Syke med dårlig råd rammes hardt

Tirsdag 23 oktober 2018

Kritisk til inkassobyrå: Legeregningen din på 200 kroner kan vokse til 5000

Ett selskap styrer nå stadig flere av landets legers pasientjournaler, betaling, fakturering og inkassovirksomhet. – Problematisk at ett selskap har så mye makt over alle sidene i primærhelsetjenesten, sier leder i rådet for legeetikk.

I 2009 fikk lege Jesper Melin en idé om hvordan han kunne redusere sin egen arbeidsbelastning og få mer tid til pasientene sine. Ideen ble til en bedrift, som igjen ble til et konsern.

I dag benytter mer enn 75 prosent av Norges allmennleger og legevakter Melin Medicals selvbetjeningsløsninger for pasientadministrasjon og betaling.

Og Jesper Melins selskaper drar inn hundrevis av millioner.

Det hele startet da den danske fastlegevikaren og gründeren i Sandane i 2010 etablerte sitt første selskap i Norge. Forretningsideen bak Melin Medical var å tilby fastleger, privatpraktiserende leger og klinikker betalingstjenester, som på en enkel måte sørger for at legene får pengene de har krav på fra pasientene.

For legene løste Melin Medical oppgaver de brukte mye tid på. Nå kunne legene fokusere på pasientene og overlate til Melin å holde orden på egenbetaling og innkreving av ubetalte regninger når pasientene ikke betalte for seg.

Styrer i alle ledd

​På denne måten får fastlegene egenbetalingene sine, mens alle gebyrer for andre betalingsmåter enn direktebetaling i automatene og inkassogebyr uavkortet går direkte til Melin Medical eller Melin Collectors.

Pasientene kan enten betale i automaten rett etter behandling, alternativt genererer automaten en faktura til pasienten.

Melin Collectors, som er Norges ledende inkassoselskap for håndtering og oppfølging av utestående fordringer i helsesektoren, tar seg av inndrivelsen av kravene som oppstår via automatene. Dette innebærer at Melin Collectors AS forestår hele innfordringsprosessen – fra og med utsendelsen av fakturaen og eventuell videre inkassooppfølging av misligholdt fakturaer.

Problemet, som enkelte fastleger nå trekker fram, er at Melin styrer stadig flere legers pasientjournaler, kommunikasjon med pasientene, betaling, fakturering og inkassovirksomhet.

Hver dag assisterer nå Melin Medical mer enn 50.000 pasienter gjennom sine system.

Det var Dagens Medisin som først omtale saken.

– Etisk problematisk

Fastlege, og leder Svein Aarseth i rådet for legeetikk i Legeforeningen mener situasjonen er uheldig.

– Jeg synes det er problematisk at en person, gjennom sine selskaper, nærmest har monopolsituasjon og har så mye makt over alle sidene i primærhelsetjenesten. Melin har vært flinke og kommet seg oppover med et system som legebransjen har behov for, men det er ikke bra når det ender med at pasientene blir påført høye kostnader, sier Aarseth til TV 2.

Norske MS-pasienter får ikke ny medisin

Tirsdag 23 oktober 2018

Den nye MS-medisinen Okrelizumab (Ocrevus) vil koste 200 millioner kroner å innføre og blir for dyr for Norge, som sier nei. Trist, mener MS-forbundet.

– Vi sier nei til Okrelizumab ut fra den totale kostnaden dette ville medføre for spesialisthelsetjenesten, det er snakk om økte kostnader på om lag 200 millioner kroner, sier Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Nord og leder av Beslutningsforum, til Dagens Medisin.

Okrelizumab omtales som en videreutvikling fra medisinen Rituksimab, som er en gammel kreftmedisin som er mye billigere. Beslutningsforumet mener at det ikke er stor forskjell på virkningene av behandling med de to medisinene.

Vil ha metodevurdering

– Derfor har vi bestilt en fullstendig metodevurdering fra Folkehelseinstituttet som forventes ferdig i mars 2019, sier Slørdahl.

Medisinen som blant annet MS-forbundet og en rekke leger ønsker godkjent, er for behandling av de dårligste pasientene med multippel sklerose, såkalt primær progressiv multippel sklerose (PPMS).

– Trist dag

– Dette er en svært trist dag for norske MS-pasienter. Ocrevus er den første godkjente medisinen som i betydelig grad bremser utviklingen av sykdommen både innen attakkvis og primær progressiv MS, sier administrerende direktør Rajji Mehdwan i Roche Norge i en kommentar. Det er Roche som er produsent av medisinen.

Mehswan peker på at Statens legemiddelverk allerede i mai konkluderte med at medisinen sannsynligvis er kostnadseffektivt innen begge indikasjoner av MS.

Pleie av døende må få nytt fokus. Så alle kan dø i trygghet

Tirsdag 23 oktober 2018

Det er simpelt, uverdig og egoistisk at helse Norge ikke tar inn «fastvakt» på døende pasienter, skriver Hilde Lende Aune og Emmeli Sturtzel.

Tenk deg at du ligger på dødsleiet. At du ikke har kontroll på kroppen og sansene dine. Alt du kjenner er smerte og redsel.
En pleier kommer inn til deg, og du får ikke formidlet hvordan du har det, så du bruker lyder på å fortelle at du har vondt når du må bytte sengeleie. Ansiktet ditt forteller at du er redd, men du får ikke sagt hva du er redd for. Døden, eller smertene.

Du føler kanskje at du ser på pleieren, men det eneste pleieren ser er to øyer som er tåkete, og ser ut intet

Tenk deg så at du er pleieren. Du har ikke lyst å bytte sideleie på pasienten. Pasienten lager smertefulle lyder av den minste berøring, kaster seg tydelig etter mer luft og sperrer opp øynene.
Øynene er oppleves som fulle av redsel. Pasienten ser redd ut. Du gjør det du må. Veter munnhulen, skifter innlegg og holder pasienten i hånden mens det blir satt morfin i en Butterfly på magen.
Pasienten blir etterhvert roligere, virker mindre smertepåvirket og ser på deg. Mens ordene som ikke kunne vært klarere kommer:

Ikke gå fra meg!

Vi bor i Norge, i et av verdens lykkeligste land. Likevel dør så mange alene. Helt alene. Fulle av redsel og angst.
Det er uverdig at det ligger pasienter på sykehjem, sykehus, hjemme i egen bolig og i bofelleskap som ikke har noen til å våke over seg.
Det er simpelt, uverdig og egoistisk at helse Norge ikke tar inn «fastvakt» på døende pasienter.
Døende mennesker, for de er fremdeles mennesker.
Når vi leter etter informasjon på internett finner vi mye frustrasjon blant pårørende og helsepersonell.
Vi kan leie inn fastvakt etter observasjoner på den døende, men ofte blir det ikke sånn.
Det står i FNs erklæring at den døende skal slippe å dø alene.
Mange har en stor angst for å dø alene.

Vi har angst for å dø alene.

Hvorfor får da så mange nei når det blir spurt om man kan få fastvakt hos pasienten?

Vi er klar over at det er forskjellig praksis i landet. Men det er ikke godt nok at noen gjør det og andre ikke.
Hvorfor skal helse Norge spare penger i et slikt tilfelle. Uansett hvor du bor, og om du ønsker det. Så skal du få slippe å dø aleine om du er redd for det. FN har bestemt det.

Vi skjemmes over at vi ikke kan få sitte hos den uten familie, hos den som er livredd for å dø alene. Hos den som ikke klarer å sitte alene hos sitt døende familiemedlem og ønsker å ha pleier til stede.

Pleie av døende må få et nytt fokus. Så alle kan få dø i trygghet, med verdighet og med omsorg rundt seg.

Stemmer å lytte til og ei hand å holde i.

Vi trenger lovfestet rett til fastvakt når vi er døende.

Norge faller på liste over best pensjonsordning

Tirsdag 23 oktober 2018

En gjennomsnittlig norsk arbeidstaker kan vente seg en pensjon på kun halvparten av lønnen, ifølge en fersk rapport fra Mercer.

Ifølge rapporten fra Melbourne Mercer Global Pension Index, som Dagens Næringsliv siterer, kan en gjennomsnittlig norsk arbeidstaker vente seg en pensjon på 48,8 prosent av lønnen.

– Jeg tror dette er noe folk flest ikke har fått med seg, og jeg tror det er en utfordring at det heller ikke er så mange som er interessert i å få det med seg, sier administrerende direktør Per Myklestu i Mercer Norge.

Tor Sydnes i pensjonsforvalter- og rådgivningsselskapet Gabler understreker at dette gjelder privat sektor, ikke offentlig sektor.

– Tallet som de viser til, nemlig at en gjennomsnittsnordmann kan vente seg litt rundt 49 prosent av lønnen sin i pensjon, virker rimelig, sier Sydnes.

Det er ordningen med tjenestepensjon gjennom arbeidsgiver, som ikke er forpliktet til å sette av mer enn to prosent av lønnen til pensjon, som utgjør at norske pensjonister kommer dårligere ut enn i andre land, skriver avisen Dagens Næringsliv.

Undersøkelsen rangerer pensjonsordningen i 34 land ut fra mer enn 40 kriterier. Norge faller i 2018 fra fjerdeplass til sjetteplass, bak Danmark, Sverige og Finland.

Lonely Planet har talt: København er verdens beste by å besøke i 2019

Tirsdag 23 oktober 2018

Det er ikke bare deilig å være norsk i Danmark. Alle kan føle seg vel i København. Så vel at byen nå troner på toppen av Lonely Planets prestisjetunge ti-på-topp-liste for byer i 2019.

Lonely Planets sjefredaktør Tom Hall, omtaler København som en «cutting edge-by»

– Gamle brosteinsgater møter nyskapende menyer og trendy design. Flere hundre år gamle slott, kirker og pakkhus deler gater og kanaler med moderne arkitektur. Den tidligere Kødbyen byr på gallerier, spisesteder med kortreist mat og kule indiebarer. København er symbolet på «scandi-cool» og fortjener anerkjennelse på verdensbasis, sier han i en pressemelding.