LIM raser mot hijab-modeller i Norge: – Dette er ukultur

Mandag 3 september 2018

NRKs reportasje om den første hijab-modellen i Norge skaper ikke begeistring for de som jobber med integrering i organisasjon LIM. De kaller det en ukultur som gjør det vanskeligere for kvinner i muslimske land å frigjøre seg mot hodeplagget.

Dana Manouchehri i organisasjonen LIM, som jobber for å fremme innvandrerens deltakelse i samfunnet, mener at motebransjen har etisk ansvar som de glemmer og gjemmer bak begrepet mangfold.

– Dette handler mer om at motebransjen skjønner at de kan utvide kundebasen sin og tjene penger på et nytt marked. Jeg synes dette er en villedning av den vestlige verden om hva som er midtøstkultur. Dette er en ukultur. Det gjør det kanskje lettere for et fåtalls jenter i vesten, men det gjør kampen mye vanskeligere for millioner av kvinner i den muslimske verden som ikke har valgt å gå med tildekning, sier hun til NRK.

Reportasjen handler om 15 år gamle Seinab Sharrawe som er blitt norges første hijab-modell da hun fikk delta på Oslo Runway. NRK har intervjuet flere personer som er glade for at hijab-jenter inntar modellyrket.

– Jeg så en veldig sterk jente, med en veldig sterk gange. Og med tanke på hvordan media fremstiller visse type grupper, var det å se en så flott og sterk personlighet med hijab, sier Ruud, sier Øyvind Ruud til NRK som driver designkontoret OFC som brukte Seinab som modell under Oslo Runway i år.

Satskanalen har også intervjuet Rawdah Mahamad, en muslimsk kvinne som bærer hijab som var på moteshowet der Sharrawe fikk sin debut.

Hun forteller NRK at da hun var yngre så nektet hun å kjøpe moteblad fordi de kun var «hvite, høye kvinner» som ble avbildet.

– Det fantes ingen influencere med hijab. Det hadde betydd mye for meg å ha det i oppveksten. Da hadde jeg nok unngått et par motekriser for å si det sånn, sier hun.

Den 15 år gamle Seinab Sharrawe avslutter reportasjen ved å si til NRK at hun har fått mange henvendelser fra yngre jenter som har henne som forbilde fordi hun er den første modellen i Norge med hijab.

Er nazister ok, men ikke nazisme? En parallell til islam

Mandag 3 september 2018

Vi hører ofte at man må skille mellom islamkritikk, som selv det meste av venstresiden noe motvillig må gå med på er legitimt, og kritikk av muslimer, som ikke er anstendig. Men har noen sagt det samme om kritikk av nazister? Altså at det å være nazist kan atskilles fra den ideologien som gir navn til det man «er» – altså fra nazismen?

Nei, det har vi til gode å høre.

Det er vanlig for etablissementet å ta islam i forsvar. Å kalle det «fredens religion» er det kanskje ikke så mange som våger seg på som det var før IS etablerte seg i 2013 og en bølge av terror rammet Europa, men folk rynker fortsatt på nesen når man kaller det en politisk-, for ikke å si totalitær ideologi. Men forsvaret av islams tilhengere/troende er enda mer absolutt enn forsvaret av islam.

Å kritisere muslimer, er ikke «lov». Det er muligens ikke engang juridisk lov, men rammes av straffeloven § 185. Hatefulle ytringer. Der man ikke kan vise ringeakt for noen på grunn av deres tro.

Muslimer er de som bekjenner seg til islam. Det er altså en forbindelse mellom muslimer og islam som vi må ta innover oss. Mohammad Mostafei, en flyktning fra Iran, skrev nylig om sin forferdelse over nybyggingen av moskeer i Norge.

– Personlig blir jeg skremt når jeg ser at det bygges moskeer i Norge. Det får meg til å tenke på de groteske og urettferdige straffene muslimer i andre land blir utsatt for, skrev han og viste til den nye stormoskeen som snart er ferdig i Drammen.

Mostafei hevder at enkelte imamer «hjernevasker barn og unge» og skremmer de til å tro at de ikke kommer til paradis hvis de ikke bruker hijab.

Mostafei er ikke alene om sitt syn. Jeg har selv bodd i islamske land og reist i enda flere. Ideologien ligger som en klam hånd over alle disse samfunnene. Vold og trusler ligger latent mot alle som prøver seg på en modernisering og reform av troens dogmer. Og dogmene er skapt i en tid som ligger langt tilbake for det demokrati og den frihet vi i Vesten har oppnådd.

Profeten Muhammed var en krigsherre, arkitekten bak massakrer, han tok slaver og giftet seg med et barn på 9 år. Imamer og mullaer er regelrette mørkemenn som aldri burde slippes til på norske barn. Antisemittismen er eksplisitt i islamske tekster, slik den også var og er i nazismen.

Hvis islam er en totalitær ideologi, noe som burde være åpenbart for enhver som kan noe som helst om islam og vet hva totalitært betyr, så er de som bekjenner seg til islam også et «problem», slik også nazister er et problem. For det er fra deres tro på nasjonalsosialisme (nazisme) at nazister er farlige og med rette uønskede elementer i et samfunn som vårt.

Nå vil «anstendige» nordmenn reagere. De har lært fra KRLE at islam er en av de «store» religionene. Et hvert negativt aspekt feies under teppet, og det stadig mer. Og det er menneskelig, for nå er det muslimske elever i nesten enhver norsk skoleklasse, og de kan jo bli støtt. Nordmenn lærer således ingenting realistisk om islam. De tror Muhammed er en likesinnet av Jesus. Det er det som står i læreplanen.

Så hvordan kan man påstå noe slikt som Mostafei gjør om en religion! Og nå Resett. Skulle islam kunne sammenliknes med nazisme!?

Ja, det kan den. Islam kjenner ingen grenser og har ambisjon om å utbre seg til hele verden. Den setter folkeslag i hierarki, med seg selv på toppen. Den foreskriver bestialske straffer, underordner kvinner for menn. Islam har utallige påbud om å drepe og straffe vantro og frafalne.

Muhammed startet i oasen Medina, men trengte Lebensraum. De første muslimene, som Muhammeds følgere ble kalt, slaktet og massakrerte, plyndret og gikk til krig. Muhammed og hans følgere lyktes imidlertid bedre enn Hitler. De vant. Derfor er det 1,8 milliarder muslimer i verden, men bare noen tusen (ny)nazister.

Heldigvis er det ganske mange av de 1,8 mrd som bare er muslimer «i navnet». Men de burde erkjenne hva de låner sitt navn ut til, og ta avstand fra det, slik Ex-Muslims of Norway har gjort. Islam i sin nåværende ureformerte versjon er en ideologi som ikke hører hjemme i Europa det 21. århundret.

Islam burde, rent intellektuelt, gi oss nesten de samme dårlige assosiasjoner som nazisme, og ikke bli tatt i forsvar av politisk korrekte og uvitende norske etablissementspersoner, med Erna Solberg i spissen.

Læreplanen i norsk skole må også oppdateres når det gjelder islam.

Nå blir homo hverdags i ordbøker også

Mandag 3 september 2018

Skal fornye ordbøkene: No kan gutane også vere gutegalne

Mykje har endra seg sidan ordbøkene kom ut for over tretti år sidan. No skal dei bli reviderte frå første til siste bokstav.

– No skal gutar få lov å vere gutegalne. Det kan vi hermed love at vi skal ordne opp i når vi kjem til bokstaven G.

Det seier Margunn Rauset på telefon frå UiB til framtida.no. Ho er hovudredaktør for eit femårig prosjekt der Bokmålsordboka og Nynorskordboka skal redigerast på nytt.

I dagens nynorskordbok er nemleg gutegalen forklart med «jente: vill etter gutar».

Utdaterte haldningar

Margunn Rauset gler seg til å rydde opp i ordbøkene. Foto: Foto: UiB

– I dette tilfellet er det heilt unødvendig å spesifisere kva kjønn adjektivet blir brukt om, seier Rauset.

– Det er veldig fort blikket til den kvite, middelaldrande heteroen som blir spegla i den gamle ordboka, seier ho.

At det er første gong ordbøkene skal bli grundig redigerte på 30 år, blir spegla i fleire av ordforklaringane i dei eksisterande bøkene.

Japs og kinamann

I begge dei gamle ordbøkene blir oppslagsordet kinamann forklart som «spøkefullt/skjemtande: kineser», og ein japs i bokmålsordboka er forklart som «spøkefullt: kortord for japaner».

– Eg er ikkje sikkert på om det opplevast som så veldig skjemtande for ein som blir omtala som det.

– Å omtale ein japaner som japs var kanskje greitt for 30 år sidan, men ikkje i dag. Kor gøy er det, liksom?, seier Rauset.

– Eg er veldig glad for at vi no er i gang, og at vi får anledning til å opne opp litt i den type problematikk, seier ho.

Søt jente og modig gut

Tidlegare har framtida.no skrive om at ordforklaringar i ordbøkene speglar og reproduserer haldningar til kjønn. Døme som at jente blir forklart med «Ei søt jente», og at modig blir forklart med «ein modig gut».

« Problemet er at vi reproduserer forventningar om korleis jenter og gutar skal oppføre seg, ofte heilt umedvite», skreiv artikkelforfattaren da.

– Eg er så hjartans einig, seier redaktøren for dei nye ordbøkene.

– Det er viktig at vi som ordbokredaktørar har med oss det perspektivet, og at vi prøver å jamne ut noko av ubalansen som er.

Ikkje tilfeldig

Ho legg til at det likevel ikkje er tilfeldig at eksempla er som dei er.

– Ordbøker har jo med rette vorte kritiserte for å representere stereotypiar. Dessverre blir mannen ofte den som handlar, tar initiativ, og er sterk. Og kvinner blir framstilte meir passive, tilbakelente og stillferdige. Noko som på ein måte reflekterer språkbruken der ute.

– I den grad det er mogleg er det noko vi vil vere bevisste på. At ein kan endre på kven det er som speler fotball i ordforklaringa. Det kan like gjerne vere jenter som gutar.

Viktig å spegle korleis orda faktisk blir brukte

– Likevel skal ein ikkje berre tenke at alt skal vere nøytralt, for språkbruken er ikkje nøytral i mange tilfelle, seier Rauset.

At mange nye statsborgarar bruker ordboka for å bli kjent med både språket og kulturen vår, er ein faktor. Da er det viktig at forklaringane speglar korleis orda faktisk blir brukte.

– Folk slår opp orda i ordboka for å lære korleis det blir brukt. Så det er ikkje alltid riktig å presentere ord som nøytrale, seier ho.

Vanskeleg ord på F

Og nokre ord er rett og slett knytta til kjønn. Redaktøren gir eit eksempel der ein ung person nedsettande blir omtalt som eit kjønnsorgan.

– Da blir det naturleg at ei kvinne blir omtalt som «fitte», og ein gut som «kuk». Ein kan jo diskutere om det er språkbruk som skal vere inne i ordboka i det heile, seier ho.

Ho angrar fort på at ho tok opp problemstillinga i det heile.

– Det er frykteleg vanskeleg, fordi det er ikkje noko ein har lyst til å sette inn i ei ordbok som eit ord som blir brukt om ein person. Men det er ikkje til å stikke under ein stol at det òg er ein del av språket.

Bokstav for bokstav fram til 2023

Heldigvis er det lang tid til redaksjonen kjem til bokstaven F.

– Når det er sagt, er ordbøkene ikkje lovbøker som fortel kva som er greitt og ikkje i verda. Målet vårt er å gjere greie for typisk språkbruk, ikkje formidle korleis ordbokredaktørane meiner språket og verda burde vere, seier Rauset.

– Og når kan vi vente at gutane får lov å vere gutegalne, også i ordboka?

– Vi har ein plan, og veit nøyaktig kva som skal produserast kvart år. Hausten 2019 har vi kome til G, seier Rauset.

Dei første nye orda blir presenterte i starten av 2019. Heile ordboka skal etter planen vere ferdig redigert i 2023.

Min kommentar til dette er :

All ny teknologi og annet som er koblet til dette og nye ord i kommunikasjonen som unge bruker må inn, samt el del annet. Men Homolobbyen har vunnet seire her, og gjør boken uverdig for kristne!. Homofili praksis er synd og skal ikke inn i en bok til folket! Norge blir avkristnet og satanistiske! Men dette står i Åpenbaringen alt sammen!
Å forvirre unge med dette er satanistisk og fører til åndelig død. Samkvemet mellom mann og kvinne er hellig faktisk, alt annet er av Satans lyst.

Sorry, men sannheten må fram!

Leder i Arbeidsdirektoratet tiltalt for snoking

Mandag 3 september 2018

En kvinnelig leder i Arbeids- og velferdsdirektoratet er tiltalt for å ha gjort flere hundre søk på naboer, kollegaer og familiemedlemmer i NAVs systemer.

Kvinnen i begynnelsen av 50-årene må mandag møte i Oslo tingrett og svare for søkene i NAVs elektroniske fagsystemer, som skal ha blitt gjort mellom august 2014 og februar 2016.

Ifølge tiltalen har hun gjort flere hundre søk på «naboer og andre i sitt nærmiljø, familiemedlemmer, kollegaer og deres familiemedlemmer, samt andre navngitte personer, uten å ha tjenstlig behov for å foreta søkene».

Det er satt av to dager til hovedforhandlingen i Oslo tingrett. Kvinnen forsvares av advokat Helene Elness.