Undersøkelse: Ni av ti taxfree-varer er billigere i nettbutikker

Lørdag 30 juni 2018

En ny undersøkelse konkluderer med at populære taxfree-varer er billigere i nettbutikker enn de er i butikkene på Oslo lufthavn.

Det er Prisjakt.no som har gjennomført undersøkelsen, fra mars til mai, hvor de har sammenlignet prisene ved Oslo lufthavn opp mot diverse nettbutikker.

– Hovedkonklusjonen er at 90 prosent av produktene var billigere i nettbutikkene enn på taxfree. Det er nok ganske oppsiktsvekkende for mange reisende, som tror taxfree automatisk innebærer at ting er billig, sier sjef for Prisjakt Norge, Carolina Appelqvist til Aftenposten.

Varene de har sjekket er typiske taxfree-produkter som blant annet kosmetikk.

Det påpekes at prisene varierer noe fra måned til måned, avhengig av tilbud, og at man i noen nettbutikker også må betale frakt.

– Vi har rundt 25 prosent besparelse på parfyme mot lokalmarkedet, men på nett er det stort utvalgt av butikker – og en må huske på at de kjører tilbud og kampanjer eller har et partikjøp de skal selge rimelig, sier kommunikasjonssjef Haakon Dagestad i Travel Retail Norway (TRN) som driver de tre taxfreebutikkene på Oslo Lufthavn.

NSA sletter samtaledata

Lørdag 30 juni 2018

Den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA sletter samtaledata fra 685 millioner telefonsamtaler, innhentet siden 2015.

Kongressen i USA satte ned foten for NSAs praksis med å innhente samtaledata etter at den amerikanske avhopperen Edward Snowden avslørte omfanget av virksomheten i 2013.

Snowden, som tidligere jobbet for CIA og NSA, lekket dokumenter som viste at NSA daglig mottok nærmere 5 milliarder registreringer fra basestasjoner verden over.

Dataene viste blant annet hvor hundrevis av millioner mobiltelefoner til enhver tid befant seg, samt hvem som ringte hverandre. Informasjonen gikk rett inn i en enorm database og ble deretter å bli analysert ved hjelp av et verktøy som kalles Co-Traveler.
Teleselskaper

Amerikanske telegiganter som AT & T har i flere tiår bistått NSA med innhentingen, men i 2015 vedtok Kongressen en lov som slo fast at etterretningsorganisasjonen ikke lenger automatisk kunne innhente slik samtaledata. Loven påla i stedet teleselskapene å lagre disse dataene for en periode, men åpnet for at NSA i visse tilfeller kunne be om innsyn.

Dette har NSA gjort, og dataene de har hentet ut har de lagret i sin egen database. NSAs database inneholdt til slutt samtaledata fra 685 millioner samtaler, men skal nå slettes. Arbeidet med å slette begynte i mai, opplyser NSA.
Måtte gå

Få måneder etter Snowdens avsløring forlot daværende NSA-sjef Keith Alexander jobben, og i 2016 kostet skandalen også USAs nasjonale etterretningssjef James Clapper jobben.

Under en høring i Kongressen noen måneder før Snowdens avsløring, nektet Clapper under ed for at det ble innhentet samtaledata fra amerikanske teleselskaper.

NSA har over 30.000 ansatte og er den største av USAs 16 etterretningsorganisasjoner. Organisasjonen har anlegg for innhenting og analyse i land som Storbritannia, Australia, Canada, Japan, New Zealand og Tyskland.

Polens motvilje mot å ta imot asylsøkere fra muslimske land

Lørdag 30 juni 2018

Polakker vil heller droppe EU, enn å ta imot muslimske asylsøkere

WARSZAWA ( VG) Polens motvilje mot å ta imot asylsøkere fra muslimske land har ledet til en dyp splittelse i EU, og en tøff hverdag for landets muslimske minoritet.

Bygningen som ligger på en liten høyde av Warszawa er lys og moderne i utformingen, inviterende og atypisk for en moské være.

– Vi ville ha en glassfasade med fullstending innsyn for å vise folk at vi er åpen for alle, forteller direktør ved det største islamske kultursenteret i Polen, Abdul Jabbar Koubaisy, til VG.

Ideen var god, men på gresset utenfor gudshuset ligger det stablet bevis på at mange ikke er interessert i en innsikt i Koubaisys kultur. Faktisk ønsker de både han og bygget vekk. Syv store vinduer ble knust denne gangen, til en sum av 100.000 kroner. Det er langt fra første gang det skjer. Hele 27 glassvinduer har blitt ødelagt av hærverk tidligere.

– Det pleide ikke å være så ille som dette, men de siste par årene har hatet mot muslimer her blitt langt mer utbredt, sier Koubaisy fra en moské badet i kveldslys.

Kun to menn har kommet for å be denne aftenen.

Migrasjonskonflikt setter EU i krise

Polen har sammen med Ungarn og Tsjekkia tirret på seg EU ved å nekte å ta imot asylsøkere fra muslimske land. De tre landene er klaget inn av EU-kommisjonen for sin manglende vilje å overholde EU-avtalen som tar mål av seg å fordele 160.000 nyankomne mellom landene innad i unionen.

Avtalen er fra 2015, samme år som Lov- og rettferdighetspartiet (PiS) gjorde et brakvalg. Landets svært konservative myndigheter sier at de, og ikke EU, skal ha full kontroll over hvem de eventuelt aksepterer inn i landet.

– Det at myndighetene nå så åpent setter muslimer opp mot det katolske, har vekket instinkter i polakker som vi ikke har sett i samme grad før, mener kultursenterdirektør Koubaisy.

Migrasjon står øverst på dagsorden når statslederne fra alle EUs medlemsland kommer sammen til toppmøte torsdag og fredag denne uken.

Polen, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn boikottet det forberedende ekstraordinære møte om migrasjon og asyl. Splittelsen innad i unionen er nå så alvorlig at den kan lede til en kollaps i Angela Merkels koalisjon.

Nesten kun polakker

Polen er et av Europas mest etnisk homogene land. Så mange som 98 prosent opplyser å være etnisk polske, ifølge World Atlas´tall fra juni 2018.

Et flertall av polakkene, 51 prosent, sier de er villige til å gi slipp på medlemskapet i EU og alle subsidiene som kommer med det, hvis de måtte velge mellom unionen og å ta imot flere muslimske asylsøkere, viser en undersøkelse utført av IBRiS for avisen Polityka. Det er til tross for at 71 prosent av polakker synes det er positivt at landet er medlem av EU.

På toget på vei til moskeen i Warszawa møter VG flere som åpent forteller at de er skeptiske til innvandring fra muslimske land. Cezary Dziukka og kona Monika begrunner motstanden med det de beskriver som uforenelige religioner.

– Den katolske kirken sier ganske riktig at det er viktig å hjelpe. Men det er vanskelig med muslimer, fordi det er en så annerledes religion. Religionen deres er farlig, det ser vi på TV-reportasjer derfra. Islam leder til terrorisme, mener den middelaldrende dresskledde mannen Cezary Dziukka.

Forsvinnende få muslimer

Mens juniregnet fosser ned i Warsawa, er det lunt og varmt inne på restauranten Al Badia, som ligger på baksiden av det muslimske kultursenteret.

Innehaver Salim Shihada Alhamdane (33) er en sjelden suksesshistorie. For drøye ti år siden kom Alhamdane fra det krigsherjede hjemlandet Irak, og har bygd opp restauranten som har blitt et samlingspunkt for muslimer i Warsawa.

Han sier det har vært ubehagelige episoder, men han vil helst fokusere på det gode. « Jeg tror det bare er en fase», sier han om de aktuelle anti-immigrasjonsstrømningene i Polen.

De tre unge middagsgjestene hans fra Oman er ikke enige.

– Det er nesten umulig å få venner her. Polakkene vil ikke snakke med oss, særlig gjelder det unge menn og de eldste, og som araber kan du bare glemme å få leie en leilighet. Det skjer ofte at jeg blir kalt skjellsord, eller dyttet til på metroen, sier Saud Alriyamy (23) til VG over en tallerken ris og kylling.

Flere angrep

Muslimer utgjør mindre enn 0.1 prosent av Polens nesten 40 millioner innbyggere. Undersøkelser viser likevel at polakker tror det er langt flere. I gjennomsnitt svarer folk at det tror muslimene utgjør 7 prosent, viste en kartlegging fra Open Democracy i fjor.

Etter at Lov- og rettferdighetspartiet fikk makt i 2015, gikk antallet angrep på muslimer opp fra 192, til 362 året etter, ifølge AlJazeera.

Flyktningene som EU vil fordele mellom medlemslandene er i stor grad fra muslimske land i Nord-Afrika og Midtøsten.

Reagerer på aldersbegrensning på blodsukkermåler

Mens de under 18 år skal få dekket bruken av diabetes-sensoren FreeStyle Libre, må resten betale den årlige kostnaden på rundt 16.000 kroner selv. – Uforståelig og diskriminerende, sier Diabetesforbundet.

Diabetesforbundet har jobbet lenge for å få på plass en refusjonsordning for den populære diabetes-sensoren, som kom på markedet for to år siden. I stedet for å stikke seg i fingeren, fester brukeren en sensor på overarmen, og måler blodsukkeret med en liten avleser.

I mai besluttet Beslutningsforum for nye metoder at alle under 18 år skal få dekket den årlige kostnaden på rundt 16.000 kroner.

– Ferske tall viser at 78 prosent av alle som har diabetes, ikke når målet for anbefalt langtidsblodsukker. De over 18 år risikerer å få livet forkortet og livskvaliteten redusert, fordi de ikke får dette hjelpemiddelet, sier generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot.

– Har ikke råd

Ny dansk forskning viser at mange voksne har fått bedre langtidsblodsukker med flash glukosemåling, systemet som FreeStyle Libre baserer seg på.

Kristin Sandby (52) fikk diabetes type 1 for seks år siden, og har problemer med å kontrollere blodsukkeret. Hun ønsker å ta i bruk sensoren, men har ikke råd til å betale kostnaden selv.

– Jeg skulle gjerne hatt FreeStyle Libre for å slippe gamlemetoden, og enklere kontrollere blodsukkeret. I dag må jeg stikke meg i fingeren ofte, men får likevel lett føling. Jeg føler meg mislykket som prøver å regulere blodsukkeret etter beste evne, men ikke får det til, sier Sandby.

– I tillegg til at det er ubehagelig å ha høyt blodsukker, er jeg engstelig for mulige langtidseffekter, som for eksempel økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

– Prioriterte barna først

Lederen i «Beslutningsforum for nye metoder» sier at prinsippet om å la finansieringsansvaret følge behandlingsansvaret er vanskelig, og foreløpig ikke avklart for medisinsk utstyr utenfor sykehus.

– Barn med diabetes skiller seg litt ut fordi de svært ofte følges opp i spesialisthelsetjenesten, sier Stig A. Slørdahl.

Beslutningsforum sendte i desember en formell henvendelse til Helse- og omsorgsdepartementet, som har satt i gang et utredningsarbeid for å kunne avklare finansieringsansvaret.

– I påvente av de prinsipielle avklaringene har Beslutningsforum prioritert barn, som helt klart er spesialisthelsetjenestens ansvar opp til fylte 18 år, sier Slørdahl.

Leveringsstopp for nye kunder

Det er grunn til å tro at antall brukere under 18 år vil øke, men for nye kunder er det leveringsstopp, opplyser leverandøren Abbott.

– Refusjonsordninger i flere land har ført til økt etterspørsel, noe som har resultert i leveranseproblemer. Eksisterende kunder kan bestille to sensorer per ordre, men nettbutikken er stengt for nye kunder. Abbott har økt produksjonen og håper å få løst problemet i løpet av sommeren, heter det i en uttalelse fra Abbott, som beklager situasjonen.

Min kommentar til dette er :

Jeg har selv diabetes og bruker ett enkelt apparat med stikking i fingeren. Det er en enkel metode, og gir ikke alle dataene på blodet. Jeg er minstepensjonist og har ikke råd til dette apparatet. Folk dør pga. dårlig info på blodet. Jeg avstår fra sukker så mye jeg kan, men det er sukker i nesten all mat nå. Det er bare dyrerere mat som inneholder mindre sukker. Det har jeg ikke råd til å kjøpe. Så jeg kommer til å dø fortere enn om jeg hadde bedre utstyr. Staten er en morder faktisk, når mennesker blir brikker i ett økonomisk spill.

Åse Andersen (88) skal delta i hennes første homoparade

Lørdag 30 juni 2018

Åse Andersen har aldri deltatt i homoparaden. Det blir det en slutt på på lørdag. Da stiller hun opp for å støtte opp om skeiv kjærlighet.

Paulus sykehjem i Oslo er pyntet til fest. Pride-flagget er heiset og bannere til lørdagens Pride parade er spredt ut over gulvet i fellesstuen.

Åse Andersen er 88 år og holder for første gang sine egne pride-flagg i hånden.

Hun flyttet til Oslo fra Hurum for 60 år siden. For tiden er hun beboer ved sykehjemmet. Alf Einar Strømsnes (61) er hennes homofile pleier.

I morgen deltar hun i Oslo Pride- paraden for første gang. Det blir med Strømsnes ved sin side.

– Jeg spurte om hun ville bli med, sier Alf Einar Strømsnes, hjelpepleier ved sykehjemmet.

– Jeg sa ja med en gang, bryter Åse Andersen inn.

– Må akseptere kjærligheten

Hva hun skal ha på seg, har ikke duoen tenkt ut ennå.

– Det blir i alle fall ikke lær. Jeg setter min ære i at du skal se fin ut, sier pleieren.

– Hvorfor velger du å delta nå når du har blitt 88 år?

– For kjærlighet er rar den. Og jeg vil si til foreldre at de må akseptere kjærligheten, sier Åse.

Hun har kjent folk oppigjennom som var homofile, men levde i heterofile parforhold. Frem til 1972 var homofilt praksis straffbart i Norge.

– Da jeg var yngre ble ordet brukt som skjellsord. Da lurte jeg på hva det var. Det visste jeg ikke den gang, sier 88-åringen.

Da hun forsto hva det var syns hun det var galt at homofili var straffbart.
De eldres erfaringer

Paulus sykehjem, sammen med Romsås sykehjem deltok i Pride-paraden for første gang i fjor. Den gang var det bare ansatte som deltok, i år blir også 88-åringen med.

– Vi har lyst til å vise at hos oss er alle velkomne. At vi hegner om mangfoldet, sier Anette Borg Smestad, Fagsjef ved Attendo Paulus sykehjem.

De ansatte forteller om eldre homofile som aldri har kommet ut av skapet. At de må møtes med respekt for deres erfaringer.

– Homofile blir trakassert i dag, men den eldre generasjonen har hatt det mye verre. Vi må være oppmerksomme på hvordan vi nærmer oss disse, hvilken type språk vi bruker, sier Tina Skjønhals, teamleder ved Romsås sykehjem.
– Det skal bli artig

Åse Andersen er spent på lørdagen, men sier hun er klar for det meste.

– Jeg er ganske tøff. Jeg liker å oppleve noe som jeg ikke har opplevd før. Jeg er forberedt på inntrykkene i morgen, sier hun.

Alt Einar Strømsnes forteller om møtet med eldre homofile i sitt arbeid som hjelpepleier.

– Det var en 85-åring som fortalte om livet sitt som lesbisk, om hvordan hun holdt det skjult. Men jeg har også møtt eldre som har mislikt homofile, men vi endte opp med å bli veldig gode venner.

Åse tror hun kanskje kan inspirere andre eldre til å delta i homoparaden.

– Vi er alle forskjellige. Det hadde vært kjedelig om alle var like. Det hadde ikke vært bra, avslutter Åse Andersen.

Min kommentar til dette er :

Homofili er synd ifølge Bibelen. Det har alltid vært slik at Gud elsker synderen men hater synden. Alle mennesker er ikke like mye verdt i denne verdenen, men i Guds øyne er vi like. Men aktive syndere vil ikke oppleve evig liv. De som lever i og er aktive i homoseksuell omgang, er eksludert fra Himmelen. Det er synd at mange omfavner homoseksuelle i dag.

Politiet vil ikke svare om bruk av millioner på gjengkriminalitet

Lørdag 30 juni 2018

Politiet har fått 30 millioner ekstra for å rydde opp på Holmlia, men kan ikke svare på hvordan pengene slår ut i politifolk på bakken.

Høsten i fjor fikk Oslo-politiet 30 millioner ekstra i statsbudsjettet for å rydde opp i den negative utviklingen på Holmlia og bydel Søndre Nordstrand.

VG har avslørt hvordan Oslos største gjengtrussel har fått vokse frem i bydelen gjennom mer enn 10 år – uten at politiet har klart å stoppe dem.

I fire uker har Oslo-politiet gjentatte ganger fått spørsmål fra VG om hva ekstrabevilgningen på 30 millioner i praksis vil bety «på bakken» på Holmlia og i bydel Søndre Nordstrand.

Det kan de ikke svare på.

Slo alarmklokker allerede i 2016

I desember 2016 ble det i en hemmelig etterretningsrapport slått alarm at gjengen Young Bloods i fremtiden vil bli den største gjengtrusselen i Oslo.

Siden da har personer tilknyttet gjengen stått bak drapsforsøk og blitt dømt for kidnapping. Holmlia har i 2018 opplevd flere skytinger på åpen gate.

Først høsten 2017 kom ekstrabevilgningen på 30 millioner kroner til bydelen. Og nå – halvveis i 2018 – er det få ekstra politifolk på bakken å spore av pengene.

Politiet opplyser at pengene går til 41 stillinger, men kan ikke svare på hvor mange ekstra personer som nå jobber på Holmlia til enhver til – på grunn av nyansettelsene.

– Når det blir så hemmelighetsfullt så er jeg redd for at den dårlige dialogen mellom politiet og beboerne ikke forbedres, er beskjeden fra Sarah Gaulin (Ap).
REAGERER: Sarah Gaulin (Ap) er selv bosatt på Holmlia og sier hun flere ganger har etterspurt hvor mange flere politifolk som nå faktisk skal være på Holmlia til enhver tid.

Gaulin er Holmlia-beboer og nestleder i bydelsutvalget i Søndre Nordstrand.

– Befolkningen på Søndre Nordstrand fortjener å vite hvilket arbeid politiet gjør med forebygging. Politiet burde sagt mer om hvordan nyansettelsene burde bli brukt, sier Gaulin

Skal ha 41 stillinger – 10 er ansatt

En oversikt over stillingene som VG har fått, viser at bare 10 av de 41 stillingene er besatt i dag. Kun tre av de ti har startet i jobben.

De ti skal alle jobbe forebyggende i Søndre Nordstrand – noe beboerne på Holmlia ber innstendig om. Politiet ønsker ikke å oppklare hva de ti forebyggende stillingene, med eventuell vakt- og turnusordning, faktisk betyr av bemanning på Holmlia til enhver tid.

De svarer:

– Med disse totalt 41 stillingene skal vi følge opp utsatt ungdom og forhindre rekruttering til kriminelle miljøer. Dette vil bidra til bedre integrering og tryggere bomiljø, skriver politiinnspektør Grey Lene Sem i en e-post til VG.

Når VG påpeker at det ikke svarer på spørsmålet på konkret hvor mange dette betyr på bakken på Holmlia, skriver politiet bare at pengene går til hele bydelen.

– Ansatte «låses» ikke til bestemte steder til enhver tid, svarer politiet.

Arbeiderpartiets Jan Bøhler påpeker at det er et sterkt ønske på Holmlia om mer politi til stede i hverdagen.

– De må kunne svare konkret på hva det gir i økt politikraft i det området, når Stortinget har bevilget 30 millioner, sier Bøhler.

– Når regjeringen sier det er opp til politiet å disponere de midlene, må politiet kunne svare hvordan de disponerer dem, mer konkret. Vi må få et konkret svar på hvor mye økt politiinnsats vi får for de 30 millioner, Ap-representanten.

Nå er det sommer med ryggvondt

Lørdag 30 juni 2018

Jeg har hatt det fint frem til nå. Min føtter er jo løst med Lyrica, og jeg sover greit med Nozinan og Immovane. Så jeg følte meg bra inntil i dag.

Jeg har to skiveprolapser nederst i ryggen. De gir meg sjelden problemer i løpet av året. Men nå har de blitt aktivisert igjen. Nå er det murring og litt smerte, det pleier å bli verre i løpet av dagen.

Så fort butikken åpner, så jeg må ut å handle mat. Kan ikke bære stort, men jeg må. Jeg har hatt det slik siden 2003 og det kommer og går to til tre dager i smerter. Nå er jeg i starten.

Adam var ikke lenge i Paradis. Ikke jeg heller. Nå må jeg anstrenge til på de få meterne til scooteren. Det blir ikke gøy.

Doktorer som har sett røngten bildene, sier at det vil roe seg. Det sa de i 2004 og i 2012, det har ikke vært hverdagen min. Så jeg er litt fucked.

Jeg har forklart dette til min lege, men han sier at det vil roe seg han også. Så jeg får Paralgin Forte for å senke smertene. De er ganske harde mot magen, så jeg tar dem kun om kvelden, så jeg får sove.

Men legen får jeg først på mandag, og da skriver han ut medisiner på ettermiddagen. Så det blir tøft frem til da.

Nkom: Chilimobil Fri Data kan være i strid med loven

Fredag 29 juni 2018

Chilimobils «Fri Data»-abonnement har sendt sjokkbølger gjennom det norske mobillandskapet, og det kan virke som om kundene har flokket til selskapet. Ingen andre mobiloperatører i Norge tilbyr så mye data (1000 GB) til prisen Chilimobil tar.

Enkelte kunder har imidlertid opplevd at Chilimobil har ringt dem og minnet om vilkårene for abonnementet, hvor det blant annet heter at abonnementet kun er til bruk på mobilen og ikke kan brukes til datadeling eller maskin-til-maskin-kommunikasjon.

Noen har sågar fått abonnementet sperret for det Chili mener er grove brudd på vilkårene.

Nettnøytralitetsreglene kan sette en stopper

Disse vilkårene vil imidlertid Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) ha en nærmere forklaring på. I et brev til Chilimobil, som Tek har fått innsyn i, skriver de:

«Nkom er positiv til at sluttbrukere i Norge får tilgang til abonnementer med store datakvoter. Likevel er det Nkoms oppgave å føre tilsyn med at abonnementene som tilbys i det norske markedet er i overensstemmelse med hele ekomregelverket.

Problemstillingen Nkom ønsker å vurdere nærmere, er i hvilken grad Chilis begrensninger for bruk av terminalutstyr kan være i strid med nettnøytralitetsreglene.»

Nkom viser til ekomlovens paragraf 2-16, som fastslår at EUs såkalte nettnøytralitetsregelverk skal gjelde også i Norge.

De henviser blant annet til følgende formulering i forordningen.

“End-users shall have the right to access and distribute information and content, use and provide applications and services, and use terminal equipment of their choice, irrespective of the end-user’s or provider’s location or the location, origin or destination of the information, content, application or service, via their internet access service…”

Kort fortalt sier denne formuleringen blant annet at tjenestetilbyderen ikke har anledning til å begrense hvilke enheter kunden tar i bruk tjenesten på.

Lik sak i Danmark

I brevet henviser NKOM også til retningslinjene fra BEREC (Body of European Regulators for Electronic Communications), som omtaler datadeling eller «tethering» spesielt og sier at det høyst sannsynlig er i strid med regelverket fordi det i praksis er en begrensning på hvilke enheter man kan bruke abonnementet på.

Temaet likner svært mye på en sak i Danmark, hvor operatøren Oister i starten opererte med fri bruk av data på mobilen, men med en begrensning på datadeling til andre enheter på maks 60 GB i måneden. Dette valgte de å slutte med, etter å ha blitt gjort oppmerksom på nettnøytralitetsregelverket.

Nå har de ingen begrensninger på datadeling, men det samme forbrukstaket på 1000 gigabyte som Chilimobil opererer med.

– Vi tenker nok litt i samme baner som danskene. Vi har sendt brev til Chili hvor vi ber om en del opplysninger om dataproduktet, hvor vi spesielt tar opp dette med muligheten for «tethering» sett i lys av nettnøytralitetsregelverket, sier seksjonssjef Hans Jørgen Enger i Konkurranseavdelingen i Nkom til Tek.no. 

Vil vite hvordan Chili sjekker kundene

I brevet ber Nkom om en redegjørelse av vilkårspunktet om datadeling og en vurdering av begrensningene opp mot nettnøytralitetsregelverket. De ber dessuten Chilimobil redegjøre for hvordan de kontrollerer at kunden etterfølger dette punktet i vilkårene.

Chilimobil fikk i utgangspunktet svarfrist til 2. juli, men av ukjent årsak har selskapet fått utsatt denne fristen med to uker, altså til 16. juli.

Chilimobil-sjef Lars Ryen Mill sier Fri Data er et nytt produkt for norske forbrukere, og at deres mål er å hele tiden levere rimelige mobilabonnement med billig fri data.

– Vi var først ute i Norge, og det er alltid mange problemstillinger som skal løses. Vi har hatt god dialog med Nkom både i forkant og etterkant av lanseringen, og nettnøytralitetsreglene er noe vi har vurdert og jobbet med. Vi vil svare Nkom innen fristen 16. juli.

Ryen Mill understreker at Nkom ikke er kommet med noe vedtak mot dem.

– Vi gjennomgår nå saken og vil i samråd med Nkom tilpasse vilkårene om nødvendig. Denne saken løser vi slik at vi skal fortsette å levere billig fri data til norske forbrukere. Det er ikke ulovlig å tilby fri data til personlig bruk, sier Ryen Mill.

Ungdomskriminalitet i Oslo

Fredag 29 juni 2018

– Ungdomsstraff fungerer ikke godt nok

Erna Solberg garanterer ikke at Wara får det som han vil i kampen mot unge kriminelle. Tiltak som får de unge ut i arbeid kan være nøkkelen, mener statsministeren.

Oslo-politiet er bekymret for ungdomskriminaliteten. Politiet er maktesløse overfor unge lovbrytere. Dagbladet fortalte onsdag at ti barn er anmeldt 187 ganger i Oslo sentrum. Barn under 15 år står bak voldtekter, ran, grov vold og grove trusler, ifølge poitiet. Justisminister, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara hevder at «Oslos gater ikke er trygge».

Han vil blant annet utvide barnevernets myndighet og gjøre det mulig for dem å kunne sende ut ungdom fra byen eller forvare dem. Statsminister Erna Solberg (H) forteller at hun selv har snakket med Wara. Hun mener at utsagnet hans ikke handler om alle gatene generelt, men enkelte områder med ungdomsgjenger som har skapt utrygghet.

– Det finnes mange gode ideer for hvordan man kan bekjempe ungdomskriminalitet. Å få ungdommer til å gjøre noe annet og få dem ut av miljøet, kan være en av reaksjonsformene framover. På hvilken måte og på hvilke hjemler vi skal gjøre det på, må vi bruke litt lengre tid på å finne ut av, sier Solberg.

– Vanskelig å få sommerjobb

Sammen med Trine Skei Grande (V) og Per Sandberg (Frp) besøkte hun i går «Jobbprosjektet 2018» på Lindeberg skole i Oslo. Prosjektet skal gi ungdom arbeidserfaring. – Vi ser at det er mange færre som utlyser sommerjobber fordi det stadig er større krav til kompetanse, alder, HMS og faglig kunnskap, også for å kunne ha enklere jobber. Og det er en kjempeutfordring for mange ungdommer fordi de aldri får sjansen til å prøve seg, forteller Skei Grande.

Ruster opp Alna

I to uker skal 40 ungdommer i alderen 15 til 21 år, jobbe to uker på oppdrag for Alna kommune. Prosjektet er i regi av NAV Alna og bydel Alna. Formålet med prosjektet er å bidra til trivsel i bydelen, og skape mestring hos ungdommene.

– Det er viktig å ruste opp området, men også å gi ungdommen vår et springbrett ut i arbeidslivet. Mange har ikke kontakter, eller sliter med å få seg sommerjobb, forteller prosjektlederen Magali Hytten, fra NAV Alna.

For å bli en del av prosjektet har ungdommene søkt på samme måte som en hvilken som helst jobb. Søknadsprosessen har de fått god hjelp til, og av 100 søknader, fikk 40 ungdommer jobben.

Noen av dem har ikke fullført videregående skole og mangler motivasjon. Å være en del av arbeidsprosjektet kan også hjelpe disse med å kanskje fullføre, etter en smak på arbeidslivet, med lønn.

Ifølge Hytten er det i tillegg viktig å lære bort vanlige regler for arbeidslivet, slik som å møte opp til riktig tid. Hun legger til at hun er veldig fornøyd med ungdommenes innsats så langt.

– De er veldig flinke og står alltid på. De kommer heller ikke for sent, så jeg vil skrive gode attester på dem.
Ny i arbeidslivet

Ungdommene har fått prøve seg i jobb på Ellingsrud sykehjem og som malere på Lindeberg skole. Det er lærerikt, mener Hajira Khan (15), som aldri har hatt sommerjobb før.

– Det går veldig bra. Det som er det beste er at vi får ha det gøy og jobbe samtidig. Vi kan både få erfaring videre i livet og se hvordan det er å være ute å jobbe, sier Hajira.

1 2 3 13