Ber Siv true med regjeringskrise

Tirsdag 3 juli 2018

SIER NEI: Frp-nestor Carl I. Hagen mener Fremskrittspartiet må gå ut av regjeringen dersom Norge ender opp med å ta imot flere flyktninger som et resultat av EU-toppenes enighet før helgen.

Carl I. Hagen mener Siv Jensen må ta Fremskrittspartiet ut av regjering dersom Norge tar imot nye flyktninger som har kommet til Europa over Middelhavet.

– Jeg forventer at partiets ledelse nå setter foten ned og sier at det er uaktuelt å ta imot flere økonomiske migranter til Norge, altså disse som godhetstyrannene kaller flyktninger, sier Hagen til Dagbladet på telefon fra Spania.

Der rister han på hodet av at det «sosialistiske Spania» i forrige måned tok imot et skip med migranter og flyktninger som var blitt nektet å anløpe kai i Italia. Signalene fra statsminister Erna Solberg om at Norge vil være med på Europas fellesløsninger, har han like lite til overs for.

– Null nye

Om det er snakk om asylsøkere eller kvoteflyktninger er det samme for Hagen. Han sier det ikke skal komme én eneste ny til Norge som resultat av EUs nye flyktningdugnad.

Hvor mange kvoteflyktninger vi skal ta imot, ble avgjort i statsbudsjettet. Det er uansvarlig mange (2.120 red. anm.), men antallet ligger fast. Det skal ikke komme noen kvoteflyktninger til Norge utover dette i år, sier Hagen.

Fra Frps ferske regjeringspartner Venstre kommer motsatte signaler. Partiprofil Abid Raja sa før helgen til Dagbladet at det påhviler Norge et «moralsk og etisk ansvar» om å stille opp.

– Det er viktig at Norge støtter opp under enigheten i EU og tilbyr seg å være en frivillig bidragsyter. Vi skal være rause, stille opp, men ikke være dumsnille, sa han.

Regjeringskrise

Dersom Høyre og Venstre i regjering skulle ønske å si ja til forespørsler fra EU om å bidra i den nye dugnaden, mener Hagen at Siv Jensen snarest bør kalle inn til ekstraordinært landsstyremøte. Han mener Frp i en slik situasjon bør gå ut av regjering.

– Det er ikke mulig for Frp å fortsette i regjering hvis denne domineres av en naivistisk og snillistisk holdning til bølgen av økonomiske migranter som vil til Europa for å leve av våre velferdsordninger, sier han.

Hagen mener uttalelsene hans er helt på linje med signalene fra Frps innvandringspolitiske talsperson Jon Engen-Helgheim og partiets tidligere justisminister Per-Willy Amundsen. Sistnevnte formulerte det selv slik på Facebook før helgen:

«Norge bør ikke hente noen «flyktninger» fra EU. Null. Ingen. Omfordelingen EU-landene har blitt enig om er frivillig. Vi er ikke medlem av EU, og bør heller aldri bli det.», skrev Amundsen.

Siv Jensen sier i kveld følgende til Dagbladet via sms:

– Frp er for en restriktiv innvandringspolitikk både i regjering og på Stortinget. Forhandlinger i regjeringen skjer ikke via mediene.

I Afrika

Hagen kaller EU-planen som ble meislet ut før helgen, et «meningsløst kommuniké».

– Det er frivillig å delta, så hva skal EU stille opp med hvis alle sier nei? Det eneste som det er verdt å støtte er tanken om å etablere mottakssentre i Nord-Afrika, noe min stortingsgruppe, under min ledelse, foreslo tidlig på 2000-tallet, sier han.

Hagen vil imidlertid heller ikke at Norge skal ta imot mennesker som måtte ha fått flyktningstatus etter opphold i slike sentre. I stedet sier han at han vil kunne være med på å finansiere noen års opphold for slike flyktninger i et «trygt naboland».

– Men risikerer ikke disse mottakssentrene da å bli rene interneringsleire hvor mennesker blir boende på ubestemt tid?

– Det kan godt hende, men da vil iallfall strømmen av økonomiske migranter stoppe opp.

Barne-ombudet mener justisministeren har misforstått loven

Tirsdag 3 juli 2018

– Forvaring er en straff vi gir for de aller mest alvorlige forbrytelsene. Jeg kan ikke se for meg at vi i Norge skal begynne å dele ut forvaring til barn tidlig i tenårene, sier fungerende barneombud.

Forrige uke skrev Dagbladet at ti barn under 15 år står for hele 187 forbrytelser i hovedstaden, ifølge tall fra Oslo-politiet.

Blant lovbruddene er voldtekt av et barn under 14 år, brannpåsettelse, ran, trusler med kniv, heleri, biltyveri og vold mot lærer.

Justisminister Tor Mikkel Wara kalte tallene «fortvilende lesning», og var klar på at Oslos-gater ikke er trygge. Han ønsker å ta i bruk mer forvaring av barn for å få bukt med kriminaliteten.

– Enten det er snakk om forvaring eller utsendelse fra byen; disse barna må tas ut av Oslo. Dersom dagens lovverk er til hindring for det, så bør vi endre loven, sa Wara til Dagbladet.

– Meget uheldig signal

Fungerende barneombud Camilla Kayed advarer på det sterkeste mot justisministerens forslag. Kayed reagerer spesielt på bruken av forvaring av barn som virkemiddel i denne sammenhengen.

– Barnekonvensjonen gir helt klare signaler om at fengsling av barn skal være absolutt siste siste utvei. Jeg synes det å snakke om forvaring er et meget uheldig signal fra Wara, sier Kayed til Dagbladet.

Statsminister Erna Solberg (H) har, etter Waras overraskende utspill, også uttalt seg negativ til mer bruk av forvaring av barn.

Forvirring om forvaring

– Dagens lovverk gir forøvrig også barnevernet anledning til å plassere barn med tvang, dersom det er dette Wara mener med å «ta barn ut av Oslo», sier Kayed videre.

Hun viser til at barnevernloven i dag gir mulighet til å plassere barn i en behandlings- eller opplæringsinstitusjon i opptil tolv måneder uten samtykke.

Kayed mener også at forvaring, som er lovens strengeste straff, ikke bør benyttes på barn.

– Jeg må si at jeg ikke forstår hva Wara faktisk mener her. Forvaring er en straff vi gir for de aller mest alvorlige forbrytelsene. Jeg kan ikke se for meg at vi i Norge skal begynne å dele ut forvaring til barn tidlig i tenårene.

Det finnes bare ett tilfelle hvor den norske staten har gitt forvaring til en person under 18 år, ifølge Barneombudet. Det var da også til en person over kriminell lavalder, ikke under, slik Wara tok til orde for.

– Vi snakker jo om barn som har begått meget alvorlige lovbrudd. Hvorfor er forvaring da galt?

– Det vi vet om å bli sendt på institusjon på tvang er at det sjelden hjelper. Det er et skremmende og veldig kortsiktig tiltak som ikke tar tak i det faktisk problemet. Det virker som om Tor Mikkel Wara ikke forstår hvilke tiltak som fungerer. Det er langsiktige tiltak – forebygging i familien, forebyggende arbeide hos politiet – som kan redusere kriminaliteten blant barn, sier Kayed.

Forebygging, ikke forvaring

Det fungerende barneombudet viser at barn som begår lovbrudd ofte har blitt utsatt for vold i hjemmet. Derfor er det her hun vil begynne for å løse problemet.

– Dette er familier som må få hjelp fra barna er små, hjelp til å takle hverdagen på en god måte. Slik unngår vi at barna begår kriminalitet senere i livet. Det er utrolig viktig at politiet får stabile midler til å drive forebyggende arbeid opp mot familiene, sier hun.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) fortalte Dagbladet torsdag at han ikke opplever Oslo som utrygg, slik Wara hevdet hovedstadens gater var. Kayed er også klar på at Oslo er en trygg by.

– 97 prosent av barna i Oslo er lovlydige. Det er svært uheldig å snakke om forvaring av barna, og det er like uheldig å si at Oslos gater er utrygge, sier Kayed.

Taxiforeningen: Omfattende piratdrosjemarked via Facebook

Tirsdag 3 juli 2018

Taxiforeningen: Omfattende piratdrosjemarked via Facebook

Grupper på Facebook brukes til å avtale piratkjøring. I flere norske byer har gruppene over 20.000 medlemmer.


<p>PLATTFORM: Grupper på Facebook brukes til å avtale pirattaxikjøring, ifølge drosjeforbundet.</p>
PLATTFORM: Grupper på Facebook brukes til å avtale pirattaxikjøring, ifølge drosjeforbundet.

Denne uken har Norges Taxiforbund vært i møte med Justisdepartementet om pirattaxikjøring avtalt gjennom sosiale medier.

– Det var et veldig godt møte. Statssektreæren var veldig opptatt av arbeidslivskriminalitet, og enig i at dette må tas tak i, sier forbundsleder Øystein Trevland i Norges Taxiforbund.

Han var med i møtet for å diskutere det forbundet mener er et omfattende piratdrosjemarked via Facebook.

Statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) sier etter møtet at han skal følge opp saken overfor andre relevante departementer over sommeren.

– Alle vet at det finnes piratdrosjer, men den informasjonen jeg fikk i møtet, forteller meg at omfanget er større enn jeg hadde trodd. Jeg ble også overrasket over hvor stort problemet er utenfor de store byene og på vanlig dagtid. For oss handler dette om å hindre urettferdig konkurranse, skatteunndragelser og sosial dumping, sier Sættem.

 <p>I MØTE: Statssekretær Thor Kleppen Sættem sier at han skal ta problemet med pirattaxivirksomhet opp med andre aktuelle departementer.</p>
I MØTE: Statssekretær Thor Kleppen Sættem sier at han skal ta problemet med pirattaxivirksomhet opp med andre aktuelle departementer.

Egen kartlegging

Norges Taxiforbund har selv kartlagt pirattaxiaktivitet gjennom Facebook-grupper i flere norske byer og steder. De viser at de største gruppene i Stavanger/Sandnes og Trondheim har over 20.000 medlemmer.

I gruppene legger folk ut telefonnummer, og opplyser om at de ønsker skyss eller er åpen for å kjøre. Ifølge forbundet betaler passasjeren for turen, uten at sjåføren har løyve til å drive persontransport mot vederlag, og uten at inntektene blir rapportert til skattemyndighetene.

I februar hadde politiet i Fredrikstad en storaksjon mot pirattaxier, etter å ha overvåket denne typen Facebook-aktivitet. Aksjonen endte med at 21 personer ble anmeldt, ifølge Fredriksstad Blad. Også administratoren av en av disse gruppene i Fredrikstad har blitt anmeldt.

– Foreløpig har bransjen bare anmeldt en administrator. Vi avventer for å se resultatet av denne saken før vi eventuelt anmelder flere, sier Trevland i Norges Taxiforbund.

Min kommentar til dette er :

Å kjøre drosje i dag er så dyrt at folk velger alternativer selv om det er ulovlig. Jeg husker på 90-tallet kostet en tur fra Oslo sentrum til Manglerud typisk 140 kroner på kveldstid. Da tjente jeg 350.000 (1995).  I dag koster denne turen ca. 450 kroner, og jeg ville vel ha tjent ca. 600.000. Så det er mye dyrere i dag enn hva folk flest tjener. Studenter flest på byen har ikke råd til drosje hjem, det samme gjelder lavtlønte.

Så det er politikerne som har økt utgiftene til drosjenæringen, som har drevet prisene i været. Så politikerne kan skylde på seg selv i denne saken. En drosjesjåfør som ikke er eier selv, tjener ikke så mye. Det er eierne som drar inn det meste. Derfor er vanlige sjåfører lavtlønte å regne.

Det må bli billigere å ta en drosje!

Sjeføkonom: Dette gjør at vi unngår rentesmell

Tirsdag 3 juli 2018

Aldri i historien har rentene globalt vært så lave som i de siste ti årene. Sjeføkonom ser få grunner til at dette kommer til å endre seg med det første. Men økonomene strides.

Rentene fortsetter å øke i USA, og Øystein Olsen annonserte ved rentemøtet tidligere denne måneden at Norges Bank mest sannsynlig skal sette opp renten i september.

Med økende renter nasjonalt og internasjonalt, er diskusjonen om en potensiell rentesmell på trappene.

Sjeføkonom i Handelsbanken, Kari Due-Andresen, er én av dem som mener at rentene vil fortsette å være lave.

– Vi ser at det er tre årsaker til at rentene kommer til å holde seg lave fremover: Demografisk utvikling, lav produktivitetsvekst og etterspørsel etter sikre investeringer trekker alle i retning av dette, sier Andresen.

Flere eldre

I vestlige økonomier fortsetter levealderen å øke, og folk får færre barn. Dette fører til at befolkningen i snitt er eldre enn det den var tidligere.

I alderen 25 til 60 år sparer folk inntekten sin. Mot slutten av livet forbruker de pengene de har spart mellom fra da de var 25 til de ble 60. Når gjennomsnittsalderen i befolkningen øker, sparer og konsumerer befolkningen mer av inntekten sin.

– Den demografiske utviklingen har vi god oversikt over. Folk blir i snitt eldre, og dette punktet trekker i retning av fortsatt lave renter i fremtiden, sier Andresen.

Økonomisk vekst drives av at produktiviteten i økonomien øker. I vesten har produktivitetsveksten vært lavere enn den var i perioden da rentene var på et høyere nivå enn i dag.

Handelsbanken ser ingen klare tegn på at produktiviteten kommer til å øke i fremtiden. Isolert tilsier også dette at dagens rentesituasjon er den nye normalen, mener Andresen.

Siden finanskrisen har mange enten plassert pengene sine i banken eller investert i rentepapirer. Rentene på disse investeringene holdes lave som følge av høy etterspørsel.

– Etterspørsel etter sikre investeringer på dagens nivå vil holde rentene lave. Vi ser ingen umiddelbart åpenbare årsaker til at dette skal endre seg, sier Andresen.

Sjeføkonom: Dette gjør at vi unngår rentesmell

Aldri i historien har rentene globalt vært så lave som i de siste ti årene. Sjeføkonom ser få grunner til at dette kommer til å endre seg med det første. Men økonomene strides.
I Japan har styringsrenten blitt holdt under 1 prosent i over to tiår. Den japanske økonomien er et eksempel på at økonomisk vekst kan være moderat til tross for vedvarende lave renter.

I Japan har styringsrenten blitt holdt under 1 prosent i over to tiår. Den japanske økonomien er et eksempel på at økonomisk vekst kan være moderat til tross for vedvarende lave renter. Foto: Toshifumi Kitamura AFP

Rentene fortsetter å øke i USA, og Øystein Olsen annonserte ved rentemøtet tidligere denne måneden at Norges Bank mest sannsynlig skal sette opp renten i september.

Med økende renter nasjonalt og internasjonalt, er diskusjonen om en potensiell rentesmell på trappene.

Sjeføkonom i Handelsbanken, Kari Due-Andresen, er én av dem som mener at rentene vil fortsette å være lave.

– Vi ser at det er tre årsaker til at rentene kommer til å holde seg lave fremover: Demografisk utvikling, lav produktivitetsvekst og etterspørsel etter sikre investeringer trekker alle i retning av dette, sier Andresen.

Flere eldre

I vestlige økonomier fortsetter levealderen å øke, og folk får færre barn. Dette fører til at befolkningen i snitt er eldre enn det den var tidligere.

I alderen 25 til 60 år sparer folk inntekten sin. Mot slutten av livet forbruker de pengene de har spart mellom fra da de var 25 til de ble 60. Når gjennomsnittsalderen i befolkningen øker, sparer og konsumerer befolkningen mer av inntekten sin.

– Den demografiske utviklingen har vi god oversikt over. Folk blir i snitt eldre, og dette punktet trekker i retning av fortsatt lave renter i fremtiden, sier Andresen.

Økonomisk vekst drives av at produktiviteten i økonomien øker. I vesten har produktivitetsveksten vært lavere enn den var i perioden da rentene var på et høyere nivå enn i dag.

Handelsbanken ser ingen klare tegn på at produktiviteten kommer til å øke i fremtiden. Isolert tilsier også dette at dagens rentesituasjon er den nye normalen, mener Andresen.

Siden finanskrisen har mange enten plassert pengene sine i banken eller investert i rentepapirer. Rentene på disse investeringene holdes lave som følge av høy etterspørsel.

– Etterspørsel etter sikre investeringer på dagens nivå vil holde rentene lave. Vi ser ingen umiddelbart åpenbare årsaker til at dette skal endre seg, sier Andresen.

Gjeldsbekymring

Norges Bank har siden mars 2016 holdt styringsrenten uendret på 0,5 prosent. Handelsbanken tror at vi for første gang på to år vil oppleve at renten settes opp.

Handelsbanken tror at renten vil settes opp med 0,25 prosentpoeng ved neste rentemøte i september, og at den vil heves to ganger i løpet av 2019. Deretter tror de at Norges Bank vil holde styringsrenten uendret.

Norske husholdninger har i snitt mye gjeld. Dette gjør de sårbare for store renteøkninger. For store renteøkninger kan føre til at en større andel av norske lønninger går til å betale renter, som igjen kan ha negative virkninger på aktiviteten i norsk økonomi.

Norges Bank ønsker naturligvis å forhindre dette, og vil dermed ta hensyn til norske husholdningers gjeldssituasjon i rentesettingen.

Uenig

Erik Bruce, sjefanalytiker i Nordea, deler ikke Andresens oppfatning om den fremtidige

renteutviklingen.

– Nordea tror på én renteøkning nå i september og to neste år. Vi har ikke lagd noen prognoser utover dette. Vi mener at en styringsrente på 2,5-3 prosent er riktig på lengre sikt, sier Bruce.

Nordea er kritisk til de tre årsakene Handelsbanken nevner. Særlig argumentene bak demografisk utvikling og lav produktivitetsvekst setter Bruce spørsmålstegn ved.

Sparerne som tidligere har bidratt til lavere renter går nå ut i pensjon. Man kan argumentere for at dette vil føre til at vi får mindre sparing, da denne generasjonen vil gå fra å spare inntekten sin til å tære av oppspart formue.

Lav produktivitetsvekst kan føre til økt inflasjon, da økningen av penger i sirkulasjon kan overgå økningen av produksjonen av varer. Hvis inflasjonen blir for høy, vil sentralbanken reagere ved å sette opp renten for å redusere inflasjonen. Det kan være at dette punktet trekker i retning av en høyere rente, ikke lavere, mener Bruce.

 

Uganda innfører skatt på sosiale medier

Tirsdag 3 juli 2018

Uganda har innfør skatt på bruk av sosiale medier som Facebook, Twitter, Instagram og WhatsApp.
Skatten ble foreslått av landets mangeårige president Yoweri Museveni, som tidligere i år klaget over spredning av sladder i sosiale medier.

Brukere av sosiale medier i Uganda må heretter betale 200 shilling om dagen, rundt 5 cents (US), på forskudd for å få tilgang til sosiale medier. Dette kommer på toppen av det de ellers må betale for å benytte internett.

Rundt 17 millioner av Ugandas 41 millioner innbyggere er ifølge myndighetene i landet aktive på internett, og den nye skatten blir ikke godt mottatt.

– Begrunnelsene for å innføre denne skatten er antisosiale, og det er ikke utviklingsvennlig, sier menneskerettsadvokaten Ladislaus Rwakafuuzi.

Ugandas regjering håper at den nye skatten vil innbringe rundt 820 millioner kroner i året.

Det er ikke første gang myndighetene i Uganda forsøker å bremse bruken av sosiale medier, noe som også skjedde i forbindelse med valget i februar 2016.

All tilgang til Twitter og Facebook ble stengt i forbindelse med valget, med henvisning til uspesifiserte trusler mot landets sikkerhet.

Valget endte med seier til Museveni, til protester fra opposisjonen og kritikk fra internasjonale observatører.

800 krypto valutaer er verdiløse

Tirsdag 3 juli 2018

Et stort antall kryptovalutaer som dukket opp det siste året var svindel, ifølge amerikansk nettsted.
Over 800 av kryptovalutaene som har dukket opp det siste halvannet året selges nå for mindre enn 0,01 dollar. Mange nyoppstartede kryptovalutaer var svindel eller resulterte ikke i noe, ifølge CNBC.

Siden 2017 har initial coin offering (ICO) eksplodert. I 2017 kjøpte investorer digital valuta fra nyopprettede selskaper til en verdi av 3,8 milliarder dollar, tilsvarende 31 milliarder norske kroner. Hittil i 2018 har denne summen steget til 11,9 milliarder dollar, eller 97 milliarder norske kroner.

Prisen på den mest verdifulle kryptovalutaen bitcoin har falt 70 prosent siden rekordåret 2017, og ligger mandag på 6.370 dollar per mynt, ifølge data fra Coinmarketcap.

Kina stjeler «kronjuvelene» av amerikansk teknologi

Tirsdag 3 juli 2018


Det hvite hus anklager Kina for å stjele amerikansk teknologi. Slik mener de det gjøres.

Donald Trump har vært vaklende på hvordan han skal stanse Kina i å stjele amerikansk teknologi. Det var ventet at en endelig avgjørelse kom innen lørdag, men i stedet anklagde han EU for å stjele like mye som Kina.

Inntil nylig har det heller ikke kommet noen konkrete anklager om hvordan Kina stjeler teknologien.

Nå har Det hvite hus publisert en rapport på 36 sider om peker på fem måter.

1. Tyveri

Kina skal visstnok bokstavelig talt stjele intellektuell eiendom gjennom fysisk tyveri og hacking.

Kinas svar på CIA, Ministry of State Security, skal stå bak mange av tyveriene.

Ifølge rapporten ble en kvinne fra Florida dømt for å smugle ubåtdeler fra amerikanske selskaper til et kinesisk universitet tilknyttet den kinesiske marinen.

2. Lovgivning

Arne Melchior forsker på internasjonal handel i NUPI. Han har doktorgrad i økonomi fra Universitetet i Oslo.

Lovene i Kina gjør det vanskelig for utenlandske bedrifter å beholde teknologien sin for seg selv. For eksempel stilles det strenge krav til bedrifter som etablerer seg i landet.

– Det ligger noe sannhet i Trumps anklager, og EU har reist kritikk mot Kina på en del av de samme punktene. Blant annet er selskaper som etablerer seg i Kina gjennom en sammenslåing med en lokal bedrift, joint ventures, ofte tvunget til å overføre sin kunnskap til dem, sier seniorforsker Arne Melchior ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til E24.

3. Tvang

Kina er verdens største produsent av råmaterialer brukt i produksjonen av høyteknologiske produkter. Myndighetene har innført eksportbegrensninger på en rekke av disse materialene.

Eksportbegrensningene kan tvinge selskaper som bruker disse råmaterialene til å flytte produksjonen sin til Kina, ifølge rapporten.

4. Informasjonsinnhenting

Det hvite hus anklager blant annet Kina for å påvirke kinesere som jobber med teknologi i USA for å hente inn informasjon for dem.

For eksempel blir det antydet at den kinesiske telefonprodusenten Huawei samarbeider med Universitet i California, Berkeley, om kunstig intelligens for å se hvordan teknologien kan bli brukt militært.

5. Investeringer

Kina har planer om å bli verdensledende innenfor en rekke teknologifelt innen 2025, den såkalte «Made in China 2025»-planen. De investerer tungt i selskaper i tråd med denne planen, og letter på reguleringen av disse sektorene.

Rapporten forklarer at dette er problematisk fordi selskaper som nyter godt av denne politikken er mer mottagelige for kontroll fra kinesiske myndigheter.

– Trump har allerede det redskap han trenger

Melchior mener Trump ikke nødvendigvis må gå til handelskrig, slik han har truet med og delvis innført, for å få bukt med Kina. Det finnes allerede systemer for dette i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

– Trump har kritisert WTO for å ikke klare å håndtere Kina. Men WTO har innført den såkalte TRIPS-avtalen etter amerikansk press, for å sikre intellektuell eiendom, og gir dermed Trump det redskap han trenger. USA har klaget inn Kina for WTO på bakgrunn av avtalen, men valgte å innføre 25 prosent toll på varer verdt 50 milliarder dollar før forhandlingene var sluttført, forklarer Melchior.