NRK gir frisøren Merete Hodne «Hitler-stemme»

Onsdag 4 juli 2018

Et nytt humorinnslag på NRK henger ut den mye omtalte frisøren Merete Hodne med Hitler-budskap.

Hodne, som har kjempet en kamp i rettssystemet der hun ikke ønsker å bli omtalt som nazifrisøren fra Bryne, er nå blitt et offer for mobbing i NRK i humorinnslaget “Forstå politikk med «Political Translate»”.

I humor-videoen viser NRK Merete Hodnes tale foran Stortinget – en tale hvor hun blant annet tar sterkt avstand fra nazisme. Hun omtales i satiren som «Nazi-frisør», og hennes stemme under talen blir byttet ut med Adolf Hitlers stemme.

Før Hodne avslutter det ett minutt og fjorten sekunder lange innslaget, har NRK harselert uskyldig med profilerte, offentlig betalte politikere. Merete Hodne er det eneste “vanlige” mennesket i satiren.

NRK, som overlever av lisensavgift finansiert av det norske folk, skriver på sine nettsider at de jobber i tråd med pressens etiske regler.

“NRK ønsker å holde en høy etisk standard i det redaksjonelle arbeidet. Publikum skal vite at NRK jobber i tråd med pressens etiske regler. Intervjuobjekter og andre kilder skal føle trygghet for at de blir behandlet redelig i sakene vi lager”, heter det på kanalens nettside.

Om de etiske reglene er fraværende for satire og humorprogram kommer ikke frem i NRK-plakaten.

Merete Hodne ble i 2017 dømt til å betale 7.000 kroner i bot for brudd på diskrimineringsloven etter å ha nektet en hijabkledd kvinne adgang til egen frisørsalong. I ettertid ble hun hengt ut som «nazifrisøren fra Bryne» i en revy-sketsj skrevet av kjendis-komiker Per Inge Torkelsen.

I forrige uke lanserte hun boken «Det koster å gå mot strømmen», som omhandler hennes kamp mot det norske rettssystemet og media.

Ny pakkereiselov har trådt i kraft

Onsdag 4 juli 2018

Mandag ble den nye pakkereiseloven innført. Den sørger for sterkere rettigheter for de reisende, samt at det er tryggere å sette sammen pakkereiser selv.

Loven gir reisende bedre klagemuligheter og flere rettigheter når man selv setter sammen en tur med fly og hotell.

Den gamle loven ga kundene en rekke rettigheter, men har etter hvert blitt utdatert ettersom to av tre nordmenn nå pakker reisene sine selv, ved bruk av forskjellige nettsteder, skriver TV 2.

– Loven gir deg rett til avbestilling innen bestemte frister, du er beskyttet mot konkurs og du har én motpart å forholde deg til hvis du skal klage, sier leder for forbrukerdialog i Forbrukerrådet, Pia Cecilie Høst.

Nå kan man også få refundert hotellprisen i tillegg til flybilletten om flyet skulle bli innstilt.

Regjeringen la fram forslaget til ny pakkereiselov i Stortinget i mars, og mandag 1. juli trådte den i kraft. Loven gjennomfører EU-direktivet om pakkereiser fra 2015.

Direktivet sikrer at nordmenn som kjøper reisearrangementer fra utenlandske næringsdrivende, vil ha de samme rettighetene som ved kjøp fra norske næringsdrivende.

I den nye loven inngår flere krav til reisearrangøren, og flere arrangementer omfattes av regelverket. Blant annet vil leie av bil og kjøp av konsertbilletter kunne anses som pakkereise, noe som skal sikre flere forbrukere mot en konkurs hos arrangøren.

John Oliver latterliggjør norsk 7-Eleven-reklame

Onsdag 4 juli 2018

Får gjennomgå på populært program.

7-Eleven vakte svært mye oppsikt i forrige uke da de kom med en kondomreklame rettet mot turister i Norge.

Kioskkjeden gjør et stort poeng ut av at mange nordmenn har kjønnssykdommen klamydia. De kaller Norge «land of chlamydia», eller klamydia-landet, og oppfordrer turistene til å «beskytte seg mot de lokale» gjennom å kjøpe kondomer hos 7-Eleven.

Det har fanget oppmerksomheten til en av verdens ledende tv-komikere, britiske John Oliver.

Han viet reklamen et eget innslag i sitt svært populære ukentlige humor-talkshow, Last Week Tonight, på amerikanske HBO.

Reklamen blir vist til stor latter fra publikum i salen.

– Holy shit, utbryter Oliver etter reklamen, som spøker med at 7-Eleven kan bli saksøkt av byene Las Vegas og Tampa, samt «bølgebassenget ved alle vannparker» for bruken av navnet «Land of chlamydia».

Samsung-mobilen min sendte hele fotogalleriet mitt til kjæresten min

Onsdag 4 juli 2018

Amerikanske brukere melder om feil

Saken er oppdatert med uttalelser fra Samsung Norge og Datatilsynet. 

Flere amerikanske eiere av Samsungs nyeste toppmodeller – Galaxy S9 og Galaxy S9+ – sier mobilene deres har sendt tilfeldige bilder til personer i kontaktlisten deres, helt uten tillatelse eller varsel.

Programvarefeilen, som det trolig er, ble først rapportert på nettstedet Reddit:

– Min S9+ sendte hele fotogalleriet mitt til kjæresten min i går kveld mens jeg sov, lyder tittelen på Reddit-tråden, hvor en bruker forteller om den merkelige opplevelsen.

Flere sier de er rammet

Reddit-brukeren forklarer videre at det ikke ikke står noe i meldingsappen hans om at en melding er sendt. Han sier han fikk bekreftet at mobilen hans hadde sendt en melding ved å sjekke loggen til mobiloperatøren T-Mobile.

Flere Reddit-brukere i samme tråd sier de har opplevd det samme.

– Underlig nok begynte kona mi sin mobil å gjøre det samme i går kveld, og min gjorde det kvelden før dét igjen. Jeg tenkte det hadde noe å gjøre med at Samsungs SMS-app har blitt oppdatert fra Galaxy Store. Da mobilen hennes sendte meg galleriet dukket det ikke opp på mobilen hennes at det var sendt, og vise versa da mobilen min gjorde det samme, skriver en annen bruker.

Samsung undersøker problemet

I en uttalelse til nettstedet The Verge sier Samsung at de er klare over brukerrapportene, og at de undersøker problemet.

Samsung Norge ga oss en nesten ordrett oversettelse av uttalelsen The Verge mottok:

«Vi er klar over de foreløpige tilbakemeldingene, og vårt tekniske team ser nærmere på saken. Vi anbefaler at bekymrede kunder tar kontakt med vår kundeservice.», skriver Samsung Norge i en e-post til Tek.no.

Dette var til tross for at vi spurte om de visste om tilfeller i Norge, og hvor mange nordmenn som i så fall kunne være rammet.

– Meget alvorlig sak

Datatilsynet mener Samsung tar for lett på problemet.

Janne Stang Dahl, kommunikasjonsdirektør Datatilsynet

– Hvis det er slik at appen eller operativsystemet har sendt tilfeldige bilder til personer i kontaktlisten helt uten tillatelse eller varsel, er det klart at dette er en meget alvorlig sak, skriver Janne Stang Dahl, kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet, til Tek.no.

Dahl utdyper og sier at hvis norske brukere er rammet er det viktig at de melder fra om problemet til Samsung, og at Samsung i så fall bør komme med mer informasjon til brukerne og ikke bare si at de kan ringe kundeservice.

– Samsung plikter å melde dette som et avvik til Datatilsynet og informere alle berørte om lekkasjen og hvilke tiltak som igangsettes.  Hvis persondata kommer på avveie, er det viktig å få en oversikt over hva som har skjedd og hvordan det oppstod. Og ikke minst raskt finne ut hvem som er berørt. […] Det er bedriftens ansvar, ikke kundens, skriver Dahl.

Hun påpeker også at hvis den nye personopplysningsloven som er på vei (GDPR) hadde vært gjeldende pålegges bedrifter å gjøre en mer omfattende og grundigere risikovurderinger av nye tjenester før de slippes på markedet.

Vi venter fortsatt på svar fra Samsung for ytterligere kommentar til saken.

  • Hvis du har opplevd feilen ønsker vi naturligvis å høre fra deg. Kontakt oss på tips@tek.no 

Slik setter du en stopper for problemet

Vi vet ennå ikke hvor mange som er rammet av problemet, og det kan hende du ikke trenger å gjøre noe som helst. Likevel, siden få av oss har lyst til at mobilen sender private bilder til tilfeldige bekjente i kontaktlista vår, kan det være greit å være på den sikre siden. I hvert fall til vi får en bekreftelse fra Samsung om dette bare rammer amerikanere.

Det du må gjøre er å skru av rettighetene til Samsungs SMS-app, spesifikt dens tilgang til lagringen på mobilen din.

  • Settings > Apps > Samsung Messages > Permissions > disable Storage

Gjør du dette vil ikke mobilen kunne hente inn bilder fra galleriet ditt, og dermed heller ikke kunne sende dem videre. Dette vil også gjøre appen tilnærmet ubrukelig i praksis, og du er i så fall nødt til å benytte deg av en annen meldingsapp, slik som Googles standard meldingsapp, eller Facebook Messenger.

Skutt på Utøya og går på sosialhjelp

Onsdag 4 juli 2018

Ble lovet mer penger av statsråden, Nav sier nei

Cecilie Herlofsen (23) ble fratatt NAV-støtten. Deretter lovet statsråden henne en inntekt hun kunne leve av. Så fikk Cecilie beskjed om at hun ikke kunne få mer penger likevel.

Etter at Cecilie Herlofsen ble skutt tre ganger og nesten drept på Utøya, har hun fått arbeidsavklaringspenger fra NAV. I våres tok derimot denne støtten slutt fordi regjeringen har innført et nytt og strengere regelverk.

Nå går hun på sosialhjelp og får 10.000 kroner i måneden.

– Dette skal dekke alle utgifter. Strøm, telefon og husleie for å nevne noe. Da blir det ikke mange tusenlappene igjen til mat, sier Elin Haga, moren til Cecilie.
Lovet en inntekt å leve av

Etter at TV 2 først omtalte Cecilies situasjon, var Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) med direkte i nyhetssendingen den 24. juni. Da sa hun følgende om 23-åringens situasjon:

– Når Cecilie er klar for det, så vil hun kunne få et arbeidsrettet tiltak som også vil gi henne tiltakspenger og gi henne en inntekt å leve av.

Men etter et nytt møte med NAV er Cecilie langt fra det hun mener er «en inntekt å leve av».

– Tiltak var planen hele tiden, men jeg får ikke noe mer med tiltakspenger enn med sosialhjelp.

Fortsatt 10.000 kroner i måneden

På tiltak får Cecilie 375 kroner for hver dag hun møter opp, og med erfaringer fra tidligere tiltak tror ikke Cecilie hun klarer å jobbe mer enn 50 prosent. Det vil utgjøre omtrent 4000 kroner i tiltakspenger i måneden, som er 6000 kroner mindre enn det hun får i dag.

Derfor må hun fortsatt få sosialhjelp, men i motsetning til sosialhjelp er ikke tiltakspenger lånte penger. Selve gjelden vil dermed minke men den totale månedlige utbetalingen forblir uendret på 10.000 kroner.

– Jeg tror ikke Anniken Hauglie mener at 375 kroner dager er «en inntekt» å leve av, sier moren til Cecilie.

– Jeg kunne hatt en utdanning

Nå skal Cecilie på tiltak i seks måneder hvor målet er å finne ut hvor stor arbeidsevnen hennes er. Hun har lenge slitt med flere skader og lidelser etter at hun ble truffet av flere skudd 22. juli.

– Jeg føler jeg blir straffet for at jeg var på Utøya. Hadde jeg ikke vært der hadde jeg hatt en utdanning og en jobb nå som ville gitt meg en inntekt å leve av, sier Cecilie.

13.000 får endringer i adressen

Onsdag 4 juli 2018

Fra 1. oktober får 10.000 husstander og 3000 bedrifter nye postnumre.

Det er Posten som melder om endringene av postnumre.

Dette er de viktigste endringene for postnummer og poststedsnavn:

  • Østfold: Gressvik ved Fredrikstad får to nye postnummer.
  • Østfold: Spydeberg, Mysen og Rakkestad får ett nytt hver, i tillegg til det de har i dag.
  • Hordaland: Frekhaug og får et nytt postnummer for område utenfor sentrum.
  • Sogn og Fjordane: Nordfjordeid får et nytt postnummer for område utenfor sentrum.
  • Hedmark: Postnummer 2484 Øvre Rendal opprettes.
  • Akershus: 1474 Nordbyhagen endrer navn til 1474 Lørenskog.
  • Møre og Romsdal: 6652 Surna endrer navn til 6652 Surnadal

I tillegg får omtrent 200 postboksanlegg egne postnumre. Disse har tidligere hatt samme postnummer som gateadressene i området.

Postnumrene dekker landet som et puslespill uten manglende brikker. Noen ganger endrer ting seg, for eksempel at noen kommuner får flere innbyggere eller at det kommer forslag om endringer fra kommune, organisasjoner eller velforeninger på grunn av lokale eller historiske forhold. Alt i alt er dette for å få en så effektiv postdistribusjon som mulig, sier pressesjef John Eckhoff i Posten Norge.

Får brev om endring

Alle som får nye postnumre må bruke disse fra 1. oktober.

– Alle som omfattes av endringene vil få et brev om dette innen 1. august.

En detaljert oversikt over endringene vil bli lagt ut på bring.no. Endringene er også tilgjengelige på Postens adresse- og postnummersøk fra 1. oktober.

Eckhoff forteller at de vil fortsette å levere til det gamle postnummeret i en overgangsperiode.

– Men etter hvert vil feil adresse forsinke postgangen, og det er ikke positivt verken for oss, for den som sender eller for den som skal motta. Derfor ber vi alle som får nytt postnummer om å varsle kontaktene deres om det nye nummeret.

Posten gjennomfører årlig endringer i postnummerne. I 2016 ble det gjennomført store endringer postnummerne, da over 40.000 tusen ble berørt.

Høyre refser justisminister Wara: – Klart det er trygt å bo i Oslo

Onsdag 4 juli 2018

Oslo Høyre har likevel klar en liste med tiltak mot barnekriminaliteten i hovedstaden etter Dagbladets avsløring.

Forrige uke skrev Dagbladet at ti barn under 15 år står for hele 187 forbrytelser i hovedstaden, ifølge tall fra Oslo-politiet.

Blant lovbruddene er voldtekt av et barn under 14 år, brann-påsettelse, ran, trusler med kniv, heleri, biltyveri og vold mot lærer.

Justisminister Tor Mikkel Wara kalte tallene «fortvilende lesning», og var klar på at Oslos-gater ikke er trygge. Han ønsker å ta i bruk mer forvaring av barn for å få bukt med kriminaliteten.

Han hevder også at Oslos gater ikke er trygge:

– Nei, de er jo åpenbart ikke det, svarte justisministeren på direkte spørsmål fra Dagbladet.

Høyre-pepper til Wara

Wara hatt møtt motbør fra statsminister Erna Solberg (H). Nå kommer også Høyre-ledelsen i Oslo på banen mot regjeringskameraten.

– Jeg mener justisministeren bommer grovt når han generaliserer om situasjonen i Oslo. Wara tar feil når han sier at det ikke trygt å gå i Oslos gater. Det er trygt å bo i Oslo og gå på gata i Oslo. Det er uheldig å gi inntrykk av noe annet, sier Eirik Lea Solberg (H) til Dagbladet.

– Holder ikke at Raymond er trygg

Lae Solberg, som er nestleder for Oslo Høyre og tidligere byråd i hovedstaden, mener at også byrådsleder Raymond Johansen (Ap) tar feil i sin vurdering av ståa i Oslo i Dagbladet.

– Johansen bommer også grovt når han sier at «i det store bildet er Oslo bare en utrygg by dersom du er medlem av en gjeng». Det er ikke sant og det virker som om Raymond Johansen ikke helt har forstått situasjonen som gjør at mange ungdommer i utsatte områder er redde, sier Lae Solberg, og vender kritikken fra Frp mot rivalene i Ap:

– Når politiet sier at de møter ungdommer som ikke tør å gå på skolen, er redde og opplever hverdagen som utrygg, da holder det ikke at Johansen selv føler seg svært trygg i sentrumsgatene, fortsetter Lae Solberg.

Også Barneombudet har kritisert Wara for påstander om mer bruk av forvaring mot de kriminelle barna.

Tiltak mot vold

Eirik Lae Solberg sier Oslo Høyre har ei lang liste relevante tiltak Raymond Johansen burde lytte til:

En støtteordning som ville gjort det mulig for barn fra lav inntektsfamilier å delta i idrett og andre fritidstilbud.
Økt støtte til fritidsklubbene slik at de kan holde oppe hver dag i uka.
Innsatsteam som kan settes inn på videregående skoler og ungdomskoler med ekstra utfordringer med vold og narkotikaomsetning
Støtte til idrettslag i utsatte områder slik at de kan gi et idretts- og leksehjelpstilbud til flere.

– Vi ønsker også et ellevte skoleår for elever som ikke har godt nok faglig grunnlag for å begynne på videregående, sier Lae Solberg videre.

The Wall Street Journal: Google lar utviklere lese e-posten din

Onsdag 4 juli 2018

Google har latt hundrevis av utviklere få full tilgang til e-posten på Gmail-kontoen til brukere, viser en gjennomgang fra The Wall Street Journal. Utviklerne kan lese gjennom hver enkelt e-post usensurert.

Åpen for utviklere.Google lar utviklere få full tilgang til brukeres Gmail-innboks. Her snakker Sundar Pichai, administrerende direktør i Google, om Gmail på en konferanse 8. mai i år.

For et år siden lovet Google at de skulle slutte å bruke datamaskinene sine til å skanne e-poster på jakt etter informasjon for å personalisere annonser. Dette begrunnet de med at brukere skulle “…fortsette å være trygge på at Google vil holde personvern og sikkerhet som øverste prioritet.”

Likevel lar de fortsatt hundrevis av programvareutviklere få innsyn i Gmail-innbokser. En undersøkelse gjennomført av The Wall Street Journal (WSJ) viser at Google gjør lite for å sikre at utviklerne bruker dataene på en trygg måte. Det varierer også om det er datamaskiner som skanner e-postene og summerer opp resultatene, eller om det er faktiske mennesker som leser gjennom.

Samler inn data via tredjeparts-apper

Det finnes en rekke apper du kan koble opp mot Gmail-kontoen din. Appene analyserer innboksen og kan for eksempel tilby automatisk prissammenligning på shopping, eller generere reiseplaner basert på e-poster fra reisebyråer, flyselskap og utleiefirmaer.

Mange av appene samler i tillegg inn annen data fra innboksen din, som brukes av utviklere og markedsførere for å tilpasse hvilke annonser du ser, ifølge WSJ.

Har du fått med deg? Facebook har også slitt med at tredjeparter samler inn data ulovlig.

Return Path er ifølge avisen et av selskapene som har hentet informasjon på denne måten. De er partnere med en rekke apper.

I tillegg til at datamaskiner leser gjennom e-postene, skal Return Path for to år siden ha bedt ansatte om å lese gjennom 8.000 usensurerte e-poster som ikke var anonymisert. Selskapet påstår at dette ble gjort for å lære opp programvaren til å hente ut informasjon på egenhånd.

Thede Loder er tidligere utviklingssjef i Edatasource, konkurrenten til Return Path. Han sier til WSJ at det normal praksis i bransjen å la ansatte lese gjennom e-post.

Chili vil måtte sette opp prisen eller droppe abonnementet fullstendig

Onsdag 4 juli 2018


Et Nkom-pålegg vil være en gavepakke til Telenor og Telia, mener teleanalytiker.

Før helgen meldte vi at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har henvendt seg til mobiloperatøren Chilimobil med spørsmål om begrensningene de har lagt på Fri Data-abonnementet sitt.

Spesielt gjelder det forbudet mot såkalt tethering, altså å dele datatilkoblingen fra mobilen til en PC eller liknende, som Nkom mener kan være i strid med EU-lovverket om nettnøytralitet.

Teleanalytiker John Strand i Strand Consult mener det kan bety slutten for Chili Fri Data, ettersom dataforbruket vil kunne øke betraktelig uten denne begrensningen. 

– Med de vilkår som en virtuell operatør kjøper trafikk inn på, altså at de betaler for hver eneste megabyte kundene bruker, har ikke Chilimobil råd til å lage dette produktet til denne prisen hvis de skal selge trafikken på vilkårene som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) vil diktere. Det betyr at Chili-kundene som har kjøpt dette produktet med stor sannsynlighet vil miste det, sier teleanalytiker John Strand til Tek.no.

– Telia og Telenor bør juble

Teleanalytiker John Strand tror et Nkom-pålegg vil være døden for Chili Fri Data i nåværende form.

Strand, som riktignok lever av å selge sine tjenester til mobiloperatører, mener en eventuell reaksjon fra Nkom mot Chilimobil i denne saken vil være en gavepakke i fanget på Telenor og Telia.

– Hvis jeg var dem, ville jeg jublet for dette. Chilimobil vil i praksis ha to muligheter: Enten å sette opp prisen eller å droppe abonnementet fullstendig. Nettnøytralitetsreglene skulle i utgangspunktet beskytte kundene, men ender i stedet opp med å hemme konkurransen, sier Strand.

Han sier saken er spennende også sett med internasjonale øyne, da regulatorer i ulike land har valgt ulik tilnærming til nettnøytralitetsreglene.

EU-lovverket inneholder nemlig ingen konkret omtale av datadeling, men konstaterer at tjenestetilbyderen ikke har anledning til å begrense hvilke enheter kunden tar i bruk tjenesten på.

– Nkom har en stor utfordring her. Mye tyder på at de må ta livet av produktet som er med på å skape konkurranse i markedet for mobildata i Norge, sier Strand.

  • Les også: Bare uker etter at Chilimobil tilbød fri data, har de begynt å ringe kundene om å roe ned forbruket

– En overlagt kalkulasjon

Journalist Håvard Fossen i Inside Telecom sier Chili spekulerer i at mange nok med vanlig databruk vil kjøpe Fri Data-abonnementet deres.

Journalist Håvard Fossen i bransjenettstedet Inside Telecom mener ikke saken er like åpenbar.

– Om det hadde vært åpenbart at Chilimobil måtte endre vilkårene, hadde Nkom sagt det på direkten. Nå har de sagt at de skal studere dette og komme med en konklusjon. Altså tolker jeg dem dithen at det er komplisert, sier han til Tek.no.

– Er det en utopi å tilby fri data til 399,- i Norge uten å komme på kant med regelverket? 

– Chilimobils tilbud er en overlagt kalkulasjon. De vedder på at nok folk med vanlig bruk av mobildata kjøper tilbudet til at det lønner seg. Selvsagt vil de tape på enkelte kunder, men det er de store volumer de skal tjene penger på, sier Fossen. 

– Hva tror du Chilimobil vil foreta seg om de får et pålegg fra Nkom om å endre vilkårene? 

– Jeg tror de vil endre vilkårene og finne på noe annet for å begrense de få ekstrembrukerne. Jeg tror Chilimobil har forsøkt å sikre seg mot ekstrembrukerne med det litt ubehjelpelige kravet om at databruken gjelder på egen mobil. Jeg tipper de bare dropper det og gjør et markedsføringsnummer ut av det etter hvert.

– Personlig mener jeg det er en nokså gammelmodig måte å drive med telekom på å prøve å bestemme hvordan kundene skal bruke abonnementet. Da er det ryddigere med en begrensning – som de jo har, sier Fossen.

– Ikke ulovlig

Seksjonssjef Hans Jørgen Enger i Nkom sier til Tek.no at deres kommentar per nå er at Chilimobil har svarfrist frem til 16. juli.

– Nkom vil etter dette tidspunktet vurdere om det er behov for ytterligere oppfølging av fra vår side eller om saken avsluttes, skriver han i en e-post.

Chilimobil-sjef Lars Ryen Mill står på at de har sitt på det tørre.

– Vi er overbevist om at vi er innenfor både regelverk og «guidelines» for nettnøytralitet. Det vil vi argumentere og oppsummere i vårt tilsvar til Nkom. Merk mine ord: Chili Fri Data er kommet for å bli. Det er det beste for den norske forbrukeren og bra for markedet, sier han, og viser til at Nkom omtaler Chilimobil spesielt i sin ferske rapport om nettnøytralitet (PDF).

Der henviser de til at datakvotene som norske mobilkunder tilbys, er mindre og dyrere enn i en del andre sammenliknbare land – men at Chili-abonnementet sender motsatt signal.

Hensyn til Venstre skal ha forsinket politi-bevæpning

Onsdag 4 juli 2018

Håpet om at Venstre ville gå inn i regjeringen, skal ha vært en vesentlig årsak til at Oslo-politiet ikke fikk lov å bevæpne politipatruljene i Oslo sentrum i fjor høst, får VG opplyst.

Venstre har vært en ivrig motstander av bevæpnet politi.

VG meldte tidligere tirsdag at det gikk ni måneder fra politimester Hans Sverre Sjøvold i Oslo politidistrikt ba om tre måneders såkalt patruljebevæpning, og til han fikk tillatelsen fra justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) 14.juni i år.

Saken landet på bordet til daværende justisminister Per Willy Amundsen (Frp) allerede i november i fjor.

Uavklarte saker

På det tidspunktet satt regjeringspartiene Høyre og Frp og ventet på at Venstre skulle avklare sitt ståsted: om partiet ville forhandle om en plass i regjeringen, eller fortsette i opposisjon.

En sentralt plassert kilde sier nå at en rekke saker ble liggende uavklart i regjeringen, for ikke å fornærme Venstre mens de vurderte om de skulle gå i regjering eller ikke.

Spørsmålet om å bevæpne politipatruljer i Oslo sentrum skal ha blitt vurdert som en slik problemsak, på grunn av Venstres sterke motstand mot generell bevæpning.

I regjeringsforhandlingene på Jeløy, fikk Venstre hindret generell bevæpning, men måtte godta punktbevæpning, blant annet på Gardermoen.

Per Willy Amundsen reagerer imidlertid på VGs fremstilling om at han ikke innvilget søknaden fra Oslo-politiet før han gikk av i januar i år:

Ville innvilge

– Jeg kan bekrefte at dersom det var opp til meg som statsråd i den perioden, så ville søknaden fra politiet blitt innvilget før nyttår. Men som de fleste forstår, må saker som dette forankres i regjeringen, sier Per Willy Amundsen til VG.

Han vil ikke utdype årsaken til forsinkelsen.

Statsminister Erna Solberg (H) vil heller ikke kommentere om saken ble satt på hold av hensyn til Venstre. Hun sier dette til VG i Kroatias hovedstad Zagreb:

– Behandlingen har ikke hatt noe grunnlag i at Venstre kom inn i regjeringen. Som Wara sa i Stortinget, vi har gitt en midlertidig tillatelse, og så har vi sagt at vi kommer tilbake med en bedre lovforankring til høsten når vi er ferdig med det arbeidet. Derfor har dette tatt litt tid, sier Solberg.

VG har vært i kontakt med Venstres kommunikasjonsjef Steinar Haugsvær, som sier at partiet ikke er kjent med at denne saken ble holdt igjen av hensyn til Venstre.