Nordmenn som spytter på norske verdier

Fredag 10 august 2018


Hanne Inger Bjurstrøm en norsk embedskvinne, advokat og tidligere politiker (Ap), som er likestillings- og diskrimineringsombud fra 2016.

Nylig meldte Dagsavisen om en Ekeberg skole som ikke ønsket at en muslimsk mann skulle fortsette sin vikarstilling ettersom han nektet å håndhilse på kvinnelige kollegaer. Likestillingsombudet, Hanne Bjurstrøm, synes imidlertid det er akseptabelt at lærere nekter å håndhilse på kolleger fordi de er kvinner.

Fra før kunne vi lese at lederen for studentparlamentet på OsloMet, Bjørn Harald Hegreberg reagerte kraftig på nikab-forbudet i undervisningen og erklærte solidaritet med kvinnene som trolig blir utvist fra klasserommet om de bryter dette forbudet. Stolt erklærer han at han skal dukke opp i finlandshette dersom en kvinne blir nektet tilgang til klasserommet.

Veldig solidarisk, og omsorgsfull, ikke sant? Men om vi ser litt på hva nikab, og burka egentlig er, så er det langt i fra solidarisk og snilt. Nikab er varemerket til IS.

Den islamske stat bruker nikab og burka på sine kvinner for å markere tilhørighet. Ikke bare det, men også for å undertrykke kvinnen, nøytralisere henne og deretter holde henne fanget i et mentalt fengsel. Nikab er også påbudt i mange muslimske land, og kvinnen som våger å ta den av risikerer å bli fengslet, torturert og i mange tilfeller drept.

Man trenger ikke å ty til nikab for å være potensielt offer for mord og fengsling. Millioner av muslimske kvinner blir i dag tvunget til å bære hijab, som er mye mindre tøy, men nesten like dødelig. Bryr Hegreberg seg om dem, eller vil han bare mate sin egen egoistiske liksom solidaritet?

Når nikaben er på, sier det seg selv at denne personen har bygd en vegg mellom seg selv og storsamfunnet. Kanskje frivillig? Hvor snill er denne unge mannen, som stolt proklamerer at han står sammen med nikabistene? I likhet med radikale feminister, står denne gutten sammen med jihadistene for å undertrykke og holde muslimske kvinner nede.

I Danmark er det store demonstrasjoner for nikaben, og flere representanter fra venstresiden av politikken går i barrikadene for å promotere dens bruk. Selv i mange kommentarfelt på sosiale medier blir en dansk politikvinne hyllet for å klemme en nikabkledd kvinne, og samtidig legitimerer hun at denne kvinnen har rett til å bli undertrykt.

Det ser i teorien omsorgsfullt og inkluderende ut, men i realiteten normaliserer man en brutal og sterk ideologi. Jeg har tidligere skrevet om den absurde feministiske bevegelsen vi nå ser i vesten. Disse promoterer tildekning av muslimske kvinner istedenfor å gå veien til friheten sammen med de muslimske kvinnene.

Når radikale feminister som Kari Angelique Jaquesson støtter en mann som nekter å håndhilse på det motsatte kjønn, blir jeg litt oppgitt, men det er nesten å forvente fra kvinnegruppa Ottar. Jaquesson skrev i et kommentarfelt på Facebook at hun støtter mannens rett til å nekte å håndhilse på kvinnelige kollegaer.

Hvis trimdronningen vil la seg bli diskriminert av menn, så får hun bare gjøre det. Men hun bør holde seg for god til å reklamere for hennes drømmer om en islamsk ukultur. Radikale feminister som Ottar har for lengst meldt seg ut av enhver anstendig debatt som omhandler den ekte kvinnekampen. Om det så inkluderer seksualiserte småjenter, muslimske kvinners rettigheter, eller likestilling mellom menn og kvinner.

Men det som derimot både skremmer, og gir oss innsikt i hvor gal verden har blitt er likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm, som legitimerer en farlig form for segregering. «Det fins andre måter å hilse på», sa hun om «Josef» som ikke ønsket å håndhilse på kvinnelige kollegaer.

Men kjære ombud: Når muslimske menn nekter å håndhilse på kvinner, gir de et klarsignal om at de ikke ønsker å fremme sekulære verdier. De flytter stadig grensen for hva som er tillat, og de slipper unna ubemerket. Alternativt kunne vi fremmet de sekulære verdiene, og slått ned på alle elementer som truer dem.

Kan man ikke håndhilse på det motsatt kjønn, har man heller ingen behov for å leve i et sekulært samfunn der grunnverdiene er likestilling, like rettigheter og likeverd. Når noen ikke aksepterer alminnelig oppførsel viser de også forakt for de verdiene majoriteten av befolkningen setter pris på.

Neste gang en mannlig slektning nekter å håndhilse på meg eller når jeg må sitte bakerst i moskeen sammen med de seksualiserte småjentene, skal jeg huske på din generøse aksept av islam, likestillings- og diskrimineringsombud Bjurstrøm.

Kjenner jeg Norge rett så kommer denne mannen til å melde inn skolen for diskriminering og vinne. Så får han misjonere kjønnssegrering og kvinneforakt uten at vi kan gjøre noe som helst med hans sterke form for religiøse overbevisninger.

Vi må stoppe denne utviklingen, og det må skje nå.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *