Islam Net gleder seg over dom i Strasbourg

Mandag 29 oktober 2018

I Østerrike må en kvinne betale en bot for å ha sagt at profeten Muhammed var pedofil. Den europeiske menneskerettsdomstolen støtter dommen, Islam Net jubler.

Et slag mot ytringsfriheten

Andre er mer kritiske. Advokat Vidar Strømme mener dommen senker terskelen for straff mot borgere som ytrer seg blasfemisk.

– Dette er et slag mot ytringsfriheten, sier Strømme til NRK.

Kvinnen hevdet at ekteskapet viste at Muhammed var pedofil. Hun fikk senere bot på 480 euro pluss sakskostnader for å ha kommet med nedsettende uttalelser om religiøs lære.

Min kommentar til dette :

Dommen er et slag mot ytringsfriheten, En mann som gifter seg med en 9 år gammel, kan kalles en pedofil etter vestlige tradisjoner. Det er tilogmed slik at Mohammad kurtiserte Aisha allerede da hun var 6 år gammel. I islamske skrifter blir navnet hennes så ofte prefiksert av tittelen «de troendes mor»

Flertallet av tradisjonelle hadith kilder angir at Aisha var gift med Muhammad i en alder av seks eller syv, men hun bodde i foreldrenes hjem til ni år, eller ti ifølge Ibn Hisham, da ekteskapet ble fullført med Muhammad, da 53, i Medina

Sira av Ibn Ishaq redigert av Ibn Hisham, sier at hun var ni eller ti år gammel ved fødsel. Historikeren al-Tabari sier også at hun var ni.

Så vi kan sikkert konkludere med at friheten til å ytre seg har innskrenket. Facebook har stengt en haug av sider som er kritisk til islam. Jeg ble utestengt av Facebook i tre dager for å vise til Det Tredje Rikets omfavnelse av Islam og dets konsvenser på Balkan.

Vi skal ikke «mobbe» Islam ukritisk og uten grunnlag. Men historien skal ikke skjules, og våre tradisjoner skal heller ikke tråkkes på. Vi må kunne fortelle historie uten å bli uglesett av en minoritet. Historien er der og er dokumentert av muslimer.

Skal vi stå for knefall for denne «multikulturen» som gir bare begrensninger og fratar oss for ytringer?

Den siste utviklingen

Søndag 28 oktober 2018

Jeg må takke mine venner Ludwig og Lisa Kreitler for deres støtte mens jeg er blokkert på Facebook.

Facebook har blitt for nazi på kritiske innlegg. De blokkerer tillogmed historiske fakta som er kritisk til Islam. Det har forsvunnet flere sider som er kritiske til Islam, hele grupper er stengt.

Jeg er nå på www.vk.com med mitt eget navn. På gab.ai er jeg med kallenavnet munichmachine.

Jeg oppfordrer dere til å registrere dere på disse nettstedene, der er det ingen sensur.

Jeg vil fortsette med bloggen her, jeg er kritisk til det norske systemet også.

NAZI KVOTASJONER PÅ ISLAM

Lørdag 27. oktober 2018

INFLUENCE OF NAZI TYSKLAND

NAZI KVOTASJONER PÅ ISLAM

ADOLF HITLER

«Da Muhammedans forsøkte å trenge utover Frankrike og inn i Sentral-Europa i løpet av de åttende århundre da de ble drevet tilbake på kamp av Tours. Hadde araberne vunnet denne kampen, ville verden være Mohammedan i dag. For deres var en religion som trodde på å spre seg troen ved sverd og undertrykke alle nasjoner til den troen. Det germanske folk ville blitt arvinger til den religionen. En slik trosbekjennelse var perfekt egnet til det germanske temperamentet. » Adolf Hitler sitert av Albert Speer, Inside the Third Reich, side 96.

«Hadde Charles Martel ikke vært seirende i Poitiers, ser du allerede, verden hadde allerede falt i jødene, så ubarmhjertig en ting kristendom! Da burde vi sannsynligvis ha blitt omgjort til muhammedanismen, den kulten som forherrer heroisme og som åpner den syvende himmelen for den dristige kriger alene. Da ville de germanske løpene erobre verden. Kristenheten alene hindret dem i å gjøre det. Adolf Hitler, 28. august 1942, middag fra Hitlers hemmelige samtaler, side 542)

«Hvis en britisk statsmann i dag krever at ethvert problem angående viktige tyske interesser først bør diskuteres med England, så kunne jeg gjøre akkurat det samme kravet og kreve at hvert britisk problem først skal diskuteres med oss. Denne englænderen ville sikkert svare: Palestina er ikke noe av din virksomhet! Men akkurat som Tyskland ikke har virksomhet i Palestina, så har England ingen virksomhet i det tyske Lebensraum! Og hvis problemet hevdes å være et spørsmål om generelle rettigheter, så kan jeg bare godta denne meningen hvis Det ble ansett som universelt og obligatorisk. En sier at vi ikke hadde rett til å gjøre dette eller det. Jeg vil gjerne stille et motspørsmål: hvilken rett – bare for å sitere bare ett eksempel – har England å skyte ned arabere i Palestina , bare fordi de står opp for deres hjem? Hvem gir England rett til å gjøre det? – Adolf Hitler, Tale i Wilhelmshaven, Tyskland, 1. april 1939.

«Palestina er for tiden okkupert ikke av tyske tropper, men av engelsk, og at landet er i ferd med å begrense sin frihet ved at den mest brutale feriestedet tvinges, blir ranet av sin uavhengighet og lider den grusomste mishandlingen til fordel for jødisk araberne som bor i landet, ville derfor absolutt ikke ha klaget til Mr. Roosevelt av tysk aggresjon, men de hevder en konstant appell til verden og beklager de barbare metoder som England forsøker å undertrykke et folk som elsker sin frihet og er bare å forsvare det … Et faktum er sikkert sikkert. I dette tilfellet forsøker England seg ikke mot et truet arabisk angrep, men som en ubudt interloper, forsøker å etablere sin makt på et fremmed territorium som ikke tilhører henne.» – Adolf Hitler, Tale Før Reichstag, Berlin, Tyskland, 28. april 1939.

HEINRICH HIMMLER

«Jeg holder alle kommandanter og andre SS-offiserer, ansvarlig for den mest omhyggelige og lojale respekten for dette privilegiet, spesielt gitt til muslimene. De har besvart muslimhøvdingene og har kommet til oss ut av hat mot det felles jødiske-Anglo -Bolsjevis fiende og gjennom respekt og troskap for den som de respekterer fremfor alt, Führer Adolf Hitler. Det vil ikke lenger være minst diskusjon om de spesielle rettighetene til muslimene i disse kretsene. » Heinrich Himmler, om dannelsen av SS Handshar (Muslim), 6. august 1943.

Syke med dårlig råd rammes hardt

Tirsdag 23 oktober 2018

Kritisk til inkassobyrå: Legeregningen din på 200 kroner kan vokse til 5000

Ett selskap styrer nå stadig flere av landets legers pasientjournaler, betaling, fakturering og inkassovirksomhet. – Problematisk at ett selskap har så mye makt over alle sidene i primærhelsetjenesten, sier leder i rådet for legeetikk.

I 2009 fikk lege Jesper Melin en idé om hvordan han kunne redusere sin egen arbeidsbelastning og få mer tid til pasientene sine. Ideen ble til en bedrift, som igjen ble til et konsern.

I dag benytter mer enn 75 prosent av Norges allmennleger og legevakter Melin Medicals selvbetjeningsløsninger for pasientadministrasjon og betaling.

Og Jesper Melins selskaper drar inn hundrevis av millioner.

Det hele startet da den danske fastlegevikaren og gründeren i Sandane i 2010 etablerte sitt første selskap i Norge. Forretningsideen bak Melin Medical var å tilby fastleger, privatpraktiserende leger og klinikker betalingstjenester, som på en enkel måte sørger for at legene får pengene de har krav på fra pasientene.

For legene løste Melin Medical oppgaver de brukte mye tid på. Nå kunne legene fokusere på pasientene og overlate til Melin å holde orden på egenbetaling og innkreving av ubetalte regninger når pasientene ikke betalte for seg.

Styrer i alle ledd

​På denne måten får fastlegene egenbetalingene sine, mens alle gebyrer for andre betalingsmåter enn direktebetaling i automatene og inkassogebyr uavkortet går direkte til Melin Medical eller Melin Collectors.

Pasientene kan enten betale i automaten rett etter behandling, alternativt genererer automaten en faktura til pasienten.

Melin Collectors, som er Norges ledende inkassoselskap for håndtering og oppfølging av utestående fordringer i helsesektoren, tar seg av inndrivelsen av kravene som oppstår via automatene. Dette innebærer at Melin Collectors AS forestår hele innfordringsprosessen – fra og med utsendelsen av fakturaen og eventuell videre inkassooppfølging av misligholdt fakturaer.

Problemet, som enkelte fastleger nå trekker fram, er at Melin styrer stadig flere legers pasientjournaler, kommunikasjon med pasientene, betaling, fakturering og inkassovirksomhet.

Hver dag assisterer nå Melin Medical mer enn 50.000 pasienter gjennom sine system.

Det var Dagens Medisin som først omtale saken.

– Etisk problematisk

Fastlege, og leder Svein Aarseth i rådet for legeetikk i Legeforeningen mener situasjonen er uheldig.

– Jeg synes det er problematisk at en person, gjennom sine selskaper, nærmest har monopolsituasjon og har så mye makt over alle sidene i primærhelsetjenesten. Melin har vært flinke og kommet seg oppover med et system som legebransjen har behov for, men det er ikke bra når det ender med at pasientene blir påført høye kostnader, sier Aarseth til TV 2.

Norske MS-pasienter får ikke ny medisin

Tirsdag 23 oktober 2018

Den nye MS-medisinen Okrelizumab (Ocrevus) vil koste 200 millioner kroner å innføre og blir for dyr for Norge, som sier nei. Trist, mener MS-forbundet.

– Vi sier nei til Okrelizumab ut fra den totale kostnaden dette ville medføre for spesialisthelsetjenesten, det er snakk om økte kostnader på om lag 200 millioner kroner, sier Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Nord og leder av Beslutningsforum, til Dagens Medisin.

Okrelizumab omtales som en videreutvikling fra medisinen Rituksimab, som er en gammel kreftmedisin som er mye billigere. Beslutningsforumet mener at det ikke er stor forskjell på virkningene av behandling med de to medisinene.

Vil ha metodevurdering

– Derfor har vi bestilt en fullstendig metodevurdering fra Folkehelseinstituttet som forventes ferdig i mars 2019, sier Slørdahl.

Medisinen som blant annet MS-forbundet og en rekke leger ønsker godkjent, er for behandling av de dårligste pasientene med multippel sklerose, såkalt primær progressiv multippel sklerose (PPMS).

– Trist dag

– Dette er en svært trist dag for norske MS-pasienter. Ocrevus er den første godkjente medisinen som i betydelig grad bremser utviklingen av sykdommen både innen attakkvis og primær progressiv MS, sier administrerende direktør Rajji Mehdwan i Roche Norge i en kommentar. Det er Roche som er produsent av medisinen.

Mehswan peker på at Statens legemiddelverk allerede i mai konkluderte med at medisinen sannsynligvis er kostnadseffektivt innen begge indikasjoner av MS.

Pleie av døende må få nytt fokus. Så alle kan dø i trygghet

Tirsdag 23 oktober 2018

Det er simpelt, uverdig og egoistisk at helse Norge ikke tar inn «fastvakt» på døende pasienter, skriver Hilde Lende Aune og Emmeli Sturtzel.

Tenk deg at du ligger på dødsleiet. At du ikke har kontroll på kroppen og sansene dine. Alt du kjenner er smerte og redsel.
En pleier kommer inn til deg, og du får ikke formidlet hvordan du har det, så du bruker lyder på å fortelle at du har vondt når du må bytte sengeleie. Ansiktet ditt forteller at du er redd, men du får ikke sagt hva du er redd for. Døden, eller smertene.

Du føler kanskje at du ser på pleieren, men det eneste pleieren ser er to øyer som er tåkete, og ser ut intet

Tenk deg så at du er pleieren. Du har ikke lyst å bytte sideleie på pasienten. Pasienten lager smertefulle lyder av den minste berøring, kaster seg tydelig etter mer luft og sperrer opp øynene.
Øynene er oppleves som fulle av redsel. Pasienten ser redd ut. Du gjør det du må. Veter munnhulen, skifter innlegg og holder pasienten i hånden mens det blir satt morfin i en Butterfly på magen.
Pasienten blir etterhvert roligere, virker mindre smertepåvirket og ser på deg. Mens ordene som ikke kunne vært klarere kommer:

Ikke gå fra meg!

Vi bor i Norge, i et av verdens lykkeligste land. Likevel dør så mange alene. Helt alene. Fulle av redsel og angst.
Det er uverdig at det ligger pasienter på sykehjem, sykehus, hjemme i egen bolig og i bofelleskap som ikke har noen til å våke over seg.
Det er simpelt, uverdig og egoistisk at helse Norge ikke tar inn «fastvakt» på døende pasienter.
Døende mennesker, for de er fremdeles mennesker.
Når vi leter etter informasjon på internett finner vi mye frustrasjon blant pårørende og helsepersonell.
Vi kan leie inn fastvakt etter observasjoner på den døende, men ofte blir det ikke sånn.
Det står i FNs erklæring at den døende skal slippe å dø alene.
Mange har en stor angst for å dø alene.

Vi har angst for å dø alene.

Hvorfor får da så mange nei når det blir spurt om man kan få fastvakt hos pasienten?

Vi er klar over at det er forskjellig praksis i landet. Men det er ikke godt nok at noen gjør det og andre ikke.
Hvorfor skal helse Norge spare penger i et slikt tilfelle. Uansett hvor du bor, og om du ønsker det. Så skal du få slippe å dø aleine om du er redd for det. FN har bestemt det.

Vi skjemmes over at vi ikke kan få sitte hos den uten familie, hos den som er livredd for å dø alene. Hos den som ikke klarer å sitte alene hos sitt døende familiemedlem og ønsker å ha pleier til stede.

Pleie av døende må få et nytt fokus. Så alle kan få dø i trygghet, med verdighet og med omsorg rundt seg.

Stemmer å lytte til og ei hand å holde i.

Vi trenger lovfestet rett til fastvakt når vi er døende.

Norge faller på liste over best pensjonsordning

Tirsdag 23 oktober 2018

En gjennomsnittlig norsk arbeidstaker kan vente seg en pensjon på kun halvparten av lønnen, ifølge en fersk rapport fra Mercer.

Ifølge rapporten fra Melbourne Mercer Global Pension Index, som Dagens Næringsliv siterer, kan en gjennomsnittlig norsk arbeidstaker vente seg en pensjon på 48,8 prosent av lønnen.

– Jeg tror dette er noe folk flest ikke har fått med seg, og jeg tror det er en utfordring at det heller ikke er så mange som er interessert i å få det med seg, sier administrerende direktør Per Myklestu i Mercer Norge.

Tor Sydnes i pensjonsforvalter- og rådgivningsselskapet Gabler understreker at dette gjelder privat sektor, ikke offentlig sektor.

– Tallet som de viser til, nemlig at en gjennomsnittsnordmann kan vente seg litt rundt 49 prosent av lønnen sin i pensjon, virker rimelig, sier Sydnes.

Det er ordningen med tjenestepensjon gjennom arbeidsgiver, som ikke er forpliktet til å sette av mer enn to prosent av lønnen til pensjon, som utgjør at norske pensjonister kommer dårligere ut enn i andre land, skriver avisen Dagens Næringsliv.

Undersøkelsen rangerer pensjonsordningen i 34 land ut fra mer enn 40 kriterier. Norge faller i 2018 fra fjerdeplass til sjetteplass, bak Danmark, Sverige og Finland.

Lonely Planet har talt: København er verdens beste by å besøke i 2019

Tirsdag 23 oktober 2018

Det er ikke bare deilig å være norsk i Danmark. Alle kan føle seg vel i København. Så vel at byen nå troner på toppen av Lonely Planets prestisjetunge ti-på-topp-liste for byer i 2019.

Lonely Planets sjefredaktør Tom Hall, omtaler København som en «cutting edge-by»

– Gamle brosteinsgater møter nyskapende menyer og trendy design. Flere hundre år gamle slott, kirker og pakkhus deler gater og kanaler med moderne arkitektur. Den tidligere Kødbyen byr på gallerier, spisesteder med kortreist mat og kule indiebarer. København er symbolet på «scandi-cool» og fortjener anerkjennelse på verdensbasis, sier han i en pressemelding.

Legemiddelfirmaene har stor innflytelse over studiene de betaler for

Mandag 8 oktober 2018

En undersøkelse av industrisponsede medisinske studier viser at legemiddelfirmaene hadde innflytelse på alle deler av forskningen.

Mye medisinsk forskning foregår i rent akademiske miljøer, altså på universiteter eller andre uavhengige forskningsinstitusjoner.

Men når lovende stoffer skal utvikles til ferdige vaksiner eller medisiner og testes på mennesker, er det nesten alltid et legemiddelfirma som står bak.

Nå inngår industrien og uavhengige forskere et samarbeid: Legemiddelfirmaet finansierer studien og leverer medisinene, mens leger og forskere utfører forskningen på sine pasienter. Dette er et samarbeid som begge tjener på.

Får troverdighet av uavhengige forskere

Sykehusene får økt kompetanse, prestisje, gratis tilgang til nye og bedre medisiner, større mulighet til å følge opp pasienter og midler til flere ansatte.

Industrien får tilgang til sykehusenes pasienter og legenes behandlingskompetanse. Og ikke minst, til troverdigheten til uavhengige forskere. Den blir en garanti for at forskningsresultatene er pålitelige og ikke styrt av industriens økonomiske interesser.

Men nå antyder en ny undersøkelse at denne garantien er mindre verdt enn vi har antatt.

Resultatene viste at industrien ofte var dypt involvert i alle deler av studiene. I mange tilfeller var det forskere fra legemiddelfirmaene som alene analyserte dataene. De var også ofte med på å skrive forskningsartiklene, uten at navnene deres dukket opp i forfatterlistene.

Legemiddelfirmaene hadde stor innflytelse

Det er Kristine Rasmussen ved Nordic Cochrane Center ved Rigshospitalet i København og kollegaene hennes som har gjort undersøkelsen. De tok for seg de 200 nyeste industrifinansierte studiene av medisiner, vaksiner og medisinsk utstyr, publisert i sju svært prestisjetunge medisinske tidsskrifter.

Rasmussen og co. sendte også ut en spørreundersøkelse til hovedforfatterne for de 200 studiene.

Resultatene viste at ansatte fra legemiddelfirmaene var med å skrive 87 prosent av artiklene. Og i hele 92 prosent av tilfellene hadde industripartneren hatt innflytelse på utformingen av studien. I mange tilfeller kan dette studiedesignet ha mye å si for hvilke resultater undersøkelsen kan gi.

Bare fire prosent av studiene var helt uavhengige, altså fullstendig planlagt, utført og rapportert av forskere fra akademiske institusjoner.

Når det gjaldt analyser av dataene, var industriansatte med i 73 prosent av studiene, mens de uavhengige forskerne bare deltok i analysene i 40 prosent av tilfellene.

Dette betyr at ansatte i legemiddelfirmaene ikke bare hadde innflytelse på hvordan dataene fra studien ble tolket. I mange tilfeller hadde de den fulle kontrollen. Men informasjonen i artiklene om hvem som stod for analysene var ofte tvetydig.

Dette resultatet stemmer overens med konklusjonene i tidligere studier.

Det var også ofte uklart om de uavhengige forskerne selv hadde tilgang til dataene. Dette stemmer med tidligere forskning, skriver Rasmussen og kollegaene. En studie fra 2012 viste at industripartnerne ofte hadde kontrollen over dataene.

Forskning.no har også skrevet om lignende problemer. En undersøkelse vi gjorde i 2017 viste at forskere ofte ikke har noen innflytelse på hva som skjer med dataene fra studier på norske pasienter.

I spørreundersøkelsen til Rasmussen og kollegaene kommer det fram at de fleste akademikerne så på samarbeidet med industrien som nyttig.

Men enkelte rapporterte om problemer, for eksempel fordi legemiddelfirmaet utsatte publiseringen av resultatene, eller at de to partene var uenige om hvordan studien skulle utformes eller rapporteres.

I en undersøkelse forskning.no gjorde i 2015 kom det fram at også norske forskere har opplevd slike episoder.

– Bør avslå samarbeid

I en kommentar om forskningen, skriver Rasmussen at hun og kollegaene startet undersøkelsen fordi de visste om forskere som hadde opplevd å få den akademiske friheten sin begrenset av industripartneren.

Og fordi de visste om forskere som stort sett bare var opptatt av hvilke fordeler de kunne få ut av et industrisamarbeid.

Dermed var det altså interessant å finne ut hvor utbredt dette var. For resultatene fra industrisponsede kliniske studier er viktige. De har mye å si når fagfolk og helsemyndigheter avgjør hva slags behandling pasientene skal få.

Gode beslutninger er avhengig av at de kliniske studiene som ligger til grunn er pålitelige og ivaretar pasientens interesser, uten kommersielle hensyn, skriver Rasmussen, og slår et slag for mer uavhengighet i framtidige studier.

– Det akademiske miljøet bør avslå samarbeid når industrien krever kontroll over utforming, gjennomføring, data, statistiske analyser eller rapportering.

1 2