Krisemåling for Arbeiderpartiets Raymond Johansen i Oslo

Onsdag 30 mai 2018

Arbeiderpartiet og byrådsleder Raymond Johansen ramler ned 10 prosentpoeng på VGs ferske Oslo-måling. Ett drøyt år før kommunevalget er det blått flertall i hovedstaden. På VGs måling for Oslo får Ap 22,3 prosents oppslutning, mens Høyre får 33,1 prosent.

Dermed har Arbeiderpartiet mistet hver tredje velger fra kommunevalget i 2015. Da fikk partiet 32 prosent og de rød-grønne overtok byrådsmakten etter 18 år med borgerlig styre. Blant Arbeiderpartiets tidligere velgere svarer nær halvparten at de har funnet seg et nytt parti, de fleste på borgerlig side. Den andre halvparten setter seg på gjerdet, og oppgir at de er usikre på om de vil stemme Arbeiderpartiet igjen.

Dårligst siden krigen

Skulle dette bli resultatet av kommunevalget 9. september neste år, så ville det blitt Arbeiderpartiets verste valg i nyere tid i Oslo. Oversikten på Pollofpolls.no over alle kommunevalg i Oslo tilbake til andre verdenskrig (1945) viser at Arbeiderpartiet aldri har hatt så dårlig oppslutning i hovedstaden. Det er dermed langt opp til partiets beste resultat i byen fra 1955, hvor Arbeiderpartiet fikk 58 prosents oppslutning.

«Det bare halvannen uke siden vi hadde en måling som viste fortsatt rødgrønt flertall i Oslo. Her svinger det og ingenting er avgjort. Det er over ett år til kommunevalget, og den tiden skal Arbeiderpartiet bruke godt til å få fram byrådets gode resultater og ambisjoner for Oslo», skriver partileder Jonas Gahr Støre i en tekstmelding til VG.

For et Arbeiderparti som for tiden ligger nede med brukket rygg, vil det være svært viktig å kunne beholde makten i landets hovedstad ved valget i 2019. Arbeiderpartiets byrådsleder Raymond Johansen vil ikke kommentere VGs måling.

Revolusjonerende godt

Ap-byrådets støtteparti Rødt gjør det revolusjonerende godt på målingen. Med 8,7 prosents oppslutning ligger leder Bjørnar Moxnes’ parti an til å bli Oslos tredje største parti.

– Endelige er det nordnorske tilstander i Oslo. Ved sist valg fikk vi 10 prosent i Bodø og 15 prosent i Tromsø. Det skulle bare mangle om ikke hovedstaden også kom etter. Jeg er ikke forundret om vi får nordnorsk nivå i Oslo ved valget om ett år, sier Moxnes til VG.

Selv om både Rødt og SV har fremgang på VGs måling, så holder det ikke. Aps svekkelse gjør at byrådsmakten i Oslo kan ryke: Den borgerlige siden med Høyre, Frp og Venstre har rent flertall alene – og med KrF vil det borgerlige flertallet være ytterligere styrket.

– Hvis venstresiden går til valg på å styrke velferden, vinner vi igjen. Men å være utydelige og viske ut forskjeller mellom høyre og venstre side er oppskriften på valgtap, sier Moxnes.

– Det har Ap gjort i Oslo?

– Jeg skal ikke gi noen råd til Ap, men nasjonalt har de selv sagt at det har blitt for mye forlik og kompromisser med de borgerlige. Vi får se om de nå endrer på det. Det er opp til dem, sier Moxnes.

Valgekspert tror Ap mister 80 ordførere

Mandag 28, mai 2018

TV 2s tallekspert Terje Sørensen tror ikke Arbeiderpartiet får mer enn 120 ordførere i neste års kommunevalg. I dag har partiet 203 ordførere.

– Rundt 50 av dagens ordførere står de i fare for å miste til Senterpartiet, sier Sørensen til Bergens Tidendene.

Arbeiderpartiet har så langt i mai en gjennomsnittlig oppslutning på 24,3 prosent, ifølge BT. Det er 8,7 prosentpoeng lavere enn landsresultatet ved kommunevalget i 2015. Partileder Jonas Gahr Støre bekymrer seg likevel ikke for Sørensens prognoser.

– Sånne prediksjoner hører vi hele tiden. Men jeg tror jo at vi vil løfte oss betydelig til valget, sier Støre til avisen.

Han tror det som vil avgjøre lokalvalget, er om velgerne mener Arbeiderpartiet har levert mens de har sittet med makt i kommunene. Målet er å beholde alle de mer enn 200 Ap-ordførerne.

– Jeg tror de aller fleste ordførerne våre har svært gode resultater å vise til, og vil bli gjenvalgt, sier Støre.

Russisk spion på møter med norske myndigheter

Torsdag 24. mai 2018

Det russiske sikkerhetspolitiet FSB har hatt en mann i russiske delegasjoner på møter med norske nasjonale og regionale myndigheter i en årrekke.

NRK får bekreftet fra kilder med tilknytning til Utenriksdepartementet og Finnmark fylkeskommune at norske myndigheter lenge har hatt kjennskap til russerens oppgave for russisk etterretning, FSB.

FSB-mannen har vært en del av den russiske delegasjonen ved en rekke møter og konferanser i Barents- og næringslivssamarbeid mellom Norge og Russland, blant annet Kirkeneskonferansen.

Han deltok også i tosidige møter mellom Norge og Russland med Jonas Gahr Støre som norsk utenriksminister. FSB-mannen er fortsatt sentral i norsk-russisk samarbeid.

En rekke personer, som har hatt lederstillinger i Finnmark fylkeskommune, sier «det har vært en kjent sak» at den aktuelle personen i offisielle delegasjoner fra Nordvest-Russland har hatt en oppgave for det russiske sikkerhetspolitiet, i tillegg til rollen for å utvikle samarbeid over grensen.

Finnmark fylkeskommune har derfor ønsket at representanter fra enten Utenriksepartementet eller det norske generalkonsulatet i Murmansk skulle være tilstede på slike møter, får NRK opplyst fra informert hold.

Fylkesrådmann i Finnmark, Øystein Ruud, sier han ikke har hatt kjennskap til russerens tilknytning til FSB, men opplyser at Finnmark nå har innledet et samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste, PST.

Seniorrådgiver i PST, Annett Aamodt, vil ikke kommentere den konkrete saken, men bekrefter at etterretningsvirksomheten mot Norge er stor.

Presseattaché ved Russlands ambassade i Norge, Olga Kiriak, synes det er vanskelig å kommentere saken ut fra de foreliggende opplysningene. Hun skriver likevel i en e-post at det kan være naturlig at russiske grensemyndigheter, som er en del av FSB, deltar i russiske delegasjoner.

«Dersom det dreier seg om sikkerhetsspørsmål, migrasjon eller grense, er det naturlig at representanter for spesialtjenester, inkluderes i en delegasjon», skriver Kiriak.

Utenriksdepartementet vil ikke kommentere saken. Kommunikasjonsjef Frode Overland Andersen skriver i en e-post at spørsmål må stilles til PST fordi «det er de som har ansvaret for andre lands etterretning mot Norge».

Unge mindre optimister – høyt utdannede øker forspranget

Onsdag 23 mai 2018

Fremtidstroen faller blant unge under 30 år, mens de med høyest utdannelse ser stadig lysere på sine egne økonomiske utsikter.

Jevnt over har det norske folk et positivt syn på sin egen og landets økonomiske fremtid, men for første gang på lenge er det tegn til spredning i feltet, ifølge forventningsbarometeret som finansnæringens hovedorganisasjon Finans Norge står bak.

Undersøkelsen som presenteres onsdag, viser at de unges optimisme er dalende – mens den øker for andre grupper. Og aller mest vokser den økonomiske fremtidstroen hos de med mer enn fire års høyere utdanning.

Administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge peker på at mange unge sliter med å komme inn på boligmarkedet, samtidig som en mulig renteheving rykker nærmere.

Utfordringen er boliglånsforskriften, som pålegger bankene å stille krav om 15 prosent egenkapital til det store flertallet av lånekundene.

– Mange under 30 år med fast jobb og en inntekt som i utgangspunktet tilsier at de klarer å betjene et lån, sliter med å stille tilstrekkelig egenkapital. Når de heller ikke har foreldre som kan stille opp, blir veien inn i boligmarkedet lang og tung, supplerer informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge.

Oppfordringen fra finansnæringens hovedorganisasjon er derfor klar:

– Dette viser hvor viktig arbeidet med boliglånsforskriften er. Bankene må få mulighet til å drive godt bankhåndverk, slik at unge med jobb og inntekt – men uten egenkapital som tilfredsstiller kravet om 15 prosent – likevel kommer inn på boligmarkedet, sier Kreutzer.

– Det vil være en ulykke for denne gruppen dersom Finansdepartementet lytter til Finanstilsynets forslag om å stramme inn ytterligere på boliglånsforskriften. Vårt forslag er å utvide grensen for hvor mye bankene kan avvike fra kravet om 15 prosent egenkapital, noe som vil gi bankene mer rom for å utøve godt bankhåndverk, sier Staavi til NTB.

Den økonomiske fremtidstroen har flatet ut for alle utdanningsgrupper det siste året. Men nå rykker de høyest utdannede kraftig fra den øvrige hopen.
Kreutzer mener at inntoget av robotisering og kunstig intelligens i arbeidslivet gjør seg gjeldende.

– Tallene kan tyde på at de med lengst utdanning opplever mindre frykt, trolig fordi de oppfatter at jobbene deres er vanskeligere å erstatte med roboter, sier han til NTB.

Selv om optimismen det siste året har ligget over gjennomsnittet siden forventningsbarometerets målinger begynte i 1991, ligger fremtidstroen fortsatt godt under årene mellom finanskrisen og oljenedturen.

– Det kan tyde på at det sakte begynner å gå opp for oss at oljeinntektene betyr veldig mye for oss, og at vi fremover må skape svært mange arbeidsplasser i andre sektorer dersom vi skal klare å opprettholde velferdsnivået. Vi føler nok sterkere på dette i dag, enn da oljeprisen var over 100 dollar fatet og pengene rant inn samtidig som vi hadde fabelaktige lønnsoppgjør, lav rente og lav inflasjon, sier Staavi.

Forventningsbarometeret er en kvartalsvis spørreundersøkelse som gjennomføres i samarbeid mellom Finans Norge og Kantar TNS. Et representativt utvalg på rundt 1.000 personer intervjues på telefon med spørsmål om forventninger til egen og landets økonomi.

Regjeringen kutter i fri rettshjelp:

Tirsdag 22 mai 2018

Ett hån mot folk som er fattige

I revidert statsbudsjett kuttes bevilgningen til fri rettshjelp med 87 millioner kroner. Petter Eide (SV) mener regjeringen styrer mot en avvikling av ordningen.

Jeg synes dette er veldig dramatisk. Hele ideen med ordningen er at folk skal ha lik tilgang til rettssystemet. Det skal ikke være sånn at de med god råd skal ha bedre tilgang på rettssystemet enn andre, sier Eide til Dagbladet.

Sakens kjerne er at inntektsgrensen som bestemmer hvem som kvalifiserer for fri rettshjelp, har stått stille i nesten ti år. Samtidig blir lønninger og trygd justert opp etter inflasjon og økte levekostnader. Dette gjør at stadig flere som tidligere kvalifiserte til fri rettshjelp, nå kommer over inntektsgrensen.

Det er en kjernepilar i rettsstaten som er i ferd med å uthules. Vi har tidligere sett at støtte til organisasjonene som driver fri rettshjelp kuttes, og nå kuttes det også i det som går til advokathjelp, sier Eide.

En av gruppene som i praksis mister retten på fri rettshjelp, er unge uføre som mottar minstepensjon. Grunnbeløpet er i dag på 247 000 kroner, kun tusen kroner mer enn inntektsgrensa for fri rettshjelp på 246 000 kroner.

Det er en hån mot folk som er fattige. Og det er å stenge rettssystemet for en gruppe som har lite penger, som hele ordningen er ment for å unngå. Unge uføre med en stønad på 247 000 i året vil nå måtte betale for advokat selv, noe de absolutt ikke har råd til, sier han.

Eide varsler imidlertid kamp om saken allerede i år.

Vi kommer til å gjøre det vi kan for å endre dette. Inntektstaket må heves. Det vil vi sette fokus på både i revidert budsjett og i statsbudsjettet til høsten. Det må være et minstekrav at folk på uføretrygd kan få fri rettshjelp, avslutter Eide

Statsminister Erna Solberg flørter med muslimsk høytid på Facebook

Tirsdag 22 mai 2018

Visste du at vietnamesere feirer nyttår 16. februar? Eller at det thailandske folk velsigner hverandre med vann i Songkran-høytiden i april?

Begge land har en stor andel av sitt folk i Norge, men blir sjelden husket på av Erna Solberg. Heller ikke brasilianere eller amerikanere med sine høytider begeistrer statsministeren.

Men når muslimenes Ramadan-feiring krysses av på kalenderen, så er Erna på plass med gratulasjoner og lykkeønskninger. Tidligere har hun snakket høyt og lenge i moskéer rundt omkring i Norge. Og i forrige uke var hun æresgjest hos somaliske studenter, der hun ble vartet opp med tradisjonell mat laget av somaliske kvinner plassert på kjøkkenet.

Samtidig som mange av oss markerer pinsehøytiden starter norske muslimer sin ramadan. Jeg besøkte somaliske studenter tidligere denne uken og spiste iftar som er ramadan-middag. Jeg ønsker dere alle en god pinse og ramadan karim, skriver hun på Facebook.

Elevmamma fremførte skolekritikk:

Tirsdag 22 mai 2018

Ble bedt av skolesjef Søgnen om å slutte med myte-spredning

Som elevmamma ble Gunhild Nohre-Walldén invitert av Oslo kommune for å holde innlegg på et seminar. Etter det kritiske innlegget, ba utdanningsdirektør Astrid Søgnen henne slutte å spre myter om Osloskolen.

Nohre-Walldén gjengir sin opplevelse av møtet med Oslo kommunes innflytelsesrike utdanningsdirektør i en kronikk i VG tirsdag.

Hun gjør det samme dag som Oslo kommune inviterer til en åpen høring om ytringsfrihet i Osloskolen – etter at blant andre lektor Simon Malkenes og læreorganisasjonen Utdanningsforbundet i lengre tid har kritisert manglende ytringsfrihet i landets største skole-kommune.

Direktør Astrid Søgnen snakket også til meg. Hun sa med streng stemme og pekefinger at jeg måtte slutte å spre anekdoter og myter om Oslo-skolen. Dette var ikke en oppmuntring til meg om å fortsette mitt skoleengasjement. Jeg opplevde samtalen som ganske ubehagelig, skriver Gunhild Nohre-Walldén i sin kronikk.

Jeg har tenkt mye på denne samtalen i de tre årene som er gått siden seminaret. Jeg synes ikke dette er en grei måte å møte en bekymret mamma på. Jeg tenker man skal være bevisst at maktbalansen ikke er likeverdig. Akkurat det er et viktig perspektiv når man skal diskutere ytringsklima og åpenhet i Osloskolen, sier hun til VG.

Over 170 ulovlige campingplasser i Oslo i fjor

Søndag, mai, 20 2018

Over 170 ulovlige campingplasser ble registrert i Oslo i fjor. Kommunen patruljerer nå for å forhindre uvedkommende i å komme inn på hjemløses steder.

«Den største utfordringen er den påvirkning det har på naturen,» sa Helene Berger, fungerende avdelingsleder for byområder og grønne områder i bymiljøet, til avisen Aftenposten.

I fjor, ifølge avisen, ble mer enn 90 bobiler registrert i skog og 80 i byggesonen. I tillegg ble det rapportert mer enn 200 overnattere i skogen. Berger viste at soveplassene ofte er igjen med matpakker og annet avfall strødd rundt.

På spørsmål fra Aftenposten om utfordringene knyttet til hjemløse, sa Berger at de er der hele tiden. «Nå har vi operasjonspatruljer ut hver dag for å observere og rengjøre.Det er vakter i sentrum, og i Frogner Park. Vår oppgave er å behandle symptomene, » Berger fortalte avisen.

Hun sier at tiltakene fungerer, og at bymiljøet nesten ikke hadde behov for politiet i 2017, men det er ofte vanskelig å kommunisere med hjemløse.

» Mange kan ikke lese og skrive. De ønsker ikke kontakt med offentlige myndigheter. Da er det viktig at byråer og organisasjoner som er i kontakt med dem snakker sammen. «

FNs torturkomité: For mye isolasjon i norske fengsler

Fredag 18 mai 2018

FNs torturkomité kritiserer den høye bruken av isolasjon i norske fengsler, særlig når det gjelder psykisk syke fanger.

Fredag 18 mai kom torturkomiteen med sin rapport om hvordan Norge etterlever FNs torturkonvensjon.

Komiteen er særlig uroet over den utstrakte bruken av isolasjon, både når det gjelder varetekt fanger og innsatte. Bruken har økt, og det finnes heller ingen grense for hvor lenge en fange kan holdes isolert. Det er kritikkverdig, konstaterer komiteen i rapporten.

En svært høy andel av fangene har psykiske problemer og får ikke riktig helsehjelp, heter det i rapporten. Også den høye selvmordsraten blant varetekt fanger vekker uro.

Ifølge FN er det særlig personer som er frihetsberøvet, som står i fare for å bli utsatt for umenneskelig eller nedverdigende behandling. Dette gjelder særlig folk i politiarrest, fengsel og forvaring, og pasienter under tvungent psykisk helsevern.

Ny nedtur for Jonas Gahr Støre og Ap

Fredag 18 mai 2018

Ny statistisk måling for Arbeiderpartiet gir dem den dårligste målingen noensinne.

Fire av ti velgere har forlatt Arbeiderpartiet siden forrige valg, ifølge en ny måling som gir de borgerlige et knapt flertall.

I målingen, gjennomført av Opinion på vegne av Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) , får Ap en oppslutning på 22,8 prosent. Det er en tilbakegang på 1,2 prosentpoeng sammenlignet med forrige måling.

– Dette er en for dårlig måling for Arbeiderpartiet. Vi taper velgere til ytre venstre, men mest til sofaen, sier Kjersti Stenseng, partiets generalsekretær, til ANB.

1 9 10 11 12 13