Sjeføkonom: Dette gjør at vi unngår rentesmell

Tirsdag 3 juli 2018

Aldri i historien har rentene globalt vært så lave som i de siste ti årene. Sjeføkonom ser få grunner til at dette kommer til å endre seg med det første. Men økonomene strides.

Rentene fortsetter å øke i USA, og Øystein Olsen annonserte ved rentemøtet tidligere denne måneden at Norges Bank mest sannsynlig skal sette opp renten i september.

Med økende renter nasjonalt og internasjonalt, er diskusjonen om en potensiell rentesmell på trappene.

Sjeføkonom i Handelsbanken, Kari Due-Andresen, er én av dem som mener at rentene vil fortsette å være lave.

– Vi ser at det er tre årsaker til at rentene kommer til å holde seg lave fremover: Demografisk utvikling, lav produktivitetsvekst og etterspørsel etter sikre investeringer trekker alle i retning av dette, sier Andresen.

Flere eldre

I vestlige økonomier fortsetter levealderen å øke, og folk får færre barn. Dette fører til at befolkningen i snitt er eldre enn det den var tidligere.

I alderen 25 til 60 år sparer folk inntekten sin. Mot slutten av livet forbruker de pengene de har spart mellom fra da de var 25 til de ble 60. Når gjennomsnittsalderen i befolkningen øker, sparer og konsumerer befolkningen mer av inntekten sin.

– Den demografiske utviklingen har vi god oversikt over. Folk blir i snitt eldre, og dette punktet trekker i retning av fortsatt lave renter i fremtiden, sier Andresen.

Økonomisk vekst drives av at produktiviteten i økonomien øker. I vesten har produktivitetsveksten vært lavere enn den var i perioden da rentene var på et høyere nivå enn i dag.

Handelsbanken ser ingen klare tegn på at produktiviteten kommer til å øke i fremtiden. Isolert tilsier også dette at dagens rentesituasjon er den nye normalen, mener Andresen.

Siden finanskrisen har mange enten plassert pengene sine i banken eller investert i rentepapirer. Rentene på disse investeringene holdes lave som følge av høy etterspørsel.

– Etterspørsel etter sikre investeringer på dagens nivå vil holde rentene lave. Vi ser ingen umiddelbart åpenbare årsaker til at dette skal endre seg, sier Andresen.

Sjeføkonom: Dette gjør at vi unngår rentesmell

Aldri i historien har rentene globalt vært så lave som i de siste ti årene. Sjeføkonom ser få grunner til at dette kommer til å endre seg med det første. Men økonomene strides.
I Japan har styringsrenten blitt holdt under 1 prosent i over to tiår. Den japanske økonomien er et eksempel på at økonomisk vekst kan være moderat til tross for vedvarende lave renter.

I Japan har styringsrenten blitt holdt under 1 prosent i over to tiår. Den japanske økonomien er et eksempel på at økonomisk vekst kan være moderat til tross for vedvarende lave renter. Foto: Toshifumi Kitamura AFP

Rentene fortsetter å øke i USA, og Øystein Olsen annonserte ved rentemøtet tidligere denne måneden at Norges Bank mest sannsynlig skal sette opp renten i september.

Med økende renter nasjonalt og internasjonalt, er diskusjonen om en potensiell rentesmell på trappene.

Sjeføkonom i Handelsbanken, Kari Due-Andresen, er én av dem som mener at rentene vil fortsette å være lave.

– Vi ser at det er tre årsaker til at rentene kommer til å holde seg lave fremover: Demografisk utvikling, lav produktivitetsvekst og etterspørsel etter sikre investeringer trekker alle i retning av dette, sier Andresen.

Flere eldre

I vestlige økonomier fortsetter levealderen å øke, og folk får færre barn. Dette fører til at befolkningen i snitt er eldre enn det den var tidligere.

I alderen 25 til 60 år sparer folk inntekten sin. Mot slutten av livet forbruker de pengene de har spart mellom fra da de var 25 til de ble 60. Når gjennomsnittsalderen i befolkningen øker, sparer og konsumerer befolkningen mer av inntekten sin.

– Den demografiske utviklingen har vi god oversikt over. Folk blir i snitt eldre, og dette punktet trekker i retning av fortsatt lave renter i fremtiden, sier Andresen.

Økonomisk vekst drives av at produktiviteten i økonomien øker. I vesten har produktivitetsveksten vært lavere enn den var i perioden da rentene var på et høyere nivå enn i dag.

Handelsbanken ser ingen klare tegn på at produktiviteten kommer til å øke i fremtiden. Isolert tilsier også dette at dagens rentesituasjon er den nye normalen, mener Andresen.

Siden finanskrisen har mange enten plassert pengene sine i banken eller investert i rentepapirer. Rentene på disse investeringene holdes lave som følge av høy etterspørsel.

– Etterspørsel etter sikre investeringer på dagens nivå vil holde rentene lave. Vi ser ingen umiddelbart åpenbare årsaker til at dette skal endre seg, sier Andresen.

Gjeldsbekymring

Norges Bank har siden mars 2016 holdt styringsrenten uendret på 0,5 prosent. Handelsbanken tror at vi for første gang på to år vil oppleve at renten settes opp.

Handelsbanken tror at renten vil settes opp med 0,25 prosentpoeng ved neste rentemøte i september, og at den vil heves to ganger i løpet av 2019. Deretter tror de at Norges Bank vil holde styringsrenten uendret.

Norske husholdninger har i snitt mye gjeld. Dette gjør de sårbare for store renteøkninger. For store renteøkninger kan føre til at en større andel av norske lønninger går til å betale renter, som igjen kan ha negative virkninger på aktiviteten i norsk økonomi.

Norges Bank ønsker naturligvis å forhindre dette, og vil dermed ta hensyn til norske husholdningers gjeldssituasjon i rentesettingen.

Uenig

Erik Bruce, sjefanalytiker i Nordea, deler ikke Andresens oppfatning om den fremtidige

renteutviklingen.

– Nordea tror på én renteøkning nå i september og to neste år. Vi har ikke lagd noen prognoser utover dette. Vi mener at en styringsrente på 2,5-3 prosent er riktig på lengre sikt, sier Bruce.

Nordea er kritisk til de tre årsakene Handelsbanken nevner. Særlig argumentene bak demografisk utvikling og lav produktivitetsvekst setter Bruce spørsmålstegn ved.

Sparerne som tidligere har bidratt til lavere renter går nå ut i pensjon. Man kan argumentere for at dette vil føre til at vi får mindre sparing, da denne generasjonen vil gå fra å spare inntekten sin til å tære av oppspart formue.

Lav produktivitetsvekst kan føre til økt inflasjon, da økningen av penger i sirkulasjon kan overgå økningen av produksjonen av varer. Hvis inflasjonen blir for høy, vil sentralbanken reagere ved å sette opp renten for å redusere inflasjonen. Det kan være at dette punktet trekker i retning av en høyere rente, ikke lavere, mener Bruce.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *