Norge bruker ca. 17 milliarder kroner på integrering av innvandrere i år

Onsdag 15 august 2018

At innvandringen til Norge totalt sett ikke lønner seg er blitt konstatert for lenge siden. Det er særlig integreringen av asylanter fra fattige og krigsherjede land som er kostnadskrevende, i tillegg til at det bringer med seg en rekke utfordringer på andre områder, som sikkerhet og trygghet, og i spørsmål knyttet til kulturelle verdier.

Torsdag forrige uke uttalte kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) til TV2 at den norske stat bruker 17 milliarder kroner årlig på integrering av våre såkalte nye landsmenn.

Resett har vært i kontakt med seniorrådgiver Husejin Ajfer ved Kunnskapsdepartementet for å få vite mer om hvordan pengene brukes. Ajfer sier til Resett at størstedelen av bevilgningene på integreringsområdet går til kommunene, da fremst som tilskudd per innvandrer.

– Kommunen mottar integreringstilskudd for hver person som bosettes. Tilskuddet skal bidra til rask bosetting og gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til flyktninger i bosettingsåret og de neste fire årene. Tilskuddet skal blant annet finansiere det lovpålagte introduksjonsprogrammet, sier Ajfer.

Resett har fått oversendt en forenklet oversikt over hvordan Kunnskapsdepartementet fordeler integreringsmidler i år, og av den kan man lese at hele 11,4 milliarder kroner brukes på det ordinære integreringstilskuddet. I tillegg kommer særskilte tilskudd for enslige mindreårige, samt tilskudd til opplæring i norsk og samfunnsvitenskap.

– Kommunen får et særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige. Tilskuddet skal bidra til at enslige mindreårige kan bosettes så raskt som mulig i gode bo- og omsorgstilbud tilpasset det enkelte barn og lokale forhold. Kommunen får også tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og tilskudd til opplæring i norsk og norsk kultur og norske verdier for asylsøkere i mottak, opplyser Ajfer.

Oversikten Resett har mottatt viser at 2,9 milliarder går til de særskilte tilskuddene for enslige mindreårige, og at 2 milliarder brukes på tilskudd til opplæring i språk, samfunn og norske verdier. Totalt bruker altså staten 16,3 milliarder kroner på tilskudd til kommunene, som kommunene får per flyktning.

– Tilskuddene til kommunen er midler som kommunen får per person. Eksempelvis får kommunen integreringstilskudd på om lag 750 000 kroner over 5 år for en voksen flyktning i en familie. Størrelsen på bevilgningene er derfor avhengig av hvor mange personer som er i målgruppene til de ulike ordningene. Når antall personer som skal bosettes eller kvalifiseres går ned, går dermed også bevilgningene på postene ned, sier seniorrådgiver Ajfer.

Videre går om lag 200 millioner til kommunenes arbeid med blant annet kvalifisering av flyktninger og områdesatsinger. 120 millioner brukes hovedsakelig på tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillighet. 430 millioner går til drift av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Kompetanse Norge, forskning og utvikling, tolk og IKT-utvikling.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *