyktning som eksempelvis har fått asyl i Norge, begynner på en utdanning her i landet innen tre år etter at han/hun kom til Norge, kan vedkommende få gull-stipend i hele tre år. Begynner en på utdanning innen fire år etter at en kom til Norge, kan en få gull-stipend i to år. Går en i vanlig videregående opplæring som de har rett til etter opplæringslova, får en særbehandling som ikke norske elever får – ved at den økonomiske støtten flyktningen får blir gjort om til et gull-stipend.

Tall i kroner basert på undervisningsåret 2018-2019 gir da den utenlandske statsborgeren som har fått asyl i Norge hele 108 250 kroner årlig i flyktning/gull-stipend.

Dette viser at stortingspartiene forskjellsbehandler norske elever og gir urimelige særordninger til utenlandske statsborgere som har fått asyl i Norge. Jeg er derfor en sterk motstander av et norsk utdanningssystem som ikke gir norsk ungdom som tar utdannelse, like økonomiske rettigheter gjennom like stipender – som utenlandske statsborgere som har fått asyl i Norge.

Dessverre er det bare Demokratene av partiene i Norge som sier nei til den: Økonomiske diskrimineringen av norsk ungdom som tar utdanning – og som årlig ikke får gull-stipend på over 100 tusen kroner – slik utenlandske statsborgere som har fått asyl i Norge gjør.

Folketrygden

Jeg finner det videre sterkt umoralsk og galt, at fremmende mennesker uten tilknytting til Norge kan få langt bedre økonomiske forhold enn nordmenn som har betalt inn til folketrygden gjennom et langt – og ofte et strevsomt liv. Det er en stor politisk skandale at flyktninger som får opphold i Norge har krav på 40-års opptjening i folketrygden – med alle rettigheter fra første dag.

Demokratene mener at landets borgere, de som har slitt, som har strevd, de som er skadet i yrkeslivet, som har gjort sin plikt også skal få sin rett gjennom gode pensjoner og ytelser fra folketrygden. Derfor vil Demokratene selvsagt også fortsatt kjempe for de eldre i Norge. De skal kunne nyte godt av sine mange år av bidrag. Denne diskriminerende politikken av stortingspartiene ovenfor nordmenn i folketrygden må snarest opphøre.

Etter min mening er det helt klart at norske eldre og uføretrygdede kvinner og menn fortjener langt bedre ytelser fra folketrygden enn nyankomne flyktninger. Dette må ta slutt – og her må det snarest ryddes opp. Nok er nok!

Innvandrere grovt overrepresenterte blant gjengvoldtektsmenn i Tyskland

Tirsdag 13 november 2018


Gjengvoldtekten av en ung, tysk jente i Freiburg i oktober har medført at debatten om importert kriminalitet og voldtekt har blusset opp igjen i Tyskland. Jenta ble voldtatt av ti forskjellige menn, de fleste av dem fra Syria.

En sikkerhetsekspert i landet har sagt at Tyskland har importert gjengvoldtektene, og at de fleste gjengvoldtektsmennene kommer fra arabiske land. Denne påstanden er langt på vei blitt bekreftet av en statlig faktasjekker. Det er konstatert at 67,1 prosent av alle gjerningsmenn i denne typen kriminelle handlinger var innvandrere i 2017.

Disse tallene gjelder for gjengvoldtekter ved overfall, altså ikke planlagte overgrep, men også når man ser på gjengvoldtekter generelt er innvandrere voldsomt overrepresenterte, 53,6 prosent av alle bekreftede gjengvoldtektsmenn i 2016 var innvandrere.

Det er særlig andelen syrere, afghanere og irakere som øker dramatisk, noe som har sammenheng med migrantkrisen i 2015.

Ifølge Voice of Europe skjønnmaler den statlige faktasjekkere likevel tallene, blant annet fordi de viser til såkalte sosioøkonomiske faktorer.