Kronprins Haakon skal hjelpe Norge inn i FNs sikkerhetsråd

Fredag 22 juni 2018

NEW YORK, Norge ønsker seg en plass i FNs beste selskap. Derfor har utenriksministeren tatt med kronprinsen til New York.

– For meg er det fint å kunne være med å bidra til denne kampanjen. Jeg har jobbet som goodwill-ambassadør for FNs utviklingsprogram i 14 år, og sett hvordan FN fungerer på landnivå, og sett hvilket bra arbeid som gjøres der for å få til ting som bedre utdanning, bedre helse og å bekjempe fattigdom, sier kronprins Haakon til avisen VG i rosehagen utenfor FN-bygningen på Manhattan.

Han har tatt turen over sammen med utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Fredag kveld amerikansk tid holder Norge lanseringsfest i FNs hovedkvarter for sitt kandidatur som medlem i FNs sikkerhetsråd fra 2021 til 2022. En fest kronprins Haakon altså skal kaste glans over.

Lang valgkamp

Norge konkurrerer mot Irland og Canada om en av to ledige plasser. Valgkampen pågår helt til alle FNs medlemsland skal stemme over kandidatene i 2020. Utenriksministeren mener det er viktig for Norge å få en plass i det gode selskap, for å kunne fortsette vårt arbeid innenfor felt som fred og forsoning og det norske havinitiativet.

Hun våger likevel ikke å garantere at kampanjen blir en suksess.

– Vi har formidabel motstand i Canada og Irland, og vi tenker også likt om en del spørsmål, men gjennom 70 år har vi vært en tydelig politisk og økonomisk støttespiller for FN. At vi har vært for en regelbasert verdensorden, for utvikling og for humanitær bistand er viktig for vårt kandidatur. Vi har et langt freds- og forsoningsarbeid som mange har merket seg, sier Eriksen Søreide, som også tror Norges støtte til en reformering av FN vil telle positivt.

Kronprinsen trekker frem at de tingene Norge er opptatt av internasjonalt, som fattigdomsbekjempelse og utdanning, samsvarer helt med det FN er opptatt av.

– Det er faglig forankret og veldig troverdig. Nå har også regjeringen lansert mye rundt hav, påpeker han, og legger til at han tror Norges muligheter for å bli valgt inn er gode.

For å få til det må Norge sanke stemmer fra de 193 medlemslandene. Små og store land teller likt. Eriksen Søreide trekker frem land i Afrika og små øystater når VG spør hvem som må overbevises for at Norge skal få nok stemmer.

– Vi har generelt hatt et sterkt engasjement over lang tid overfor land i Afrika. Det er naturlig fordi vi har et sterkt partnerskap med mange land der. Men vi jobber også med små øystater, som er viktige med tanke på vår havsatsing. I tillegg til europeiske land og egentlig generelt de landene der vi tenker at vår agenda er viktig.

– En del kritikk mot FNs sikkerhetsråd går på at de fem faste medlemmene med veto-rett har for mye makt og at det ofte blir et slags «råd» som ikke får utrettet stort fordi disse landene ofte er uenige. Hva tenker du om det?

– Det er en helt reell problemstilling i dag at Sikkerhetsrådet er veldig polarisert. Det er vanskelig å få til samlende løsninger med konsensus, men det vi har sett de siste årene er at det er ikke bare de fem faste medlemmene som bestemmer. Vi ser i stadig større grad at det går an å engasjere de ikke-permanente medlemmene, sier utenriksministeren.

Electrocompaniet har funnet investorer: Driften fortsetter

Fredag 22 juni 2018

Onsdag meldte jeg at den tradisjonsrike norske hifi-produsenten Electrocompaniet hadde erklært seg konkurs.

Da fortalte bostyrer Fredrik Bie i advokatfirmaet Hammervold Pind at selskapet skyldte banken 32 millioner kroner, men at man jobbet med å finne en løsning som gjorde det mulig å drive videre.

Gjenoppstår

Den løsningen har de tilsynelatende nå funnet. Electrocompaniet varsler i en pressemelding at en gruppe investorer ledet av selskapets styremedlem Roy Gausaker har kjøpt boet, og at driften vil gjenopptas fra og med mandag 25. juni.

Investorgruppen er i ferd med å restrukturere selskapets gjeld, og tilfører også fersk kapital, ifølge pressemeldingen.

Tidligere administrerende direktør Mikal Dreggevik går over til å bli sjef for forretningsutvikling, mens Øyvind Lundbakk, som har vært produktdirektør i Altibox inntil nå, tar over som daglig leder.

I en Facebook-melding skriver selskapet at de «føler seg avslappet», at det ikke vil bli noen endring for kundene, og at de med friske penger ombord er klare til å ta over verden.

Trump truer EU med 20 prosent toll på biler

Fredag 22 juni 2018

USAs president Donald Trump truer EU med å innføre 20 prosent toll på alle biler som importeres til USA.

I en Twitter-melding fredag viser Trump til «toll- og handelsbarrierer som EU i lang tid har påført USA og dets flotte selskaper og arbeidere».

– Dersom disse tollsatsene og barrierene ikke snart brytes ned og fjernes, kommer vi til å innføre 20 prosent toll på alle deres biler som kommer til USA. Bygg dem her! tvitrer den amerikanske presidenten.

Trump har også tidligere truet med å innføre biltoll. I mai bekreftet hans handelsminister at USA vurderer muligheten for å øke importavgiften på utenlandske biler.

EUs toll på biler fra USA ligger på 10 prosent.

Importavgiften på utenlandske personbiler i USA har til sammenligning vært på 2,5 prosent, mens den for varebiler ligger på 25 prosent.

– Det er veldig vanskelig for oss å selge biler til EU. Men EU har sine Mercedes-er og sine BMW-er, og bilene strømmer nesten uhindret inn i USA. De betaler bare en knøttliten toll, mens EU krever massevis, sa Trump til NTB da han fikk besøk av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i mai.

NRK-Ajkic skal gi Erna råd om integrering

Fredag 22 juni 2018

Tror muslimene tar over Norge

NRK-programleder Leo Ajkic skal gi Erna Solberg råd og veiledning om hvordan man integrerer nye innvandrere i Norge. I 2011 uttalte han at muslimene kom til å ta over Norge en dag, og at han synes det er greit.

Leo Ajkic er en av tolv med innvandrerbakgrunn som skal danne et nytt integreringspanel. Panelet skal hjelpe regjeringen og Erna med å lage en integreringsstrategi.

Statsminister Erna Solberg (H) og kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) var med når panelet møttes for første gang tirsdag.

– Dagens integreringssystem ble etablert da jeg var kommunalminister for 15 år siden. Men skal vi lykkes med integreringen, må vi alltid lete etter muligheter til å forbedre systemet ved å lytte til de som har erfaring fra området, sier Solberg til NTB.

Ajic har blitt en kjent figur etter å ha jobbet som programleder for NRK i mange år. Han kom til Norge som 11-åring etter å ha flyktet fra krigen i det tidligere Jugoslavia.

 

– Planene er å ta over hele Europa

I 2011 ble Ajkic intervjuet i programmet “trygdekontoret” på NRK der han sa at muslimene kom til å ta over Norge.

– Muslimene kommer til å ta over Norge en dag. De kommer ikke til å gjøre det med vold eller pistoler. Hvis ikke Norge tar inn katolske mexikanere som reproduserer seg like fort, så kommer muslimene til å ta over, på grunn av reproduksjonen. Jeg tror det er planen over hele Europa, sa han.

NRK-programlederen fortalte videre at han ikke hadde noe problem med at muslimene tar over Norge.

– Personlig syns jeg islam er veldig bra. Hvis det er meningen at muslimene skal styre Norge, så skjer det. Og da er det greit, sa Ajkic for 9 år siden.

Gilde pølser!

Var hos min venn Terje og fikk der Gilde grillpølser. Det var sennep og ketchup selvfølgelig og stekt løk. Det ble etterhvert 6 pølser som gikk ned strupen samt god leskedrikk.Senere ble det servert is med karamellsaus. Jeg har diabetes, men pokker helller, man må jo leve litt da, Er ikke noe vits i å måle blodsukkeret i kveld, vil ikke få sjokk. Jeg føler meg vel og har ingen problemer, så da er det vel greit nok da.

Det er alltid hyggelig hos Terje, kona Liv var på reise med sønnen Lars, så det var greit med besøk nå.

 

Får 4,5 millioner til «Hustru»-comeback

Mandag 4 juni 2018

43 år etter at første «Hustruer» dukket opp på filmlerretet for første gang, kommer det avsluttende kapittelet.

Anja Breien (77) og skuespillerne Anne Marie Ottersen (73) og Frøydis Armand (69) skal gi publikum svaret på hvordan det har gått med de tre kvinnene, som i 1975 fengslet publikums interesse da de forlot ektemenn og barn i tre døgn for å rangle. Filmen var banebrytende med tanke på å sette kjønnsroller og kvinnefrigjøring på agendaen.

Norsk filminstitutt kunngjorde mandag at de har gitt Tordenfilm AS og regissør Anja Breien 4.500.000 kroner i støtte til produksjonen av «Hustruer – 40 år etter». Men én kvinne vil bli savnet. Katja Medbøe, som i likhet med Ottersen og Armand spilte i både den første filmen og i oppfølgerne i 1985 og 1996, døde for 19 år siden – samme år som film nummer tre kom ut. Hun ble 51 år.

Den kommende «Hustruer»-filmen er den fjerde i rekken, og den aller siste. Breien står for manuset med hjelp fra de to skuespillerne, og kvinnene harselerer fortsatt med samfunnsroller.

Starter til neste år

Jarle Namtvedt, presseansvarlig i Norsk Filmdistribusjon, sier til VG at hvis alt går etter planen, så starter innspillingen neste år. – Dette er første trinn på veien til fullfinansiering, og planen er at filmen får premiere i 2020.

Helge Jordal (72), Jon Eikemo (78), Nils Vogt (70), Henrik Scheele (66) og Sverre Anker Ousdal (73) er blant de mannlige skuespillerne som har spilt i de foregående filmene. Alf Nordvang og svenske Brasse Brännström, har også stått på rollelisten, men de gikk bort i henholdsvis 2007 og 2014. Nordvang ble 75, mens Brännström ble 69 år gammel. Ennå er det hemmelig hvilke mannlige skuespillere som dukker opp film nummer fire.

Men det er lagt opp til noen hyggelige gjensyn og kanskje noen nye bekjentskaper, sier Namtvedt. «Hustruer» var blant de viktigste kunstneriske bidragene til feministdebatten i Norge på 1970-tallet. NFi gir også Motlys AS og regissør Maria Sødahl 11.050.000 kroner til «Håp» – en historie om hva som skjer med kjærligheten når en kvinne midtveis i livet får tre måneder igjen å leve.

Min kommentar til dette er :

Det skal bli hyggelig å se igjen disse. Jeg har sett de tidligere filmene og husker dem godt. Prosjektet vil sikkert ha gode skuespillere og vil bli veldig bra. At det holdes hemmelig, er litt 70-tallet synes jeg. Jeg savner faktisk Katja Medbøe jeg også, for hun var en veldig dyktig skuespiller. Hun var med i 18 filmer og serier. Hun tok livet sitt i 1996, hun ble funnet i Nordmarka. Det er bare trist. Men nå venter jeg på¨filmen skal ha premiere, men 2020 er jo litt langt fram da. I mellomtiden ser jeg på YouTube, der finnes det så mye gammelt norsk.

Klar fremgang for Høyre og SV på maimåling

Torsdag 24 mai 2018

Høyre går fram med 3,2 prosentpoeng til 28,4 prosent, mens SV går fram 0,7 prosentpoeng til 8 prosent på partimålingen Sentio har utført for Dagens Næringsliv i mai.

På målingen Frp tilbake 1,6 prosentpoeng til 14 prosent, mens Arbeiderpartiets oppslutning er på 23,5 prosent (-0,3 prosentpoeng). KrF faller under sperregrensen på 4 prosent (-1,1 prosentpoeng) og får selskap av Venstre som får en oppslutning på 3,2 prosent (-0,5 prosentpoeng).

Sp går tilbake 1,3 prosentpoeng til 10,6 prosent og MDG 0,1 prosentpoeng til 2,9 prosent, mens Rødt går fram 0,6 prosentpoeng til 3,4 prosent.

Nettavisen: Kaster ut natteravnere etter bråk i Oslo øst

Onsdag 23 mai 2018

Natteravnene fortsetter å gå rundt på Vestli og Stovner i Oslo, men skal passe på å være mindre autoritære og ikke bruke hunder.

Natteravnene var tirsdag i møte med politiet på Stovner, i Groruddalen i Oslo. Der ble de enige om at de skal fortsette med sin virksomhet på fredager og lørdager etter ønske fra både politi, innbyggere og natteravnene selv.

Til Nettavisen sier generalsekretær Lars Norbom i Natteravnene at noen få personer ikke får fortsette å patruljere i Oslo øst.

– Vi har fått noen tilbakemeldinger på at noen av Natteravnene har gitt noen kommentarer. Det gjelder noen få personer som har fått beskjed om at de nok bør gjøre noe annet enn å gå natteravn fordi de ikke passer der oppe, sier Norbom til Nettavisen.

Det skal ifølge Norbom være tre eller fire personer som ikke er ønsket med videre.

– Det gjelder noen svært få personer som har misforstått rollen som natteravn og fremstått som noe mer autoritær enn det vi ønsker at en natteravn skal. Ved å sette i verk flere tiltak, samtidig som politiet øker sin tilstedeværelse, så regner vi med å bli mottatt på en god måte, sier han til avisen.

Norbom sier at nattravnerne ikke er et reservepoliti.

– Vi skal være nøye på å være så defensive som mulig– Vi skal være nøye på å være så defensive som mulig. Vi skal være et trivselstiltak – og ikke et reservepoliti, sier han til Dagbladet.

Det vil fra nå av ikke være tillatt at natteravner går med hund ettersom dette nok har skapt skepsis i et område der ikke mange har hund.

Sist lørdag ble én person skadd da ungdommer kastet stein på natteravner som patruljerte på Stovner. Vedkommende ble truffet i hodet og sendt til legevakten. Ti-femten personer løp fra stedet før politiet kom til. Det er bare noen uker siden natteravnene stanset patruljering i området etter to andre steinkastingsepisoder.

Min kommentar til dette er :

Nå har vi svenske tilstander her. Og det kommer til å bli bare verre med årene. Muslimsk ungdom som kaster stein er jo vanlig i Midt-Østen, og nå får vi det her også. Dette er en dårlig utvikling som burde få konsekvenser for foreldrene til disse barna. De burde utvises fra landet uansett om de er født her!

Ingrid Espelid Hovig (93) kastes ut av sykehjemmet

Fredag 18 mai

– Ap sparer ingen, mener Frp-politiker Aina Stenersen.

Våres alle kjære Ingrid Espelid Hovig (93) kastes ut av sykehjemmet der hun bor i Oslo, fordi det privatdrevne Frognerhjemmet skal avvikles.

At Hovig nå må tvangsflyttes, får flere til å reagere.

«Da var turen kommet til Hele Norges matmor. Ap sparer ingen», skriver bystyrepolitiker Aina Stenersen (Frp) i Oslo på Facebook.

– Jeg mener Arbeiderpartiet driver en uansvarlig flytting av de eldre i Oslo. Det er hjerteskjærende. Her brytes gode fagmiljøer opp, eldre sine hjem tas vekk, samtidig som ansatte og de eldre er strålende fornøyd med tilbudene, utdyper Stensersen overfor Nettavisen.

– Det er hjerterått

Bakgrunnen for at sykehjemmet blir lagt ned, er at det ikke er toalett og bad på alle rom, skrev Dagbladet tirsdag.

Frognerhjemmet drives av stiftelsen Frogner menighets Hjem, som har hatt en avtale med Oslo kommune som går ut ved nyttår.

– Man kan ikke legge ned sykehjem over en lav sko bare fordi bad mangler på rommene. Kontraktene bør forlenges, og anbudsreglene ses på på nytt. Det er hele 11 sykehjem og aldershjem som Ap planlegger å rasere i løpet av 2018. Det er hjerterått, mener Stenersen.

Min kommentar til dette er :

Gamle blir til brikker i et politisk spill. Det er en svært uverdig behandlig og jeg trodde vi var kommet lengre i 2018. Eldre må ha en forutsigbarhet og trygghet og da kan ikke myndighetene gjøre hva de vil. Jeg gleder meg ikke til å bli gammel i Norge.

Sikkerhet i høysetet på 17. mai

Torsdag 17 mai 2018

Både i Oslo og en rekke andre byer er det satt inn ekstra sikkerhetstiltak i forbindelse med 17. mai-feiringen.

Trass i at PST vurderer trusselrisikoen som lavere enn i fjor, er det satt inn ekstra sikkerhetstiltak i mange byer.

I hovedstaden ble ruten til barnetoget sperret av med gjerder, busser og politibiler natt til 17. mai, og det er innført generell bevæpning av politiet.

– 17. mai-opplegget er veldig likt det er i fjor. Vi har evaluert og justert noe, trusselvurderingen er litt lavere, men sikkerheten er på omtrent samme nivå, sier fungerende leder for felles operativ enhet i Oslo politidistrikt, Martin Strand til VG.

– Alle politifolk som er på jobb hos oss, vil være bevæpnet. Det er ingen spesifikk trussel rettet mot feiringen, men det er veldig mange mennesker ute, og det er veldig viktig at det er trygt. Det må ligge på et sånt nivå når så mange mennesker er samlet, sier Strand.

Trondheim og Stavanger har gått for framskutt lagring, noe som betyr at politiet har våpen tilgjengelig i politibilene. I Bergen er det ikke generell bevæpning 17. mai, men politiet vil ha punktbevæpnede patruljer på særlig risikofylte steder.

Også i en rekke andre byer ble sentrumsområder sperret av sikkerhetsgrunner. I Porsgrunn ble tre lastebiler utplassert, mens fire brannbiler holdt trafikken unna Skien sentrum, skriver Varden.

Min kommentar til dette er :

Vi må ha ekstra sikkerhet p.g.a. muslimsk trussel. Vi har importert denne trusselen med ukontrollert innvandring. Landet vårt har ingen sikkerhet for de som har behov for det. Det er for mange grupper med ekstreme islamske holdninger som holder seg rolige nå. De venter til de er største registrerte relegion, så kommer kravene.  Vi har ikke så mange generasjoner igjen før kravene kommer. ABB sa 2083 i sitt forvridde og syke kompendium, jeg mener at det kommer tidligere.

1 2 3 9