Frihet og demokrati under press

Tirsdag 14 august 2018

For noen av oss betyr det mye å kunne være nysgjerrige og utvide vår mentale horisont. Vi søker etter innsikter, det som kalles sannhet. Et slikt liv på søken krever eksponering for varierte tanker og erfaringer. De fleste av de intellektuelle byggeklossene kommer som akkumulert innsikt nedarvet, prøvet og feilet over hundrevis av generasjoner. Det ble spesielt mulig å stå på forfedrenes skuldre da skrivekunsten utviklet seg.

Men nye tanker river også ned. Det river ned gamle sannheter, og det utfordrer etablerte maktforhold. Derfor har det alltid funnets ønsker om og krefter som vil innføre sensur.

De etablerte og mektige har alltid hatt sine metoder. Før i tiden plukket man ut opprørske lederskikkelser og satte dem i fengsel eller det som verre var. Man kunne også forby samlinger på mer enn for eksempel fem personer. Tidligere kunne slike restriksjoner være ensbetydende med at folk ikke kunne kommunisere. Det fantes verken telefon eller internett.

Nå har vi fått nettopp internett, og sosiale plattformer på internett. På disse kan folk i teorien snakke med hvem som helst og så mange som helst. I fri form er det en gedigen meningsutveksler.

Men dermed er det også truende, for noen. Ideologier kan utfordres og rives i stykker. Folk kan eksponeres og avsløres.

Og det kan også spres løgner, propaganda, drittpakker. Ja, «hatprat».

Ny teknologi

Internett og frie sosiale medier kan i teorien revolusjonere politikk og ideologi. Ikke nødvendigvis til det bedre, men muligens. Men ikke alle ønsker ideologien (sin) ødelagt. Og noen av dem vil kjempe imot.

Og de som kjemper mot ødeleggelsen av sitt verdensbilde, sin ideologi, sin religion – som kan være også deres identitet – vil nå naturlig forsøke å begrense folks mulighet til å bli hørt og få diskutere på disse nye plattformene. Og mens brysomme mennesker tiidligere ble satt bak lås og slå (med brev og besøksforbud) eller ikke kunne komme til markedsplassen hvor folk samlet seg, blir de nå utestengt fra de nye stedene hvor sladder deles og politikk skapes. Det er Facebook, Youtube, Twitter, Apple, Google, Spotify etc.

Disse teknologigigantene er så store at de ikke kan motstås. Og sensuren kommer ikke som et ras, det starter forsiktig og øker etter hvert. En stemme utestenges her og en stemme der, men det skjer gradvis og en for en. De som ikke blir utestengt i første omgang, men som er i gråsonen, holder pusten og håper det ikke skjer dem. De kan ikke få seg til å boikotte Facebook selv om kollegaen nettopp ble utestengt. De håper det beste og at ting blir bedre. At ingen skal banke på døren hos dem.

Vi har våre hjemlige eksempler. Noen, som Thomas Knarvik, blir utestengt i ett sett. I USA nå er det større ting på gang. Der har en massiv kampanje sørget for å fjerne Alex Jones og InfoWars fra alle de store sosiale mediene.

Han blir fjernet på grunn av konspirasjonsteorier og «hatprat». Men det florerer jo av hatprat på sosiale medier. Fra venstre og fra høyre, for og imot islam. Og selv om han overdriver og definitivt lefler med usanne konspirasjonsteorier inniblant forhold som er sanne, og han slik sett har gjort seg skyldig i fake news, er han heller ikke alene på noen måte. Det er mange sprø mennesker der ute som ufortrødent holder på. Så hvorfor Alex Jones?

Det er fordi han er somebody, en trussel, en trussel mot etablissementet i USA. Millioner av mennesker vet hvem han er og lytter og leser til ham og InfoWars. Han har endog intervjuet Donald Trump, og hjalp ham utvilsomt til seier i 2016. Kanskje var til og med Alex Jones avgjørende for utfallet på marginen.

Det er derfor CNN og ulike demokrater og aktivister har lagt press på teknologigigantene for å avpublisere Jones. Han er en brysom stemme.

Det er mye «hatprat»

Man kunne sagt at Youtube, Facebook osv. burde fjerne alt muslimsk hatprat også – og det er nok å ta av. Men det synes jeg ikke de skal. Vi kan ikke være redd (vanvittige) meningers frie omløp. Tvert i mot. Vesten er nettopp et bra sted fordi det er (eller var) opplyst nok til ikke å tro på kvakksalvere, svovelpredikanter og konspirasjonsteoretikere. Vår ambisjon var – og bør være – at de kunne snakke fritt og bli avkledd i det frie, offentlige rom.

Derfor skal vi også tillate islam å bli ytret, og slå det ned med argumenter i den grad det overhodet er nødvendig. For noen ideer er så dumme gitt hva vi idag vet at de enkelt bryter ned seg selv.

Denne selvtilliten bør også etablissementet skaffe seg. Ikke frykt Alex Jones. Hvis han er så vanvittig, og snakker hat og konspirasjoner, vil vel folk i et opplyst demokrati stor sett avdekke det? Alle hans seere kjøper neppe alt han sier uansett. Eller er dere usikre på deres egne påstander? Begynner realitetene å avvike for mye fra det dere påstår om multikultur og globalisering?

For ved å sette ham, i overført betydning, bak lås og slå, har dere allerede erklært deres revolt mot det frie ord, mot demokratiet og ytringsfriheten. Dere fratar dere selv retten til å kalle dere liberale.

Å forhindre folk fra å snakke, er totalitært. Men det er dessverre i den retningen «etablissementet» nå ønsker å ta oss. Det skjer med små, men hyppige skritt. Man dekker seg bak at teknologigigantene ikke har noen plikt til å åpne opp sine kommersielle sosiale plattformer til hvem som helst. De er private og kan gjøre som de vil.

Men alle forstår effekten det har at man blir avstengt fra den moderne markedsplassen. Det betyr at man knebles, ties i hjel, mister sin demokratiske stemme.

Vi er utsatt for et alvorlig angrep på ytringsfriheten fra mektige krefter, og den kommer fra de som påstår å ta den i forsvar. De er blitt intolerante i toleransen navn.

En kamp vi må ta også i Norge

Vår statsminister har kritisert Resett, og hun prøver å tie kritikk mot islam med å kalle det «religiøs rasisme». Hennes kulturminister, Trine Skei Grande, er stadig ute med stikk til nye medier som Resett og ville nok ønsket enhver knebling fra teknologigigantene mot norske motstemmer velkommen. Med dem/oss borte hadde hennes atferd i et bryllup i 2008 fortsatt ikke vært kjent.

Og hvis vi ikke mobiliserer mot den tiltakende innsnevringen av hvem og hva som får delta på den offentlige arena som teknologigigantene nå kontrollerer, og det snart, kommer dette ikke til å gå godt. Den vestlige verden vi elsker er basert på (ambisjonen om) det frie ord, den frie tanke, den ærlige utveksling av meninger.

Sensur er roten til demokratiets død, og til frykt, frustrasjon, usikkerhet og vold. Så la oss da gjøre det rette og la ytringsfriheten overleve. Og for å få til det, må faktiske teknologigigantene spille på lag.

Lik det eller ei, men slik er det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *