Endetiden er faktisk ikke så lenge til.

Mandag 6 august 2018

For dere som tror på at vi ennå kan endre for å stoppe opp miljøendringene. Det er for sent. Les dette.

Første beregninger av menneskeskapte klimaendringer i 1896, av forskeren Samuel Pierpoint Langley

En svensk forsker, Svante Arrhenius, brukte Langleys observasjoner før 1900.

Arrhenius ‘kollega, professor Arvid Högbom, som ble sitert i lengre tid i Arrhenius’ 1896-studie om påvirkning av karbonsyre i luften på jordens temperatur

I 1899 utviklet Thomas Chrowder Chamberlin lenge ideen om at klimaendringer kunne skyldes endringer i konsentrasjonen av atmosfærisk karbondioksid.

Paleoklimater og solflater, tidlig 1900-tallet til 1950-tallet.

I 1938 forsøkte en britisk ingeniør, Guy Stewart Callendar, å gjenopplive Arrhenius drivhus-effektteori. Callendar viste at både temperatur og CO2-nivå i atmosfæren hadde steget i løpet av det siste halve århundre, og han hevdet at nyere spektroskopiske målinger viste at gassen var effektiv til å absorbere infrarød i atmosfæren. Likevel fortsatte de fleste vitenskapelige meninger å tvile eller ignorere teorien

Ved slutten av 1950-tallet hevdet flere forskere at utslipp av karbondioksid kunne være et problem, med noen som anslått i 1959 at CO2 ville stige 25% innen 2000, med potensielt «radikale» effekter på klimaet.

I 1969 var NATO den første kandidaten til å håndtere klimaendringer på internasjonalt nivå. Det ble da planlagt å etablere et knutepunkt for forskning og tiltak fra organisasjonen i sivilområdet, som omhandler miljøspørsmål

Vi har visst om dette lenge nå, og vi kunne hatt de Paris og Kyoto protokollene og miljøavtalene på bordet allerede på begynnelsen av 70-tallet. Da var sikkert prisen på dette en god del billigere.

Nå er det for sent å gjøre noe, vi har kommet over datogrensen for lenge siden. Våre barnebarn og deres barn vil måtte leve på grensen av utslettelse.

Vi har matareal til ca. 9 milliarder, vi er allerede oppe i 7.64 milliarder nå. Det er født 83.4 millioner hittil i år, og det er bare 34 millioner døde.Vi øker med ca. 50 millioner pr. år.

I løpet av 25 år har vi nådd grensen for hvor mange som har mat. Områdene for matproduksjon minsker for hvert år. I tillegg blir det mange soner hvor det blir umulig å oppholde seg pga ekstrem varme.

Forurensningen av storbyene fortsetter og vi vil få en økning av hvor mange som vil bo i byene. 68% av verdens befolkning anslått til å leve i urbane områder i 2050, sier FN. I dag lever 55% av verdens befolkning i byområder, en andel som forventes å øke til 68% innen 2050.

Det vil bli færre bønder og mennesker som driver med dyrehold for matproduksjon. Syntetisk mat kommer og vil få ned levetiden på oss.

Maten fra havet synker og forurensningen av fisken vil måtte gjøres noe med før den kommer på disken eller i frysedisken.

Det er mer som vil gå utover menneskeheten enn dette.

Vi er den siste generasjonen som vil ha en grei alderdom. De som kommer etter oss, må rydde opp en håpløs situasjon. Det er faktisk slutten på menneskeheten om noen hundre år, hvis vi ikke greier å reversere utviklingen med teknologi.

Å lage en levlig verden på Mars vil ta for lang tid. Vi har ennå ikke raketter til å gjennomføre reisen på en «normal» tid. Vi har heller ikke teknologi til terraforming dvs. å skape oksygen nok til en planet og få plantet vekster på sandaktig overflate.

Så det er vanskelig å rømme unna denne virkligheten. Denne sommeren var en forsmak som venter. Vinteren blir like jævlig og vi får snart ny istids temperaturer når Golfstrømmen viker fra våre havområder.

Jeg er glad jeg er så gammel at jeg ikke får oppleve det jævligste. Kommer kanskje opp i 80-årene pga. veldig gamle familiemedlemmer på begge sider. Men det er ikke sikkert pga. Diabetes 2.

Halvparten som mottar sosialhjelp er flyktninger eller innvandrere

Mandag 6 august 2018

– Skal Norge ha en bærekraftig innvandrings- og integreringspolitikk, må vi lykkes bedre enn det vi har gjort så langt, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) til Vårt Land.

Siden Sanner fikk ny statsrådspost i regjeringen, har han reist landet rundt for å sjekke ut hva som må tas tak i.

– I noen kommuner kommer åtte av ti videre til utdanning og arbeid, mens det i andre kommuner bare en tre av ti, forteller han og kommer med følgende hilsen til ordførere og lokale folkevalgte:

– Vi kommer til å stille mye tøffere krav til de resultatene kommunene oppnår. I dag har man et krav til et visst antall timer norskundervisning, men det er ikke et noe krav til at man faktisk må lære seg norsk. Dette skal vi endre på. Vi skal gå fra å måle tall i timer til å stille krav om resultat, sier han.

Før året er omme skal Sanner legge fram regjeringens nye integreringsstrategi.

Ifølge Statistisk sentralbyrå konkurrerer arbeidsinnvandrere på lang vei ut flyktninger fra arbeidsmarkedet.

 

Professor: – Klimaendringene utspiller seg foran øynene våre

Mandag 6 august 2018

Mye av ekstremvarmen i verden i sommer knyttes til unormale vinder i atomsfæren – og til menneskeskapt global oppvarming.

I Norge kom den eksepsjonelt hete sommeren nesten umiddelbart etter den enda mer unormale måneden mai, da den nasjonale varmerekorden ble regelrett knust.

Situasjonen i Norge, Sverige og Finland har vært én av mange ekstreme værhendelser på den nordlige halvkule. Canada, USA, Nord-Europa, deler av Midtøsten, Kaukasus og Japan har opplevd ekstrem hete eller tørke.

Mange klimaforskere mener det knapt kan være tvil om at menneskeskapt global oppvarming har gjort bølgen av hetebølger verre enn den ellers ville vært.

– Alvorlige klimaendringer utspiller seg foran øynene våre, sier professoren Rowan Sutton til avisa The Guardian.

– Ingen tvil

Bjørn Hallvard Samset ved forskningssenteret CICERO bruker noe mindre dramatiske ord, men er i hovedtrekk enig.

– Global oppvarming har gjort dette verre, det er ingen tvil om det, sier han til NTB.

Gjennomsnittstemperaturen på kloden har beveget seg oppover, i takt med utslipp av klimagasser fra kull, olje, transport, industri, avskoging og landbruk. Når hetebølger oppstår, vil de derfor typisk være noe varmere enn de var før.

Stadig nye varmerekorder er dermed helt i tråd med det vi kan forvente. I løpet av de siste månedene er det satt nye rekorder i flere enn 15 forskjellige land.

– Dette er ikke et framtidsscenario. Det skjer nå, understreker hun.

Jetstrømmen

Gradvis oppvarming av kloden er likevel ikke den eneste tendensen som påvirker hetebølgene.

Været vil alltid være påvirket av en mengde tilfeldigheter. Og klimaendringene kan spille inn også på mer indirekte måter.

Ett eksempel er at klimaendringene mange steder fører til mer alvorlige tørkeperioder. Kommer tørken samtidig med en hetebølge, kan den uttørkede jorda forsterke varmen.

I tillegg er det mulig at den globale oppvarmingen påvirker polarfronten og et belte med kraftig vind høyt oppe i atomsfæren. Beltet, en såkalt jetstrøm, strekker seg rundt den nordlige halvkule, over polarfronten.

Jetstrømmen har stor betydning for været i Norge og andre land på våre breddegrader. Noen forskere mener vindsystemet nå oppfører seg annerledes enn før – og at høytrykk derfor oftere blir liggende i ro.

– En nøkkelspiller

Uvanlige bevegelser i jetstrømmen er trukket fram som en forklaring på stabile høytrykk og ekstremvarme både i Skandinavia, Canada , USA og Japan i sommer.

– Jetstrømmen har vært en nøkkelspiller i den oppsiktsvekkende hetebølgen over Storbritannia og Skandinavia, sier den amerikanske forskeren Jennifer Francis til magasinet New Scientist.

Sammenhengen mellom jetstrømmen og klimaendringene er likevel usikker. Teorien frontes av blant andre Francis, mens andre forskere er skeptiske.

Mens forskerne jobber videre med å forstå klimaendringenes konsekvenser, har følgene av sommerens hetebølger vært svært konkrete og i noen tilfeller tragiske.

I Japan omkom over hundre mennesker, kort etter at over to hundre døde i flom. Rundt 70 mistet livet i varmen i Canada. Greske myndigheter mener klimaendringene bidro til brannene nær Aten, hvor over 90 omkom.

Mange nordmenn har i stedet gledet seg over deilig sommervær – men ikke bøndene, som har sett avlinger visne bort på åkrene.

Hvorfor kollapset Maya-sivilisasjonen?

Mandag 6 august 2018

Svaret på det langvarige mysteriet kan være tørke.

Restene etter Maya-sivilisasjonen i Mellom-Amerika er imponerende nok som de står i dag. De hadde kapasitet til å bygge digre pyramider, tempelkomplekser og byer som Chichen Itza i Mexico.

Her kan det ha bodd titusenvis av mennesker da mayaene var på sitt mektigste, mellom 600-800 e.Kr.

Men dette var på slutten av det vi kaller Maya-sivilisasjonen. Mayaene bygde store byer og templer allerede flere hundre år f. Kr., og vokste etterhvert til et nettverk av bystater med en lang historie og komplisert kultur. De utviklet det mest avanserte skriftspråket i Mellom-Amerika ifølge Store Norske leksikon , og de hadde en kalender basert på astronomi.

Noen vil hevde at Maya-kalenderen sa at verden skulle gå under i 2012, men det ble forbigått i trygghet, om ikke i stillhet.

Kollaps og forlatte byer

Men mayaenes verden fikk en stygg knekk fra rundt 800 til 900 e.Kr. Dette var ikke slutten på mayaene, men i denne perioden skjedde det en kollaps i befolkningen, og store tempelbyer ble forlatt for aldri å bli brukt igjen, før de ble turistmål i moderne tid.

Ingen vet hva som egentlig skjedde i løpet av denne traumatiske tiden, men mange forklaringer har dukket opp. En av disse går ut på at det sårbare Maya-jordbruket ble rammet av spesielt kraftige og langvarige tørkeperioder rundt denne tiden, og sivilisasjonen klarte rett og slett ikke å produsere nok mat til befolkningen.

Denne teorien er omdiskutert, men en stor kunnskapssammenfatning fra 2016 hevder at dette er en sannsynlig teori om hvorfor disse mektige byene falt.

En ny artikkel i Science støtter opp om denne teorien. En amerikansk-britisk forskergruppe har undersøkt bunnslam fra Chichancanab-innsjøen i Mexico for å se om de kan finne spor etter denne dramatiske tørken, som må ha vært katastrofal og voldsom.

Det er nettopp det de hevder å se

Fangede vannmolekyler

På bunn av innsjøen ligger det ting som kan fortelle om innsjøens historie. Forskerne har tatt sedimentprøver, og finner gipslag med fangede vannmolekyler. Disse gipslagene dannes når innsjøen synker mye på grunn av tørke og fordamping.

Når vannet fordamper, blir det mer av visse isotoper av oksygen og hydrogen i vannmolekylene, så forskerne kan se på disse gipslagene og anslå hvor alvorlige tørkeperiodene faktisk var. De prøver å rekonstruere innsjøens historie.

Lagene som stammer fra kollaps-perioden i Mayarikets historie viser tydelig tegn på å ekstrem tørke, ifølge forskerne.

I denne perioden anslår forskerne at det bare var halvparten så mye regn som vanlig, og i de verste periodene var det helt opp til 70 prosent mindre regn. De anslår også at luffuktigheten ville vært en del lavere enn vanlig.

Dette er hvert fall et tegn på at årene rundt Maya-kollapsen var spesielt tørre, men disse målingene forteller om området rundt denne innsjøen, som ligger i nærheten av Chichen Itza.

Selv om Maya-sivilisasjonen fikk en knekk, forsvant den ikke. Det var fortsatt byer, og etterhvert ble det nye maktsentre, selv om det var i redusert omfang sammenlignet med før.

Overlege: – Nettstedet kreftfri.no er grunnleggende spekulativt

Mandag 6 august 2018

Dette er ekspertenes vurdering av nettsiden Kreftfri.no.

Søker du på «hvordan bli kreftfri», «kreftfri definisjon» eller «kreftfri» på Google, dukker nettsiden kreftfri.no opp blant topp to øverste resultater.

«Formålet bak Prosjekt Kreftfri.no er å gjøre kjent behandlingsmetoder som kan reversere og kontrollere kreft», heter det på nettstedets Facebook-side. Behandlingsmetodene nettstedet skriver om er alternativer og supplementeringer til tradisjonell, medisinsk kreftbehandling.

– Nettstedet kreftfri.no er grunnleggende spekulativt. Et sentralt premiss i budskapet deres er at nærmest alle krefttilfeller kan behandles med målsetning om helbredelse. Dette fører til falske håp og kan bidra til at mennesker i en svært sårbar situasjon mister tilliten til det etablerte helsevesenet, sier Arne Stenrud Berg til ABC Nyheter.

Han er kreftlege ved Drammen sykehus og nestleder i Norsk Onkologisk Forening. Han poengterer at en behandling skal ha vitenskapelig dokumentert effekt før den blir tatt i bruk som rutinebehandling ved norske sykehus.

– Historien har lært oss at de fleste såkalt lovende behandlingstiltak ikke viser seg å ha særlig effekt mot kreft når de testes i vitenskapelige, kontrollerte studier. Såkalte alternative behandlingsformer betegnes som alternative nettopp fordi sikker effekt ikke er dokumentert. Jeg vil derfor anbefale kreftpasienter om å være grunnleggende kritiske til påstander som serveres på ulike nettsteder, sier Stenrud Berg.

Per Kristian Dragseth driver Kreftfri.no. Dragseth forteller at informasjonen på Kreftfri.no er tiltenkt kreftsyke som aktivt søker etter behandlingsalternativer fordi de har blitt diagnostisert som uhelbredelig syke av det offentlige helsevesenet.

– Innholdet på nettsiden omhandler hva hver enkelt kan se nærmere på, og ikke hva som rutinemessig burde benyttes i behandling av kreft. Kreftbehandlingen har i dag kommet mye lenger enn som så, skriver han i en e-post til ABC Nyheter.

Dragseth mener det er absurd å stille like strenge vitenskapelige krav til medisiner som tas i bruk av pasienter som har fått beskjed om at de er uhelbredelige syke som til pasienter som har håp om en kur.

– Hvis du selv finner to små studier der et medikament har vist seg å kunne reversere og kontrollere kreftutviklingen hos 20 prosent av av deltakerne, ville ikke du da gjerne likt å vite om disse to studiene, og selv eventuelt vurdert om du ville utsette deg for den risikoen det innebærer å benytte deg av medikamentet?

– Jeg har fulgt forum i over ti år

Dragseth forteller at han har gjort sin «due dilligence»:

– Jeg har fulgt en rekke forum for eksperimentell kreftbehandling i over ti år, fulgt mange av deltagerne i årevis og lest flere hundre tusen foruminnlegg. Jeg har reist til USA, Mexico og Tyskland for å verifisere informasjon og jeg har snakket med kreftleger, kreftpasienter og kreftforskere, sier han og legger til:

– Flere av disse er klinikere som har behandlet tusenvis av pasienter, og som har lagt merke til noen mønstre med tanke på hva som fungerer, og hva som under forskjellige omstendigheter ikke fungerer av ulike metoder, medisiner og kosttilskudd. Jeg har lest alle studiene jeg referer til, og jeg gjør grundige undersøkelser om det jeg skriver om. Jeg har sett alvorlig syke kreftpasienter bli rullet inn på rullestol som har gått ut igjen av klinikken etter noen dager med nytt håp etter å ha hatt god respons på sin behandling. Jeg kjenner personer som har reversert langtkommet kreft med relativt lett tilgjengelige virkemidler som har få og små bivirkninger.

En medisinsk og forskningsbasert vurdering av Kreftfri.no

ABC Nyheter har valgt ut flere konkrete alternative behandlingsmetoder, anbefalt på nettstedet kreftfri.no, og bedt eksperter om å vurdere disse.

Den ene ekspertkilden vi har benyttet oss av er Nasjonalt forskningssenter innen alternativ og komplementær medisin (NAFKAM). Den andre er Stein Kaasa, leder på kreftavdelingen på Oslo Universitetssykehus, og prisbelønnet kreftforsker.

NAFKAM har det nasjonale ansvaret for forskning på, og objektiv faktainformasjon om, alternativ behandling. Senteret ligger ved Det helsevitenskapelige fakultet på UiT Norges arktiske universitet, og finansieres av norske helsemyndigheter.

– Generelt foreligger det ingen solid vitenskapelig dokumentasjon på at noen alternative behandlinger har effekt på selve kreften, eller forbedrer effekten av skolemedisinske behandlinger, opplyser Ola Lillenes, informasjonssjef i NAFKAM, til ABC Nyheter

Under bildet kan du lese NAFKAMs og Kaasas vurdering av de komplementære behandlingsmetodene kreftfri.no foreslår for sine lesere.

Midler for å effektivisere kjemoterapi

Kreftfri.no skriver: «Men ved lavgradig saktevoksende kreft og andre og tredje gangs behandling er respons uten nevneverdig innvirkning på overlevelse mer vanlig enn uvanlig, og en bør i disse tilfellene se mot mer målrettede og skånsomme lavdose kjemoterapistrategier som IPT, metronomisk administrasjon eller kronoterapi.

Annet som kan benyttes for å effektivisere kjemoterapier:

Dipyridamole (Persantine) [1, 2, 3, 4] (L)

Hyperthermia [1] (L)

Intravenøs vitamin C med K3 (L)

Pentamidine (L)

Valproic acid/Magnesium valproate [1] (L)»

Kreftlege Stein Kaasas vurdering: Noen av disse medikamentene er testet ut i studier. Det gjennomgående med disse medikamentene er at det ikke finnes dokumentasjon som tilsier at vi kan anbefale dette til pasienter. Derfor gjør vi heller ikke det.

Vannfaste før cellegift, og trening og kosthold før cellegiftbehandling

Kreftfri.no skriver: «En vannfaste har vist seg å kunne være gunstig med tanke på å forebygge bivirkninger ved bruk av sterke cellegifter. Ved en faste går de normalt differensierte cellene (spesielt de hurtigvoksende cellene i hår, negler, hud og mage-tarm-systemet) inn i en modus preget av lav vekst, og høy motstand mot stress. De vil da i mindre grad ta til seg cellegifter, og de vil ha større motstandskraft mot de cellegiftene de blir utsatt for.

Kreftceller har ikke denne evnen, og en kan slik greie å skille de normalt differensierte cellene i fra kreftcellene. En faste varer typisk i 48-72 timer før cellegiftbehandlingen, men kortere faster eller kalorirestriksjon før cellegiftbehandlingen kan og gi gode resultater med tanke på å redusere bivirkninger.

For å tåle behandlingen på best mulig måte bør man prøve å optimalisere helsen ved å trene moderat og fylle opp med mye god næring før behandlingen starter for å bygge motstandskraft mot giftstoffene en vil bli eksponert for.»

NAFKAMs vurdering: Under disse punktene gir Kreftfri.no tilsynelatende motstridende råd: På den ene siden anbefales det å faste for «å forebygge bivirkninger ved bruk av sterke cellegifter» og på den andre siden å «fylle opp med mye god næring før behandlingen starter for å bygge opp motstandskraft mot giftstoffene en vil bli eksponert for».

Når det gjelder forskningen på faste i forbindelse med kreftbehandling, vet man enda for lite om effekten og sikkerheten til at den innføres som et ledd i slik behandling.

Når det gjelder råd knyttet til kosthold og kreft, kan du lese en inngående, større vurdering over eksisterende forskning knyttet til ulike matvarer og kostholdsvaner.

Naturmidler kombinert med behandling

Kreftri.no skriver: «En vanlig tankefeil er å tro at naturmidler vil ødelegge for en konvensjonell behandlingsform. Enkelte kreftleger vil til og med kunne si at naturmidler i stor grad vil promotere vekst. Dette er kun galskap, og på generelt grunnlag vil en kunne si at få naturmidler vil ha noe signifikant negativ innvirkning på en konvensjonell tilnærming, heller tvert imot [1]. Unntak som johannesurt, folat og grapefrukt finnes, så en bør gjøre grundige undersøkelser før en velger å benytte seg av komplementære virkemidler.»

NAFKAMs vurdering: Spekteret av ulike naturmidler på markedet er svært stort. Samtidig er tilgangen på mange av de mest kjente urtene som hevdes å være gunstige ved kreft strengt regulert, på grunn av kjent risiko ved innholdet. Noen typer stikker seg ut som farligere enn andre, ved at de kan påvirke effekten av de medisinene man tar, eller i seg selv gi bivirkninger. Dette gjelder også andre naturmidler enn de som er nevnt.

Av disse grunner mener vi at det er vanskelig å gi noen kort og god generell uttalelse om sikkerheten ved naturmidler, ut over at man bør undersøke på forhånd om naturmidlene lar seg kombinere med de midlene man har fått av legen. Man kan også be legen ta kontakt med RELIS, for å få svar fra farmasøyter på denne typen spørsmål.

Kosttilskudd ved strålebehandling

Kreftfri.no skriver: «Ved strålebehandling vil 1000 I.U. vitamin E succinate daglig både effektivisere strålebehandlingen, og beskytte mot mulige bivirkninger. NAC kan med fordel benyttes for å beskytte nyrene. Annet som har vist seg å effektivisere strålebehandlingen og hindre bivirkninger er boswellia, delta/gamma tocotrienol, krill, quercetin, dipyridamole, sanguiarine, koffein og parp hemmere (theobromine og niacinamide) [1].

For å beskytte mot bivirkninger generelt under strålebehandling kan en se nærmere på og eventuelt benytte et bredt spekter av antioksidanter og adaptogener.»

NAFKAMs vurdering: Vi har gått gjennom forskningen på E-vitamin ved kreft, men finner ikke solid vitenskapelig dokumentasjon på at E-vitamin gjør skolemedisinsk kreftbehandling mer effektiv, slik det fremgår av teksten. Forskningen antyder derimot at E-vitamin kan redusere noen bivirkninger i forbindelse med skolemedisinsk kreftbehandling.

Vi har også gått gjennom forskningen på tilskudd av Boswellia ved kreft. Basert på denne gjennomgangen finnes det ikke solid vitenskapelig dokumentasjon verken på at Boswellia kan påvirke kreftsvulster direkte eller redusere bivirkninger av skolemedisinsk kreftbehandling. Derimot kan Boswellia påvirke effekten av medisiner negativt, og gi andre bivirkninger.

I likhet med naturmidler bør man snakke med lege eller farmasøyt før man kombinerer kosttilskudd med kreftbehandling og/ eller andre midler.

Dragseth i Kreftfri.no kommenterer:

– Hvis du for eksempel ble diagnostisert med uhelbredelig hjernekreft og du vurderte strålebehandling for å kontrollere sykdomsutviklingen, ville du ikke da ha vurdert å bruke Boswellia?

Tilskudd ved operasjon

Kreftfri.no skriver: «I de tilfeller man velger å fjerne en tumor kan det være en god strategi å benytte en inflammasjonshemmer før operasjon for å hemme vekstmekanismene som fremmes ved en operasjon, og propranolol og angiogenese-hemmere etter operasjonen for å hindre vekst og spredning etter operasjonen.»

Kreftlege Stein Kaasas vurdering: Angiogenese-hemmere kan hemme sårtilheling, og det anbefaler vi absolutt ikke i forbindelse med operasjon. Antiinflammatoriske medikamenter er det forsket en del på. Der forskningsfronten ligger nå, tilsier at vi ikke kan anbefale bruk av slike midler for å bedre effekt av kreftbehandlingen. Det samme gjelder for propranolol.

Det kan være ett unntak. Det er for pasienter med langtkommet kreftsykdom som sliter med underernæring. Da kan antiinflammatoriske medisiner dempe inflammasjonen i kroppen, så pasienten kan spise bedre og leve bedre. Men selv for denne pasientgruppen anbefaler vi det ikke til rutinebruk. Jeg er ansvarlig for en stor, internasjonal studie der vi tester nettopp dette nå. Det er fremdeles på utforskningsstadiet.

Tilskudd ved cellegiftbehandling

Kreftfri.no skriver: «Ved bruk av cellegifter bør man vurdere å ta tilskudd av NAC for å beskytte de normalt differensierte cellene fra cellegiftens destruktive virkninger. Tillskudd av astragalus, og aminosyrene L-Glutamine, L-Cysteine, L-Arginine og L-Ornithine er andre muligheter som kan hjelpe til med å minimere bivirkninger som hårtap og problemer med mage/tarm.

Under selve andministrasjonen av cellegiften kan man ta tilskudd av sanguinarine for å svekke kreftcellene i den hensikt å gjøre cellegiften mer effektiv. Selen bør også vurderes ved resistente kreftceller, og/eller for å hindre utvikling av resistente kreftceller.

Koffein og niacinamide er PARP-hemmere som vil kunne effektivisere behandlingen ved å hemme kreftcellenes evne til å reparer sitt DNA under angrep av cellegifter.

Det kan være gunstig å ta cellegift på fastende mage, for så å spise banan, druesukker, sukkerbiter, eller lignende for å heve blodsukkeret mest mulig mens nivået av cellegiften er høy i blodet. Dette øker cellemembranens permeabilitet, og gjør kreftcellene mer mottagelige for å ta til seg cellegiftene.

Ginseng, melatonin og spesielt pau d`arco er annet som en kan vurdere å benytte for å øke effektiviteten til cellegiften og minimere bivirkninger. Mariatistel er videre en fin urt å benytte mellom rundene for å hjelpe leveren med å regenerere og avgifte.

NAFKAMs vurdering: Vi har gått gjennom forskningen på selen, men det finnes etter våre kriterier ikke solid vitenskapelig dokumentasjon på at selen forbedrer effekten av skolemedisinsk kreftbehandling, eller at det kan forebygge mot bivirkninger fra slike behandlinger. Selen er giftig i høye doser og kan ha bivirkninger når det tas som høye doser kosttilskudd i lengre perioder.

Vi har også gått gjennom forskningen på ginseng. Heller ikke for ginsengprodukter finnes det solid vitenskapelig dokumentasjon på at de kan forbedre effekten av skolemedisinsk kreftbehandling. Det samme gjelder ginseng mot bivirkninger av slik behandling.

Ginseng brukes ofte som oppkvikkende middel, og forskningen tyder på at det muligens kan være effektivt for personer som får kreftrelatert fatigue (utmattelse).

«Betydelig helserisiko å følge rådene»

NAFKAM har tidligere gjennomført en helhetlig vurdering av nettstedet kreftfri.no etter en bekymringsmelding fra Kreftforeningen.

Da konkluderte de blant annet: «Samlet sett vurderer vi Kreftfri.no til å være lite egnet som beslutningsstøtte eller diskusjonsgrunnlag til å ta behandlingsvalg på. En ekstra sårbar pasientgruppe kan utsette seg selv for betydelig helserisiko ved å følge rådene som gis på dette nettstedet.»

Dragseth i Kreftfri.no mener at NAFKAM selv florerer med feil og unøyaktigheter.

– Jeg mener man bør stille spørsmål om NAFKAM oppfyller sin tiltenkte funksjon, og om NIFAB (Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling, journ. anm.), med tanke på kvaliteten de leverer, i det hele tatt har livets rett.

Oppfordrer til dialog med lege

Kreftlege- og forsker Stein Kaasa oppfordrer alle kreftpasienter til å ha en god dialog med sin behandlende kreftlege.

– Det er utrolig mye forvirrende informasjon på nettet. Mye av denne informasjonen er ikke godt nok dokumentert, eller dokumentert i det hele tatt. Jeg vil anbefale en grundig samtale med kreftlegen din om hva som er den faktiske situasjonen. Kreftleger må være flinke til å involvere pasienten i det som skjer, og det som skal skje videre, sier Kaasa til ABC Nyheter.

Vurderingen NAFKAM har gjort på forespørsel fra ABC Nyheter er gjennomført av direktør ved NAFKAM Vinjar Fønnebø og informasjonssjef Ola Lillenes.

Slaver i Norge

Mandag 6 august 2018

Vi må bli hardere mot de harde i møte med menneskehandel.

En ny rapport fra Global Slaveri indeks anslår at så mange som 9000 mennesker kan leve som slaver i Norge.

I skyggene av det organiserte, norske arbeidslivet finnes motsetningen til den norske modellen. Et arbeidsliv der folk jobber seg inn i stor gjeld, der innvandrere blir fratatt pass, stues inn i små rom og kontinuerlig overvåkes. Der lønningene er så lave at de knapt er mulige å leve av og der mange rett og slett ikke har noe annet valg enn å høre på sjefen.

Dette er hverdagen for altfor mange mennesker i Norge. Vi vet det fordi den såkalte Lime-dommen, på nesten 1100 sider, har gitt oss et unikt innblikk i hverdagen til arbeidslivets slaver. Ofrene forklarte at de jobbet 12-timers dager, men likevel fikk så lav lønn at de sto med gjeld til sin egen sjef. I tillegg måtte de leve med daglige trusler. En av de dømte skal ha sagt om de ansatte at «de er hunder. De skal behandles som hunder».

Det moderne slaveriet er en dypt kynisk bransje som spiller på folks innerste lengsler og drømmer. De moderne slavehandlerne utnytter mennesker på sitt aller mest sårbare og livnærer seg på deres manglende muligheter til å bryte ut av tvangen.

Å tvinge folk til å vaske biler eller selge matvarer er ille nok. Men vi vet at mye av menneskehandelen i Norge også handler om å tvinge sårbare kvinner til å selge seksuelle tjenester. For enkelte består hverdagen av begge deler. En tilsynelatende vanlig jobb på dagen og tvungen prostitusjon idet mørket legger seg.

Slaveriet har blitt en del av hverdagen vår. Vi ser dem når de står i butikken, trekker på gaten eller vasker bilen, men vi vet ikke akkurat hvem de er.

Det vi imidlertid vet er at det trengs en helt annen prioritering for å etterforske og straffe de som skor seg på andres menneskers ulykke på denne måten. Vi vet også at mange av nettverkene som står bak menneskehandel i Norge er internasjonale. Folk som kommer til Norge og blir dømt for menneskehandel bør vi aldri slippe inn igjen. Det er tid for å stramme inn.