Forskere skremmes av sjokkfunn i Arktis

Søndag 26 august 2018

Vi har aldri sett noe som dette før

– Alle piler peker rett nedover, og det går veldig fort, advarer klimaforsker.

– Vi må finne ut av dette nå. Det haster virkelig. Dette er et av de mest eksistensielle spørsmålene i vitenskapen.

Det sa Johan Rockström, leder for forskningsinstituttet Stockholm Resilience Centre, til avisa The Guardian tidligere denne måneden.

Han viste til en fersk studie som vurderer risikoen for at naturens egne ukontrollerbare dominoeffekter vil hindre forsøkene på å bremse den globale oppvarmingen.

Han var en av flere som slo alarm. En rekke klimaforskere rykket også ut og advarte mot at klimaendringene kan komme til å skyte fart, selv om alle land i verden kutter utslippene sine. I verste fall kan mange områder på jorda bli ubeboelige.

Bakgrunnen for forskernes bekymring var de såkalte tilbakekoblingseffektene som påvirker klimaet på jorda.

Dette er effekter som er «innebygd» i naturen selv, og som i mange tilfeller forsterker virkningene av menneskeskapte utslipp av klimagasser, skriver NTB.

En av de mest kjente effektene er knyttet til sjøisen i Arktis. Når jorda blir varmere, blir det mindre is – noe som gjør at mer energi fra sola tas opp i havet slik at oppvarmingen forsterkes.

Men det finnes også en rekke andre: Oppvarming i Arktis kan øke utslippene av metan fra bakken og havbunnen, utslipp vokser fra skog som hogges, råtner eller brenner, og varmere hav kan absorbere mindre klimagasser enn de har gjort til nå.

– Denne bølgen av hendelser vil kunne tippe hele jord-systemet over i en ny tilstand, sa den tyske forskeren Hans Joachim Schellnhuber, ifølge nyhetsbyrået AFP.

– Alle piler peker rett nedover

Nye sjokkfunn fra Grønland er deprimerende lesning for dem som allerede var bekymret.

Det er den britiske avisa The Guardian som skriver om det oppsiktsvekkende funnet. Ifølge avisa har det som man i lang tid har regnet som den sterkeste av all sjøisen, som befinner seg nord for Grønland, slått sprekker og er i ferd med å bryte opp.

Det er allerede godt kjent at sjøisen i Arktis smelter. Og det i et tempo som stadig overrasker forskere verden over.

Det blir mindre og mindre sjøis i Arktis, og det er en trend som bare fortsetter og fortsetter, sier klimaforsker Bjørn Hallvard Samset ved Cicero til Dagbladet.

– Alle piler peker rett nedover, og det går veldig fort. Det er ikke nødvendigvis likt hvert år, men i snitt så går det altfor fort, sier Samset.

Men det ferske funnet fra sjøisen nord for Grønland er likevel oppsiktsvekkende nok til at det skremmer ekspertene.

– Dette området har blitt kalt «det siste isområdet», siden det har blitt sagt at den siste sjøisen i Arktis kom til å ligge her, sier Ruth Mottram ved Meteorologisk institutt i Danmark til The Guardian.

Video : Se Nordpolen smelte på 20 sekunder

Smelter lettere

– Vi har aldri sett noe som dette før. Ikke der. Man hadde regnet med at det ville være et av de siste stedene det skulle forsvinne sommeris i Arktis, stemmer Samset i.

Det er først og fremst en kraftig vind som kom over området, som førte isen ut på åpent hav.

Men hetebølgen som har ligget som et glovarmt ullteppe over den nordlige halvkule i sommer får også sin del av skylda. Varmen var med på å smelte store deler av isen, som i sin tur gjorde isen lettere. Dermed fikk vinden en enkel jobb med å ta tak i den og føre den ut i åpent farvann – der smelteprosessen kunne akselerere.

– Dette på et sted hvor vi hadde trodd at isen var omtrent så stabil som det er mulig å få det i Arktis. Det er ikke mye havstrømmer der, og det er stort sett veldig kaldt. Derfor burde det holde seg frossent, sier den norske klimaforskeren.

Sjøisen har ligget som en solid blokk – fryst året rundt. Isen var dermed mange meter tjukk.

– Nå er en stor del av isen som fryser til på vinteren fersk og ettårig. Den er tynn og smelter lettere om man får en varm sommer, forklarer Samset.

– Nok et tydelig varsel

Det er i sin tur med på å framskynde smelteprosessen og oppdelingen av isen. Samset sier han blir skremt av de nye målingene.

– Det er skummelt. Det er nok et tydelig varsel. Et varsko om at isen i Arktis sprekker opp og smelter raskt. Hvis man ser på målingene fra 1980 og fram til nå, så peker de bare en vei; rett nedover, sier han.

Forskere har i en rekke klimamodeller forsøkt å anslå når sommerisen blir helt borte fra disse områdene, dersom oppvarmingen fortsetter i det tempoet man har sett så langt.

– Det er veldig vanskelig å beregne, fordi det er snakk om en faseovergang som det er krevende å få inn i en matematisk modell. Men om man ser på de nye målingene, så ser det ut som om det er de mest pessimistiske klimamodellene som får rett. Dersom disse målingene er korrekte, så vil det ikke være overraskende om det er helt isfritt i Arktis om sommeren før 2040.

En annen som lar seg skremme av funnene er forskeren Thomas Lavergne ved Meteorologisk institutt i Norge.

«Skummelt», skriver han i en Twitter-melding der han deler et satellittbilde av isen som driver fra land.

– Jeg kan ikke si hvor lenge dette åpne havområdet vil forbli åpent, men selv om det skulle fryse til innen noen få dager, så vil skaden allerede ha skjedd. Den tjukke gamle sjøisen vil bli skjøvet bort fra kysten, til et område der isen vil smelte lettere, sier han, ifølge The Guardian.

Selv om Norge ligger langt nord, kan isen i Arktis føles langt unna for alle som bor på fastlandet. Likevel advarer Samset om alvorlige konsekvenser, også «her sør», dersom isen i Arktis forsvinner.

– Når isen forsvinner, så vil havet ta opp mer sollys. Det vil føre til mindre temperaturforskjeller mellom Europa og Arktis. Det igjen påvirker vindsystemene, antakeligvis også værsystemene. Det vil gjøre et eller annet med været i sør, sier han.

Og mer nøyaktig enn det tør han ikke å være.

– Nei, for dette har vi ikke sett før. Det er mulig å gjette, men det er vanskelig å si hva konsekvensene vil bli. Det er snakk om fronten av forskning. Det er så langt vi har kommet, sier han.
Aldri vært verre rundt Svalbard

Istjenesten ved Meteorologisk institutt, som blant annet overvåker og måler isen rundt Svalbard, kommer også med en nedslående melding, ifølge Aftenposten.

Ifølge avisa har Istjenesten aldri sett mindre is rundt Svalbard på denne tiden av året siden de startet med målinger for 51 år siden.

Tirsdag denne uka ble ismengden rundt Svalbard målt til å være mer enn 115 000 kvadratkilometer mindre enn snittet mellom 1981 og 2010.

– I fjor på denne tida var det mye mer is. Nå må man omtrent 200 kilometer nord for Svalbard før man finner isen. I fjor var det drivis helt inn til kysten, sier Frank Andreas Amdal, konsulent i istjenesten, til avisa.

Det er bare nok et eksempel på hvordan klimaet bryter med forskernes forventninger, mener Samset.

– Det er nesten gammelt nytt, for de lå på minimums-is, altså mindre enn man noen gang har sett, både i juni og juli i år. Det rimer altså godt med det vi vet om at Svalbard varmes veldig fort, og er et godt eksempel på hvordan det nye klimaet bryter med forventningene våre, mener han.

Samset mener det er lite som tyder på at det er slutt på sjokkerende oppdagelser med dette.

– Vi må forvente flere klimaoverraskelser. Vent det uventede, sier han.

Fastlege fikk sparken etter spiralnekt

Søndag 26 august 2018

Dette handler ikke bare om meg privat, men gjelder mange leger, sier legen Katarzyna Jachimowicz.

En katolsk fastlege i Telemark mistet jobben fordi hun av samvittighetsgrunner nekter å sette inn spiral på kvinner. Nå skal saken opp for Høyesterett.

– Jeg er optimist. Jeg tror Høyesterett kommer til å bekrefte den siste dommen fra lagmannsretten, sier legen Katarzyna Jachimowicz til NTB.

Jachimowicz fikk i mai 2011 jobb som fastlege i Sauherad kommune i Telemark. I intervjurundene hadde hun opplyst om samvittighetsforbeholdet som innebærer at hun reserverer seg mot å sette inn spiral på kvinner.

Fylkesmannen i Telemark opprettet tilsynssak mot Jachimowicz i februar 2014, og i januar året etter fastslo Helsetilsynet at hun ikke hadde adgang til å reservere seg.

Hun gikk ut i permisjon 1. april 2015 og har siden jobbet som lege ved Sykehuset Telemark. Kommunen sa opp fastlegeavtalen hennes 3. desember samme år.

– Krenker menneskerettighetene

Jachimowicz har vært klar på at samvittighetsforbehold inngikk i avtalen hun hadde med kommunen, og mener oppsigelsen er ugyldig.

– Oppsigelsen var urettferdig og krenker menneskerettighetene. Hvis jeg hadde tenkt annerledes, ville jeg aldri gått til sak.

– Jeg er dypt uenig i oppsigelsesgrunnen og mener vi må respektere menneskerettighetene i Norge, sier Jachimowicz.

Hun tok ut stevning mot kommunen i 2016, men tapte saken i Aust-Telemark tingrett i februar 2017. Hun anket til Agder lagmannsrett, som i november omgjorde dommen. Saken kommer opp i Høyesterett 28. august og vil pågå i tre dager.

– Etter vår mening er det veldig viktig å få fastslått at det er en grad av samvittighetsfrihet. Fastlegeforskriften innfører et totalforbud – der er det er ingen fleksibilitet, sier Jachimowicz’ forsvarer, advokat Håkon Bleken, til NTB.

– Det kan tenkes situasjoner hvor samvittighetsfrihet ikke er på sin plass, for eksempel ved helsehensyn i et konkret tilfelle. Men dette er et totalforbud som slår veldig urimelig ut, og det er det vi vil ha prøvet og som er det viktigste i denne saken, sier Bleken.

Prinsipiell sak

Flertallet i lagmannsretten kom fram til at fastlegeforskriften må tolkes i tråd med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Det betyr at en fastlege med samvittighetsforbehold ikke kan miste jobben bare fordi vedkommende reserverer seg mot å sette inn spiral, så lenge det ikke går ut over pasienters mulighet til å få satt inn spiral hos en annen lege.

I dommen pekes det på at rundt 30 prosent av alle fastleger i Norge ikke setter inn spiral, men håndterer det på samme måte som Jachimowicz ved å henvise pasientene til en annen lege.

Katarzyna Jachimowicz har selv ikke kompetanse til innsetting av spiral og understreker at saken gjelder langt flere leger enn bare henne.

– Dette handler ikke bare om meg privat, men gjelder mange leger og er derfor en prinsipielt viktig sak, sier hun.

Menneskerettighetsdomstolen

Advokat Håkon Bleken trekker en parallell til loven om rituell omskjæring av gutter, som han mener er utformet på en god måte. Den fastslår at så lenge det ikke fører til et uforsvarlig tilbud, så skal man ta hensyn til legers samvittighetsfrihet.

Dersom kommunen vinner fram i Høyesterett, vurderer Jachimowicz å bringe saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Derfor var prinsesse Dianas forlovelsesring kontroversiell

Søndag 26 august 2018

I dag er prinsesse Dianas forlovelsesring en av verdens mest kjente smykker, men den skapte uro i den britiske kongefamilien på 80-tallet.

I februar 1981 fridde Prins Charles til Lady Diana Spencer, og etter et par uker offentliggjorde paret bryllupsplanene utenfor Buckingham Palace.

Da fikk hele verden blikket på ringen med blå safir på 12 karat omkranset av 14 mindre diamanter som var støpt i 18 karat hvitt gull.

Ringen var laget av det britiske kongehuset trofaste smykkeleverandør, House of Gerrard, men det holdt imidlertid ikke for flere i den britiske kongefamilie, ifølge

Kongehuset skal ha hatt to problemer med forlovelsesringen. For det første, var stenen som prydet ringen en safir fremfor en diamant som var tradisjon. For det andre hadde Diana valgt ringen fra en smykkekatalog, noe enkelte i kongehuset synes ikke var eksklusivt nok da den var tilgjengelig for offentligheten, skriver den britiske avisen.

Ifølge Vogue hadde ringen er prislapp på omtrent 500 000 kroner. Det anerkjente magasinet skriver at noen trodde Diana valgte akkurat den ringen fordi den var størst, mens andre mener hun valgte den fordi den minnet henne om morens forlovelsesring.

Diana brydde seg ikke om kongehusets meninger, og bar ringen fram til skilsmissen med Prins Charles i 1996.


ARVET: Prins William ga ringen til Kate Middleton da han fridde til henne i 2010.

Dianas to sønner, Prins William og Prins Harry, arvet morens smykker da hun døde i 1997. Forlovelsesringen fant dermed veien til Kate Middletons finger da Prins William fridde til henne for åtte år siden.