Israel vedtar kontroversiell lov om jødisk nasjonalstat

Torsdag 19 juli 2018

En ny lov definerer klarere enn tidligere at Israel er en nasjonalstat for det jødiske folk. Loven har flere kontroversielle formuleringer som provoserer det arabiske mindretallet i landet.

Det skal ha gått hardt for seg i åtte timer i det israelske parlamentet Knesset onsdag kveld, skriver BBC og Reuters.

«Demokratiet er dødt»

Etter avstemningen skal rasende arabiske politikere ha ropt og revet i stykker dokumenter.

– Jeg annonserer med sjokk og skuffelse at demokratiet er dødt.

Det sa den arabiske parlamentarikeren Ahmed Tibi etter avstemningen.

62 parlamentarikere stemte for den nye loven, 55 stemte imot og to avholdt seg fra å stemme.

Loven slår fast at hebraisk er landets nasjonalspråk.

Tidligere hadde arabisk samme status som hebraisk. Arabisk får nå lavere status.

«En nasjonalstat for det jødiske folk»

Den ny loven definerer Israel som «en nasjonalstat for det jødiske folk» og inkluderer kontroversielle formuleringer.

Ifølge Reuters slår loven fast at bare jøder har nasjonal selvråderett i Israel.

– Israel er det historiske hjemland for det jødiske folket og de har en eksklusiv rett til nasjonal selvråderett i landet, heter det i lovteksten ifølge BBC.

«Viktig for kommende generasjoner»

Statsminister Benjamin Netanyahu hyller avgjørelsen i Knesset og sier at den er viktig for mange generasjoner fram i tid.

– En klar majoritet ønsker å sikre at landet vårt har en jødisk karakter i generasjoner fram i tid, sa Netanyahu.

– Vi vil sikre demokratiske rettigheter for alle innbyggere. Men majoriteten har også rettigheter og majoriteten bestemmer, sa Netanyahu ifølge Reuters.

Droppet det mest kontroversielle

Flere av de mest kontroversielle forslagene i den nye loven, ble stanset.

I det opprinnelige forslaget lå det blant annet en klausul om at det i Israel kan etableres områder der kun jøder kan bo.

Forslaget ble droppet da både presidenten og riksadvokaten reagerte, skriver Reuters.

Enkelte arabiske parlamentarikere mener selv om disse mest kontroversielle forslagene er tatt bort, er den nye loven rasistisk motivert.

– Annenrangs borgere

Den arabiske minoriteten i Israel utgjør om lag 20 prosent av befolkningen på ni millioner.

Arabere som bor innenfor Israels grenser er etterkommere av befolkningen som bodde i området da Israel fikk sin nasjonalstat i 1948.

Den arabiske befolkningen mener at de i alle år er blitt sett på og blitt behandlet som annenrangs borgere.

Ifølge loven har araberne samme rettigheter som jøder, m, en i det praktiske liv opplever mange arabere diskriminering, skriver Reuters.

Sinne i arabiske by

Nyhetsbyrået Reuters har snakket med innbyggere i den arabisk dominerte byen Tarsiha nord i Israel. Der er mange sinte etter det som skjedde i Knesset onsdag kveld.

– Jeg tror dette er en rasistisk lov fra en høyre regjering som ønsker å plante noen frø for å skape en apartheid stat, sier 71 år gamle Bassam Bisharah.

Nyhetsbyrået finner lignende holdninger i landsbyen yanuh der det bor mange drusere.

– Motivet for den nye loven er diskriminering. De ønsker å bli kvitt oss arabere, sier Yousef Faraj.

Høie om at mange psykisk syke blir avvist: – Jeg får vondt i magen

Torsdag 19 juli 2018

HALDEN (VG) Psykisk helsevern avviser rundt tre av ti henviste pasienter. Nå krever Bent Høie at alle landets poliklinikker tar grep for å redusere antallet.

– Jeg får vondt i magen av tanken på at noen som er i en vanskelig livssituasjon, opplever å bli avvist når de først tar steget og ber om hjelp. Det er et møte med helsetjenesten som er brutalt for mange, sier helseministeren til VG.

Endret arbeidsmetode

Det er store variasjoner i andel avviste pasienter hos landets poliklinikker, ifølge en undersøkelse fra Helsedirektoratet, som blant annet Dagens Medisin har omtalt.

Høie besøkte for et par uker siden DPS poliklinikk Halden, som i fjor var en av verstingene, med en avvisningsprosent på hele 40 prosent.

– Vi visste at vi hadde mange avvisninger, men var ikke klar over at tallet var så høyt i forhold til resten av landet, sier seksjonsleder Jarle E. Refnin.

Tolker henvisningene ulikt

Per Arne Holman er helseøkonom og har forsket på prioritering av henvisninger til psykisk helsevern ved Universitetet i Oslo. En undersøkelse ved DPS i Helse Sør-Øst viser at det ikke er enighet blant fagfolk om hvilke pasienter som bør prioriteres.

– Selv med godt utarbeidede henvisninger, er de ulike poliklinikkene uenige om hvem som behøver hjelp og ikke. Dette er nok tilfellet for resten av landet også, sier han.

Holman mener psykisk helsevern må lære av somatisk helsetjeneste, hvor det brukes mye ressurser på å avkrefte alvorlig sykdom.

– Fastlegene som henviser pasienter til spesialisthelsetjenesten, forventer at de skal få en spesialistvurdering og et råd, ikke avslag på grått papir.

I kjølvannet av undersøkelsen uttrykte Høie bekymring for at poliklinikkene avviste pasienter på feil grunnlag, og ikke tok inn de som behøvde behandling i spesialisthelsetjenesten.

Seksjonslederen i Halden bestemte seg for å endre arbeidsmetode. I stedet for å ta en beslutning basert på fastlegens henvisning, blir alle pasientene kalt inn til et møte med en erfaren behandler.

– Ingen av de ansatte var negative til en slik omlegging, men det var en frykt for at vi skulle drukne i arbeid. Vi hadde en høy avvisningsprosent, men opplevde at vi allerede hadde mer enn nok å gjøre, sier Refnin.

FORVENTNINGSAVKLARING: – I det første møtet får vi vite hvilke forventninger og forhåpninger pasienten har, og vi opplyser hva hvilken behandling vi kan tilby. For mange er en slik time nok, sier spesialistpsykolog Lars Skahjem (i midten).
FORVENTNINGSAVKLARING: – I det første møtet får vi vite hvilke forventninger og forhåpninger pasienten har, og vi opplyser hva hvilken behandling vi kan tilby. For mange er en slik time nok, sier spesialistpsykolog Lars Skahjem (i midten).

– Vinn-vinn-situasjon for begge parter

Omleggingen, som trådte i kraft i november i fjor, ga raskt resultat. På et drøyt halvår har antall avvisninger sunket til cirka 15 prosent.

– Det er fortsatt noen som blir avvist, men vi er tryggere på at vi tar riktige beslutninger. Omleggingen har ikke krevd mer ressurser, så dette er en vinn-vinn-situasjon for begge parter, sier avdelingslederen.

– Hvis vi mener at en pasient ikke vil ha nytte av vårt behandlingstilbud, men har behov for andre hjelpetiltak, veileder vi de videre til riktig instans. Det blir sjeldent misnøye eller konflikt ved en slik avvisning. Pasienten er involvert i prosessen og får en forståelse for hva som ligger bak vurderingen vår, legger spesialistpsykolog Lars Skahjem til.

– Behøver ikke finne opp kruttet på nytt

Høie påpeker at man i mange år har jobbet for å senke stigma rundt psykisk helse, og få flere til å oppsøke hjelp. Da er det uheldig at avvisningsprosenten er så høy, mener han.

– Alle skal ikke ha hjelp innenfor spesialisthelsetjenesten, men alle bør få en grundig vurdering og en ærlig tilbakemelding. Å møte en spesialist ansikt til ansikt har stor verdi.

– Kan du pålegge alle poliklinikkene å praktisere denne metoden?

– Nei, men jeg kan be dem finne metoder som forbedrer dagens situasjon. De behøver ikke å finne opp kruttet på nytt. Når poliklinikker har funnet en metode som gir resultat, er det god grunn til å tro at denne også vil fungere flere steder.