Forskere: Fem år med ekstremvarme venter

Onsdag 15 august 2018


SER ENDRINGER: Delstaten California i USA opplever at skogbrannsesongen starter tidligere, varer lenger og er mer ødeleggende enn før, og forskerne peker på klimaendringer som en årsak. Nå kommer britiske, franske og nederlandske forskere med en ny modell som spår en uvanlig varm periode på jorda de neste fire årene.

 

En ny modell for klimaprognoser antyder at perioden 2018-2022 kan bli langt varmere enn tidligere anslått.

Forskere som har utviklet et nytt prognoseverktøy for klimaet forutsier en uvanlig varm periode de neste fire årene.

Det forskerne har utviklet er en ny metode for å forutsi global gjennomsnittlig lufttemperatur på jordens overflate og gjennomsnittlig temperatur i havoverflaten. For perioden 2018-2022 varsler denne modellen en varmere enn normal periode, noe som ventes å forsterke den langsiktige trenden med global oppvarming, heter det i en forskningsartikkel publisert i Nature Communications. I perioden det snakkes om mener forskerne det er økt sannsynlighet for ekstreme temperaturer.

Det er franske, britiske og nederlandske forskere fra Laboratoire d’Océanographie Physique et Spatiale i Brest, Ocean and Earth Science, University of Southampton, og Koninklijk Nederlands Meteorologisch Instituut i De Bilt som står bak studien.

Kvinnen som ble utsatt for voldtektsforsøk i Svelvik står frem på Facebook

Onsdag 15 august 2018

Kvinnen som ble forsøkt voldtatt av en syrisk mann i Svelvik natt til søndag har stått frem på Facebook og delt sin frustrasjon over hendelsen og politiets håndtering av saken. Hun er sjokkert over hvordan politiet lar gjerningsmannen bevege seg fritt i hennes eget nabolag, og fortviler over hvilke signaler dette sender.

– Som jente kan man aldri føle seg trygg – ikke engang i sitt eget nabolag. Denne gangen var det dessverre min tur, og gjerningsmannen får gå fritt i gata mi, mens jeg må sitte med låste vinduer og lukkede vinduer. Han har riktignok fått besøksforbud, men det hjelper ikke når han kan se meg fra egen hage, i kassa på butikken eller på den lokale badestranda, skriver kvinnen.

Den utsatte kvinnen oppfordrer andre kvinner til alltid å ha følge på vei hjem, og å bære voldtektsalarm i hånden, og ikke i vesken eller i nøkkelknippet.

– Jeg bor i lille Svelvik, og hendelsen skjedde 200 meter utenfor huset mitt, minner hun om.

Kvinnen oppfordrer dessuten menn til å akseptere at et nei er et nei, og foreldre til å lære sine sønner at de skal ta vare på jenter. Hun påpeker selv at dette ikke dreide seg om en ung, norsk tenåring, men en voksen syrisk mann.

Hun får massiv støtte i kommentarfeltene fra kjente og ukjente. Mange lar seg opprøre over at den unge kvinnen er nødt til å leve med at mannen som prøvde å voldta henne går fritt og får bevege seg i kvinnens nabolag.

Noen har dessuten hengt opp en lapp på døren til politistasjonen, der det blir utrykket sterk misnøye med politiets håndtering av saken. Bildet av døren med lappen på er postet på kvinnens Facebook-side.

– Vi beskytter voldtektsmenn, står det på lappen.

Kafeeiere i London trakassert for å pynte maten med engelsk flagg

Onsdag 15 august 2018

En liten familiedreven kafe i London, kalt Station 164, pyntet maten de leverte sine kunder med et lite britisk flagg. Nå stenger Carol Brown og datter Candy Merrett sannsynligvis kafeen etter å ha blitt utsatt for en kampanje på sosiale medier, der det hevdes at flaggene viser at eierne er rasister, skriver Daily Mail.

De orket ikke mer hets. På Facebook skriver eieren at hun er en patriotisk og stolt brite, uten fordommer. «Enhver kunde vet at vi sender ut maten pyntet med et flagg», skriver hun, og mener at det ikke burde fornærme noen, men at det er et symbol på «stor britisk stolthet».

«Vi er en liten London-kafé, vi er britiske, engelske og londonere. Vi vil ikke skamme oss for å plassere små flagg i maten vår. Vi stopper ikke. Vi er patriotiske, ikke ‘patetiske’ som noen kalte oss forrige uke. Vi feirer vårt land.»

Senere bestemte hun seg for å stenge kafeen. Candy forteller at noen mennesker har gått inn i kafeen kun for å kaste flaggene på gulvet.

En kommentator på TripAdvisor mener at folk som ikke tåler et engelsk flagg som pynt på maten og mener at det er rasistisk, burde konsentrerer seg om å spise på et spisested i Øst-London, og «la de av oss som elsker det (flagget) i fred. Jeg vil spise her igjen og igjen og igjen». Så blir spørsmålet om det blir mulig. For selv om eiernes foreløpig siste ord er at de vil stenge kafeen, er det jo lovlig å ombestemme seg.

Norge bruker ca. 17 milliarder kroner på integrering av innvandrere i år

Onsdag 15 august 2018

At innvandringen til Norge totalt sett ikke lønner seg er blitt konstatert for lenge siden. Det er særlig integreringen av asylanter fra fattige og krigsherjede land som er kostnadskrevende, i tillegg til at det bringer med seg en rekke utfordringer på andre områder, som sikkerhet og trygghet, og i spørsmål knyttet til kulturelle verdier.

Torsdag forrige uke uttalte kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) til TV2 at den norske stat bruker 17 milliarder kroner årlig på integrering av våre såkalte nye landsmenn.

Resett har vært i kontakt med seniorrådgiver Husejin Ajfer ved Kunnskapsdepartementet for å få vite mer om hvordan pengene brukes. Ajfer sier til Resett at størstedelen av bevilgningene på integreringsområdet går til kommunene, da fremst som tilskudd per innvandrer.

– Kommunen mottar integreringstilskudd for hver person som bosettes. Tilskuddet skal bidra til rask bosetting og gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til flyktninger i bosettingsåret og de neste fire årene. Tilskuddet skal blant annet finansiere det lovpålagte introduksjonsprogrammet, sier Ajfer.

Resett har fått oversendt en forenklet oversikt over hvordan Kunnskapsdepartementet fordeler integreringsmidler i år, og av den kan man lese at hele 11,4 milliarder kroner brukes på det ordinære integreringstilskuddet. I tillegg kommer særskilte tilskudd for enslige mindreårige, samt tilskudd til opplæring i norsk og samfunnsvitenskap.

– Kommunen får et særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige. Tilskuddet skal bidra til at enslige mindreårige kan bosettes så raskt som mulig i gode bo- og omsorgstilbud tilpasset det enkelte barn og lokale forhold. Kommunen får også tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og tilskudd til opplæring i norsk og norsk kultur og norske verdier for asylsøkere i mottak, opplyser Ajfer.

Oversikten Resett har mottatt viser at 2,9 milliarder går til de særskilte tilskuddene for enslige mindreårige, og at 2 milliarder brukes på tilskudd til opplæring i språk, samfunn og norske verdier. Totalt bruker altså staten 16,3 milliarder kroner på tilskudd til kommunene, som kommunene får per flyktning.

– Tilskuddene til kommunen er midler som kommunen får per person. Eksempelvis får kommunen integreringstilskudd på om lag 750 000 kroner over 5 år for en voksen flyktning i en familie. Størrelsen på bevilgningene er derfor avhengig av hvor mange personer som er i målgruppene til de ulike ordningene. Når antall personer som skal bosettes eller kvalifiseres går ned, går dermed også bevilgningene på postene ned, sier seniorrådgiver Ajfer.

Videre går om lag 200 millioner til kommunenes arbeid med blant annet kvalifisering av flyktninger og områdesatsinger. 120 millioner brukes hovedsakelig på tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillighet. 430 millioner går til drift av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Kompetanse Norge, forskning og utvikling, tolk og IKT-utvikling.