Religion skader samfunnet, kronikk av ateist Håvard Pedersen

Hvorfor skal vi tolerere kvinneundertrykkelse, diskriminering og alternative fakta så lenge det er forkledd som religion?

Leder i Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, er bekymret. Han er bekymret for den nylig utvidede regjeringen sin verdiforankring, og kaller den nye regjeringsplattformen for «ytterliggående sekulær». I motsetning til Hareide mener jeg at religion ikke har noe plass i politikken, eller samfunnet for øvrig.

«Hvis du mener jeg kommer til å brenne i helvete mener jeg at du bør motsies.»

På starten av 2000-tallet oppstod en bevegelse som kalles for nyateisme. Bevegelsen bygger på en idé om at religion ikke skal tolereres, men istedenfor bekjempes og kritiseres med rasjonelle argumenter. Ikke gjennom angrep på religiøse mennesker, men på religionen selv og innholdet i den. Uttrykket blir ofte brukt som et skjellsord på ateister som oppfattes i overkant misjonerende, eller for offensiv ovenfor andres tro. Det er også det som skiller dem fra andre ateister.

Selv identifiserer jeg meg som nyateist. Jeg mener oppriktig at religion som konsept er skadelig for samfunnet. Her skal du høre hvorfor:

De fleste religioner forkynner at vantro skal sendes til helvete på dommens dag. Med en slik aktiv fordømmelse har jeg vanskelig å se hvordan man kan kreve seg selv fritatt fra fordømmelse. Hvis du mener jeg kommer til å brenne i helvete mener jeg at du bør motsies. Dine barn får med seg hva du tror om meg, og mine barn får med seg hva du tror om meg. Slike holdninger er ikke sunne.

«Jeg mener oppriktig at religion som konsept er skadelig for samfunnet.»

Menneskers behov for gruppetilhørighet er ikke en mekanisme man skal kimse av. Dette er det som danner nasjoner, holder fotballag over hele verden i gang, gir oss identitetspolitikk og holder teknologikrigen i gang mellom iPhone- og androidtilhengere. Religion spiller på de samme strengene for å gi en følelse av at de som hører til religionen er de utvalgte, mens resten er utenforstående. Dette er til direkte hinder for at menneskeheten skal kunne jobbe effektivt sammen. For hvordan kan man føle fellesskap med andre når guden din forteller deg at de er mindre verdt?

De fleste har forståelse for at en konstruert og flere tusen år gammel modell av verden vil bli motsagt av vitenskapen. Det faller ikke naturlig for religioner. Når de møter motstand, svarer de på samme måte hver gang – med bekjempelse.

«Hvordan kan man føle fellesskap med andre når guden din forteller deg at de er mindre verdt?»

En ting er hvor mange vitenskapsmenn som har vært jaktet, fengslet og i mange tilfeller drept på grunn av sine påstander. Men hvor mange potensielle vitenskapsmenn har verden gått glipp av fordi man har lært å ikke sette spørsmålstegn ved guds vilje? Hvor mange hundre år har vitenskapen blitt holdt tilbake totalt? Jeg er ganske sikker på at det i dag fortsatt finnes en stor andel mennesker som vokser opp i troen på at kvantemekanikk, evolusjon og selv elementær astronomi er vranglære eller bare ville teorier.

Denne komponenten bør strengt tatt ikke behøve en grundig forklaring. Fortsatt anses bøker som sier at alt du trenger å gjøre etter å ha voldtatt en jente er å betale faren hennes en håndfull sølvmynter for hellige.

«Det finnes knapt en religion som ikke sier at kvinner og menn har ulik verdi.»

I humanismen er selve kjernen at hvert enkelt menneske er ansvarlig for sine egne handlinger. Religion lærer oss det motsatte: Gud har forhåndsbestemt alt som skjer, onde handlinger skyldes i mange tilfeller onde demoner, og tilgivelse er en sak mellom deg og din gud. Det er gjort undersøkelser som viser at ateister er underrepresentert i fengsler. Tenk over det neste gang noen forfekter religiøs moral som høyverdig – det er flere religiøse enn ikke religiøse i fengsel. .

Etikk og moral ligger i menneskets natur. Derfor er moral stort sett felles for alle verdens kulturer, også de som ikke har religion som en fellesnevner. Men å basere sin verdensforståelse på fabler gjør åpenbart noe med det medfødte kompasset ditt, sammenlignet med ateister.

Ja, det er en oppmykning på gang i de fleste religioner, og man tolker færre og færre religiøse skrifter bokstavelig. Men hva gjør det med folk å lese disse onde holdningene i sine hellige bøker, selv om de ikke lever etter dem? Er ikke det som å si at du synes jødevitser er greit å trykke så lenge du ikke egentlig ikke står inne for budskapet?

Det påvirker oss å ha dette arvegodset i samfunnet vårt. Derfor er jeg nyateist. Fordi jeg ønsker at menneskeheten skal få best mulig vilkår, og jeg er ganske sikker på at den ikke har det med religion som en betydelig faktor.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *