Svindlerne er blitt mer sofistikerte og kreative

Den ser kanskje ekte ut, men denne falske VG-artikkelen er kun svindel. – Ikke engang jeg forstod at den var falsk ved første øyekast, sier Øystein Schmidt, nordisk kommunikasjonssjef i Elkjøp.

Falsk VG-artikkel
Dette er en falsk VG-artikkel. Svindlerne blir stadig mer kreative, mener seniorrådgiver i Norsk senter for informasjonssikring.

Foto: Skjermdump tatt av Elkjøp

Den falske artikkelen har spredd seg blant annet gjennom sosiale medier. Den er en av flere svindelforsøk den siste tiden som har misbrukt Elkjøps merkevare .

Svindlerne skriver i artikkelen at elektronikkjeden skal ha tapt en rettssak mot Samsung, og at de derfor selger TVer for fem kroner.

– De som står bak dette er blitt mer sofistikerte og kreative. Det er nesten ikke grenser for oppfinnsomheten deres når det gjelder å lure folk, sier Schmidt.

Øystein Schmidt
Øystein Andre Schmidt, Nordisk kommunikasjonssjef i Elkjøp, sier de ser at svindlerne stadig blir mer kreative.

Foto: Elkjøp

Andre eksempler på svindel elektronikkjeden opplever er Facebook-siden «Elkjøpbingo», som er identisk Elkjøp sin egen Facebook-side. Der bes besøkende om personlig informasjon for å delta i en trekning om verdifulle premier. I tillegg har Elkjøp opplevd flere forsøk på e-postsvindel den siste tiden.

– I artikkelen har svindlerne gått langt for å få det til å se troverdig ut, sier Schmidt.

Svindlerne har inkludert et falskt intervju med konsernsjef i Elkjøp, Jaan Ivar Semlitsch..

Falsk VG-artikkel
Svindlerne har også lagt inn et bilde av konsernsjef i Elkjøp, Jaan Ivar Semlitsch sammen med konserndirektør i DNB, Trond Bentestuen, i tillegg til et falskt sitat.

Foto: Skjermdump tatt av Elkjøp

I tillegg er det et bilde i toppen av artikkelen svindlerne hevder er tatt i en Elkjøp-butikk i Oslo. I bunnen av artikkelen er det en oppskrift på hvordan man skal kunne bestille en TV.

Men man får slett ikke en TV om man følger oppskriften. Man blir lurt.

Spiller på det psykoligiske

Seniorrådgiver i Norsk senter for informasjonssikring, Hans Marius Tessem, sier svindlerne jobber smartere og mer kreativt. Han tror vi snart vil oppleve nye svindelmetoder.

– Har man søkt på noe på nett i dag, får man annonser for det når man besøker en annen nettside. Denne teknologien tror vi vil tas i bruk i svindel også, sier Tessem.

Og for at vi skal gå på limpinnen, spiller de på psyken vår.

– De spiller på tillit ved å bruke en merkevare vi kjenner til. Så gir de deg fristelser som er vanskelige å motstå. I tillegg kan de komme til å skremme deg med noe og gi deg tidspress slik at du ikke rekker å tenke gjennom ting, sier Tessem.

Hans Marius Tessem
Svindlerne spiller på psyken vår, sier seniorrådgiver i Norsk senter for informasjonssikring, Hans Marius Tessem.

Foto: Jan Tore Øverstad

– Dette er veldig ugreit

Digitalredaktør i VG, Ola Stenberg, sier den falske artikkelen ikke er ukjent for dem.

Ola Stenberg
Ola Stenberg, digital redaktør i VG, tror VG rammes hardt av dette fordi mediehuset er en kjent merkevare

Foto: Hina Jalil / NRK

– Vi opplever dette ganske hyppig, det er et økende problem. Dette er ren og skjær svindel og vi bruker mye tid og krefter på å ta dette ned, sier han.

Stenberg tror VG rammes hardt av dette fordi mediehuset er en kjent merkevare. Han sier de formidler til leserne sine at man må være kritiske på nett.

– Er det altfor godt til å være sant, så er det trolig noen som prøver å lure deg, understreker redaktøren.

Elkjøp har ikke forsøkt å finne ut hvem som står bak svindlene fordi det krever for mye tid og ressurser.

– Vi har primært brukt våre krefter på å advare folk, og prøve å vise hvordan man kan se hva som er svindel, sier Øystein Schmidt.

IS reiser seg fra asken og sprer ny terror

Tirsdag 17 juli 2018

Som en fugl føniks er den såkalte islamske stat på vei tilbake både i Syria og Irak. Det viser at det ikke nytter bare å bruke bomber, raketter og granater, skriver Jan-Erik Smilden.

-IS er nedkjempet, fikk vi høre både fra irakiske, syriske, russiske og vestlige ledere for noen måneder siden. Nå er tonen blitt en annen. Tidligere denne måneden advarte Storbritannias forsvarsminister Gavin Williamson om at terroristgruppa ikke var slått ut og at britene vil måtte komme til å fortsette å krige lenge i området hvis ikke IS-framgangen stoppes.

I løpet av de siste tre åra er IS gradvis blitt kastet ut av så godt som alle områdene de kontrollerte, men gruppa har fremdeles et nærvær i ørkenen i Syria, i grenseområder mellom Irak og Syria og i en del andre «lommer» i de to landene.

Det skal være mellom tre tusen og ti tusen IS-soldater igjen i Syria og Irak. Det er bare en tidel av styrken «Den islamske stat» hadde til rådighet for fem-seks år siden. Men IS kan fremdeles bite fra seg, ikke minst fordi mange av krigerne deres kom seg unna med både kjøretøyer og våpen og fordi de stadig skaffer seg nye våpenforsyninger. Selv om pengestrømmen fra givere i rike arabiske oljeland har avtatt, har den ikke tørket inn.

IS ble kastet ut av Raqqa, «hovedstaden» i det såkalte islamske kalifatet i fjor høst. Nå opererer IS-krigere igjen nær byen. De har tatt til fange og drept soldater fra rivaliserende militser, og de har tatt livet av russiske soldater. Ifølge den britiske avisa The Independent har de også etablert nye baser i dette området.

Både i Syria og i Irak tar IS-krigerne i bruk de samme metodene som de gjorde før de begynte å erobre store territorier i 2014; attentater og andre angrep mot sivile og offentlige institusjoner, militære, politifolk, offentlige tjenestemenn og politikere. Det foregår drap og kidnappinger. Et hovedmål er destabilisering.

For noen dager siden gikk syriske regjeringsstyrker til angrep mot en syrisk IS-alliert gruppe som holder til i grenseområdene mot Jordan i retning av de Israel-okkuperte Golanhøydene. Som gjengjeldelse angrep IS en by fjorten kilometer fra den israelske grensa, der mer moderate opprørere akkurat hadde overgitt seg.

I Kirkuk i Nord-Irak har IS-aktiviteten økt den siste tida. 27. juni angrep ei gruppe på fem islamister flere landsbyer i den sørlige delen av provinsen. Samme dag ble fem irakere som jobbet for sikkerhetsstyrkene funnet henrettet på hovedveien mellom Kirkuk og Bagdad.

I Kirkuk-området setter IS-krigerne til og med opp falske kontrollposter og barrikader på veiene for å angripe folk. Det var en metode som ble brukt under borgerkrigen i Irak i 2006 og 2007.

Flere steder på landsbygda skal IS-krigerne operere ganske åpent, til og med på dagtid.

En politimann sa nylig til en journalist fra nettstedet Al-Monitor at IS nå omgrupperer i Sør-Kirkuk og at krigerne deres har utarbeidet planer om hvilke mål de skal ramme.

Det er usikkert hvor mange IS-krigere som befinner seg i dette området. Det man vet, er at en del flyktet dit etter at byen Mosul falt for et år siden og at de inntil årsskiftet holdt en relativ lav profil.

Et av de største problemene både i Syria og i Irak er at IS-krigere nå har klippet av seg skjegget og opptrer i sivile klær og kjører sivile biler. Det er også lett å operere i enkelte av områdene de tidligere kontrollerte fordi de fremdeles har støtte fra sivile der.

Politisk ustabilitet, mangel på vilje fra myndighetene til gjenreising, skiftende væpnede allianser og forræderi er blant årsakene til at IS nå er kommet seg på beina igjen.

Men det er ikke bare i Irak og Syria at IS nå øker sin virksomhet. Mange IS-krigere har flyktet til områder med større militære og religiøse utfordringer, som Afghanistan, Jemen, Nord-Afrika og Vest-Afrika.

Hvordan skal så IS bekjempes?

Det nytter ikke å knuse en slik organisasjon bare med våpen. Både irakere og syrere trenger et håp om en bedre framtid. Med gjenreising, etablering av arbeidsplasser og utbygging av infrastruktur ville mye av grobunnen for støtte til ekstreme islamistgrupper som IS forvitre. I dag skjer det nesten ingenting på den fronten. Ta for eksempel Mosul: Her er 380 000 mennesker fremdeles fordrevet, og byen ligger stadig vekk i ruiner – ett år etter at IS ble kastet ut.

Foreløpig er både syrere, irakere og utenverdenen mest opptatt av å slåss mot hverandre. Det koster milliarder av kroner hver måned. Når det gjelder sivil gjenoppbygging, blir det ofte bare med løfter.

Slikt blir det ikke fred av.

Flere med nedsatt funksjonsevne opplever å bli skjelt ut når de parkerer på handikapplasser med en fin bil

Tirsdag 17 juli 2018


FORVENTNINGER: Handikapforbundet er fortvilet over folks holdninger til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

– Ja, jeg synes dette er ille.

Forbundsleder Arne Lein i Norges Handikapforbund
LEIT: Arne Lein, leder i Norges Handikapforbund, synes det er leit at folk har fordommer mot mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Foto: Norges Handikapforbund

Arne Lein i Norges Handikapforbund mener mennesker som har slike holdninger, er på ville veier.

Det er som om man forventer at de som har en funksjonsnedsettelse, har vanskelig for å få endene til å møtes og skal være litt stakkarslig. Hvis det er slik er det virkelig fare på ferde.

Fikk bot

– «Tenk å ta seg sånn til rette», var det en som sa, men han snudde fort da jeg begynte å pakke ut rullestolen, forteller Adrian Jektvik (26) fra Tønsberg.

Adrian Jektvik
TRIST: Jektvik sier han tåler litt motstand, men synes likevel det er trist at folk slenger kommentarer.

Foto: Siril Marie Borgersen / NRK

Han har en ryggmargsskade og er avhengig av å bruke rullestol. Han har det blå parkeringskortet synlig i frontruta på Teslaen sin som gir tillatelse til å benytte handikapparkeringer.

– Det verste jeg har opplevd er å få bot for misbruk av handikapkort, og jeg måtte møte opp med bilen for å bevise at kortet var mitt.

Hva tenker du når du opplever slike ting?

– Jeg synes det er leit, selv om jeg vet jo at de tar feil. Ikke alle er like komfortable med situasjonen de er i, og da blir det bare verre når man får stygge kommentarer.

– Skam deg

Hanne Marie Bratteng
BELASTNING: Hanne Marie Bratteng sier sønnen ikke har et synlig handikap og tror det er litt av grunnen til at folk reagerer. For henne blir dette en ekstra belastning.

Foto: Hanne Marie Bratteng

Hanne Marie Bratteng fra Son fikk høre at hun burde skamme seg da hun parkerte med Teslaen på en handikapparkering mens hennes sønn satt i baksetet.

– Jeg ble veldig sint og lei meg og måtte vifte med handikapkortet for at vedkommende skulle slutte. Det er på grunn av sønnen min at vi benytter oss av en slik parkering, da vi trenger den nærheten det gir.

– Vi har en ekstra belastning i hverdagen og da blir det bare veldig slitsomt når folk i tillegg skal kommentere. De vet jo ingenting om vår situasjon.

Uønskede holdninger

Handikapkortene er for personer som har vanskelig for å bevege seg over en viss strekning og skal kun ligge synlig i ruta når personen er med eller selv kjører bilen, forklarer Lein.

– Men det sier jo ingenting om man er i arbeid eller ikke. Du kan godt være direktør og ha nedsatt funksjonsevne, og da har du kanskje råd til en litt hårete bil også. Med slike kommentarer er man med på å spre uønskede holdninger til hverandre.

 

 

Telia kjøper Get

Tirsdag 17 juli 2018

Telekomselskapet kjøper Get og TDC Norge i en avtale verdt 21 milliarder norske kroner.

TDC Norge, som inkluderer kabelselskapet Get, blir kjøpt av svenske Telia for i en avtale som priser selskapet til 21 milliarder kroner.

Det opplyser Telia i en børsmelding tirsdag.

Get ble kjøpt av danske TDC for 14 milliarder kroner i 2014. De selges altså sin norske virksomhet.

Get leverer bredbånd og TV til 518.000 norske husholdninger og selskaper, og har over en million kunder.

Min kommentar til dette er :

Da blir det vel dyrere å ha GET på sikt. Slike storfusjoner er aldri bra bra for kundene. Det resulterer i dårligere tjenester og håpløs kundeservice. Det er storkapitalen som snakker og det blir mange arbeidsledige med såkalte dobbelte stabsfunksjoner i det nye selskapet. Opplevde dette selv i 1994 å bli sparket etter oppkjøp. Så nå går vi inn i en dårligere TV-tilværelse.