Søkkrik på EØS

Lørdag 7 juli 2018

Acer-striden satte fyr på EØS-debatten. Selv om Acer-tilhengerne fikk viljen sin i Stortingssalen, kom motstanderne sterkere ut av slaget. Den euroskeptiske og proteksjonistiske fløyen av norsk politikk vokser – og har gjort det en stund.

Det er først og fremst den internasjonalt orienterte delen av venstresiden som har mistet grepet. EØS-garantistene i Arbeiderpartiet taper både velgere og makt til Senterpartiet og Rødt. Selv i fagbevegelsen øker motstanden mot Europa.

På høyresiden er det bare deler av Fremskrittspartiet som vil reforhandle eller skrote EØS-avtalen. Men bevegelsen mangler støtte internt. Den største trusselen mot Norges tilgang på EUs indre marked kommer for øyeblikket derfor fra opposisjonen.

Utviklingen bør bli gjenstand for selvransakelse og mobilisering for Europa- og handelsvennlige krefter på både høyre- og venstresiden. EØS-avtalen er Norges viktigste internasjonale avtale. I 2017 eksporterte vi varer for 230 milliarder kroner til EØS-land. Ifølge SSB vokste eksporten med 30 milliarder kroner fra 2016.

Tilgang på en slik gullgruve skal vi ikke lefle med. Vi er tross alt bare fem millioner mennesker her i landet. EØS-avtalen gir oss tilgang på et marked med 500 millioner. Den frie bevegelsen av kapital, arbeidskraft, varer og tjenester gjør det mulig for oss å spesialisere økonomien. Uten den er vi avhengige av å produsere mer på egen hånd, samt selge det vi har til utlandet med mindre overskudd enn nå. Det er en oppskrift på mindre effektivitet, lavere vekst og mindre velstand.

EØS-gevinsten er så stor at Karen Helene Ulltveit-Moe, økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo, i en kronikk i DN ba næringslivet droppe kravet om skattekutt. Det er langt viktigere for både bedrifter og Norge at NHO og deres allierte bruker tiden på et forsvar av norsk deltakelse på det indre markedet.

Det er en oppfordring denne avisa stiller seg bak. Dersom dagens suksess skal vedvare, må tilhengerne av mer Europa forene krefter.

Men selv om vi i det store bildet har tjent oss søkkrike på EØS, er det noen som har tapt. Det bør næringsvennlige interesser på høyresiden ta innover seg. Støtten i befolkningen varer ikke dersom stadig færre mennesker stikker av med de store pengene. Det er når frihandel oppleves som et nullsumspill vi får en tilstand med «oss mot dem».

Rausere fordeling av godene, samt økt skattlegging av vinnerne i markedsøkonomien, bør omfavnes av partier som er bekymret for fallende støtte til EØS-avtalen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *