Amerikansk etterretning advarer mot kinesiske mobilprodusenter

Mandag 9 juli 2018

Ifølge nettsiden The Verge fraråder nå seks forskjellige amerikanske etterretningsorganisasjoner deres innbyggere å kjøpe produkter og tjenester fra de kinesiske telefongigantene Huawei og ZTE.

Det er CNBC som melder om at anbefalingen om å unngå produkter fra kinesiske teknologiprodusenter kom under en høring med komiteen for etterretning i senatet tirsdag. Komiteen består blant annet av direktørene for FBI, CIA og NSA. Under høringen skal FBI-sjef Chris Wray ha uttalt at «de er dypt bekymret over den økende risikoen der selskaper tilknyttet utenlandske regjeringer og som ikke deler amerikanske verdier, får makt innen telekommunikasjonsnettverket vårt».

Wray la til at slik makt kan gi fremmede regjeringer kapasitet til å utføre press eller få kontroll over hele det amerikanske telenettet. FBI er bekymret over hvordan en slik maktposisjon kan gjøre det lettere å stjele informasjon eller utføre spionasje i USA.

Ifølge The Verge er ikke amerikanske myndigheters bekymringen rundt Huawei noe nytt. Teknologigigantens grunnlegger er en ingeniør med fortid fra det kinesiske militæret, og noen amerikanske politikere mener selskapet «i praksis er en forlenget gren av kinesiske myndigheter». I 2014 førte skepsisen til at Huawei fikk forbud mot å legge inn bud på statlige kontrakter i USA.

Slitt i USA

Den kinesiske mobilprodusenten har lenge slitt med å bryte inn på det amerikanske markedet, mye på grunn av myndighetenes skepsis overfor selskapet. I januar hadde Huawei planer om å lansere toppmodellen Mate 10 i USA gjennom teleselskapet AT&T, men rett før lanseringen trakk det amerikanske selskapet seg fra avtalen. Skal vi tro amerikanske medier, ble AT&T utsatt for et sterkt politisk press.

The Verge skriver at det nå snakkes om å innføre en lov som forbyr statsansatte å bruke produkter fra Huawei og ZTE.

Under samme høring tirsdag, sa senator og leder for etterretningskomiteen, Richard Burr, at de var bekymret for Kina.

– Min største bekymring i dag er Kina og spesielt kinesiske produsenter innen telekommunikasjon, som Huawei og ZTE. Disse antar man har sterke bånd til kinesiske myndigheter, uttalte Burr.

Kjenner seg ikke igjen

Huawei stiller seg utenforstående til advarselen fra etterretningstjenester og amerikanske politikere. Huaweis norske pressekontor skriver dette til Side3 i en epost.

«Huawei er klar over amerikanske myndigheters tiltak som ser ut til å ha som mål å forhindre Huawei inntreden på det amerikanske markedet. Myndigheter og forbrukere i over 170 lander stoler i dag på Huawei og vi utgjør ingen større sikkerhetsrisiko enn andre selskaper innen telekommunikasjon, spesielt ettersom vi globalt deler både produksjon og leveringstjenester».

Til tross for lite innpass på det amerikanske markedet, er Huawei nå nummer to på listen over verdens største smarttelefon-produsenter. Bare koreanske Samsung er større.

Russland mot vesten med nye våpen

Mandag 9 juli 2018


PÅ FEIL STED: Russlands visestatsminister Dmitrij Rogozin poserer foran skilt i ved flyplassen i Longyearbyen på Svalbard. En provokasjon, mente norske myndigheter. For Rogozin var uønsket i Norge etter folkerettsbrudd i Ukraina. Foto: Skjermdump fra Twitter

Mandag 8. januar 2018 ble Helse Sør-Øst varslet om pågående unormal aktivitet mot datasystemene i hele regionen. Varselet kom fra Sykehusparter som har ansvaret for IKT-drift i helseforetaket.

Måten innbruddet var gjort på, indikerte at aktørene var svært avanserte og profesjonelle. PST mistenker at angrepet mot datasystemene i Helse Sør-Øst er gjort av en annen stat.

– Vi vet for lite om hva slags angrep det er snakk om, og hvilken metode for inntrengning som er brukt, sier Russlandsekspert Øystein Bogen til Vi Menn.

I februar kom han ut med sin nye bok «Russlands hemmelige krig mot Vesten». I boken er cyberkrig et av hovedtemaene.

– Men det vil ikke forbause meg om det er russiske hackere som står bak. Hvis det er etterretningstjenesten GRU sine hackere som har gjort dette, har de russiske hybridangrepene mot Norge nådd et helt nytt nivå, sier TV 2-journalisten.

Konstant hybridkrig

Minst 20 europeiske land, deriblant Norge, har blitt utsatt for skjulte russiske forsøk på å påvirke politikernes beslutninger og befolkningens holdninger.

Med spioner, statsansatte hackere, organiserte kriminelle, milliarder av oljedollar og iskald kynisme forsøker Putin å splitte allianser og skape uro i vestlige land.

– Dette er hybridkrig, hevder Øystein Bogen.

Ifølge russisk tenkning foreligger det ikke lenger noen prinsipiell forskjell mellom krig og fred. Tiltakene (se rammesak) skal derfor brukes mot landets potensielle fiender konstant.

Russlandforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt er enig:

– Denne ideen om at skillet mellom fred og krig er borte, har eksistert noen år, sier han.

– Men vi må ha med oss at russerne mener det er Vesten som har visket ut skillet. I deres øyne er den vestlige støtten til folkeopprørene i Midtøsten og i Øst-Europa krigføring, fortsetter Bukkvoll.

Han peker også på at det ligger en fare i å tolke alt Russland gjør som hybridkrigføring.

Vi har et felles ansvar for at alle små får en fin sommer

Søndag 8 juli 2018

«Jeg skal til Maldivene i sommer og på rideleir, hva skal du?» Økonomiske forskjeller kommer tydeligere frem i sommerukene og det kan gå ekstra hardt utover de små.

Før skoleslutt snakker barna om hva de skal gjøre i sommer, og da er det tungt å være det barnet som «bare» skal være hjemme. I et av verdens rikeste land er det tabubelagt å si at familien din ikke har råd til å sende deg på dyre sommeraktiviteter eller reise til utlandet.

Tøft for lavinntektsfamilier

Det er ikke bare barna som føler på et feriepress, dette tynger også på foreldrene. I en undersøkelse gjennomført for DNB kommer det frem at norske barnefamilier føler på et press til å reise bort i sommerferien, så barna skal ha noe å fortelle til vennene sine.

Av de spurte svarer 36 prosent av foreldrene at de føler på et slikt press, andelen er størst blant de med lav inntekt. Her er det nok flere foreldre som strekker seg langt for å unngå at barna føler seg utenfor. Da er det fort gjort å bruke mer enn man egentlig har på sommerferien.

Den perfekte sommer i sosiale medier

Presset både de unge og foreldrene føler på øker nok med den digitale hverdagen vi lever i. Sosiale medier åpner for at forskjellene blir større og mer synlige. Nå kan du sammenligne deg med andre rundt deg, både de du kjenner og ikke kjenner. Denne påvirkningen er enorm.

Vi ser at venner og kjente er på dyre ferier eller sender barna sine på sommerleirer som koster skjorta.

I ytterste konsekvens kan presset føre til at du gjør ukloke valg, som å ta opp forbrukslån eller ta ferien på kreditt med penger du ikke har. Jeg har møtt flere deltakere i «Luksusfellen» som har fått alvorlige betalingsproblemer i jakten på det å være som «alle» andre.

DU kan bidra til å minske presset

Vi kan alle bidra på en eller annen måte til å minske feriepresset for de som ikke har så mye. Selv små ting kan gjøre en forskjell.

Er du lærer anbefaler jeg deg å droppe stilen om hva man har gjort i sommer, arrangere felles innsamling til skoleturer og snakke om sosiale forskjeller på foreldremøtene.

Er du en ressurssterk forelder kan du for eksempel tilby deg å ta med en klassekamerat av barnet ditt på ferieturen. Dette vil nok bli satt enormt stor pris på. Det er også viktig at vi snakker med barna våre om at ikke alle har like mye. Lær barnet ditt gode verdier og det at man skal være snill og forståelsesfull ovenfor andre. Kanskje trenger du heller ikke å poste typiske skrytebilder i sosiale medier?

Solberg: – Norge vil ikke merke Trumps straffetoll. Foreløpig

Lørdag 7 juli 2018

Statsministeren ser likevel med uro på handelskrigen mellom Kina og USA.

PARIS (Dagbladet): USAs varslede straffetoll på kinesiske varer har trådt i kraft. Straffetollen har en verdi av 34 milliarder dollar årlig og Kina har varslet snarlige mottiltak.

Tollen ble innført klokken 6 norsk tid fredag morgen. Produkter som rammes er blant annet maskiner, elektronikk og biler. Eskalering fra Trumps trusler om å sette «America first» til faktisk handelskrig vil ventelig gi ringvirkninger i verdensøkonomien.

Også statsminister Erna Solberg er klar på at utviklingen bekymrer henne:

– Vi ser jo en verdensøkonomi som endelig har tatt seg opp siden finanskrisen. Derfor er det ekstra bekymringsfullt dersom denne spente handelssituasjonen mellom USA og Kina kommer til å pågå en stund. Jeg frykter det vil bidra til mindre økonomisk vekst globalt, sier Solberg til Dagbladet i Paris.

Solberg er i den franske hovedstaden for å støtte opp om et initiativ som skal gjøre store, statlige investeringsfond grønnere i fargen. Hun skal også møte den franske presidenten Emmanuel Macron fredag kveld.

– Rammer ikke Norge. Foreløpig

Det er først og fremst verdenshandelen som helhet, ikke Norge spesielt, som uroer Solberg i dag.

Dersom den norske økonomien rammes av Trumps straffetoll, blir det et lite stykke fram i tid, ifølge statsministeren.

– For Norge vil de direkte virkningene av Trumps toll ikke treffe oss særlig, foreløpig i alle fall. Men dersom den økonomiske veksten blir lavere over hele linja, så vil det påvirke oss også, selvsagt. Ringvirkninger fra utlandet, som at den tyske bilindustrien rammes, som kan påvirke Norge i andre rekke.

 

– Dette var noe Trump varslet

Solberg er klar på at hun håper på en snarlig løsning på konflikten.

– Ja, men forhåpentligvis klarer man å finne løsninger på veien som gjør at disse nye tollsatsene ikke får så store ringvirkninger, sier Solberg.

– Er du skuffet over Donald Trump i dag?

– Jeg er forkjemper for mer frihandel, mer internasjonalt samarbeid, ikke mindre. Samtidig var jo dette noe Trump varslet i valgkampen at han kom til å gjøre, så vi kan ikke være for overrasket i dag. Det er også viktig å huske på at mange amerikanske politikere sier de er forkjempere for WTO og frihandel, så vi vet det er delte meninger om dette tollregimet også i USA.

Beijing har tidligere varslet at Kina skal slå tilbake med mottiltak, dollar for dollar, med umiddelbar virkning. Blant annet blir USAs eksport av svinekjøtt, soyabønner og biler til Kina trolig iført straffetoll som svar.

 

Søkkrik på EØS

Lørdag 7 juli 2018

Acer-striden satte fyr på EØS-debatten. Selv om Acer-tilhengerne fikk viljen sin i Stortingssalen, kom motstanderne sterkere ut av slaget. Den euroskeptiske og proteksjonistiske fløyen av norsk politikk vokser – og har gjort det en stund.

Det er først og fremst den internasjonalt orienterte delen av venstresiden som har mistet grepet. EØS-garantistene i Arbeiderpartiet taper både velgere og makt til Senterpartiet og Rødt. Selv i fagbevegelsen øker motstanden mot Europa.

På høyresiden er det bare deler av Fremskrittspartiet som vil reforhandle eller skrote EØS-avtalen. Men bevegelsen mangler støtte internt. Den største trusselen mot Norges tilgang på EUs indre marked kommer for øyeblikket derfor fra opposisjonen.

Utviklingen bør bli gjenstand for selvransakelse og mobilisering for Europa- og handelsvennlige krefter på både høyre- og venstresiden. EØS-avtalen er Norges viktigste internasjonale avtale. I 2017 eksporterte vi varer for 230 milliarder kroner til EØS-land. Ifølge SSB vokste eksporten med 30 milliarder kroner fra 2016.

Tilgang på en slik gullgruve skal vi ikke lefle med. Vi er tross alt bare fem millioner mennesker her i landet. EØS-avtalen gir oss tilgang på et marked med 500 millioner. Den frie bevegelsen av kapital, arbeidskraft, varer og tjenester gjør det mulig for oss å spesialisere økonomien. Uten den er vi avhengige av å produsere mer på egen hånd, samt selge det vi har til utlandet med mindre overskudd enn nå. Det er en oppskrift på mindre effektivitet, lavere vekst og mindre velstand.

EØS-gevinsten er så stor at Karen Helene Ulltveit-Moe, økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo, i en kronikk i DN ba næringslivet droppe kravet om skattekutt. Det er langt viktigere for både bedrifter og Norge at NHO og deres allierte bruker tiden på et forsvar av norsk deltakelse på det indre markedet.

Det er en oppfordring denne avisa stiller seg bak. Dersom dagens suksess skal vedvare, må tilhengerne av mer Europa forene krefter.

Men selv om vi i det store bildet har tjent oss søkkrike på EØS, er det noen som har tapt. Det bør næringsvennlige interesser på høyresiden ta innover seg. Støtten i befolkningen varer ikke dersom stadig færre mennesker stikker av med de store pengene. Det er når frihandel oppleves som et nullsumspill vi får en tilstand med «oss mot dem».

Rausere fordeling av godene, samt økt skattlegging av vinnerne i markedsøkonomien, bør omfavnes av partier som er bekymret for fallende støtte til EØS-avtalen.

Verden koker

Lørdag 7 juli 2018

Historiske varmerekorder over hele verden

Det er ikke bare i Norge det har vært en uvanlig varm sommer.

De siste ukene er det satt varmerekorder verden over. Det har skjedd på så ulike steder som vanligvis kjølige Irland til Canada og Midtøsten.

Onsdag skrev Dagbladet om hvordan Sør-Norge ligger skvist inne i en varmeboble av to høytrykk.

Liknende varmebobler som har oppstått på ulike steder over den nordlige halvkule den siste tida, er det som får temperaturene til å stige til nye rekorder, ifølge The Washington Post.

De laget en oversikt over rekordene tirsdag, og har måttet oppdatere denne med stadig nye rekorder utover uka.

«Enkeltrekorder isolert sett kan ikke tilskrives global oppvarming. Men samlet sett er disse rekordene konsistente med ekstremværet vi kan vente å se mer av på en stadig varmere klode.» slår de fast.

Vil bli flere rekorder

Klimaforsker Eystein Jansen ved Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen sier de mange rekordene verden over ikke trenger ha en sammenheng med den globale oppvarmingen, men at klimaendringene øker sannsynligheten for varmerekorder.

– Det kan skje noen år at høytrykkene legger seg til slik at det blir uvanlig varmt, men det er rart at det gjør det over så store områder, i flere verdensdeler, og at det blir absolutte rekorder. FNs klimapanel har sagt at perioder med ekstrem varme vil komme oftere som et trekk ved den globale oppvarmingen. Når gjennomsnittstemperaturene går opp, vil også toppene gå opp, konstanterer han.

Han sier videre at selv om det også kan komme kulderekorder, har en over tid sett at det nå oftere er varmerekordene som slås.

– Så det kan blir flere slike somrer som dette framover, og varmere enn dette også?

– Ja, det henger sammen med utslippene av klimagasser, men det er gjort analyser som viser at i land som India og Pakistan vil temperaturene som i dag er de 10 prosent varmeste, blir normalen. Også i Sør-Europa vil det være de ekstremt høye temperaturene som blir det normale. Det som følger med er tørke med påfølgende matmangel og skogbranner.

Historisk varmt i Norge

I Norge er åtte av ti rekorder over målestasjoner med høyeste gjennomsnittlig maks-temperatur over en måned målt fra mai eller juni i år.

– Det har vært uvanlig varmt fra midten av mai til midten av juni, sier klimavakt Lillian Kalve ved Meteorologisk institutt til Dagbladet.

Spesielt i mai var rekorvarm.

– Månedstemperaturen var 4,4 grader over normalen. Det er det varmeste i serien som går tilbake til 1900, sier Hanne Heiberg, forsker ved avdeling for klimatjenester ved Meteorologisk institutt.

Ifølge klimavakten ligger det an ti len ny rekord for antall tropedøgn i løpet av en sommer om de høye temperaturene forsetter, slik det ser ut til.

Her er noen av varmerekordene som The Washington Post har listet opp fra siste uka i resten av verden:
USA og Canada

En massiv hetebølge har omsluttet to tredeler av USA og Canada fra øst siden i slutten av forrige uke. Det har ikke bare vært varmt, men også ekstremt fuktig.

* I Denver i Colorado, ble det målt 40, 5 grader den 28. juni. Den varmeste temperaturen målt her noen sinne.

* I Montreal i Canada målte de den høyeste temperatur i moderne tid 2. juli. Temperaturserien her går tilbake 147 år i tid og rekordtemperaturen ble satt til 36,6 grader.
Europa

Skottland: Skottland har klokket inn sin varmeste temperatur noen sinne målt den 28. juni i år. Det skjedde i Motherwell, sørøst for Glasgov, der det ble målt 33, 2 grader.

Irland. Målte ny maksimumstemperatur den 28. juni, på 32 grader.
Eurasia

Tbilisi, i Georgia satt rekord 4. juli. 40,5 grader er den høyeste temperaturen noen sinne målt i den georgiske hovedstaden.
Midtøsten:

Byen Quriyat i Oman satt også en varmerekord den 28. juni, da døgnets laveste temperatur aldri kom under 42,6 grader.

US Marines rykker inn i Troms når Brigaden drar på øvelse

Lørdag 7 juli 2013

Amerikanske soldater fra US Marines skal landsettes i Nord-Norge i høst, når Brigade Nord drar til Sør-Norge og deltar på den store NATO-øvelsen Trident Juncture 2018.

Forsvarets ledelse bekrefter overfor VG at US Marines skal øve i Nord-Norge til høsten, og at amerikanerne kommer på samme tid som 35-40 000 soldater fra NATO-land og partnerland øver i Sør-Norge.

Men oberst Sven Halvorsen, forsvarssjefens pressetalsmann, avviser at den amerikanske avdelingen kommer for å veie opp for manglende norske bakkestyrker i Nord-Norge.

– Det er ingen kobling der, sier Halvorsen til VG.

– Dette er ikke en del av øvelse Trident Juncture 2018. Men man utnytter muligheten når US Marines kommer over Atlanteren med materiell, personell og fartøyer, til å trene i Nord-Norge, legger han til.

Samarbeider med Hæren og HV

Soldater fra Hæren og HV skal yte vertslandsstøtte til amerikanerne i Nord-Norge, og de skal agere som motstandere i øvelser.

Ifølge VGs opplysninger vil styrken fra det amerikanske marinekorpset gjennomføre en ilandsettingsøvelse i Ofotfjorden og ta seg derfra til Indre Troms, hvor de blant annet skal trene i Brigadens skytefelt mens store deler av Brigade Nord er på NATO-øvelse i Sør-Norge.

Soldater fra 30 land deltar i NATO-øvelsen Trident Juncture i Sørøst- og Midt-Norge til høsten, når alliansen skal trene på å forsvare Norge.

Hoveddelen av øvelsen vil foregå i tidsrommet 25. oktober til 7. november.

Kan ikke erstatte egne soldater

For tre uker siden ga regjeringen grønt lys for at US Marines kan doble sin styrke i Norge, opp til 700 soldater, på roterende trening. Deler av denne styrken skal etablere seg i den nedlagte artilleri-leiren på Setermoen i Troms, i tillegg til den eksisterende basen på Værnes utenfor Trondheim.

Men opposisjonen på Stortinget reagerte på at Brigadens 2-bataljon skal avvikles som stående avdeling, samtidig som USA øker sitt nærvær i Indre Troms:

«Vi kan ikke erstatte nedbygging av egne styrker og så fylle opp med amerikanske soldater», sa Marit Arnstad, Sps parlamentariske leder, til VG i juni.

Mens Forsvaret offisielt avviser denne koblingen når store deler av Brigaden drar på en flere uker lang øvelse, sier andre forsvarskilder at det ikke er unaturlig å ha en militær beredskap i Nord-Norge, når Hærens stående kampavdelinger er et annet sted i landet.

God forsvarspolitikk

Anders Romarheim, forsker ved Institutt for Forsvarsstudier, sier til VG at det er god forsvarspolitikk å styrke de militære båndene mellom Norge og USA når de politiske båndene svekkes under president Donald Trump.

– Å ha US Marines på roterende trening i Nord-Norge er både symboltungt og avskrekkende. Det er ikke sikkert de kan utrette mirakler i en krisesituasjon eller et angrep. Men om noen går til angrep mot amerikanske soldater, så vil alarmen gå rødglødende i Washington, sier Romarheim.

IFS-forskeren sier det er et paradoks at mange av de som kritiserer amerikansk tilstedeværelse i Norge, også mener at Norge har en for liten hær.

– Det er noen urealistiske forestillinger om hva norsk landmakt kan utrette i en gitt situasjon. Vi er fullstendig avhengig av alliert støtte, og langtifra selvhjulpet i en væpnet konflikt. Å knytte tette bånd til det amerikanske forsvaret er derfor smart av flere grunner, blant annet fordi Pentagon vil bestå lenge etter at president Trump er ute, sier Romarheim.

PS: Brigade Nord var også i Sør-Norge under øvelse Vestland i 2013, og øvelse Cold Response i 2016.

Macron om Solberg: – Når vi bare er oss to her, kan vi se at resultatene kommer

Lørdag 7 juli 2018

PARIS (VG) Norges Oljefond står i bresjen for en internasjonal satsing på klimavennlige investeringer, og Erna Solberg fikk være eksklusiv gjest hos Frankrikes mektige president i Paris.

Anledningen for besøket fredag var fremleggingen av et felles rammeverk for investeringer, som skal oppfordre fond til å ta miljøvennlige valg. Solberg var den eneste stats- og regjeringslederen som var invitert til Elyseet, blant fondsledere fra seks land.

– La meg få uttrykke min takknemlighet til statsminister Erna Solberg. Vi har noe til felles: Ingen av oss liker store toppmøter uten resultater. Men når vi bare er oss to her i dag, kan vi se at resultatene kommer, sa Macron til Solberg foran pressen etter møtet.

Forventer ikke mirakler

* En samling statlige pensjonsfond, stiftet av Norge, New Zealand, Kuwait, Saudi-Arabia og Abu Dhabi etter et initiativ av Frankrikes statsminister Emmanuel Macron.

* Formålet er å øke næringslivets klimabevissthet

* Hovedmålet med det norske oljefondets investeringer skal fortsatt være finansiell gevinst, men utvalget mener at det på sikt vil lønne seg å velge klimavennlig.

*Etterlevelse av prinsippene er basert på frivillighet.

(Kilde: One Planet Sovereign Wealth Fund Working Group)

Det var etter et initiativ fra den franske presidenten i forbindelse med klimatoppmøtet i desember, at det ble det kjent at Norges Oljefond er med i denne eksklusive miljø-arbeidsgruppen av statlige investeringsfond.

Erna Solberg mener Norge fanget Macrons oppmerksomhet fordi det norske oljefondet allerede har innført en klimavennlig praksis, og dermed kan være en inspirasjon for andre store fond i verden.

Rapporten som ble fremlagt i dag, gir retningslinjer til investeringsfond basert på frivillig innsats.

Statsminister Solberg er realist på hva man kan forvente, forteller hun VG i Paris.

– Det er jo mange av disse fondene hvor man ikke engang vil si hvor mange penger som er i dem, så du skal nok ikke forvente at land som Qatar, Kuwait og Saudi-Arabia plutselig lager veldig transparente systemer. Men de forplikter seg jo gjennom dette til å være med å presse de selskapene som de skal investere i, og å ta et større ansvar, sier statsministeren.

Enorme verdier

Fremleggingen av «The One Planet Sovereign Wealth Fund Framework» skjedde seks måneder før forventet. Sjelden har det vært samlet så store verdier rundt et og samme bord, som i Elysee-palasset i dag.

Norge, Abu Dhabi, Kuwait, New Zealand, Saudi-Arabia og Quatars statlige investeringsfond har til sammen en verdi på rundt 24.000 milliarder kroner, ifølge NTB. Det er rundt tre ganger verdien av det norske oljefondet alene.

Norge inne i varmen

* Er delt inn i Statens pensjonsfond Utland – SPU (Oljefondet) og Statens pensjonsfond Norge – SPN.

* Oljefondet er i dag verdens største statlige fond.

* Fondet har investert i 9.146 selskaper i 72 land, som utgjør 1,4 prosent av verdens børsnoterte selskaper.

* Stortinget har vedtatt en handlingsregel om at man over tid kan bruke like mye av oljefondet som den forventede realavkastningen av fondet. Denne er nå anslått til 3 prosent av fondets kapital.

Etter at Norges sentrale rolle i klimasatsingen ble kjent før jul, har Solberg fått audiens flere ganger ved Macrons bord. Dagens klimamøte ble etterfulgt av et bilateralt møte, der blant annet det kommende NATO-toppmøtet og internasjonal handelspolitikk sto på agendaen.

Norges klimaengasjement har gitt oss en billett inn til en mer synlig rolle på den internasjonale scenen, bekrefter Solberg til VG.

– Ja, og det faktum at vi har ett av verdens absolutt største fond, smiler statsministeren i den franske hovedstaden, og fortsetter.

– Det har jo kommet lettere her. Vi merker at når vi jobber internasjonalt, blir vi mer interessante å invitere med på møter. Noen tror det bare er fordi vi har penger i lommen, men det er det ikke. Vi er opptatt av å være med på initiativ, vi ser det på klimaarbeidet, havsatsingen vår og utdanningsspørsmålene som vi har satt opp på den internasjonale agendaen, sier Solberg i Paris.

Sosial boligpolitikk: – Jeg er låst fast i et utenforskap

Torsdag 5 juli 2018


Bolig: Atle Wilhelmsen takket ja til en kommunal leilighet for tre måneder siden. Han vet fortsatt ikke hva som blir hans reelle boutgifter.

 

Atle Wilhelmsen ble nylig tildelt kommunal bolig i Oslo. Nå frykter han at den blir en ren fattigdomsfelle.

– Her sitter jeg, en lutfattig jævel blant rikingene oppe på Ullern. Her sklir jeg rett inn. Alt stemmer!

Atle Wilhelmsen (53) ironiserer over at han har fått tildelt en kommunal leilighet på beste vestkant i Oslo. Å leve blant rikingene skal han klare. Det er ikke derfor han vil snakke med Dagsavisen.

Wilhelmsen har vært tung rusmisbruker i mange år. Etter en rekke institusjonsopphold og behandlinger klarte han å bli rusfri. Det har han vært i over seks år. De siste årene har han bodd i en leilighet som Frelsesarmeen disponerer. Det er ikke et sted man kan bo varig. Neste steg ble å søke om kommunal bolig.

– Du kan ikke si nei når du får tildelt en kommunal leilighet, selv om du mener at prisen er mye høyere enn hva du har råd til å betale, sier Wilhelmsen.

Da Oslo kommune innvilget søknaden om kommunal bolig, sto det skrevet med uthevet skrift i tildelingsbrevet: «Hvis du takker nei til tilbudt bolig, tas du ut av ventelista, og vil ikke få et nytt boligtilbud.»

Prosessen

Wilhelmsen forteller at han takket ja uten å vite hva som blir hans reelle boutgifter. Han er 100 prosent ufør og får rundt 14.500 kroner utbetalt i måneden. For leiligheten som han fikk tildelt av kommunen, må han betale 11.505 kroner i månedsleie. Strøm, nett og andre utgifter kommer i tillegg.

Ifølge Velferdsetaten i Oslo kommune har alle som får tildelt kommunal bolig krav på å få vite hvor mye de kan få i bostøtte før de takker ja til en kontrakt. Den enkelte må selv ta kontakt med bydelen for å få hjelp til å regne på kostnadene. Wilhelmsen sier han bare fikk vite at han hadde krav på bostøtte, men at de ikke kunne si hvor mye han ville få. Han synes hele systemet er tungvint. Først må han søke om statlig bostøtte gjennom Husbanken. Får han støtte der, kan han søke på den kommunale ordningen.

– Husbanken brukte halvannen måned på søknaden min. Jeg endte med å få rundt 500 kroner i måneden, som er et meningsløst tall. Oslo kommune tar markedspris på leilighetene de leier ut, mens boutgiftstaket til Husbanken er på rundt 7.500 kroner. Det går jo ikke opp.

Tall fra Husbanken for mai viser at 85 prosent av alle som mottok bostøtte i Oslo, har utgifter som er høyere enn boutgiftstaket. Wilhelmsen forteller at han skal få svar fra kommunen på hva han vil få i endelig bostøtte i begynnelsen av juli. Da har det gått rundt tre måneder siden han takket ja til leiligheten.

Vil jobbe

53-åringen vil gjerne jobbe litt for å spe på inntekten, men det har vist seg å være vanskelig.

– Alle politiske partier vil at flest mulig skal ut i arbeid, men for meg har det direkte negative økonomiske konsekvenser. I dag har jeg en bruttoinntekt på 19.351 kroner. Får jeg en inntekt som er noen hundrelapper høyere, mister jeg den statlige bostøtten som er grunnlaget for den kommunale støtten. Da må jeg tjene veldig mye hvis jeg skal få det til å gå rundt med den husleien jeg har. Sånn det fungerer i dag, er jeg låst fast i et utenforskap: Jeg kan ikke jobbe, selv om uføretrygden er utformet slik at jeg i prinsippet kan jobbe så mye jeg klarer. Jeg kan heller ikke delta på kulturaktiviteter i samfunnet fordi jeg har så lite penger igjen etter at jeg har betalt for hjemmet jeg bor i, sier Wilhelmsen og legger til:

– Jeg har alltid fått høre at det er hjelp å få om man blir rusfri. I stedet møter man en vegg som er så svær at det er umulig å komme igjennom den. Det er ikke rart at folk som er i samme situasjon som meg begynner å se etter dårlige løsninger – som å stjele eller tigge. Men det er ikke aktuelt for meg.

Må ut av leiligheten

Han synes også det er stressende at kontrakten på den kommunale leiligheten utløper om tre år og at det er forventet at han skal finne en bolig på egen hånd.

– Før fikk folk evigvarende kontrakter med lav husleie. Det var at mål at alle skulle ha et hjem. I dag er det bare «big business». Når kontrakten går ut, vil de presse meg til å ta et startlån i Husbanken for å kjøpe egen leilighet. Jeg skjønner ikke hvorfor alle må eie. Jeg er over 50 år og kommer aldri til å få nedbetalt det lånet. Hvorfor skal jeg bidra til at boligprisene holdes skyhøye? spør han og utdyper:

– De vil gi meg tilskudd og et gunstig lån. Etter ti år kan jeg selge boligen med fortjeneste. Hvorfor skal jeg belønnes med det? Jeg vil bare ha et hjem som har en leie jeg kan greie å betale. Vi burde hatt det som i Danmark og Sverige, der går det fortsatt an å leie billig.

Han etterlyser en større debatt om den kommunale boligpolitikken.

– Det groteske med markedsleie på kommunale boliger, er jo at mesteparten av min og andres uføretrygd går inn til kommunen for å dekke utgifter til drift av kommunale boliger. I beste fall gir de meg halvparten tilbake i bostøtte. Sånn sett er det staten og trygdebudsjettet som finansierer bolig til vanskeligstilte, mens vi som har dårlig råd skal betale så dyrt at vi forblir fattige.

– Har du ikke arv, utdannelse eller bekjente som kan hjelpe deg, blir du en supertaper. Slik er det i Norge i dag. Vi har ingen sosial boligpolitikk, men det virker ikke som om politikerne bryr seg. «Alle skal med» og «For folk flest» blir bare politiske fraser for meg. Og jeg er nok ikke alene om å mene det.

8.500 Schibsted-kunder berørt av datalekkasje

Torsdag 5 juli 2018

Brukere av Aftenposten og Bergens Tidende har fått informasjon lekket i det eierselskapet Schibsted kaller et hackerangrep mot tredjepartsløsningen Typeform.

27. juni ble brukerdata lekket fra det spanske selskapet som blant annet leverer et verktøy for brukerundersøkelser på nett, skriver Aftenposten. Mange store selskaper verden rundt er rammet av lekkasjen. Ett av dem er Schibsted som ble varslet 2. juli.

I alt 8.500 brukere fått informasjon lekket – rundt 3.000 Aftenposten-brukere og rundt 5.500 Bergens Tidende-brukere. De som er rammet, har fått en epost om dette.

Kommunikasjonsdirektør Camilla Kielland beklager at informasjon er blitt lekket.

– Det er selvsagt beklagelig, og selv om det er via en tredjepartsløsning datalekkasjen har skjedd, så har vi ansvar for brukernes data. Det som er viktig å presisere fra vår side, er at det heldigvis ikke er snakk om sensitive data, sier hun.

Det betyr at for eksempel passord eller betalingsinformasjon ikke er på avveie.

«Derimot er det snakk om informasjon som navn, epostadresse og demografiske variabler som kjønn, alderssegment, landsdel, utdanningsnivå og husholdningsinntekt – i kombinasjon med de svarene du avga i brukerundersøkelsen», skriver Schibsteds personverndirektør Ingvild Næss i en epost til Aftenposten-brukere.

Datatilsynet er rutinemessig blitt varslet om datalekkasjen.

1 2 3 4 5 6