Ap vil forby uvaksinerte barn å reise

Mandag 25 juni 2018

Arbeiderpartiet ønsker at regjeringen utreder reisenekt til sykdomsutsatte land for familier der barna ikke har tatt MMR-vaksine.

– Å beskyttes mot sykdom er noe barn har krav på etter FNs barnekonvensjon. Det hensynet må gå foran foreldrenes syn på vaksinering, sier Oslos helsebyråd, Tone Tellevik Dahl (Ap), til Dagbladet.

Partiet foreslår også å la kommuner som ønsker det, å innføre obligatorisk vaksineinnkalling for barn under 16 år, og Dahl mener Oslo bør være første kommune ut.

Statssekretær Line Miriam Sandberg (Frp) i Helse- og omsorgsdepartementet mener det ikke er grunn til å endre dagens ordning.
– Lokalt forbud vil ikke ha noen effekt. Hvis noen ikke ønsker å vaksinere barna, kan de bare flytte.

Hun mener også at et utreiseforbud er drastisk og at det vil være vanskelig å oppheve, blant annet grunnet mellom-landinger.

Alle norske barn får tilbud om MMR-vaksine, som beskytter mot meslinger, røde hunder og kusma. MMR-vaksinen gis normalt ved 15-måneders alder, og gjentas i 6. klasse på barneskolen.

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 96 prosent av toåringene i Oslo har fått vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, HiB-infeksjon og meslinger. I tillegg viser tallene at 97 prosent av 16-åringer har fått én dose av MMR-vaksinen, mens 92 prosent had fått begge dosene.

Hai-filmen Jaws ga meg sjokk i 1975

Mandag 25. juni 2018

Filmen skulle gjøre alvorlige inngrep i livet mitt, langt innlegg og bare på norsk

Jeg så filmen sammen med min søster og hennes kjæreste. Den gikk på kinoen Colloseum med kjempestort 70-millimeter kinolerret og surround lyd. Ja, surround kom på tidlig 70-tall i Norge på de største kinoene. Filmeffektene på denne var veldig bra. Frysninger på ryggen og sjokk på vanvittige scener var det mye av. Jeg var bare 16 år gammel, og dette var første skrekkfilmen jeg besøkte.

Åpningsscenen med piken som ble angrepet var grusom og jeg visste ikke hva som kom i neste scene. Jeg var sjokkert allerede, for i den tiden uten internet og media som var utelukkende i papirformat og måtte kjøpes, var slike sjokkscener på film ikke hverdagsmat, så jeg var redd i begynnelsen av filmen.

Jeg så på min søsters kjæreste, som satt ved siden av meg. Han var 21 år, han var uanfektet av åpningen, og jeg var misunnelig på det. Jeg ble nervøs og følte meg ikke bra nå. Så kom det ene sjokket etter det andre. Filmen var spekket med sjokkscener. Vi satt på fjerde rad på dette kjempelerret og hadde personene flere ganger større enn våre egne kropper. Så det ble ett tett følge og store scener.

Jeg var redd gjennom hele filmen og det var meget ubehagelig å se resten av filmen. Sjokkene sto i kø og nærscener av haien som angrep var direkte jævlige. Nå var jeg skikkelig redd og pulsen var meget høy nå. Det var som om sjokket hadde tatt bolig i meg. Det var rolige scener der også og jeg roet meg en del, men så kom det nytt sjokk før man visste ordet av det,

Filmens sluttscene, der man ødelegger haien, er ett stort øyeblikk. Jeg var nervøs og redd hele tiden nå og denne scenen gjorde ingenting med frykten som hadde bygget seg opp gjennom filmen. Jeg hadde høy puls og kroppen ristet litt faktisk. Nå skulle jeg ut og reise hjem sammen med søster og typen. Jeg lot som ingenting og når jeg var vel hjemme, var mine foreldre ennå oppe selv om det var meget sent.

Jeg var glad de var oppe, for jeg hadde ikke kommet ut av filmen ennå og var fremdeles redd og nervøs. Jeg gjorde alt ut av at de var våkne, men de gikk tilslutt å la seg. Jeg var for oppspilt og redd, så jeg tok hodetelefonene og hørte på musikk den natten. Jeg kom ikke ut av det og nå var jeg sliten på morgenkvisten i tillegg. Jeg forsøkte å hvile litt, men våknet med ett skrik da jeg hadde mareritt om haien som spiste neg.

Filmen hadde premiere før sommeren, så badesesongen var i emming. Jeg derimot hadde mareritt hver natt og begynte å bli sliten av at jeg ikke fikk nok søvn. Filmen hadde virkelig tatt bolig i meg og ga meg ettersjokk hver natt. For om dagen greide jeg å sjalte det ut etterhvert. Jeg gikk inn i badesesongen med frykt og hadde ikke mot til å bade i det hele tatt. Jeg så hai overalt i sjøen og turte ikke å vasse engang.

Marerittene fortsatte og jeg ble konfrontert av mamma, som synes jeg burde gå til psykologen jeg hadde på den tiden, med dette. Jeg hadde problemer med å få normale dager. Jeg var for stolt til det, så jeg holdt dette for meg selv, selv om jeg tisset på meg hver natt. Og mamma var drittlei av å skifte på sengen som nå hadde plastdekke. Jeg måtte ut av dette for egen maskin.

Sommeren kom og jeg var like redd vannet og hadde tillogmed med ikke vært på Frognerbadet, som jeg «bodde på» hver sommer. Jeg ble invitert en gang, og takket nei til det. Jeg kunne ikke se noen vei ut av dette denne sommeren. Marerittene fortsatte og sengen ble våt hver natt. Jeg kunne ikke fortsette slik, mamma insisterte på psykologen og jeg gikk slukøret dit. Jeg fortalte alt til psykologen og hun ga meg tanketeknikker jeg ikke trodde fantes.

Bakgrunnen for at jeg hadde psykolog, er at jeg gikk på spesialskole for barn med nedsatte evner og MBD (minimal brain dysfunction, senere ADHD). Jeg ble overasket over at jeg fikset dette og marerittene avtok i styrke over tid og jeg var tørr on natten etterhvert. De nye tankeverktøyene visste seg å ha en utløpsdato etterhvert som de ble hverdagslige. Jeg gikk til psykologen igjen og hun fortalte meg at dette kunne hende.

Sommeren gikk uten min deltagelse. Og på høsten gikk jeg fast til psykologen for å holde dette i sjakk. Frykten var der hele tiden og den var irrasjonell og det spilte ingen rolle hvor jeg var. Jeg måtte ut av dette, men det det var som om en klam hånd klemte meg sammen hele tiden. Det varte ikke så lenge nå, det kom i bølger. Det var meget ubehagelig å ha det sånn, og psykologen sa at dette ville gå over av seg selv etter en god stund. Det var noen jeg ikke fikk ta del i.

Vinteren kom og jeg var mer rolig ettersom det ikke kom krav til utendørs aktiviteter som innebar besøk på stranden. Jeg var nå mer isolert fordi jeg hadde avslått alle strandbesøk og være sammen med de få som godtok meg. Jeg ble mobbet på skolen og hade dårlige dager ofte. Så marerittene hadde avtatt og jeg fikk etterhvert bedre dager, Vinteren hadde gjort jobben sin og jeg så våren i møte med ett lysere sinn.

Våren kom og da barskerste av gjengen begynte å bade i sjøen. Jeg fikk panikk ved strandkanten og fikk flashbacks og dermed bar det hjem igjen. Jeg var skuffet over utviklingen og gikk til psykologen med dette. Hun sa at det var vanlig med flashbacks, men hva i huleste gjør jeg med det da? Jeg var nå desperat fordi jeg ville bade denne sommeren på Frognerbadet. Jeg ville ha det fint, men denne frykten ødela dagene mine.

Jeg trodde nå at denne badesesongen også ble spolert. Jeg hadde nå vært redd i snart et år. Det så ut til at det hadde blitt en del av hverdagen med perioder med frykt. Jeg fikk ingen nye tankeverktøyer heller fra psykologen. Sommeren gikk uten min deltagelse igjen. Jeg var så lei meg at mine venner hadde det morro uten meg. Det ble en tung tid med mye ensomhet ettersom mine foreldre var begge i full jobb. Mamma jobbet skift på Posten og pappa var typograf på Fabricius.

Høsten og vinteren var kopier på foregående og jeg fikk ikke fred for marerittene selv om de ikke var så ofte for å ødelegge. Jeg var nå tørr i sengen selv med marerittene og de var kortere og ikke så jævlige med spising og sjokkinntreden. Jeg fikk litt avstand på dagen nå og det var kun natten som var ustabil nå. Jeg trodde de skulle gi seg til væren ihvertfall, nå skrev vi 1976/77 og faenskapet hadde versert i meg i halvannet år.

Det gikk fire år fra filmens premiere til at jeg turde å gå på stranden. Bade gjorde jeg ikke på minst 10 år og den gamle frykten er der ennå. Jeg bader i dag, men jeg svømmer ikke ut på dybden. Frykten tar tak da og jeg får panikk. Så jeg er på grunna og padler litt der. Filmen har ødelagt noe i meg som ikke lar seg reparere. Det er flere filmer som har satt et langvarig merke i meg.

Det kommer flere innlegg om filmer som har skapt langvarig frykt i meg senere.

 

Nye DNA-tester kan føre til at Baneheia-saken gjenopptas

Søndag 24 juni 2018

Viggo Kristiansen har hele veien nektet for at han har noe med drapene i Baneheia å gjøre. For sjette gang begjærer han saken gjenopptatt, og nå er håpet større enn noen gang, mener advokat Arvid Sjødin.

Om kvelden den 19. mai i år 2000 dro to jenter for å bade i Baneheia i Kristiansand. Ti år gamle Lena Sløgedal Paulsen og åtte år gamle Stine Sofie Sørstrønen kom aldri hjem.

Etter badeturen ble de tatt med opp i skogen. Der ble de seksuelt misbrukt og drept.

Drapet rystet hele Norge. Presset på politiet var enormt, og det ble ikke mindre etter hvert som ukene gikk uten at noen ble pågrepet for de bestialske handlingene.

Det skulle gå nesten fire måneder før to unge menn som bodde like i nærheten av Baneheia ble pågrepet. Jan Helge Andersen (19) og Viggo Kristiansen (21) ble arrestert omtrent samtidig og senere dømt.

Dommen falt i Agder lagmannsrett i 2002. Kristiansen fikk 21 års forvaring, Andersen fikk 19 års fengsel.

Baserte seg på forklaring

Viggo Kristiansen, som i dag har blitt 39 år, har hele tiden nektet for at han hadde noe med drapene å gjøre. Jan Helge Andersen forklarte imidlertid at Kristiansen var hjernen bak drapene, og at han han ble truet inn i situasjonen av sin daværende kamerat.

Dommen mot Kristiansen er i stor grad bygget på Andersens forklaring.

Flere har i senere tid kritisert politiets etterforskning og grunnlaget for dommen. En av dem er forfatter Bjørn Olav Jahr, som har skrevet boka «Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet».

Der går han etterforskningen i sømmene, og hevder at Kristiansen må være uskyldig dømt.

Kritikk

Kritikken går i stor grad ut på tre ting:

  • At politiet, og senere retten, la for stor vekt på Andersens forklaring.
  • At man ikke har funnet tekniske bevis som med sikkerhet knytter Kristiansen til åstedet, for eksempel er det ikke funnet DNA fra ham på åstedet.
  • At man ikke la stor nok vekt på det såkalte basestasjonbeviset: Kristiansens telefon skal ha vært i aktivitet og koblet til en basestasjon nær hans hjem. Dette mener forsvaret beviser at han ikke kan ha vært i Baneheia mens drapene skjedde.

Politiet har imidlertid funnet DNA-bevis på åstedet som tilhører Jan Helge Andersen.

Brevet som gir håp

Fem ganger har Viggo Kristiansen begjært saken sin gjenopptatt. Like mange ganger er det besluttet at saken ikke skal gjenopptas.

Nå er saken begjært gjenopptatt nok en gang.

Denne gangen har Kristiansen et håp om å vinne frem. Det forteller 39-åringens advokat, Arvid Sjødin.

TV 2 har fått tilgang til et brev som er sendt fra kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker til partene i saken. Der orienterer kommisjonen om fremdriften i behandlingen.

Den dag i dag finnes det DNA-materiale fra åstedet som fortsatt er i behold. DNA-ekstraktene som gjenopptakelseskommisjonen nå vil få analysert ble sikret fra de to jentene, og de ble også analysert i år 2000 uten at man fant annet enn DNA fra jentene selv.

– Formålet med undersøkelsene vi gjør nå er å avklare om man ved hjelp av nyere analysemetoder kan finne fremmed DNA i disse prøvene, og også om mulig hvem de i så fall tilhører, sier kommisjonens leder, Siv Hallgren, til TV 2.

Hun understreker at det har skjedd mye med teknologien siden 2000, både med bruk av analyseinstrumenter som kan gi bedre svar på dårlige prøver og kjemiske metoder som gir bedre resultater.

I brevet fra kommisjonen fremgår det at de vil analysere ekstraktene på nytt ved et egnet laboratorium i utlandet.

– Kanskje ny teknologi kan gi flere svar enn vi har fått til nå. På generelt grunnlag kan jeg si at fravær av DNA ikke er et utelukkelsesbevis – det betyr kun at man ikke finner DNA fra en mulig gjerningsperson i det analyserte materialet, sier Hallgren.

Kan gi flere svar

At DNA-ekstraktet nå sendes til nye undersøkelser gir grunn til optimisme, mener Kristiansens advokat.

– Dette er et tegn på kommisjonen endelig tar saken på alvor. Viggo Kristiansen vet at han aldri var på åstedet, og han vet at dette DNA-materialet ikke tilhører ham, sier Arvid Sjødin.

Hvis undersøkelsene nå avdekker at man ikke finner DNA som stammer fra Viggo, kan man slå fast at hans DNA fra Kristiansen ikke er funnet på de to døde jentene. Sjødin mener at det da vil være umulig for kommisjonen å avvise en gjenopptakelse av saken.

Kommisjonens leder, Siv Hallgren, kan ikke svare på om DNA-prøvene i seg selv vil være nok til at de beordrer saken gjenopptatt.

Hun forteller at de også gjør flere undersøkelser i Baneheia-saken, men ønsker ikke å kommentere hva de går ut på.

Sitter i fengsel

– Hva må til for å få en sak gjenopptatt?

– Det er flere ting, men det må være nye bevis eller omstendigheter som kan være egnet til å føre til frifinnelse, sier Hallgren.

Kommisjonen forventer at de vil komme med sin avgjørelse i løpet av senhøsten.

I mellomtiden sitter Viggo Kristiansen fortsatt på Ila fengsel- og forvaringsanstalt. Han har vært sperret inne i 18 år, og 39-åringen nekter å begjære seg løslatt selv om han kunne ha gjort dette for flere år siden.

– Viggo Kristiansen har sagt at han ikke forlater fengselet før han frikjennes eller blir kastet ut med makt, sier advokat Sjødin.

Anmeldt

Familien til Jan Helge Andersen har reagert sterkt på Bjørn Olav Jahrs bok. I fjor politianmeldte de Sjødin for å ha gitt Jahr innsyn i sakens dokumenter.

– Det er foreløpig ikke skjedd noe nytt i denne saken, men jeg vet Sjødin har vært inne til avhør, sier familiens advokat Sverre Nordmo til TV 2.

Familien mener Sjødin brøt taushetsplikten da han delte sakens dokumenter med forfatteren.

– Hvordan reagerer familien til Andersen på at saken stadig blir forsøkt gjenopptatt?

– De har ikke noe spesielt syn på det. De vil helst legge saken bak seg og leve livene sine, men de kan heller ikke hindre det, sier han.

Jan Helge Andersen ble løslatt i januar 2016, og bor på hemmelig adresse.

​De pårørende til de to jentene som TV 2 har vært i kontakt med, har ikke ønsket å kommentere saken.

AP: Fanger utsettes for tortur og seksuelle overgrep i fengsler drevet av Emiratene i Jemen

Søndag 24 juni 2018

De forente arabiske emirater driver flere hemmelige fengsler i Sør-Jemen der hundrevis av menn blir torturert og utsatt for seksuelle overgrep, ifølge AP.

Lørdag blir de banket opp, søndag blir de torturert, og mandag er det pause. Rekkefølgen gjentas de neste tre dagene, mens fredag er dagen for isolasjon.

Slik fortoner hverdagen seg for hundrevis av jemenittiske menn som holdes fanget uten lov og dom i fengsler drevet av De forente arabiske emirater sør i Jemen.

Nyhetsbyrået offentliggjorde denne uken tegninger som er smuglet ut av Beir Ahmed-fengslet i havnebyen Aden, og som dokumenterer ulike former for mishandling.

Seksuell vold blir gjerne brukt for å tvinge fram «tilståelser», opplyser tegneren og seks andre fanger til det amerikanske nyhetsbyrået. Ingen av dem vil stå fram med navn fordi de frykter represalier.

Bildene viser blant annet en mann som henger naken i lenker mens han blir påført elektriske støt. På en annen tegning ligger en mann på gulvet omgitt av snerrende hunder mens flere personer sparker ham. Det er også tegninger av anale voldtekter.

De hemmelige fengslene og den utstrakte bruken av tortur ble avslørt av AP i juni i fjor. Siden har nyhetsbyrået avdekket at det er etablert minst fem fengsler i Sør-Jemen der sikkerhetsstyrker bruker seksuell tortur for å bryte ned fangene.

Mange av fangene er mistenkt for å tilhøre al-Qaida eller IS, men ingen av dem er stilt for retten.

Ifølge øyenvitner blir de grove seksuelle overgrepene utført av jemenittiske fangevoktere på direkte ordre fra offiserer fra Emiratene. Kildene forteller at noen av overgrepene blir filmet, at fangene blir påført elektriske støt mot kjønnsorganene, at det blir festet stein til testiklene, og at voldtekter gjennomføres med trekøller og metallstenger.

Den eneste reaksjonen fra Emiratene kommer fra landets permanente FN-delegasjon i Genève, som hevder at landet aldri har drevet hemmelige fengsler i Sør-Jemen.

Det stemmer imidlertid dårlig overens med hva Jemens innenriksminister sier. Han framholder at han ikke har myndighet over fengslene, og at han må ha tillatelse fra Emiratene for å reise inn i Aden.

Fire av fem fengsler der det ifølge Aps kilder foregår seksuelle overgrep, ligger i Aden. Ett av dem ligger dessuten på en militærbase som fungerer som hovedkvarter for Emiratenes militære styrker i Jemen.

I dette fengselet skal det ha blitt observert amerikanske offiserer sammen med colombianske leiesoldater. Selv om amerikanere i uniform ikke har deltatt direkte i torturen, må de enten ha hørt ropene eller sett merkene, ifølge Aps kilder.

– Amerikanerne bruker Emiratene for å gjøre den skitne jobben, sier en tjenestemann ved Riyan-fengslet i Mukalla.

Nå har min nye router sluttet å virke

Søndag 24 juni

Jeg kjøpte routeren 29 mai og den har virket til nå. Så sluttet den å virket natt til søndag. Jeg får ingen ip adresse og fjernadministrasjonen får ikke kontakt.

I det siste har jeg mistet mye maskinvare. Nå har jeg problemer igjen, begynner å bli trøtt på uflaksen. Det er som om Gud straffer meg fordi jeg ikke har vært i kirken på ett halvt år.

Routeren står i stuen hos Eivind, min utleier. Han er selvfølgelig borte nå og kommer ikke hjem før i kveld. Så nå deler jeg ut WiFi fra min telefon. Det blir belastet dataabonnementet og jeg har 2GB pr. måned. Det går fra den 22ende så jeg har heldigvis til å ha nok for i dag, men det går mye data på WordPress administrasjon.

Så jeg kan ikke legge ut så mye i dag.

Hvis islam var en voldelig religion, ville alle muslimer være voldelige

Sannheten:

Dette argumentet antar at det er gyldig å gjøre antagelser om en ideologi basert på adherents adferd. Men hvis dette var tilfelle, så måtte vi konkludere med at islam er annerledes og farlig. Sant de fleste muslimer er ikke terrorister, men de fleste terrorister er muslimske. Hvis islam er en fredelig religion, hvorfor er det den eneste som konsekvent produserer religiøst motiverte terrorangrep hver eneste dag i året?

I stedet for å svare på et spørsmål med et spørsmål, la oss bare si at årsaken til at de fleste muslimer ikke dreper, er det, uansett hva islam kan eller ikke kan undervise, er det feil å drepe over religion. De fleste vet dypt ned at hvis Gud ville ha folk døde for ikke å tro på Ham, så er han helt i stand til å gjøre jobben selv.

Her er et lignende spørsmål med identisk logikk til «Hvis koranen lærte vold, ville alle muslimer være voldelige» argument:

«Hvis Koranen lærte at en tyvs hånd skulle bli avskåret, ville alle muslimer kutte hender.»

Vi kan alle være enige om at svært få muslimer kutter av hender og at et flertall (kanskje) tror det er feil å gjøre det. Hvis logikken var lyd, ville dette være et bevis på at Koranen ikke sier å kutte hender.

Men Koranen sier dette … ganske klart, faktisk:

Klipp av tyvenes hånd, mann eller kvinne, som en kompensasjon for det de begikk, en straff som eksempel fra Allah. Koranen 5:38

Dette er også eksemplet satt av Muhammed etter Hadith (Bukhari 81: 792). Likevel gjør det store flertallet av muslimer ikke dette.

Dette betyr at bevis for hva islam lærer eller hva Koranen sier, ikke nødvendigvis finnes i det flertallet av muslimer velger å gjøre eller ikke.

Som individer gjør muslimer sine egne valg om hvilke deler av deres religion de praktiserer, og hvilke deler de hellere vil avvise ved hjelp av «kontekst».

Tilhengere kan tenke eller si hva de vil om islam, det endrer ikke hva islam sier om seg selv. Som en dokumentert ideologi eksisterer islam uavhengig av noen mening. Som sådan kan det studeres objektivt, bortsett fra hvordan noen praktiserer eller velger å tolke den.

Koranen lærer klart at det ikke bare er riktig å drepe i Allahs navn under visse omstendigheter, men at det er nødvendig. Muslimer som ikke tror på å drepe over religion, vet heller ikke om Muhammeds eksempel eller stiltiende foretrekker en moralsk lov som er uavhengig av den. De som setter islam først eller kjenner islam, vil tenke og handle annerledes, selv om de er i minoriteten.

Få muslimer har noen gang lest koranen, mye mindre forfulgt en ærlig etterforskning av Muhammads faktiske ord og gjerninger (som var mer i tråd med hedonisme, bedrag, makt og vold enn moralsk tilbakeholdenhet). De tøffe reglene som muslimske land pålegger å ytringsfrihet for å beskytte islam fra undersøkelser, forhindrer det også i full forståelse.

Som Taslima Nasreen forteller det, «Islam er en voldelig ideologi. De fleste muslimer er ikke voldelige – fordi de tror at islam ikke er voldelig.»

I Vesten foretrekker mange muslimer, hengiven eller ellers, bare å tro at islam er tilpasset de jødisk-kristne prinsippene om fred og toleranse, selv om det krever filtrering av bevis for det motsatte. De leser inn i Koranen hva de vil se.

Men mens de fleste muslimer er fredelige til tross for islam, er andre farlige på grunn av det. Det er hva noen av oss komfortabelt refererer til som «radikalisering» – en «lidelse» som er iøynefallende endemisk mot islam.

Purister som tar islam til hjertet, er mer sannsynlig å bli terrorister enn humanitære. De som er mest tilbøyelige til å forlate seg til Muhammads melding uten et moralsk filter, er alltid den farligere og supremacistiske tenkende. De kan kalles «ekstremister» eller «fundamentalister», men på slutten av dagen er de dedikert til Koranen og Jihadens vei som mandat av Muhammad.

Dette forklarer hvorfor islam er en konstant utfordring som blir vanskeligere å håndtere når antall muslimer øker.

Lovløshet og fattigdom driver mellomamerikanere på flukt

Søndag 24 juni 2018

Tusenvis av mellomamerikanske familier flykter i desperasjon fra voldelige gjenger og fattigdom, men i USA finner de ikke lenger trygghet.

Natten nærmet seg i El Salvadors hovedstad San Salvador og Ernesto Pena sto og ventet på en buss som aldri kom.

Hele dagen hadde han levert ris og olje til gateselgere, men han måtte kom seg hjem før portforbudet de kriminelle bandene har innført i den fattige bydelen der han bor.

I årevis har han og kona spart drømt om en tryggere framtid i nord, sammen med den åtte år gamle sønnen.

Skremmende bilder

De skremmende bildene fra USA den siste uka, av barn som med tvang var tatt fra foreldrene på grensa, har fått 30-åringen til å revurdere planen.

– Vi har alltid planlagt å dra, men har ikke vært i stand til å skrape sammen nok penger, sier Pena, som ser seg nervøst rundt med vaktsomt blikk, redd for at bandemedlemmer skal se at han snakker med en journalist.

Krigssoner

Over hele Mellom-Amerika er lovløsheten i ferd med å ta overhånd, og desperate foreldre ser ingen annen utvei enn å flykte nordover med barna.

De fleste som flykter til USA, kommer fra Guatemala, Honduras og El Salvador.

Rivaliserende bander har gjort byer som San Salvador til rene krigssoner. Drapsraten i El Salvador var i 2016 høyere enn i alle land med krig, med unntak av Syria, ifølge en rapport fra Small Arms Survey.

De to største bandene – MS-13 og Barrio 18 – har tusenvis av medlemmer, som kjemper om territorium og lukrative ruter for smugling av narkotika.

Nær 300.000

Volden i El Salvador drev i fjor nesten 300.000 mennesker på flukt, viser en rapport fra Flyktninghjelpen. Også fra nabolandene var det masseflukt.

I Honduras, som er et av Latin-Amerikas fattigste og mest voldelige land, er det også kriminelle gjenger og smuglerbander som rår grunnen.

Guatemala herjes også av kriminelle bander, og landets urbefolkning er like marginalisert og fattige som før.

Flykter fra en dødsdom

– Dette dreier seg ikke lenger om migranter som jakter på den amerikanske drømmen, det dreier seg om å flykte fra en dødsdom, sier Sofia Martinez i International Crisis Group.

President Donald Trumps knallharde linje kan bidra til å forverre situasjonen i Mellom-Amerika, mener Martinez, som selv bor i Guatemala.

Tidligere i år tok Trump oppholdstillatelsen fra 257.000 honduranere og salvadoranere, selv om noen av dem hadde levd i USA i flere tiår. Deporteres de, vil de møte elendige arbeidsmarked i et hjemland som er lite forberedt på å ta imot dem.

Ble dannet i Los Angeles

De fleste av gjengene som nå herjer i Mellom-Amerika, oppsto i røffe nabolag i Los Angeles. Da titusenvis av mellomamerikanere ble deportert på 1990-tallet, var det få jobber i vente. Mange fortsatte derfor den kriminelle virksomheten.

– Til å begynne med kjempet de bare seg imellom og slo hverandre med belter. Nå har de skytevåpen og kuler, sier Carmen Siguenza (52). Hun sendte begge barna til USA da de var tenåringer, av frykt for at de skulle havne i en av gjengene i El Salvador.

Hun og mannen har vurdert å følge etter, men slik grensekontrollen nå er, frister det ikke, sier hun.

– Det er de unge bandene går etter, ikke oss eldre, forteller hun.
Deportert

Cecilia Tojin (18) og 250 andre ble denne uka brakt hjem i et chartret fly fra Arizona til Guatemala by. For henne ble drømmen om USA knust etter en to måneder lang strabasiøs tur gjennom Mexico.

Reisen kostet henne rundt 65.000 kroner, penger hun fikk låne fra foreldrene, som pantsatte huset for at hun skulle ha råd til å betale menneskesmuglere.

– Jeg er ikke redd. Jeg kommer til å prøve på nytt, forteller hun med rennende tårer.

Kai-Wiggo har verken pass eller førerkort. Nå vet han ikke om han får flytte på omsorgsbolig

Søndag 24 juni 2018

Pensjonisten Kai-Wiggo Elnes (75) fra Rjukan gledet seg. Han hadde fått en lettstelt omsorgsbolig han skulle flytte inn i bare tre kilometer fra huset der han nå bor i den lille byen.

Det viste seg å være lettere sagt enn gjort, skriver Rjukan Arbeiderblad.

– Før gikk vi bare opp til folkeregisteret og sa at vi skulle flytte. Det var gjort på fem minutter. I dag er det mye vanskeligere, sier Elnes til Dagbladet.

– Hva gjør jeg nå?

75-åringen, som ikke har datamaskin, gikk til servicetorget i kommunen der han fikk telefonnummeret til Skatteetaten. De sendte ham et flyttemeldingsskjema til utfylling.

– Da jeg snudde skjemaet står det at jeg må legge ved gyldig legitimasjon. Førerkort og pass har jeg ikke, og bankkortet var ikke godkjent.

På skjemaet står det svart på hvitt at han må ha ID med bilde.

Han reiste sporenstreks opp på politihuset, men der kunne ingen hjelpe ham. Passmaskinen var sendt til Notodden, en drøy times kjøretur unna. Kai Wiggo kjører vanligvis rundt i en liten handikapp-bil, ikke det raskeste framkomstmiddelet.

– Da sier jeg til meg sjøl: «hva gjør jeg nå?» Jeg prøvde å ringe til Notodden for å få pass, men der var det vanskelig å nå igjennom. Det er kø bare for å få tak i dem.

– Det blir for dumt

– Hvis jeg skulle dratt til Notodden måtte onkelbarnet mitt vært med for å bevitne at jeg er meg, i og med at jeg ikke har legitimasjon med bilde. Det blir for dumt for meg. Det er byråkrati på sitt verste. Jeg ble så irritert. Derfor gikk jeg til lokalavisa med saken, sier han til Dagbladet.

Slik det ser ut nå, hjalp det for pensjonisten å gå til avisa. Dagen etter at saken var ute, engasjerte stortingspolitiker Bård Hoksrud (Frp) seg.

– Og han skal bare flytte her på Rjukan? Nei, dette blir for stivbeint, sa Hoksrud til Rjukan Arbeiderblad og erklærte at han skulle ta saken videre.
Håper på løsning

Hoksrud tok dermed raskt kontakt med Finansdepartementet.

– Det er en viktig sak. Det er mange eldre som er opptatt av dette å gjøre ting riktig, sier han til Dagbladet.

Det tror også Elnes selv.

– Det verste er at det gjelder sikkert ikke bare meg. Jeg har snakka med folk på byen og mange har vært borti samme situasjon, sier 75-åringen.

Åtte dager etter han flytter til omsorgsboligen, må han ha sendt inn flyttemeldingsskjema.

– Jeg holder på å flytte nå og er nok på plass innen 1. juli i omsorgsboligen. Nå kommer jeg bare til å sende inn skjema og håpe på at det går bra, sier han.

– Flyktning i eget land

Etter at Hoksrud var i kontakt med Finansdepartementet, fant de fram til en mulig løsning på problemet. Han kan bruke bankkort som gyldig ID – om han fjerner den sensitive informasjonen.

– Det som må framkomme er bilde og fødselsnummer, sier Hoksrud til Dagbladet.

75-åringen setter pris på Hoksrud sitt engasjement, men forteller at han ikke har bilde på bankkortet. Elnes er lei av at teknologien styrer nærmest alt i dagens samfunn.

– Alt var enklere uten data. Det verste er at folkeregisteret det skal sendes til er i Tønsberg. Du kunne få pass på Rjukan før. Nå må du dra til Notodden. De som jobber må ta fri en hel dag. Jeg har ikke bil eller sertifikatet, så er derfor avhengig av folk til å kjøre meg. Penger koster det også. Bensin og diesel er dyrt.

– For å si det litt tullete blir jeg jo flyktning i eget land, sier han.

Kvinner kjører bil for første gang i Saudi-Arabia

Søndag 24 juni 2018

Forbudet mot at kvinner får kjøre bil i Saudi-Arabia ble opphevet natt til søndag. Samtidig sitter sentrale kvinnerettsforkjempere fengslet.

– Jeg er så glad! Jeg lærte å kjøre for 18 år siden i USA, der jeg tok førerkortet. Jeg kan ikke tro at dagen jeg kan kjøre i min egen hjemby har kommet, sier Sarah Alwassia (35), til den saudiarabiske avisen Arab News.

Saudi-Arabia var frem til søndag det eneste landet i verden som forbød kvinner å kjøre bil selv. Før søndag, ville en saudiarabisk kvinne ha blitt pågrepet hvis hun satte seg bak rattet. Men landets konge utstedte i september i fjor et dekret som fjernet forbudet. Forbudet ble offisielt opphevet ved midnatt til søndag den 24 juni, klokken 01.00 norsk tid.

– Endelig kan jeg besøke familien min uten å be mannen min kjøre meg, sa 30 år gamle Wala Abu Negm ifølge NTB, da hun satte seg i førersetet i ektemannens Ford og dro av gårde gjennom Riyadhs gater.

At saudiarabiske kvinner for første gang kan få kjøre bil selv, uten å måtte bli fraktet av en mannlig slektning eller sjåfør, har blitt møtt med jubel over hele verden. Men det setter også preg på dagen at en rekke sentrale kvinnerettsaktivister har blitt arrestert den siste tiden.

Flere av de kvinnene som har blitt arrestert, har vært sentrale i kampen for at kvinner skal få kjøre bil, og regnes som ikoner i den saudiarabiske kvinnebevegelsen.

I mai ble minst ti kvinneforkjempere pågrepet for ifølge myndighetene å ha forsøkt å «undergrave kongedømmets sikkerhet og stabilitet».

Blant de arresterte er er de sentrale kvinnerettsforkjemperne Loujain al-Hathloul (32), Iman al-Nafjan (39) og Aziza al-Yousef (60). Al-Hathloul er kjent som den unge kvinnen som i 2014 ble fengslet i over 70 dager etter å ha forsøkt å kjøre fra De forente arabiske emirater til Saudi-Arabia.

Alle de tre kvinnene er ifølge The Washington Post blant kvinnerettsforkjemperne som ikke er løslatt enda. The Independent skriver at det til sammen er 17 kvinneforkjempere som har blitt arrestert, og at åtte av dem har blitt løslatt.

Mange saudiarabiske kvinner har tatt førerkort i utlandet og kan nå for første gang kjøre i hjemlandet. De fleste saudiarabiske kvinner har ikke førerkort, og det har ifølge NTB vært lange køer for å ta kjørekursene som har blitt åpnet for kvinner inne på avlukkede områder de siste tre månedene.

Kronprins Haakon skal hjelpe Norge inn i FNs sikkerhetsråd

Fredag 22 juni 2018

NEW YORK, Norge ønsker seg en plass i FNs beste selskap. Derfor har utenriksministeren tatt med kronprinsen til New York.

– For meg er det fint å kunne være med å bidra til denne kampanjen. Jeg har jobbet som goodwill-ambassadør for FNs utviklingsprogram i 14 år, og sett hvordan FN fungerer på landnivå, og sett hvilket bra arbeid som gjøres der for å få til ting som bedre utdanning, bedre helse og å bekjempe fattigdom, sier kronprins Haakon til avisen VG i rosehagen utenfor FN-bygningen på Manhattan.

Han har tatt turen over sammen med utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Fredag kveld amerikansk tid holder Norge lanseringsfest i FNs hovedkvarter for sitt kandidatur som medlem i FNs sikkerhetsråd fra 2021 til 2022. En fest kronprins Haakon altså skal kaste glans over.

Lang valgkamp

Norge konkurrerer mot Irland og Canada om en av to ledige plasser. Valgkampen pågår helt til alle FNs medlemsland skal stemme over kandidatene i 2020. Utenriksministeren mener det er viktig for Norge å få en plass i det gode selskap, for å kunne fortsette vårt arbeid innenfor felt som fred og forsoning og det norske havinitiativet.

Hun våger likevel ikke å garantere at kampanjen blir en suksess.

– Vi har formidabel motstand i Canada og Irland, og vi tenker også likt om en del spørsmål, men gjennom 70 år har vi vært en tydelig politisk og økonomisk støttespiller for FN. At vi har vært for en regelbasert verdensorden, for utvikling og for humanitær bistand er viktig for vårt kandidatur. Vi har et langt freds- og forsoningsarbeid som mange har merket seg, sier Eriksen Søreide, som også tror Norges støtte til en reformering av FN vil telle positivt.

Kronprinsen trekker frem at de tingene Norge er opptatt av internasjonalt, som fattigdomsbekjempelse og utdanning, samsvarer helt med det FN er opptatt av.

– Det er faglig forankret og veldig troverdig. Nå har også regjeringen lansert mye rundt hav, påpeker han, og legger til at han tror Norges muligheter for å bli valgt inn er gode.

For å få til det må Norge sanke stemmer fra de 193 medlemslandene. Små og store land teller likt. Eriksen Søreide trekker frem land i Afrika og små øystater når VG spør hvem som må overbevises for at Norge skal få nok stemmer.

– Vi har generelt hatt et sterkt engasjement over lang tid overfor land i Afrika. Det er naturlig fordi vi har et sterkt partnerskap med mange land der. Men vi jobber også med små øystater, som er viktige med tanke på vår havsatsing. I tillegg til europeiske land og egentlig generelt de landene der vi tenker at vår agenda er viktig.

– En del kritikk mot FNs sikkerhetsråd går på at de fem faste medlemmene med veto-rett har for mye makt og at det ofte blir et slags «råd» som ikke får utrettet stort fordi disse landene ofte er uenige. Hva tenker du om det?

– Det er en helt reell problemstilling i dag at Sikkerhetsrådet er veldig polarisert. Det er vanskelig å få til samlende løsninger med konsensus, men det vi har sett de siste årene er at det er ikke bare de fem faste medlemmene som bestemmer. Vi ser i stadig større grad at det går an å engasjere de ikke-permanente medlemmene, sier utenriksministeren.

1 2 3 4 5 6 13