Oljefondet har gått på Tyrkia-smell

Onsdag 22 august 2018

Oljefondets investeringer i Tyrkia er rammet av krisen i landet, sier forvalterne. Fondet eier tyrkiske aksjer for 10 milliarder kroner, inkludert en rekke banker.

Oljefondet har gått på Tyrkia-smell

Oljefondets investeringer i Tyrkia er rammet av krisen i landet, sier forvalterne. Fondet eier tyrkiske aksjer for 10 milliarder kroner, inkludert en rekke banker.
Verdien av Oljefondets tyrkiske investeringer har gått ned etter krisen i landet, med kraftig valutasvekkelse og børsfall. Fondet eier blant annet aksjer for over én milliard kroner i Garanti Bank. Dette er den tyrkiske bankens hovedkvarter i Istanbul.

Verdien av Oljefondets tyrkiske investeringer har gått ned etter krisen i landet, med kraftig valutasvekkelse og børsfall. Fondet eier blant annet aksjer for over én milliard kroner i Garanti Bank. Dette er den tyrkiske bankens hovedkvarter i Istanbul. Foto: Murad Sezer Reuters

Som global investor påvirkes også Oljefondet av at Tyrkia ligger i en feide med USA som har bidratt til en kraftig valutasmell og økt usikkerhet om landets økonomi.

Ved inngangen til året hadde Oljefondet investeringer for 23,7 milliarder kroner i Tyrkia, 10,6 milliarder kroner i aksjer og 13,1 milliarder kroner i rentepapirer.

I tredje kvartal har den tyrkiske liraen svekket seg kraftig. Det påvirker Oljefondets verdier målt i kroner ganske kraftig. Det har også vært aksjefall i Tyrkia, påpeker forvalterne av Oljefondet.

– De beholdningene der har jo selvfølgelig blitt verdiredusert kraftig på grunn av dette, sier nestleder Trond Grande i Norges Bank Investment Management på en pressekonferanse tirsdag.

Han vil ikke si nøyaktig hvor mye fondets verdier har gått ned etter Tyrkia-krisen.

Milliardposter i tyrkiske banker

Blant fondets 51 tyrkiske aksjeposter ved nyttår var 1,17 milliarder kroner investert i Akbank Turk, 1,06 milliarder kroner i Garanti Bank og 495 millioner kroner i Isbank.

I tillegg hadde fondet 896 millioner kroner i Turkish Airlines, 685 millioner kroner i stålprodusenten Erdemir og 440 millioner i hvitevareselskapet Arcelik.

Oljefondet eide også aksjer for 705 millioner kroner i raffineriselskapet Tupras, 422 millioner i entreprenøren Tekfen Holding og 552 millioner kroner i mobilselskapet Turkcell.

Oljefondet eide ved nyttår tyrkiske statsobligasjoner for 12,98 milliarder kroner. Ellers var det eneste andre tyrkiske rentepapiret fondet eide en post på 120 millioner kroner i en av landets største banker, Vakifbank.

Kritisk president

I en ferdiginnspilt tale i forkant av den muslimske høytiden eid al-Adha beskrev Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan mandag den siste tidens valutakrise som et angrep på den tyrkiske befolkningen, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

– Angrepet på vår økonomi er absolutt ikke forskjellig fra angrep på våre bønnerop og vårt flagg. Målet er det samme. Målet er å tvinge Tyrkia og dets folk i kne, å ta det til fange, sier Recep Erdogan i en TV-sendt tale.

Han hevdet at landet er i stand til å stå imot krisen.

Tyrkias valuta har vært under kraftig press i hele år, etter at presidenten har strammet grepet om landets sentralbank og USA har innført sanksjoner.

Min kommentar til dette er :

Hva inn i verden vill vi ha muslimske investeringer i oljefondet! NEI! Islam er en dødskult vi må stå imot. Vi vil ikke ha deres svarte penger eller ha noe med dem å gjøre i det hele tatt.

Facebook og Twitter fjernet hundrevis av falske sider

Onsdag 22 august 2018

Både Facebook og Twitter fjernet rundt 300 kontoer knyttet til koordinert manipulasjon – de fleste fra Iran.

Facebook opplyser at de har fjernet totalt 652 sider, grupper og kontoer fra Iran som sto bak koordinert manipulering. Det sier sjef for nettsikkerhet i Facebook, Nathaniel Gleicher i en blogg-oppdatering.

Ifølge Reuters har Twitter fjernet rundt 300 falske kontoer – de fleste av disse med bånd til Iran. Twitter sier kontoene er involvert i det de kaller koordinert manipulering. Kontoene skal ha promotert iransk propaganda, deriblant anti-saudiske-, anti-israelske- og pro-palestinske temaer.

Washington Post skriver at den villedende informasjonen var rettet mot publikum i mange land – Midtøsten, Latin-Amerika, Storbritannia og USA.

Washington Post skriver at kampanjen går tilbake til 2011 og skal ha bånd til statlig iransk media, ifølge Facebook. WP skriver også at det skal gjelde hundrevis av kontoer, også på Facebooks søstermedium Instagram.

Facebook skal også ha slettet noen falske kontoer fra Russland, som ikke skal ha noe med de iranske kontoene å gjøre.

Facebook har lovet å slå ned på denne typen misbruk av den sosiale plattformen. Forrige måned kunngjorde selskapet at de hadde avdekket og fjernet 32 slike falske sider og kontoer.

Nyheten kommer samme dag USAs president Donald Trump sa at det er «veldig farlig» for sosiale medier-selskaper som Twitter og Facebook å kneble brukere.

I en serie med Twitter-meldinger hevdet Trump på lørdag at «sosiale medier diskriminerer republikanske og konservative stemmer». Han hevder blant annet at sosiale medier stenger kontoene til personer på høyresiden «samtidig som de ikke gjør noe med andre».

Denne jenten beskriver ADHD på en unik måte – Alle burde lese dette!

Tirsdag 21 august 2018

Jeg er helt lik som deg, men helt annerledes.

Jeg får de samme følelsene som deg, opplever de samme tingene. Jeg får bare litt mer av alt. Når jeg er glad er jeg overlykkelig. Når jeg er sint er jeg virkelig forbannet. Når jeg er trist er jeg bunnløst fortvilet. Dersom jeg blir såret av noen, føles det som om hele verden går under. Men om jeg får en klem blir alt bra igjen, uansett hvor gale det akkurat var.

Til tider tar jeg alt personlig. Jeg kan føle at alt som skjer rundt meg er rettet mot nettopp meg. Jeg mangler nok en ventil i hjernen, noe som gjør at alt komme ut på en aller annen måte, og da oftest gjennom munnen. Kanskje tenker du at jeg overdriver. Men jeg har ikke den ventilen som du har, ting blir veldig stort for meg. Jeg har ikke blitt gitt muligheten til å kunne stoppe opp for å sortere tanker.

Aldri stille

Jeg er ikke dårlig til å lytte. Men jeg kan ha store problemer med å konsentrere meg. Det kan være drypping fra kranen, en forbipasserende bil, noen som sitter på en benk; alle dagligdagse ting som du sorterer bort med ventilen din, blir sittende igjen i hodet mitt.

Jeg kan se at leppene dine beveger seg. Men dersom jeg er lei så klarer jeg ikke å få med meg hva du sier, selv om jeg virkelig prøver. Det er ikke for å overse deg, det er bare fordi hodet mitt er fult. Og i hodet mitt, der er det aldri stille.

Du blir kanskje lei av at jeg spør deg om igjen om ting du akkurat har fortalt til meg. Det har ikke noe å gjøre med at jeg er dum, treg eller teit. Det er bare det at det du sa til meg har druknet i alle de andre tankene jeg har i hodet mitt. Og da må jeg spørre deg igjen. Kanskje spør jeg enda en gang, bare slik at jeg skal huske det.

Jeg trenger pauser

Det fungerer ikke særlig godt for meg å ligge en hel kveld på sofaen å se på film. Etter en liten stund begynner kriblingen i kroppen. Jeg klarer ikke å konsentrere meg om det som skjer på skjermen. Kroppen min gir beskjed om at jeg trenger variasjon.

Uansett hvor bra filmen er, tålmodigheten min tar slutt. Men om hjernen min får en pause på ti minutter, så kan vi kanskje fortsette å se. Hodet mitt har ikke samme kapasitet til å bearbeide inntrykk som din har.

Kanskje blir du gal av å se på at jeg konstant fikler med telefoner, sengetøy, klær eller hva enn jeg har mellom fingrene? Det er bare min måte å få brukt litt energi, slik at jeg skal klare å holde fokus på deg.

For deg kan det gjerne føles som om jeg ikke forstår deg eller dine følelser. Men jeg forstår mye mer enn hva jeg klarer å sette ord på. Når det er sterke følelser i sving, blir hjernen min styrt av følelsene og jeg klarer ikke å få ord ut av leppene mine. Jeg er fult opptatt med å holde kontroll på kroppen slik at den ikke skal gjøre uventede handlinger mot meg selv eller andre.

Kaos

Blir du oppgitt over at jeg kaster ting overalt? Kaos er min måte å holde orden. Når det er kaos i hodet mitt, da føler jeg meg trygg. Da har jeg kontroll.

Du blir sikker overrasket over mitt skiftende humør. Ikke bli det. Humøret mitt styres helt av de følelsene som får tak. Og dette kan endres fort. Hjernen min er stadig i opprør. Det er ikke alltid jeg rekker å henge med.

Slenger jeg ting overalt? Kaos er min måte å holde ordning. Ettersom det er kaos i hodet på meg jevnt så er det da jeg føler meg trygg. Det er da jeg føler at jeg har kontroll.

Jeg havner ofte i konflikt med andre. Det er fordi jeg hater urettferdighet og nekter å se på mens andre mennesker havner i trøbbel.

Det å blande seg inn er noe jeg er spesialist på. Det er ikke for å være plagsom, men jeg mangler den feige sperren som mange mennesker har. Jeg har ikke konsekvenstanker og
setter meg ofte i farlige situasjoner for å redde mennesker jeg liker eller har medlidenhet for.

Synes du jeg er ekspert på å skjemme meg ut? Det er slik at jeg ser ikke på det å være høylytt, hoppe i vannpytter eller le høyt som pinlig. Jeg gjør akkurat det som faller meg inn. Det jeg føler for der og da. Jeg har ikke tid til å tenke på hva andre mennesker mener om meg.

Mye av alt

Vi som har ADHD/ADD er intensive. Vi føler mer. Vi hater mer. Vi sørger mer. Men vi elsker også mer. For når vi elsker noen så gjør vi det ikke bare med hjertet men med hele kroppen.

Dersom du kjenner at når klarer du ikke å være forståelsesfull lenger, så gå bort. Ta deg en pause. Få deg et avbrekk fra oss, for vi kan være slitsomme. Når vi er med, så skjer det alltid noe. Vi er i konstant bevegelse. Men vi er ikke bare intensiv og hyperaktiv. Vi er også intelligente og kreative. Vi tenker bare på en annen måte, vi mangler jo den der ventilen. For å overleve har vi skapt vår egen måte å være og reagere på.

Det må du la oss få lov til.

Gir du oss den muligheten, muligheten til å få være den vi er, så kommer du til å se hvor mye vi har å gi deg. For handikappet vårt har også mye positivt med seg. Du vil forstå. Vær stolt av at du får være med på vår reise og oppdage verden slik vi ser den.

Min kommentar til dette er :

Ja, jeg hadde det slik før Jesus brøt inn i livet mitt en februardag i 2014. Da stilnet stormen for alltid. Før det var hver dag en prøvelse ettersom det tappet meg stadig for livsmotet. Jeg har tre selvmordsforsøk bak meg. Men Jesus sa nei! Jeg overlevde alle og fikk sånn gradvis orden på livet i 2013. I 2014 var det tid for å få ro fra Mesteren. En varme gikk gjennom hele kroppen og jeg følte en kosmisk ro og en kjærlighet jeg aldri kunne ha etablert selv.

Etter dette søkte jeg opp menigheter og fant ut etterhvert at jeg måtte til karismatiske menigheter for å finne den samme kjærligheten til Jesus og Gud. Stillheten har gjort at jeg har fått igjen livet med kraftfull konsentrasjon til å lese alt jeg kommer over.

Det tordner i livet med Gud. Den brølende løve gir meg en kraft jeg ikke hadde før dette inntraff. Min kjærlighet blir gjengjeldt og er to-veis. Mange ganger føler jeg at jeg svever over asfalten, i hans nåde.

Så Jesus finner deg sikkert hvis du ber om det og forsaker dine synder til Ham. Da finner du roen.

Nye russiske hackingforsøk med målrettet angrep mot konservative grupper, sier Microsoft

Tirsdag 21. august 2018

Microsoft har avdekket nye russiske hackingforsøk rettet mot amerikanske politiske grupper før midtveisvalget, rapporterte teknologigiganten tirsdag.

Dette forsøket, knyttet til en hackinggruppe tilknyttet den russiske regjeringen, spoofed et par konservative tenktanker, Hudson Institute og International Republican Institute.

Det er ikke noe tegn at hackerne lyktes med å få noen til å klikke på de falske nettstedene, rapporterte Associated Press, og begge organisasjonene sa at deres globale prodemokrati-arbeid tidligere har gjort dem til mål.

New York Times rapporterte at de siste hackingforsøkene understreker det russiske etterretningsagenturets mål om å forstyrre eventuelle politiske utfordringer til Moskva og president Vladimir Putin.

«Vi ser nå en ny uptick i angrep. Det som er spesielt i dette tilfellet er utvidelsen av typen nettsteder de går etter, «Microsofts president, Brad Smith, ble sitert i NYT. «Dette er organisasjoner som er uformelt knyttet til republikanerne, så vi ser dem utvide utover de stedene de har målrettet seg i det siste.»

Hackingforsøkene omfattet også tre andre falske steder som syntes å være tilknyttet senatet, rapporterte Washington Post.

«Dette tilsynelatende spydspissforsøk mot det internasjonale republikanske instituttet og andre organisasjoner er i samsvar med kampanjen om innblanding som Kreml har ført mot organisasjoner som støtter demokrati og menneskerettigheter,» sa IRIs president Daniel Twining til posten. «Det er klart utformet for å såre forvirring, konflikt og frykt blant dem som kritiserer Mr. Putins autoritære regime.»

Microsoft fikk retten til godkjenning i fjor, slik at den kunne gripe til visse falske domener opprettet av hacking-gruppen, som det kaller Strontium.

De falske nettsidene, som var registrert hos store webhotell selskaper, var på min-iri.org, hudsonorg-my-sharepoint.com, senate.group, adfs-senate.services, adfs-senate.email og office365-onedrive. com, ifølge Microsoft og rapportert av posten.

En lignende Microsoft-oppdagelse førte til at Missouri-demokratiske USAs senator Claire McCaskill, som kjører for gjenvalg, avslørte forrige måned at russiske hackere forsøkt mislykkes i å infiltrere hennes senatdatamennettverk.

Advarer mot organiserte sexutpressere på nett

Mandag 20 august 2018

Unge menn blir lurt til å kle av seg foran webkamera. Så brukes opptak av filmen til utpressing.

Stadig flere blir utsatt for seksuell utpressing på nett, skriver Kripos på sine nettsider. Ofte er det unge menn som er ofrene.

De blir kontaktet på chat og webkamera av kvinner som kler av seg, utfører seksuelle handlinger med seg selv og ber ofrene gjøre det samme.

Unge menn blir lurt til å kle av seg foran webkamera. Så brukes opptak av filmen til utpressing.

Stadig flere blir utsatt for seksuell utpressing på nett, skriver Kripos på sine nettsider. Ofte er det unge menn som er ofrene.

De blir kontaktet på chat og webkamera av kvinner som kler av seg, utfører seksuelle handlinger med seg selv og ber ofrene gjøre det samme.

Organisert kriminalitet

Det ofrene ikke vet er at det blir gjort opptak som senere brukes til pengeutpressing. Ofte er «kvinnen» mennene snakker med laget av konstruerte videoklipp, og det er sannsynligvis organiserte kriminelle som står bak.

I vinter ble det kjent at en ung norsk mann hadde tatt livet sitt etter å ha blitt utsatt for denne formen for utpressing.

– Dette er en organisert, profesjonalisert og ekstremt kynisk form for utpressing, sa påtaleansvarlig og politiadvokat Ole Kristian Bjørge i Kripos til VG.no den gang.

NRK har snakket med «Pål» som har opplevd dette. Det skulle bare være en flørt, men da han ga fra seg e-postadressen sin til kvinnen han hadde møtt på en chattetjeneste, slik at de kunne ta kontakten videre på Skype, fikk utpresserne tak i hans fulle navn og fant ut av hvem familien hans var. Etter at han hadde kledd av seg for webkameraet fikk «Pål» tilsendt en lenke av opptaket som var gjort av ham og en melding om at han måtte betale 20.000 kroner om filmen ikke skulle sendes til venner og familie.

Unge menn blir lurt til å kle av seg foran webkamera. Så brukes opptak av filmen til utpressing.

Stadig flere blir utsatt for seksuell utpressing på nett, skriver Kripos på sine nettsider. Ofte er det unge menn som er ofrene.

De blir kontaktet på chat og webkamera av kvinner som kler av seg, utfører seksuelle handlinger med seg selv og ber ofrene gjøre det samme.

Les også: Facebook ber briter laste opp nakenbilder av seg selv
Organisert kriminalitet

Det ofrene ikke vet er at det blir gjort opptak som senere brukes til pengeutpressing. Ofte er «kvinnen» mennene snakker med laget av konstruerte videoklipp, og det er sannsynligvis organiserte kriminelle som står bak.

I vinter ble det kjent at en ung norsk mann hadde tatt livet sitt etter å ha blitt utsatt for denne formen for utpressing.

– Dette er en organisert, profesjonalisert og ekstremt kynisk form for utpressing, sa påtaleansvarlig og politiadvokat Ole Kristian Bjørge i Kripos til VG.no den gang.

NRK har snakket med «Pål» som har opplevd dette. Det skulle bare være en flørt, men da han ga fra seg e-postadressen sin til kvinnen han hadde møtt på en chattetjeneste, slik at de kunne ta kontakten videre på Skype, fikk utpresserne tak i hans fulle navn og fant ut av hvem familien hans var. Etter at han hadde kledd av seg for webkameraet fikk «Pål» tilsendt en lenke av opptaket som var gjort av ham og en melding om at han måtte betale 20.000 kroner om filmen ikke skulle sendes til venner og familie.

I flere saker blir filmer sendt til offerets venner på Facebook eller de blir lagt ut på YouTube. Kripos skriver at utpressingen er aggressiv og pågående.

Deres råd er å bryte all kontakt og ikke betale, skriver de. Mange melder aldri ifra fordi de er redde venner og familie skal få vite hva som har skjedd. Man føler på mye skam og skyld.

– Vår erfaring er at om man bryter kontakten og ikke betaler, så er dette såpass organisert og profesjonalisert at gjerningsmennene går videre til neste offer, skriver Kripos på Facebook.

«Pål» var en av dem som ikke gikk til politiet, skriver NRK. Han brøt kontakten med utpresseren, og forsøkte å slette alle digitale spor etter seg selv. For politiet er det imidlertid viktig at alt av bevis bevares.

Råd til de som blir utsatt for utpressing:

Bryt kontakten med utpresser så snart som mulig.
Ikke betal det som utpresser krever. Hvis man betaler, kommer det vanligvis flere krav.
Dokumenter mest mulig av det som har skjedd:
Noter hvilke tjenester, kanaler og kontoer som ble brukt både av deg og av utpresser.
Ta skjermbilder både av tekstlig innhold, profilinformasjon og bilder/video av den du kommuniserte med.
Hvis du vet hvordan man finner IP-adressen til utpresser, så er dette viktig informasjon.
All informasjon fra utpresser kan bidra med å identifisere vedkommende, som for eksempel adresser, telefonnummer, kontonummer, betalingsinformasjon osv.
Ble det henvist til noen nettsider eller andre internettadresser i samtalen?
Ikke slett install

Uro i bokbransjen: Boksalget går kraftig nedover

Mandag 20 august 2018

Etter kraftig nedgang i papirboksalget første halvdel av 2018, og en like dårlig sommer, er det uro og bekymring blant norske forleggere og bokhandlere.

I disse dager lanserer forlagene sine høstbøker med brask og bram, pressekonferanser og forlagsfester. De har alle stor tro på «tidenes beste bokhøst», men snakkisen i korridorene er at pilene for boksalget fortsetter å peke nedover.

Ifølge tall fra Forleggerforeningen gikk salget av skjønnlitteratur første halvår ned hele 13 prosent i forhold til samme periode i fjor, mens det totale boksalget gikk ned åtte prosent.

Ifølge Bokhandlerforeningen viser disse tallene salg fra forlag, og de mener det reelle tallet på salg ut av butikk viser en nedgang på rundt 5 prosent. Pilene har fortsatt nedover i sommer, og de fleste VG har snakket med spår at det bare vil fortsette.

Det er jo ikke tidenes verste sommer, men etter flere år med oppgang, har vi nå hatt flere år med nedgang. Dette er det dårligste halvåret siden 2012, sier administrerende direktør Trine Stensen i Bokhandlerforeningen som mener det er grunn til bekymring.

Ja, jeg er bekymret for boka og lesingen hvis eksponeringen forsvinner. Da den amerikanske bokhandlerkjeden Borders gikk konkurs, var det kun 50 prosent av boksalget som ble fanget opp av netthandel.

Har lagt ned butikker

Norli Libris-sjef John Thomasgaard deler bekymringen og kan også opplyse om at de i år har lagt ned noen mindre butikker.

Det er ikke mange, men noen. Dette er noe vi nå vurderer mer når kontrakter utløper enn tidligere. Marginale butikker er utsatt. Vi vil nok få litt færre, men litt større butikker fremover. Det er mye som tyder på at det ikke er rom for like mange bokhandlere som før. Men dette gjelder også varehandel generelt, sier Thomasgaard som følger markedet tett.

Bokmarkedet har i hovedtrekk gått ned hver eneste måned siden desember 2016. Dette har fortsatt inn i 2018 og vil bare fortsette en tid til. Dette er jo på mange måter et varslet mord, og det bør ikke komme som noen stor overraskelse på folk. Egentlig skulle jo denne nedgangen ha kommet for lenge siden, sier Thomasgaard.

Han mener bransjen må endre seg i alle ledd.

– Vi må blant annet se på hvordan man mer effektivt kan sørge for å en stor bredde av bøker ut til flest mulig lesere. Det er veldig dyrt å distribuere bøker smått og bredt, sier Thomasgaard
.
Har Jo Nesbø skylda?

Han tror ikke «tidenes beste bokhøst» kan redde utviklingen.

– Nei, bokhøsten blir bra den, men det er begrenset hva den kan gjøre noe med at hele markedet er i endring. Det blir ikke noe enklere å være forlag fremover, vi kommer til å se at mindre volum går ut til sluttkunden. Men det vil alltid være plass til de gode utgivelsene.

Noen sier at nedgangen dette halvåret skyldes at ikke Jo Nesbø kom med en ny Harry Hole-bok?

– Vi kan nok ikke legge all skylden der nå. Men det er klart at en del utgivelser, slik som Nesbøs Harry Hole, Jojo Moyes’ bøker og «Fifty Shades», når ut til helt andre grupper enn den tradisjonelle bokkjøpergruppen. Men heller ikke Jo Nesbø er i nærheten nå av de volumene han hadde da han var på topp, sier Thomasgaard som mener årsakene til nedgangen er sammensatt.

Det er jo mange faktorer, men det er ikke tvil om at lydstrømmetjenestene har lykkes godt. Noe går dit, noe går til andre underholdningstilbud. Det er relativt sett flere som sitter med iPad enn en bok nå. Vi konkurrerer med et hav av andre medier.

… Men vi hører bøker

Lydbokstrømmetjenesten Storytel kan melde om nye rekorder i løpet av sommerferien, og de har nå bikket 100.000 abonnenter. På spørsmål om lydboken kan «redde» bokbransjen, svarer daglig leder Håkon Havik i Storytel.no:

Ja, lydbøker kan være til stor hjelp for et bokmarked i nedgang. I Sverige har bokmarkedet begynt å øke igjen på grunn av lydbøker, og jeg håper det samme kan skje i Norge, sier Havik.

Mange mener de mindre forlagene vil merke nedgangen best, og forlagssjef Richard Aarø i Tiden er bekymret for at tendensene i markedet representerer en varig endring.

Og det tror jeg dessverre er tilfellet. Dette betyr tøffere tider, og vi kommer til å måtte kjempe enda hardere om kundens tid i fremtiden, sier Aarø som mener vi vil se en bransje i endring fremover.

– Ja, i høyeste grad. Endring blir hverdagen fremover.

Han tror veksten kommer innen nye distribusjonsformer.

– Dette kan være positivt for leserne, men forlagenes økonomi hviler i stor grad på salg av papirbøker til full pris, og det er nok her nedgangen er mest merkbar, sier Aarø.

En som ikke merker uroen, er forlagsdirektør Kari Spjeldnæs i Aschehoug, som for øvrig er eier av Norli Libris. Hun sier til VG at det er lite uro hos dem, men at de har registrert at de samlede bransjetallene viser nedgang.

– Det er ikke nytt at allmennmarkedet svinger med bestselgerne. Kanskje har en særdeles varm sommer også påvirket boksalget, sier Spjeldnæs.

Uklok lærernorm

Lørdag 18 august 2018

Skolestart er like om hjørnet. Men lærerne er ikke på plass. Lærernormen skulle aldri vært vedtatt.

Det var i budsjettforhandlingene i fjor at KrF fikk Venstre og regjeringspartiene med på å innføre en lærernorm i grunnskolen. Nå er det alvor for en av KrFs aller største seire. For mandag er det skolestart. Men det mangler fortsatt svært mange lærere for å oppfylle normen. Ifølge siste tilgjengelige tall trengs 1200 årsverk.

Det har ikke stått på penger. Regjeringen bevilget i revidert budsjett 200 millioner ekstra til innføringen av lærernormen. Summen kom i tillegg til de 500 millionene som alt var bevilget kun til denne høsten. Pengene går til en skolespesifikk norm som sier at det skal være maksimalt 16 elever per lærer i barneskolen frem til femteklasse, og etter det 21 elever per lærer. Fra høsten 2019 skjerpes dette ytterligere.

Det er ingen stor overraskelse at det mangler lærere. Normen har vært bredt omtalt og er et resultat av regjeringens mindre heldige kompromisser. Lærernormen og regionreformen er blant de to største kamelene Erna Solbergs regjering har måttet svelge.

Og lærernormen innebærer en uheldig sentralisering der kommunen og den enkelte skole får mindre de skulle ha sagt. Lokalt ansatte som vet hvilke skoler og hvilke klasser som trenger mer og mindre ressurser, får sine faglige råd overkjørt av en sentralt bestemt norm. Daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sa selv at dette innebærer en «dramatisk overstyring av skolene og lærerne.»

Det vi vet fra forskningen er at det aller viktigste for ungene våre er gode lærere. Det er derimot langt mer risikabelt å love at en lærernorm hever skoleresultatene. Dette er tvert om en kostbar reform som det er tvilsomt om lønner seg. Norge har her tatt på seg faste og høye årlige utgifter uten at ekspertene går god for tiltaket. Mesteparten av ekstrapengene går for øvrig til Oslo og andre storbyer.

Det er ingen enkle svar på hvordan vi kan få en bedre skole. Men det er bred politisk enighet om at det trengs tidlig innsats, alt fra før ungene begynner på skolen. En god lærer kan holde en stor klasse gående, en dårlig lærer kan streve med en liten. Det er lett å se seg blind på antall lærere. Det er kvalitet som er viktigst.

Ny blodprøve kan avsløre nesten alle typer kreft

Fredag 17 august 2018

Danske forskere har utviklet én blodprøve som skal kunne avsløre en rekke forskjellige kreftformer.

Metoden forskere ved Københavns universitet nå har utviklet er beskrevet i tidsskriftet Nature Communications. Én enkel blodprøve skal kunne avsløre nesten alle former for kreft på et tidlig stadium.

– Bare det er tre kreftceller i en prøve så kan vi faktisk finne dem, forteller professor Ali Salanti ved Københavns Universitet til DR.dk.

Det danske universitetet kaller studien som ledet til funnet for «oppsiktsvekkende».

Les også: Forskere har utviklet en blodprøve som skal kunne oppdage føflekkreft på tidlig stadium

Protein binder seg til 95 prosent av alle kreftceller
Forskerne skal ha funnet et protein i malariaparasitter som forskerne tidligere har sett at binder seg til nærmere 95 prosent av alle kreftceller, og med dette proteinet skal de altså kunne fange kreftcellene i blodet.

– Vi har allerede ved en rekke forskjellige krefttyper påvist at der er kreftceller i blodet, skriver Salanti i en pressemelding.

Til DR.dk forteller han at metoden er forsøkt på pasienter i England som har hatt kreft i et tidlige stadier.

– Og det var faktisk ikke noen som falt gjennom: Vi fant kreftcellene i blodet hos alle pasientene, og vi fant ikke noe hos en kontrollgruppe, forteller Salanti til DR.dk.

Kan brukes i behandling

Forskerne håper metoden også kan brukes til å teste ut behandlingsmetoder, ved at man tar kreftcellene ut levende, dyrker dem i laboratorium og så se hvordan pasientens kreftceller reagerer på forskjellig behandling.

Nå ønsker forskerne å teste ut om prøven fungerer hos de som fortsatt ikke har fått noen kreftdiagnose.

– Vårt fremtidsscenario er å kunne bruke det til eksempelvis å screene risikogrupper på årlig basis. Men først skal vi teste metoden på enda flere pasienter og tidligere i deres kreftløp, sier Salanti til DR.dk.

1 2 3 4 5 8