Litt om det meste faktisk

Torsdag 26 juli 2018

Dette er bare på norsk

Det er meldt 30 i kveld og 32 i morgen. Men til uka synker det noe til ca. 25. Dette har vært den varmenste sommeren jeg kan huske. Det har vært varmt siden slutten av mai. 30 mai målte jeg 30 i skyggen.

Det har ikke regnet mye siden april. Dette kan jeg ikke huske har hendt så lenge jeg husker. Men jeg er født i 59 og de sier at det ikke har vært slik siden 47.

Hva vi gjør med planeten ser ut til å ha liten effekt på sikt. Det er hvor mange vi er som gjør noe. Vi er nå 7.6 milliarder på planeten og vi har mat til 9-10 millarder, så er det slutt

Hittil er det født 79 millioner, men kun 32 millioner døde, altså vi blir fler og fler. Fra 2016 til 2018 ble vi nesten 170 millioner flere. Det er med andre ord ikke lenge til vi går tom for mat for alle.

Da kommer det usikkerhet, vold og kanskje revolusjoner og krig. Det er ikke mange år til, kanskje før 2030. Vi konsumerer mer enn noen gang og alle vil leve det gode livet med alle fasiliteter. Mange grunnstoffer er snart brukt opp, viktige som ikke kan erstattes syntetisk.

Regnskogene forsvinner sakte men sikkert, nitrogen i mengder gjør planeten ubeboelig. I store byer i Asia og andre steder, er smoggen dødlig og dreper mange hvert år. Vi går sakte mot vår utryddelse, det vil ta tid, men det er forsent å redde planeten. Vi skulle ha begynt da de første alarmerende rapportene kom inn på 70-tallet. De var hemmlige i mange år,

Vi trenger fisk i maten og det er snart mer plast i havet enn fisk. Det kan være en fare å spise fisk allerede nå. Kjøttet er tildels genmanipulert, samt flere grønnsaker. Vi må lage syntetisk mat i fremtiden for å mette alle munnene.

Vi kan ikke bo på denne planeten i mer enn ca. 250 år til. Da er vi 16 – 20 millarder eller mer. Vi har ikke areal til dette og vil gå tom for viktige mineraler og stoffer vi behøver for å opprettholde en infrastruktur som er bærekraftig.

Ingen vil se dette eller skrive om det. Men det er fakta vi ikke kan rømme fra. Verdens rikeste bremser utviklingen av ny teknologi fordi de skal tyne mest ut av gammel teknologi.

Se på PC og underholdningsbransjen. På PC har Pentium-teknologien vært på markedet siden 90-tallet. I dag er det så mange Pentium CPUer at folk blir lurt. Jeg kjøpte en bærbar i 2006 med en CPU ytelse de selger den dag i dag til omtrent samme pris.

Underholdningsbransjens BlueRay video bruker digital 70 mm format som analogt kom på 60-tallet. Lyden er det samme som DVD-Audio som kom på 90-tallet. 4K video er nytt, men lyden er den samme. 60-talls filmer i 70 mm kommer i 1080p eller FullHD videobilde uten særlig oppskalering.

CD-Spillerne har bedre lyd enn mp3 og lyden i mp4 video. FLAC-formatet er det eneste som kommer nær CD og er fra 2001. LP-plate-spillere kommer tilbake, det er veldig gammel teknologi, fra 1948.

Så tilbake til planeten. Det er for sent å gjøre noe nå. Temperaturen vil stige 2-3 grader i gjennomsnitt og det vil ha fatale følger for oksygenproduksjonen i regnskogene som vil få forstyrret regntider og tilogmed fotosyntese pga lengre tørkeperioder og større nedbørsmengder.

De rikeste spiser ikke mat de selv produserer til folket. De vil leve lengre og denne eliten vil se sine barn gjøre det samme. Folk med makt vil gi den videre til samme type folk med partiboka i orden. De sørger for de rikeste og opprettholder ett system der middelmådigheten hylles og at middelklassen ikke får mer makt.

Klassesystemet gjør at folk har nok med å få endene til å møtes. Høye avgifter og priser gjør at man blir gjeldsslave fra du tar huslån og billån. Du har ingenting til å støtte en alternativ orden, fordi de har ingen stemme i dag. Alle som avslører sannheten, blir skutt eller drept i såkalte ulykker.

Derfor er planeten dømt. De med makt er så gjennomsyret av makten de har at de ikke vil stemme for en endring som får utgiftene til miljø til å stige gjennom taket. Da blir det mindre makt til de rike som vil da sitte med gammel teknologi.

De fattige og svake vil dø tidligere og deres stemme er stilnet. De får bare smuler fra samfunnet og må se langt etter ett verdig liv. Helse er snart for kun de med velfylt lommebok, privatiseringen er en del for å knekke de fattige og svake.

Alle skal jobbe, men staten har bygd velferdstaten på en viss mengde arbeidsløse for å vise middelklassen hva som venter dem hvis de trår ut av radene. Bare de sterkeste og de med familienavn med historie som har gitt makteleiten mer makt får mer på bordet.

Verden er på randen til kollaps om noen år. Muslimene i Europa vil overta pga. fødselstallene. Muslimbrødrenes plan i 1928 ser ut til å virke. De bruker demokratiene mot oss, fordi i vår verden er alle like mye verdt. Muslimene vil dø på en måte som gjør at de kommer i paradis. Det er oss vantro som kommer på slakterbenken. De venter bare til de er i flertall, og DE er ikke like mye verd.

I min bydel er det nå 55% migranter, og det er mange moskeer og tilbedelsessteder for muslimer her. Mange utleielokaler er gjort om for muslimske formål. I Islam er greit å lyve til vantro så lenge det er til Allas spredning. Å ha vantro som venner er ganske greit, så lenge de ikke blir dype vennskap, det er haram eller ulovlig. Stol aldri på en muslim og vend denne ikke ryggen. Du kan bli utstøtt av det, selv i andre kretser da de sprer løgn og andre «fake-news».

Jeg er fattig med gode minner fra en nå svunnen tid. Min helse er ikke god og jeg må ha mye piller for å leve smertefritt. Staten gjør det umulig å ha ett verdig liv, med den økonomiske støtte jeg får. Men jeg klager ikke, fordi jeg vet om et liv etter døden som jeg har fått ett innblikk i. Jesus kom på besøk en natt.

Det viktigste er at regjeringene i utviklede stater ikke gjør noe for at våre barnebarn skal ha ett godt liv. De driter i den mengde som er nødvendig for å bremse temperaturen og tapet av regnskog. i 2080 vil Sahara spist nok et areal på størrelse på Nord-Europa. Afrika og den arabiske halvøya er kontinenter som vil bli ubeboelig med temperaturer på mer enn 65 grader om sommeren.

Har mye mer på hjertet, men dette får holde. Skal ut på tur snart.

Når dette er sagt er jeg heldigvis så gammel at jeg kanskje går glipp av alt dette. Håper det.

NBA-unggutter får milliardlønn

Lørdag 21 juli 2018

Devin Booker (21) og Nikola Jokic (23) er to spillere svært få har hørt om. Likevel har de, sammen med en rekke andre unge spillere, fått en massiv lønnsøkning i sommer.

For selv om det er LeBron James som har inngått den største kontrakten i sommer (153,3 millioner dollar, eller 1,23 milliarder kroner, over fire år), er det flere unggutter som virkelig har til salt i grøten og vel så det fremover.

21 år gamle Devin Booker ble draftet som nummer 13 av Phoenix Suns i 2015-draften, og snittet på brukbare 24,9 poeng per kamp i 2017/18-sesongen for et svakt Suns-lag. Poengsnittet var det tiende beste i ligaen.

På de fire første sesongene (de tre første pluss den som kommer nå) har han «bare» tjent 10 millioner dollar til sammen, eller rundt 80 millioner kroner.

Så tilbød Phoenix Suns han en femårsavtale verdt 158 (!) millioner dollar, eller i overkant av 1,2 milliarder kroner, med start fra neste sommer.

Den samme visen går for 95-modellene Zach LaVine, Aaron Gordon og Nikola Jokic. LaVine røk korsbåndet i hans venstre kne i februar 2017, og var ute i over elleve måneder. Jokic ble valgt som nummer 41 i den andre runden av draften i 2014, og har på det meste snittet på 18.9 poeng per kamp, mens Gordon ikke har klart å nå sitt potensial etter fire år i ligaen (snittet på 17,6 poeng per kamp denne sesongen).

Slik fungerer pengesystemet i NBA

Likevel fikk disse tre godt betalt i sommer: LaVine og Gordon har signert for fire nye kontrakter med hhv. Chicago Bulls og Orlando Magic med en verdi på nesten 650 millioner kroner hver, mens Jokic godtok et tilbud fra Denver Nuggets på 1,2 milliarder kroner over fem år.

* Hele elleve spillere kommer til å tjene 30 millioner dollar eller mer den kommende sesongen. Bare to ganger før årets sesong har en spiller tjent 30 millioner dollar eller mer i en sesong: Michael Jordan i 1997/98 og Kobe Bryant i 2013/14.

Min kommentar til dette er :

Ingen person er verdt slike summer i sport. De gjør ingenting som bidrar i samfunnet til en bedre hverdag. Jeg får en sum i året fra staten som de tjener på få timer. Dette er en dypt urettferdig del av samfunnet som det blir mer av fremover. Friske og over gjennomsnittet fysikk blir en ny adel. Vi som har dårlig helse pga. faktorer vi ikke rådde over, er taperne og blir straffet deretter av samfunnet. Vi går mot ett elitesamfunnet der du skal lykkes i det meste.

Homofile: Vi skal ikke skamme oss

Fredag 20 juli 2018

Hatkriminalitet mot homofile, lesbiske bifile og trans-personer må og skal tas på alvor. Vi har fortsatt en vei å gå.

Du holder hender med kjæresten. Dere blir kalt vemmelig og får høre at dere bør bli skutt. Du kysser en date god natt. Du må løpe fra menn som til slutt slår deg ned på åpen gate og du blør. Du forteller omverden at du har funnet en du elsker. Du blir drapstruet og må gå med voldsalarm.

Alle tre hendelser over har skjedd i Oslo i løpet av året. Vi er mektig lei av at hatet mot kjærligheten fortsatt er så sterkt hos mange. Vi har alle opplevd den fantastiske følelsen som kjærlighet er. Da skal man ikke oppleve hat og utrygghet for seg selv og den man er glad i.

I fjor mottok Politiet 83 anmeldelser av hatkriminalitet mot LHBT-personer. I tillegg vet vi fra innbyggerundersøkelsen at kun én av tre anmelder. Ofte er gjerningspersonen ukjent.

I fra Anmeldt hatkriminalitet i Oslo 2017 kan man lese at halvparten av alle som blir utsatt for hatkriminalitet er under 30 år. Det er flest homofile menn som anmelder hatkriminalitet, men det anmeldes også hatkriminalitet fra lesbiske og trans-personer.

Det er en økning av anmeldelser innen hatkriminalitet fra 41 tilfeller i 2016 til 46 tilfeller i fjor i Oslo. Likevel gir ikke dette grunnlag nok til å si at vi beveger oss i feil retning. Det er positivt om færre vegrer seg fra å anmelde enn tidligere og Politiet blir stadig flinkere til å avdekke og følge opp hatkriminalitet.

Regjeringens handlingsplan for LHBTI-feltet, «Trygghet, mangfold, åpenhet», legger opp til at man skal lage en felles veileder for registrering av hatkriminalitet, felles definisjoner for hatkriminalitet i hele landet og ha større fagmiljø innen feltet nettopp for å bekjempe hatkriminalitet. Det er et helt nødvendig arbeid for å sikre oppfølgning over hele landet, ikke bare i Oslo der man har en egen hatkrimgruppe.

Et viktig og riktig signal ble sendt i våres, da et enstemmig Storting innlemmet trans-personer i hatvolddefinisjonen. Hatet florer på nett også, men i motsetning til mange andre menn som hater er de ikke bare kjellerrebeller. Våre hatere har ikke problemer med å si det til oss rett frem mens vi går på gaten.

Noen av oss vegrer oss for å gå hånd i hånd sent om kvelden. Noen unngår deler av Oslo. Vi har begge to opplevd det selv. Ikke fordi vi skammer oss, men fordi statistikken sier at det kan være en risiko å ta. Slik skal vi ikke ha det i Oslo.

Hver Pride så leser man debatter rundt glitter og glam, men å få lov til å være seg selv og til å elske den man vil, er det Pride handler om. Det var derfor 40 000 gikk i Oslos gater for litt siden. Det var derfor 250 000 så på. De hyllet kjærligheten slik den er og mangfoldet Oslo er kjent for.

Vi har fortsatt en vei for at den anerkjennelsen vi ser under Pride skal bli hverdagsanerkjennelse, hele året i hele landet. Derfor er åpenhet og synlighet viktig utenom Pride, og derfor er holdnings- og informasjonsarbeid viktig i alle lag av samfunnet – ingen skal skamme seg over den de er.

Min kommentar til dette er :

Homofile skal ikke bli diskriminert eller mobbet. Men homofili er synd ifølge Bibelen, men det er opptil Gud å straffe dem. De skal ikke ha spesielle rettigheter bare fordi de er homofile. Kirken bør ikke vie dem og Rådhuset skulle heller ikke det.

Var 25 år før han turte å legge på svøm i Oslofjorden

Fredag 20 juli 2018

Frykten skyldes ene og alene én film, «Haisommer», som er kandidat nummer to på lista over tidenes skumleste skrekkfilmer.

Det er en varm sommerkveld. Du kaster deg ut i det friske vannet og svømmer ut fra land. Plutselig biter noe deg hardt i beinet og drar deg under vann. Du hyler av smerte og sjokk. Hjelpeløst kastes du brutalt rundt, som en katteluktende tøydokke i en rottweilers munn. Du gisper febrilsk etter luft. Vannet rundt deg fylles med blod. Det slipper taket. Du svømmer til en bøye og klamrer deg fast. Men til ingen nytte. Du dras tilbake med enda større kraft. Ribbeina knekkes, beina slites nær av. Du vet dette er slutten. Og du dras under vann for siste gang.

Slik starter «Haisommer». Det brutale monsteret er introdusert. Frykten er satt. Panikken står på stand by. La moroa begynne.

Haiskrekk på sommeren

Undertegnede var nærmere 25 år før han turte å legge på svøm i Oslofjorden. Og denne frykten skyldes ene og alene en film, nemlig «Haisommer». Steven Spielbergs mesterverk fra 1975. Et popkulturelt fenomen og referansepunkt innen skrekk- og thrillersjangeren.

En meget aggressiv og sulten hai terroriserer farvannet rundt en liten og døsig amerikansk strandby. Myndighetene, motivert av pengene turistene legger igjen, bestemmer seg først for å dysse det hele ned. Deretter hevder de å ha tatt livet av den skyldige haien. Før de innser at det er bare en løsning; en god gammeldags haijakt.

Den lokale sheriffen tar, sammen med en marinbiolog og en dreven haijeger, opp kampen mot dette enorme beistet. For denne haien er ingen smågutt.

Haien kommer ikke godt ut av dette. Den framstår som hevngjerrig, utspekulert og mannevond. Den får Moby Dick til å framstå som et mildt og tilgivelig lite kjæledyr.

Det du ser, er ikke det skumleste

Dyr blir ofte benyttet i filmer for å skremme livskiten av oss. Det blir kanskje ekstra skummelt ettersom disse dyrene faktisk eksisterer. I motsetning til en vampyr eller zombie. Og vi kan nok trygt legge til grunn at det er mindretall av zoologer som har skrevet disse filmmanusene.

Dyrene blir stigmatisert og demonisert en etter en. Men ikke noe annet dyr i så stor grad som haien. Og aldri med mer overbevisning enn i «Haisommer».

Filmen er basert på Peter Benchley’s roman fra 1974 med samme navn. Han har seinere uttalt at dersom han faktisk hadde besittet noe som helst kunnskap om haien så ville han aldri ha skrevet en slik bok. Nå ja, litt seint å komme med, etter å ha gitt haiens omdømme en nær uopprettelig ripe i lakken.

Filmen ble en giga-suksess, og den første filmen som tjente inn over 100 millioner dollar på amerikanske kinoer. Det er interessant å merke seg at vi faktisk ikke ser haien før etter drøye 80 minutter. Og her ligger også noe av oppskriften til filmens suksess. Å holde predatoren skjult pirrer vår fantasi og øker spenningen. Det er det som ligger skjult som virkelig skremmer. Og en ting er sikkert; det blir ikke stort mer spennende og skummelt enn dette.

Klassisk filmmusikk

Filmmusikken er et kapittel for seg selv. Du får nesten frysninger på ryggen bare av å nynne daa dun… Daa dun… Daa dun…

Vi stiger opp fra det kalde, dype og mørke vannet, og skimter den lille menneskekroppen der den svømmer alene med bare himmelen som bakgrunn. Vi nærmer oss sakte under ifra. Daa dun… Dah dun… Daa dun… De små beina beveger seg keitete i vannet. Vi beveger oss hurtigere. Vi er nesten fremme. Daa dun… Daa dun… Daa dun… Glefs!

Og filmen, eller mer presist kompositør John Williams, mottok også Oscar for beste låt. Meget fortjent.

Morsomt at Spielberg visstnok reagerte med latter første gang han hørte tittelsporet. Han trodde det var en spøk og spurte Williams hvilken låt han faktisk hadde sett for seg til filmen. Nok et bevis for at man som oftest bør stole på fagpersoner.

– Du vil trenge en større båt

Mange har argumentert for at filmen egentlig ikke handlet om en hai, men at det er en metafor for noe annet, la det være utroskap, maskulinitet, Watergate eller marxismen. Spielberg har imidlertid blitt spurt om dette og svarte da; «No. It´s a film about a shark». Greit nok.

Filmen har en eksepsjonell nerve og intensitet. Fantastisk foto, kreativ kameraføring og smart klipp gir filmen både visuell nytelse og sitrende spenning.

Spielberg er en mesterlig historieforteller og stemningsskaper. Han har full kontroll på sitt univers og gir oss, takket være et bunnsolid manus, en rekke knallsterke og nær ikoniske scener og replikker. Framført av karakterer vi faktisk bryr oss om.

Åpningsscenen alene, den stakkars jenta som tar seg et uskyldig kveldsbad, intetanende om hvilket monster som venter i dypet, gir mer uhygge og frykt enn de fleste moderne skrekkfilmer klarer å framkalle under hele sin spilletid.

Og monologen til Robert Shaw, som spiller haijegeren, Quint, om forliset til krigsskipet Indianapolis, som nettopp hadde levert Hiroshima-bomben, og hvordan nær alle ble angrepet og drept av sultne haier. Så fantastisk framført at den gir oss gåsehud fortsatt.

Vent til etter badesesongen

Selv over 40 år seinere skremmer den fortsatt vannet av publikum. Vi er stumme av beundring over hvor skremmende effektiv denne filmen var (og fortsatt er), samtidig som vi er en smule forbanna over at den fratok oss så mange gode badeår.

Originalen fikk tre oppfølgere, og har inspirert en armada av filmer som casher inn på vår frykt for hva som beveger seg rundt i det store mørke havet. Men ingen av disse når «Haisommer» til anklene.

En klassiker og ubestridt mesterverk. Men vent med å se den til badesesongen er over. Daa dun… Daa dun… Daa dun…

Min kommentar til dette er :

Jeg ble skremt i flere år, kunne ikke bade på tre år. Jeg var 16 år, satt på femte rad i kinoen på storskjerm. Haien var enorm og fryktinngytende. Hadde mareritt i flere år om haien som spiste meg.

Israel vedtar kontroversiell lov om jødisk nasjonalstat

Torsdag 19 juli 2018

En ny lov definerer klarere enn tidligere at Israel er en nasjonalstat for det jødiske folk. Loven har flere kontroversielle formuleringer som provoserer det arabiske mindretallet i landet.

Det skal ha gått hardt for seg i åtte timer i det israelske parlamentet Knesset onsdag kveld, skriver BBC og Reuters.

«Demokratiet er dødt»

Etter avstemningen skal rasende arabiske politikere ha ropt og revet i stykker dokumenter.

– Jeg annonserer med sjokk og skuffelse at demokratiet er dødt.

Det sa den arabiske parlamentarikeren Ahmed Tibi etter avstemningen.

62 parlamentarikere stemte for den nye loven, 55 stemte imot og to avholdt seg fra å stemme.

Loven slår fast at hebraisk er landets nasjonalspråk.

Tidligere hadde arabisk samme status som hebraisk. Arabisk får nå lavere status.

«En nasjonalstat for det jødiske folk»

Den ny loven definerer Israel som «en nasjonalstat for det jødiske folk» og inkluderer kontroversielle formuleringer.

Ifølge Reuters slår loven fast at bare jøder har nasjonal selvråderett i Israel.

– Israel er det historiske hjemland for det jødiske folket og de har en eksklusiv rett til nasjonal selvråderett i landet, heter det i lovteksten ifølge BBC.

«Viktig for kommende generasjoner»

Statsminister Benjamin Netanyahu hyller avgjørelsen i Knesset og sier at den er viktig for mange generasjoner fram i tid.

– En klar majoritet ønsker å sikre at landet vårt har en jødisk karakter i generasjoner fram i tid, sa Netanyahu.

– Vi vil sikre demokratiske rettigheter for alle innbyggere. Men majoriteten har også rettigheter og majoriteten bestemmer, sa Netanyahu ifølge Reuters.

Droppet det mest kontroversielle

Flere av de mest kontroversielle forslagene i den nye loven, ble stanset.

I det opprinnelige forslaget lå det blant annet en klausul om at det i Israel kan etableres områder der kun jøder kan bo.

Forslaget ble droppet da både presidenten og riksadvokaten reagerte, skriver Reuters.

Enkelte arabiske parlamentarikere mener selv om disse mest kontroversielle forslagene er tatt bort, er den nye loven rasistisk motivert.

– Annenrangs borgere

Den arabiske minoriteten i Israel utgjør om lag 20 prosent av befolkningen på ni millioner.

Arabere som bor innenfor Israels grenser er etterkommere av befolkningen som bodde i området da Israel fikk sin nasjonalstat i 1948.

Den arabiske befolkningen mener at de i alle år er blitt sett på og blitt behandlet som annenrangs borgere.

Ifølge loven har araberne samme rettigheter som jøder, m, en i det praktiske liv opplever mange arabere diskriminering, skriver Reuters.

Sinne i arabiske by

Nyhetsbyrået Reuters har snakket med innbyggere i den arabisk dominerte byen Tarsiha nord i Israel. Der er mange sinte etter det som skjedde i Knesset onsdag kveld.

– Jeg tror dette er en rasistisk lov fra en høyre regjering som ønsker å plante noen frø for å skape en apartheid stat, sier 71 år gamle Bassam Bisharah.

Nyhetsbyrået finner lignende holdninger i landsbyen yanuh der det bor mange drusere.

– Motivet for den nye loven er diskriminering. De ønsker å bli kvitt oss arabere, sier Yousef Faraj.

Høie om at mange psykisk syke blir avvist: – Jeg får vondt i magen

Torsdag 19 juli 2018

HALDEN (VG) Psykisk helsevern avviser rundt tre av ti henviste pasienter. Nå krever Bent Høie at alle landets poliklinikker tar grep for å redusere antallet.

– Jeg får vondt i magen av tanken på at noen som er i en vanskelig livssituasjon, opplever å bli avvist når de først tar steget og ber om hjelp. Det er et møte med helsetjenesten som er brutalt for mange, sier helseministeren til VG.

Endret arbeidsmetode

Det er store variasjoner i andel avviste pasienter hos landets poliklinikker, ifølge en undersøkelse fra Helsedirektoratet, som blant annet Dagens Medisin har omtalt.

Høie besøkte for et par uker siden DPS poliklinikk Halden, som i fjor var en av verstingene, med en avvisningsprosent på hele 40 prosent.

– Vi visste at vi hadde mange avvisninger, men var ikke klar over at tallet var så høyt i forhold til resten av landet, sier seksjonsleder Jarle E. Refnin.

Tolker henvisningene ulikt

Per Arne Holman er helseøkonom og har forsket på prioritering av henvisninger til psykisk helsevern ved Universitetet i Oslo. En undersøkelse ved DPS i Helse Sør-Øst viser at det ikke er enighet blant fagfolk om hvilke pasienter som bør prioriteres.

– Selv med godt utarbeidede henvisninger, er de ulike poliklinikkene uenige om hvem som behøver hjelp og ikke. Dette er nok tilfellet for resten av landet også, sier han.

Holman mener psykisk helsevern må lære av somatisk helsetjeneste, hvor det brukes mye ressurser på å avkrefte alvorlig sykdom.

– Fastlegene som henviser pasienter til spesialisthelsetjenesten, forventer at de skal få en spesialistvurdering og et råd, ikke avslag på grått papir.

I kjølvannet av undersøkelsen uttrykte Høie bekymring for at poliklinikkene avviste pasienter på feil grunnlag, og ikke tok inn de som behøvde behandling i spesialisthelsetjenesten.

Seksjonslederen i Halden bestemte seg for å endre arbeidsmetode. I stedet for å ta en beslutning basert på fastlegens henvisning, blir alle pasientene kalt inn til et møte med en erfaren behandler.

– Ingen av de ansatte var negative til en slik omlegging, men det var en frykt for at vi skulle drukne i arbeid. Vi hadde en høy avvisningsprosent, men opplevde at vi allerede hadde mer enn nok å gjøre, sier Refnin.

FORVENTNINGSAVKLARING: – I det første møtet får vi vite hvilke forventninger og forhåpninger pasienten har, og vi opplyser hva hvilken behandling vi kan tilby. For mange er en slik time nok, sier spesialistpsykolog Lars Skahjem (i midten).
FORVENTNINGSAVKLARING: – I det første møtet får vi vite hvilke forventninger og forhåpninger pasienten har, og vi opplyser hva hvilken behandling vi kan tilby. For mange er en slik time nok, sier spesialistpsykolog Lars Skahjem (i midten).

– Vinn-vinn-situasjon for begge parter

Omleggingen, som trådte i kraft i november i fjor, ga raskt resultat. På et drøyt halvår har antall avvisninger sunket til cirka 15 prosent.

– Det er fortsatt noen som blir avvist, men vi er tryggere på at vi tar riktige beslutninger. Omleggingen har ikke krevd mer ressurser, så dette er en vinn-vinn-situasjon for begge parter, sier avdelingslederen.

– Hvis vi mener at en pasient ikke vil ha nytte av vårt behandlingstilbud, men har behov for andre hjelpetiltak, veileder vi de videre til riktig instans. Det blir sjeldent misnøye eller konflikt ved en slik avvisning. Pasienten er involvert i prosessen og får en forståelse for hva som ligger bak vurderingen vår, legger spesialistpsykolog Lars Skahjem til.

– Behøver ikke finne opp kruttet på nytt

Høie påpeker at man i mange år har jobbet for å senke stigma rundt psykisk helse, og få flere til å oppsøke hjelp. Da er det uheldig at avvisningsprosenten er så høy, mener han.

– Alle skal ikke ha hjelp innenfor spesialisthelsetjenesten, men alle bør få en grundig vurdering og en ærlig tilbakemelding. Å møte en spesialist ansikt til ansikt har stor verdi.

– Kan du pålegge alle poliklinikkene å praktisere denne metoden?

– Nei, men jeg kan be dem finne metoder som forbedrer dagens situasjon. De behøver ikke å finne opp kruttet på nytt. Når poliklinikker har funnet en metode som gir resultat, er det god grunn til å tro at denne også vil fungere flere steder.

Pluss artikler i avisene du må betale for øker i omfang

Onsdag 18 juli 2016

Jeg ser at pluss-artiklene øker i omfang. Du må abonnere på dette månentlig. Det er ikke alle inkludert meg som ikke har råd til å betale alle avisenes deres pluss-abonnement. Det koster for mye i året.

Nyheter og artikler om historiske hendelser skal være gratis. Avisene har ingen rett til å gi dette bak betalingsmur. VG, Dagbladet og nå Nettavisen etter oppkjøpet, har alle betalingsmur som velger artikler det er en offentlig interesse for.

Jeg mener det er ulovlig å fjerne slikt innhold fra publikum.

130 Netflix-milliarder ble borte etter resultat-bom

Onsdag 18 juli 2018

Streaminggiganten straffes hardt på børsen etter at kvartalstallene viste over én million færre brukere enn ventet: Aksjen falt vel ti prosent, men henter seg nå inn igjen.

Sammenlignet med stengekursen mandag ble 16 milliarder dollar i børsverdi barbert bort rett etter åpning, tilsvarende 130 milliarder norske kroner.

Aksjekursen var 400,48 dollar da Wall Street stengte i går kveld norsk tid. Klokken halv syv henter aksjen seg inn igjen, og faller «bare» med 5,68 prosent til 377,19 dollar idag.

La frem skuffende tall

Netflix la frem resultat mandag kveld, og bommet da på egne forventninger om nye abonnenter for første gang på fem kvartal.

Bommen var heller ikke ubetydelig: FactSet hadde forventet 6,34 nye abonnenter, mens det ble 5,15 millioner nye abonnenter.

Ifølge Reuters har selskapet overestimert vekstanslagene, men sier de er sikre på en god langsiktig vekst.

Kvartalsrapporten viste også et resultat per aksje på 85 cent, og en omsetning på 3,91 milliarder dollar. Det var på forhånd ventet en omsetning på 3,94 milliarder dollar.

Stuper på børs

Siden Wall Street åpnet halv fire norsk tid, har aksjekursen falt med nesten 5,68 prosent. På det meste var den ned over 13 prosent.

Den tyske storbanken Deutsche Bank nedgraderte Netflix fra «kjøp» til «hold» idag, men sier det langsiktige bildet for selskapet ikke har endret seg.

– Lavere abonnementvekst er ikke så sentral, men krever en evaluering av verdi og prisen på aksjen, skriver banken i et analysenotat, gjengitt av nyhetskanalen CNBC.

Analytikerne fra KeyBac Capital Markets skriver også i en analyse, ifølge økonominettstedet MarketWatch, at de langsiktige fremtidsutsiktene er uendret etter publiseringen av abonnenttallene.

– Vi fortsetter å anbefale å eie Netflix, skriver analytikerne.

Den faktiske markedsverdien er på 158 milliarder dollar, ned fra 174 milliarder dollar i går.

Investeringsselskapene Blackrock og Vanguard er blant selskapets største aksjonærer, som nå må se kursen falle. Oljefondet sitter med 0,77 prosent av aksjene i Netflix.

Aksjen har imidlertid steget med 268,94 prosent de siste to årene.

Satser tungt på originalinnhold

Netflix satser stort på originalinnhold i flere språk, samt å sikre seg et solid fotfeste internasjonalt.

– Videoer på internett vokser globalt, og vi er heldig nok til å bli en av de ledende i bransjen, skriver Netflix i sin kvartalsrapport.

– Vi tror det er en stor appetitt fra konsumentene for et bredt innhold, og at det er rom for flere aktører til å ha gode markedsandeler. Vår strategi er å bare forbedre oss, noe vi har gjort hver eneste år.

Innholdsdirektør Ted Sarandos sa, ifølge Dagens Næringsliv, at Netflix vil bruke flere av sine budsjettmilliarder på norske strømmeseere.

– Det vil komme tyngre investeringer fra oss i Norge. Det er et veldig viktig marked for oss, og et av de første markedene vi etablerte oss i. Jeg tror vi bare ikke har funnet den rette ideen å jobbe videre med, sa Sarandos.

Ifølge avisen The Street ser selskapets toppsjef, Reed Hastings, tøff konkurranse i strømmemarkedet.

– Det er masse ny konkurranse forbundet med at Disney kommer inn på markedet, HBO får ekstern finansiering og at flere ulike franske medier nå går sammen.

– Alt er normalt og forventet, sa toppsjefen.

Min kommentar til dett er :

Netflix har på få år etablert seg som stor strømmetjeneste. De har eget innhold nå som filmer og serier. Problemet er det koster mye penger i året å være med. Jeg har ikke råd til alle populære tjenester, så jeg går glipp av dette. Heldigvis kommmer innholdet på sider jeg kan laste ned.

Men 1668.- NOK pr. år på Premium er for mye, selv det neste valget er på 1300.- NOK pr. år. Så kommer TV-lisensen i tillegg. Derfor mener jeg at en slik aktør burde vært lavere priset, mye lavere på Premium innhold,

Chili: Derfor er ikke Fri Data i strid med reglene

Onsdag 18 juli 2018

Sier et Nkom-pålegg vil kunne gjøre at de dropper hele abonnementet. 

For et par uker siden meldte vi at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) mente at vilkårene til Chilimobils Fri Data-abonnement kunne være i strid med reglene om nettnøytralitet.

Spesielt var det vilkåret om at abonnementet kun kan brukes på egen mobil som kunne være problematisk. BERECs (Body of European Regulators for Electronic Communications) retningslinjer for regelverket sier blant annet at tjenesten skal kunne brukes uten begrensninger på utstyr.

Nkom etterlyste svar fra Chilimobil, som fikk frist til 16. juli med å svare. Tek.no har sett selskapets tilbakemeldinger, ført i pennen av advokat Knut Glad i advokatfirmaet Føyen Torkildsen.

– Ikke noe absolutt forbud mot datadeling

Chilimobil svarer ikke overraskende at de mener Fri Data ikke er i strid med regelverket. De viser blant annet til følgende formulering i EUs Open Internet Access-forordning, som er tatt inn i norsk lov gjennom ekomloven og ekomforskriften.

«Agreements between providers of internet access services and end-users on commercial and technical conditions and the characteristics of internet access services such as price, data volumes or speed, and any commercial practices conducted by providers of internet access services, shall not limit the exercise of the rights of end-users laid down in paragraph 1.»

Denne formuleringen tolker Chili til støtte for deres synspunkt om at nettnøytralitetsreglene ikke skal gi forbrukerne en absolutt rett til å bruke sin tilgang til internett på «akkurat den måten og i den utstrekning de selv vil».

Chilis advokat peker også på at Nkom støtter seg på BERECs retningslinjer til kommunikasjonsmyndighetene, hvor det heter at et forbud mot tethering er «sannsynlig» til å utgjøre et brudd på nettnøytralitetsreglene.

– Forordningen i seg selv sier ingenting om tethering. Det foreligger altså intet eksplisitt og absolutt forbud mot å begrense tethering, skriver han i brevet.

Det er disse punktene i Chilimobils vilkår som Nkom har vært skeptiske til. Foto: Skjermdump Chilimobil.no

Sammenlikner med restaurantbuffet

Chilimobil peker også på at de er en liten tilbyder med liten markedsandel.

– I tillegg kan vilkårene ikke anses å omgå forordningens formål, som er å beskytte sluttbruker og fremme innovasjon på internett. Tvert imot er Chili Fri Data et abonnement som nettopp er ment å være en fordel for og beskytte sluttbrukerne, samt at mobilabonnement med fri data kan bidra til å stimulere innovasjon på internett, skriver selskapet, som også påpeker at de betaler nettoperatøren Telia for all data deres kunder bruker.

– Av denne grunn vil det ikke være kostnadssvarende for Chili Mobil å tilby Fri Data til den lave prisen de nå gjør uten å begrense abonnementet til personlig bruk, skriver advokat Glad.

Han sammenlikner tilbudet med en spis-alt-du-orker-buffet:

– Tilbudet gjelder kun mat til deg selv, du kan ikke forsyne deg med det formål å dele med venner og kjente som står ute på gaten. Dersom slik deling hadde vært tillatt hadde det ikke vært regningssvarende for restauranteieren å tilby buffet til sine kunder, heter det i brevet.

Kan ikke kontrollere kundenes data

Nkom etterlyste i sitt brev til Chili også svar på hva selskapet foretok seg for å kontrollere kundenes etterlevelse av vilkårene. På det svarer Chili at de ser på unormale mønster i kundenes dataforbruk, og at de kan måle bruken av data hos den enkelte abonnent.

– Det understrekes imidlertid at Chili Mobil ikke har mulighet til å overvåke innholdet i datatrafikken, skriver selskapet, som også sier at et eventuelt pålegg fra Nkom vil være en gavepakke til teleoperatørene med dominerende markedsposisjon, og understreker at det vil føre til at de må droppe abonnementet eller sette opp prisen.

Seksjonssjef Hans Jørgen Enger i Konkurranseavdelingen i Nkom sier til Tek.no at de ikke har begynt å behandle svaret fra Chili, og at de derfor ikke kan si noe om når deres konklusjon kan ventes å foreligge.

Svindlerne er blitt mer sofistikerte og kreative

Den ser kanskje ekte ut, men denne falske VG-artikkelen er kun svindel. – Ikke engang jeg forstod at den var falsk ved første øyekast, sier Øystein Schmidt, nordisk kommunikasjonssjef i Elkjøp.

Falsk VG-artikkel
Dette er en falsk VG-artikkel. Svindlerne blir stadig mer kreative, mener seniorrådgiver i Norsk senter for informasjonssikring.

Foto: Skjermdump tatt av Elkjøp

Den falske artikkelen har spredd seg blant annet gjennom sosiale medier. Den er en av flere svindelforsøk den siste tiden som har misbrukt Elkjøps merkevare .

Svindlerne skriver i artikkelen at elektronikkjeden skal ha tapt en rettssak mot Samsung, og at de derfor selger TVer for fem kroner.

– De som står bak dette er blitt mer sofistikerte og kreative. Det er nesten ikke grenser for oppfinnsomheten deres når det gjelder å lure folk, sier Schmidt.

Øystein Schmidt
Øystein Andre Schmidt, Nordisk kommunikasjonssjef i Elkjøp, sier de ser at svindlerne stadig blir mer kreative.

Foto: Elkjøp

Andre eksempler på svindel elektronikkjeden opplever er Facebook-siden «Elkjøpbingo», som er identisk Elkjøp sin egen Facebook-side. Der bes besøkende om personlig informasjon for å delta i en trekning om verdifulle premier. I tillegg har Elkjøp opplevd flere forsøk på e-postsvindel den siste tiden.

– I artikkelen har svindlerne gått langt for å få det til å se troverdig ut, sier Schmidt.

Svindlerne har inkludert et falskt intervju med konsernsjef i Elkjøp, Jaan Ivar Semlitsch..

Falsk VG-artikkel
Svindlerne har også lagt inn et bilde av konsernsjef i Elkjøp, Jaan Ivar Semlitsch sammen med konserndirektør i DNB, Trond Bentestuen, i tillegg til et falskt sitat.

Foto: Skjermdump tatt av Elkjøp

I tillegg er det et bilde i toppen av artikkelen svindlerne hevder er tatt i en Elkjøp-butikk i Oslo. I bunnen av artikkelen er det en oppskrift på hvordan man skal kunne bestille en TV.

Men man får slett ikke en TV om man følger oppskriften. Man blir lurt.

Spiller på det psykoligiske

Seniorrådgiver i Norsk senter for informasjonssikring, Hans Marius Tessem, sier svindlerne jobber smartere og mer kreativt. Han tror vi snart vil oppleve nye svindelmetoder.

– Har man søkt på noe på nett i dag, får man annonser for det når man besøker en annen nettside. Denne teknologien tror vi vil tas i bruk i svindel også, sier Tessem.

Og for at vi skal gå på limpinnen, spiller de på psyken vår.

– De spiller på tillit ved å bruke en merkevare vi kjenner til. Så gir de deg fristelser som er vanskelige å motstå. I tillegg kan de komme til å skremme deg med noe og gi deg tidspress slik at du ikke rekker å tenke gjennom ting, sier Tessem.

Hans Marius Tessem
Svindlerne spiller på psyken vår, sier seniorrådgiver i Norsk senter for informasjonssikring, Hans Marius Tessem.

Foto: Jan Tore Øverstad

– Dette er veldig ugreit

Digitalredaktør i VG, Ola Stenberg, sier den falske artikkelen ikke er ukjent for dem.

Ola Stenberg
Ola Stenberg, digital redaktør i VG, tror VG rammes hardt av dette fordi mediehuset er en kjent merkevare

Foto: Hina Jalil / NRK

– Vi opplever dette ganske hyppig, det er et økende problem. Dette er ren og skjær svindel og vi bruker mye tid og krefter på å ta dette ned, sier han.

Stenberg tror VG rammes hardt av dette fordi mediehuset er en kjent merkevare. Han sier de formidler til leserne sine at man må være kritiske på nett.

– Er det altfor godt til å være sant, så er det trolig noen som prøver å lure deg, understreker redaktøren.

Elkjøp har ikke forsøkt å finne ut hvem som står bak svindlene fordi det krever for mye tid og ressurser.

– Vi har primært brukt våre krefter på å advare folk, og prøve å vise hvordan man kan se hva som er svindel, sier Øystein Schmidt.

1 2 3 6